En sau mer verdt enn en ulv?

[G]

Hvilken type utrydningstruet liste ligger ulven på?

 

Denne nyheten er såpass viktig for alt levende at den bør folk gjøres oppmerksom på. En lovendring i Norge altså!

 

 

 

 

Foto: Olaf Leillinger/Wikimedia Commons

En sommerfuglart i spoiler.

 

 

 

Nå beskyttes denne av loven

 

Fem dyrearter og tre plantearter får status som prioriterte arter.

 

20.05.2011, kl. 12:04

 

Regjeringen har vedtatt de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. På denne måten vil regjeringen bidra til at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

 

Til sammen åtte arter blir prioritert. Det er fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue.

 

- Dagens vedtak innebærer en ny milepæl i norsk naturforvaltning. For første gang får vi nå skreddersydde regler for aktiv ivaretakelse av arter gjennom bærekraftig bruk slik at plantene har et sted å vokse opp og at dyrene har et sted å leve. Vi har aldri tidligere hatt regler som sikrer en så klar kobling mellom artene og deres leveområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

 

Det skal utarbeides handlingsplaner for de prioriterte artene. I tillegg etablerer regjeringen en tilskuddsordning som utgjør 14 millioner kroner for inneværende år. Ordningen skal finansiere aktiv skjøtsel og tiltak knyttet til de prioriterte artene.

 

De åtte aktuelle artene er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar på norsk rødliste for arter 2010.

 

(NTB)

 

Endret 21. juli 2011 av G

[G]

 

Statssekretær Ola T. Heggem vil ikke kommentere saken om bonden i rovdyrområde som får avslag på søknad om omstilling og må avvikle dyreholdet. Arkivfoto

 

 

Taus om avvikling av dyrehald

 

Landbruksdepartementet har ingen kommentar til at gardbrukar Magne Fjeldseth må avvikle dyrehaldet etter å ha fått avslag på søknad om omstillingsmidlar i rovdyrområde.

 

Eva Aalberg Undheim

 

[email protected]

 

20.07.2011

 

I går skreiv Nationen om gardbrukar Magne Fjeldseth i Grue som i juni 2006 fekk pålegg frå Mattilsynet om «å skille mellom beitedyr og rovdyr, slik at skade ikke oppstår, dersom det fortsatt er revirhevdende ulv i ditt beiteområde». Fristen var fem dagar. Same år vart gardbrukaren nekta erstatning for tap av rovdyr.

 

For å kunne halde fram som gardbrukar i ulvesonen, starta Fjeldseth den gongen ein provisorisk overgang til storfe, som inneber at han mellom anna brukar det gamle sauefjøset til storfe.

 

Seinare fekk han avslag på søknad om omstillingsmidlar frå Fylkesmannen fordi han «i praksis allerede har gjennomført en omstilling».

Avslaget på omstillingsmidlar vart i april 2010 anka inn til Direktoratet for naturforvalting (DN), som førre veke gav avslag på anke og melding om at vedtaket er endeleg og ikkje kan påklagast.

 

Nationen tok i går kontakt med Landbruks- og matdepartementet, og fekk til svar at statssekretær Ola T. Heggem ikkje ønskte å kommentere saka.

 

Departementet svarte heller ikkje på spørsmål om kor vidt vedtaka i Fjeldseth si sak er i tråd med det nye rovviltforliket, eller på om departementet vil åtvare andre bønder mot å starte omstilling før endeleg vedtak om omstillingsmidlar er fatta.

 

Publisert onsdag 20.07.2011 kl. 13:25 (Sist endret onsdag 20.07.2011 kl. 13:35)

[G]

 

FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN

 

Vil vurdere rettssak

 

Leiar Merete Furuberg i Bonde- og småbrukarlaget meiner det er uhaldbart at landbruksministeren ikkje kommenterer avvikling av dyrehald i ulvesona.

 

 

 

Eva Aalberg Undheim

 

[email protected]

 

20.07.2011

 

I Grue må gardbrukar Magne Fjeldseth truleg avvikle dyrehaldet etter å ha fått avslag på søknad om omstillingsmidlar til drift i ulvesona. Frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) har Nationen fått tydeleg melding om at landbruksminister Lars Peder Brekk og departementet ikkje vil kommentere saka.

 

- Det går ikkje an, seier leiar Merete Furuberg i Bonde- og småbrukarlaget.

 

- Må ta tak

 

Ho har sjølv skrive eit ope brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, til miljøvernministeren og til landbruks- og matministeren som ho forventar å få svar på.

 

- Det er politisk vedteken rovviltpolitikk at dei som har beiterettar i utmark ikkje skal verte skadelidne. Når det då likevel skjer, så må sentrale politikarar ta tak, seier ho.

 

Saman med gardbrukar Magne Fjeldseth har Furuberg diskutert å ta saka til retten.

 

- Fyrst vil vi høyre reaksjonane frå politikarane, og så skal vi vurdere rettssak, seier ho.

 

Ho ser det ikkje som noko alternativ å ikkje få svar frå politisk hald.

 

- Eg kan ikkje skjøne anna enn at dei er nøydde for å svare på ei så alvorleg sak, seier ho.

 

- Brekk er ansvarleg

 

Bondelagsleiar Ståle Støen i Hedmark Bonde- og småbrukarlag seier at han tok opp saka om omstillