En sau mer verdt enn en ulv?

[Skatteflyktning]

Som mennesket. Importert fra Afrika, og ødelegger naturen. Jævlig farlig rase, best å bli kvitt dem...

Ett ikke helt ukjent argument blandt naturværnere, dog de ville vel helst sett at man ble kvitt menneskene i Afrika også.

[Gouldfan]

 

Jeg tror ikke det er så mange når det er mer kunnskap med i bildet.

Tja, det ser da ut til å gå motsatt vei, på tross av (eller kanskje på grunn av) at vi stadig får mere kunnskap.

 

Problemet med gjengroing, er at det skader meny, flere planter blir utryddet, og vi har faktisk godt og for mye  skog for øyeblikket.

Vi har for mye villmark for HVA?

 

Om planter som ikke hører hjemme her, som poteter, eppler og tomater blir utryddet i Norge, byr ikke på store problemene. Faktisk hører man stadig om hvordan man ønsker å eliminere slike fremmede arter fra norsk natur.

 

 

Nå snakket jeg ikke om poteter, men truede arter som feks Blåveis, blomster og dertil sommerfugler og insekter som bier som trenger sånne blomster.

 

Det er fakta at for mye gjengroing truer mangfoldet og også miljø. Vi har så mye skog i Norge at de gunstige luft sakene ikke er et problem hos oss. Det meste kommer fra REGNSKOG, og dette hugges ned så folk kan få fine skrivebord. Eller byggmaterialer.

[Gouldfan]

Som mennesket. Importert fra Afrika, og ødelegger naturen. Jævlig farlig rase, best å bli kvitt dem...

 

Her ser vi hvordan den EKTE ULVETILHENGER tenker.

 

Bravo at du innrømmer det selv.

[Simen1]

 

Mange av oss, kanskje flertallet, vil foretrekke at vi går tilbake til det flotte ville landskapet som der var før bøndene kom og lagde disse fryktelige sårene i det imponerende naturlige landskapet.

Du får være forsøkskanin for alle de påståtte andre da og flytte langt inn i skogen der du lan leve av mose og grankongler. Og så finner du vel alltids en sildrebekk til nytte også. God tur!

 

Hvorfor siterer du Skatteflyktning her? "Svaret" har tilsynelatende ingenting med sitatet å gjøre.

[Simen1]

Simen1: Hvis du syns bygdenorge godt kan gro igjen så deg om det,

Dyrket og bebygd areal utgjør til sammen ca 3% av Norges landareal. Det går fint an å ønske klimatiltaket naturlig vekst velkommen uten at det behøver å gå ut over mer enn de 97% ubebygde udyrkede områdene.

 

men det haster faktisk om vi vil bevare det flotte, grøderike landskapet som var.

Tja, haster gjør det ikke akkurat. 97% av landet er faktisk grøderikt og flott slik det var før menneskene kom hit. De siste 3% som er kunstig manipulert av menneskelig tilstedeværelse er ganske ensformig og uspennende etter mitt syn og svært mange turisters syn. Det er den frie og ville naturen som er spennende og trekker de fleste turister. Hvor mange ganger har vi ikke sett bilder og beskrivelser av nettopp fjell og fjorder i turistreklamene?

 

Tror du er ganske ensom om å synes at oppdyrkingen av landet tydeligvis har liten verdi.

Du får fortsette å leve i troen da... Jeg VET noe helt annet.

 

Bildet ditt om bolig med plen blir nesten latterlig i denne sammenhengen og vitner om at du neppe har hatt befatning med bygda og matproduksjon.

Hvor trekker du den feilslutningen fra? Ræva?

 

Prosenten ulv som tar sau er lav fordi vi så langt ikke har så mye ulv i Norge, men ulv vs. sau er altså trådens tema her og ulven er utvilsomt det rovdyret som i forhold er farligst. Dessuten virker ulv å kunne bli lite sky overfor mennesker.

Joda, ulv er nok det farligste {i]rovdyret[/i] for sauen, men å se bort fra alt som ikke er rovdyr er bare å lede oppmerksomheten bort fra hovedproblemet. Synes du det er ubehagelig å bli konfrontert med størrelseforholdet mellom ulv og andre dødsårsaker for sau? I så fall, hvorfor synes du det er ubehagelig?

 

Jeg bor i Hedmark og ser vel problematikken bedre enn de som bor i "blokk på Stovner" som jeg håpet på skulle bli oppfattet som et bilde.

Antar du med dette at jeg ikke bor i Hedmark selv? Hva er egentlig poenget med å forsøke å stigmatisere folk på den måten? Annet enn å lede debatten bort fra det den egentlig handler om?

 

Norge er et skrint land og skal vi utnytte de muligheter landet gir er utmarksbeiting en ypperlig mulighet til kjøttproduksjon av god kvalitet.

Ja hvis du ser bort fra det økonomiske og naturmangfoldet er det mye som er mulig her i landet, men om det er spesielt smart er et helt annet spørsmål.

[Skatteflyktning]

Nå snakket jeg ikke om poteter, men truede arter som feks Blåveis, blomster og dertil sommerfugler og insekter som bier som trenger sånne blomster.

Nå ante ikke jeg at blåveis ble ansett som truet art av noen, men finner følgende observasjon fra wikipedia noe ironisk:

 

Habitat: skog

https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5veis

 

Konklusjonen er vel at vi trenger MER skog for å redde blåveisen (bortsett fra den typen du selv pådro deg nå)

 

Det er fakta at for mye gjengroing truer mangfoldet og også miljø. Vi har så mye skog i Norge at de gunstige luft sakene ikke er et problem hos oss. Det meste kommer fra REGNSKOG, og dette hugges ned så folk kan få fine skrivebord. Eller byggmaterialer.

Jeg som trodde luft var en global utfordring, og at skog i Norge bidrar like mye som andre steder.

[Gouldfan]

 

Nå snakket jeg ikke om poteter, men truede arter som feks Blåveis, blomster og dertil sommerfugler og insekter som bier som trenger sånne blomster.

Nå ante ikke jeg at blåveis ble ansett som truet art av noen, men finner følgende observasjon fra wikipedia noe ironisk:

 

Habitat: skog

https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5veis

 

Konklusjonen er vel at vi trenger MER skog for å redde blåveisen (bortsett fra den typen du selv pådro deg nå)

 

Det er fakta at for mye gjengroing truer mangfoldet og også miljø. Vi har så mye skog i Norge at de gunstige luft sakene ikke er et problem hos oss. Det meste kommer fra REGNSKOG, og dette hugges ned så folk kan få fine skrivebord. Eller byggmaterialer.

Jeg som trodde luft var en global utfordring, og at skog i Norge bidrar like mye som andre steder.

 

 

Nå er ikke jeg så kjent med vekstforutsetningen for blåveis, annet enn at jeg vet at den er truet.

 

Men saken og FAKTA er at gjengroing er miljøskadelig og skader mangfoldet i naturen.

 

 

Er ulv viktigere enn vernede plantearter?

 

Jeg synes vi skal ha ulv, men kontrollere de med jakt og områder.

Endret 12. september 2016 av Gouldfan

[Gouldfan]

 

Nå snakket jeg ikke om poteter, men truede arter som feks Blåveis, blomster og dertil sommerfugler og insekter som bier som trenger sånne blomster.

Nå ante ikke jeg at blåveis ble ansett som truet art av noen, men finner følgende observasjon fra wikipedia noe ironisk:

 

Habitat: skog

https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5veis

 

Konklusjonen er vel at vi trenger MER skog for å redde blåveisen (bortsett fra den typen du selv pådro deg nå)

 

Det er fakta at for mye gjengroing truer mangfoldet og også miljø. Vi har så mye skog i Norge at de gunstige luft sakene ikke er et problem hos oss. Det meste kommer fra REGNSKOG, og dette hugges ned så folk kan få fine skrivebord. Eller byggmaterialer.

Jeg som trodde luft var en global utfordring, og at skog i Norge bidrar like mye som andre steder.

 

 

Jeg vet ikke om du er klar over det, men Norge er et lite land, og vi har sykt mye skog. Det er et faktum at gjengroing skader det miljømessige mangfoldet, og om du ikke viste det så skaper en tropejungel mye mere luft enn granskog.

 

Meg bekjent så skaper alle planter også luft.

Endret 12. september 2016 av Gouldfan

[Shruggie]

Saken og FAKTA er at du ikke bruker kilder, men hersketeknikk. You brought a comb to a gunfight.

[Skatteflyktning]

Men saken og FAKTA er at gjengroing er miljøskadelig og skader mangfoldet i naturen.

Nei det er ikke fakta, tvert imot det bøndene og gårdsdrift som er miljøskadelig og skader mangfoldet i naturen.

 

Er ikke mye mangfold med monokulturelt landbruk (som vel er nesten enerådende idag).

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Monoculture

[DjSlayer]

 

 

Nå snakket jeg ikke om poteter, men truede arter som feks Blåveis, blomster og dertil sommerfugler og insekter som bier som trenger sånne blomster.

Nå ante ikke jeg at blåveis ble ansett som truet art av noen, men finner følgende observasjon fra wikipedia noe ironisk:

 

Habitat: skog

https://no.wikipedia.org/wiki/Blåveis

 

Konklusjonen er vel at vi trenger MER skog for å redde blåveisen (bortsett fra den typen du selv pådro deg nå)

 

Det er fakta at for mye gjengroing truer mangfoldet og også miljø. Vi har så mye skog i Norge at de gunstige luft sakene ikke er et problem hos oss. Det meste kommer fra REGNSKOG, og dette hugges ned så folk kan få fine skrivebord. Eller byggmaterialer.

Jeg som trodde luft var en global utfordring, og at skog i Norge bidrar like mye som andre steder.

 

 

Jeg vet ikke om du er klar over det, men Norge er et lite land, og vi har sykt mye skog. Det er et faktum at gjengroing skader det miljømessige mangfoldet, og om du ikke viste det så skaper en tropejungel mye mere luft enn granskog.

 

Meg bekjent så skaper alle planter også luft.

 

Oksygen, majoriteten av oksygenet kommer fra plantealger i havet igjennom fotosyntese, ikke regnskogen.

Ved å ikke ivareta kulturlandskap så truer man mange arter, planter, insekter og dyr.

Luft er en blanding a mange gasser.

 

 

 

Men saken og FAKTA er at gjengroing er miljøskadelig og skader mangfoldet i naturen.

Nei det er ikke fakta, tvert imot det bøndene og gårdsdrift som er miljøskadelig og skader mangfoldet i naturen.

 

Er ikke mye mangfold med monokulturelt landbruk (som vel er nesten enerådende idag).

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Monoculture

 

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

 

Dere prater forbi hverandre har jeg inntrykk av. Dere har begge rett.

[Simen1]

Arbeidskraft til å drive en liten åker med potet og gulrøtter er svært bedagelig og som en hobby, og ripsbusker som sendes til Askim bærpresseri for saft, syltetøy og gele av den ypperste kvalitet, samt eplemost, eplesaft etc.

 

Askim bærpresseri leverer saft til feks Meny butikker, det er kjent som ypperste kvalitet og dyrt, men dersom du bruker en dag på å plukke rips så får du ypperste kvalitet til en minimal penge.

Norsk arbeidskraft er i gjennomsnitt verd ca 2000 kr per dag. Mener du at man får mer verdier fra ripsplukking enn ved å bruke tida si på gjennomsnittlig lønnet arbeid? I så fall så skal man jammen plukke effektivt. Jeg vet at flere safterier er NAV-lønnede vernede arbeidsplasser for å få det til å gå rundt. Typisk sånt arbeid man setter middels psykisk utviklingshemmede og andre usysselsettbare til. Hvis det hadde vært en redelig lønn å hente på det, hvorfor er de nødt til å ty til gratis utviklingshemmede for å plukke?

 

Konkuransen med potetbønder eksisterer ikke, det blir bare mer tilbud til folk i byer som ikke skjønner hvordan man planter potet.

 

Potet er noe man har dyrket på landet i uminnelige tider, og det er ganske mange nordmenn som koser seg med nypoteter. Jeg smakte nypoteter og gulerøtter sammen med lokale karbonader med ekte brunsaus fra den lokale slakteren. Det var mat som smakte aldeles nydelig.

Uminnelige tider strekker seg bare tilbake til da Christoffer Colombus brake med seg poteter tilbake til Europa. Det tok også lang tid fra han kom tilbake i 1493 til potetplanten ble populær og bredte om seg som nyttevekst fra Portugal og helt til Norge. Nå er heldigvis 97% av norsk landareal omtrent som før menneskenes inntog manipulerte og friserte den. Men litt påvirkning har også skjedd utenfor bebygd/dyrket areal: Ulvestammene er sterkt redusert fra sin naturlige utbredelse, mens den kunstig innførte fremmedarten sau har økt sin utbredelse voldsomt. Så at 97% er naturlig og urørt stemmer ikke helt. 

 

Det er forskjell på fryst mat og fersk mat.

Blir du aldri lei av å idiotforklare folk?

 

Jeg må igjen til det kjedsommelige informere om viktigheten av å være selvforsynt, så langt det lar seg gjøres. Det gjelder ikke bare sau vel å merke....

Men du klarer jo ikke å forklare hvorfor det skulle være viktig og hvorfor akkurat mat skulle være viktigere enn for eksempel forsvarsmateriell, klær, stål til kniver og sagblad, osv osv. Det henger jo stadig lite like på greip!

 

Dersom du kaller gjengrodd mark (finere natur) som kunne vært beite eller åkre, så er du gått deg litt vill i skogen.

Sånn helt uten å argumentere for det motsatte?

 

Jeg vet ikke om du har fått med deg de siste 30 årenes største sammenhengende globale debatt, klimaproblemet. La meg forklare kjapt. IPCC sier det er for mye CO2 i atmosfæren og at vi bør burde ha gjort drastiske kompenserende tiltak for lengst. Mer vegetasjon er en av få metoder for å fange CO2 fra atmosfæren som monner. Årsaken er at vi har et enormt globalt kvanta av trær og vegetasjon.

 

På hver kvadratmeter av jordoverflaten hviler det en atmosfære som veier ca 10 tonn, derav 4 kg CO2. Før den industrielle revolusjonen var tallet ca 2,75 kg CO2/m2. Den overflødige 1,25 kiloen per kvadatmeter skaper angivelig klimaproblemet. 1,25 kg CO2 inneholder ca 340 gram karbon. Hvis planteveksten tiltar med bare 340 gram karbon per kvadratmeter i gjennomsnitt så er altså hele klimaproblemet løst. Det er selvsagt ikke mulig over hele kloden (sjø, bart fjell, ørken etc) så det er viktig at vi bidrar her det faktisk fungerer.

 

Gjengroing er et problem for mangfoldet i naturen idag, det er et stort problem faktisk. Vi vil miste flere planter som vokser på enger...

Du snakker sikkert om slotteenger, en engtype som ødelegges av moderne norsk landbruk. Slotteenger finnes praktisk talt ikke mer fordi folk slår ikke hele enger med gress med ljå lengre. Norsk landbruk har fortlatt den landskapstypen for årtier siden.

 

Men ikke la deg forlede av landbruksmafiaen. Blomstertypene som dukket opp på slotteenger og har holdt til på slike menneskemanipulerte områder de siste århundrene, oppsto ikke bare fra ingenting da man begynte å drive landet på den måten. Blomstertypene hadde en naturlig plass i naturen fra før. Sånn blir det også om vi restaurerer den manipulerte jorda, dyrket mark, til sin opprinnelige og naturlige tilstand. 

 

Spørsmålet man bør stille seg er om vi vil bruke landet vårt eller om vi skal legge det i brakk og øde til gjengrodd skog.

3% av landarealet er allerede enten bebygd eller konvertert til mangfoldsfri sone ved hjelp av monokultur og plantevernmidler. Fra et mangfolds-perspektiv er det dette arealet som er brakk og øde.

[Gouldfan]

 

Arbeidskraft til å drive en liten åker med potet og gulrøtter er svært bedagelig og som en hobby, og ripsbusker som sendes til Askim bærpresseri for saft, syltetøy og gele av den ypperste kvalitet, samt eplemost, eplesaft etc.

 

Askim bærpresseri leverer saft til feks Meny butikker, det er kjent som ypperste kvalitet og dyrt, men dersom du bruker en dag på å plukke rips så får du ypperste kvalitet til en minimal penge.

Norsk arbeidskraft er i gjennomsnitt verd ca 2000 kr per dag. Mener du at man får mer verdier fra ripsplukking enn ved å bruke tida si på gjennomsnittlig lønnet arbeid? I så fall så skal man jammen plukke effektivt. Jeg vet at flere safterier er NAV-lønnede vernede arbeidsplasser for å få det til å gå rundt. Typisk sånt arbeid man setter middels psykisk utviklingshemmede og andre usysselsettbare til. Hvis det hadde vært en redelig lønn å hente på det, hvorfor er de nødt til å ty til gratis utviklingshemmede for å plukke?

 

Konkuransen med potetbønder eksisterer ikke, det blir bare mer tilbud til folk i byer som ikke skjønner hvordan man planter potet.

 

Potet er noe man har dyrket på landet i uminnelige tider, og det er ganske mange nordmenn som koser seg med nypoteter. Jeg smakte nypoteter og gulerøtter sammen med lokale karbonader med ekte brunsaus fra den lokale slakteren. Det var mat som smakte aldeles nydelig.

Uminnelige tider strekker seg bare tilbake til da Christoffer Colombus brake med seg poteter tilbake til Europa. Det tok også lang tid fra han kom tilbake i 1493 til potetplanten ble populær og bredte om seg som nyttevekst fra Portugal og helt til Norge. Nå er heldigvis 97% av norsk landareal omtrent som før menneskenes inntog manipulerte og friserte den. Men litt påvirkning har også skjedd utenfor bebygd/dyrket areal: Ulvestammene er sterkt redusert fra sin naturlige utbredelse, mens den kunstig innførte fremmedarten sau har økt sin utbredelse voldsomt. Så at 97% er naturlig og urørt stemmer ikke helt. 

 

Det er forskjell på fryst mat og fersk mat.

Blir du aldri lei av å idiotforklare folk?

 

Jeg må igjen til det kjedsommelige informere om viktigheten av å være selvforsynt, så langt det lar seg gjøres. Det gjelder ikke bare sau vel å merke....

Men du klarer jo ikke å forklare hvorfor det skulle være viktig og hvorfor akkurat mat skulle være viktigere enn for eksempel forsvarsmateriell, klær, stål til kniver og sagblad, osv osv. Det henger jo stadig lite like på greip!

 

Dersom du kaller gjengrodd mark (finere natur) som kunne vært beite eller åkre, så er du gått deg litt vill i skogen.

Sånn helt uten å argumentere for det motsatte?

 

Jeg vet ikke om du har fått med deg de siste 30 årenes største sammenhengende globale debatt, klimaproblemet. La meg forklare kjapt. IPCC sier det er for mye CO2 i atmosfæren og at vi bør burde ha gjort drastiske kompenserende tiltak for lengst. Mer vegetasjon er en av få metoder for å fange CO2 fra atmosfæren som monner. Årsaken er at vi har et enormt globalt kvanta av trær og vegetasjon.

 

På hver kvadratmeter av jordoverflaten hviler det en atmosfære som veier ca 10 tonn, derav 4 kg CO2. Før den industrielle revolusjonen var tallet ca 2,75 kg CO2/m2. Den overflødige 1,25 kiloen per kvadatmeter skaper angivelig klimaproblemet. 1,25 kg CO2 inneholder ca 340 gram karbon. Hvis planteveksten tiltar med bare 340 gram karbon per kvadratmeter i gjennomsnitt så er altså hele klimaproblemet løst. Det er selvsagt ikke mulig over hele kloden (sjø, bart fjell, ørken etc) så det er viktig at vi bidrar her det faktisk fungerer.

 

Gjengroing er et problem for mangfoldet i naturen idag, det er et stort problem faktisk. Vi vil miste flere planter som vokser på enger...

Du snakker sikkert om slotteenger, en engtype som ødelegges av moderne norsk landbruk. Slotteenger finnes praktisk talt ikke mer fordi folk slår ikke hele enger med gress med ljå lengre. Norsk landbruk har fortlatt den landskapstypen for årtier siden.

 

Men ikke la deg forlede av landbruksmafiaen. Blomstertypene som dukket opp på slotteenger og har holdt til på slike menneskemanipulerte områder de siste århundrene, oppsto ikke bare fra ingenting da man begynte å drive landet på den måten. Blomstertypene hadde en naturlig plass i naturen fra før. Sånn blir det også om vi restaurerer den manipulerte jorda, dyrket mark, til sin opprinnelige og naturlige tilstand. 

 

Spørsmålet man bør stille seg er om vi vil bruke landet vårt eller om vi skal legge det i brakk og øde til gjengrodd skog.

3% av landarealet er allerede enten bebygd eller konvertert til mangfoldsfri sone ved hjelp av monokultur og plantevernmidler. Fra et mangfolds-perspektiv er det dette arealet som er brakk og øde.

 

 

Slottenger brukes i beite, og det vokser mye i enger og åpne landskap som granskog dreper.

 

Du drar inn det kapitalistiske 2000kr dagen, det er dumt og urelevant. Min far og jeg klarte fint å drive en grønnsaksåker og ripsbusker samt jobbe i arbeidet. Vi tok det som hobby i tiden da du kanskje etter dine 2000kr går å leter etter Pokemons... Du skulle bare vist hvor godt helt ferske nypoteter smaker, og jeg mener det er mer vært enn dine må ha 2000 om dagen pluss pokemons.

 

Så du tenker ikke logisk, du tenker bytanker debet og kredet.

 

http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/gjengroing_av_kulturlandskapet-konsekvenser_for_biologisk_mangfold/publication_view

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Gjengroing

 

 

Utklipp

Konsekvensene

Gjengroing har som konsekvens at artsrike biotoper som naturenger og lyngheier forsvinner. Gjengroing svekker samfunnets evne til å ta vare på artsmangfoldet i naturen. ^[3]

En annen viktig konsekvens er at det norske landskapet endrer seg fra variert til noe mer ensformig, preget mer og mer av tett skog som stenger for utsyn.

Endret 12. september 2016 av Gouldfan

[Skatteflyktning]

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

For hvem er det et problem, og hva består problemet i?

[DjSlayer]

 

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

For hvem er det et problem, og hva består problemet i?

 

Det er et problem for artsmangfoldet når man ikke vedlikeholder eng og skog, en av de største om ikke det største kulturlandskapet vi har er Finnmarksvidda hvor i gammledager samene tok ut bjørk til ved. Nå gror vidda igjen. Vedlikehold av eng kan betyr som regel av å slå den med ljå som i gammledager.

Og det er ett problem for oss som verdsetter et artsmangfold i norsk natur.

PS. Gouldfan beskrev det også ganske så godt

[Skatteflyktning]

 

 

 

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

For hvem er det et problem, og hva består problemet i?

Det er et problem for artsmangfoldet når man ikke vedlikeholder eng og skog, en av de største om ikke det største kulturlandskapet vi har er Finnmarksvidda hvor i gammledager samene tok ut bjørk til ved. Nå gror vidda igjen. Vedlikehold av eng kan betyr som regel av å slå den med ljå som i gammledager.

Og det er ett problem for oss som verdsetter et artsmangfold i norsk natur.

PS. Gouldfan beskrev det også ganske så godt

Dere som verdsetter artsmangfoldet i norsk natur burde vel jobbe for mer natur og mer mangfold, landbruksområder er ikke natur og reduserer mangfoldet.

[Shruggie]

 

 

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

For hvem er det et problem, og hva består problemet i?

 

Det er et problem for artsmangfoldet når man ikke vedlikeholder eng og skog, en av de største om ikke det største kulturlandskapet vi har er Finnmarksvidda hvor i gammledager samene tok ut bjørk til ved. Nå gror vidda igjen. Vedlikehold av eng kan betyr som regel av å slå den med ljå som i gammledager.

Og det er ett problem for oss som verdsetter et artsmangfold i norsk natur.

PS. Gouldfan beskrev det også ganske så godt

 

Så du mener at natur som formet av mennesker er mer naturlig enn natur som formet av natur...?

[DjSlayer]

 

 

 

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

For hvem er det et problem, og hva består problemet i?

 

Det er et problem for artsmangfoldet når man ikke vedlikeholder eng og skog, en av de største om ikke det største kulturlandskapet vi har er Finnmarksvidda hvor i gammledager samene tok ut bjørk til ved. Nå gror vidda igjen. Vedlikehold av eng kan betyr som regel av å slå den med ljå som i gammledager.

Og det er ett problem for oss som verdsetter et artsmangfold i norsk natur.

PS. Gouldfan beskrev det også ganske så godt

 

Dere som verdsetter artsmangfoldet i norsk natur burde vel jobbe for mer natur og mer mangfold, landbruksområder er ikke natur og reduserer mangfoldet.

 

 

 Det er en stor forskjell mellom moderne landbruk og landbruk før den industrielle revolusjonen

 

 

 

Igjengroing av kulturlandskap er et problem.

For hvem er det et problem, og hva består problemet i?

 

Det er et problem for artsmangfoldet når man ikke vedlikeholder eng og skog, en av de største om ikke det største kulturlandskapet vi har er Finnmarksvidda hvor i gammledager samene tok ut bjørk til ved. Nå gror vidda igjen. Vedlikehold av eng kan betyr som regel av å slå den med ljå som i gammledager.

Og det er ett problem for oss som verdsetter et artsmangfold i norsk natur.

PS. Gouldfan beskrev det også ganske så godt

 

Så du mener at natur som formet av mennesker er mer naturlig enn natur som formet av natur...?

 

Urørt skog kalles urskog og har sin egen fauna, jordbruk før den industrielle revolusjon var mer på naturens betingelser

[Shruggie]

For noe tull! 

[Uderzo]

Urørt skog kalles urskog og har sin egen fauna, jordbruk før den industrielle revolusjon var mer på naturens betingelser

 

Nope, mennesker har formet naturen i tusenvis av år. Jordbruk har aldri vært på naturens betingelser.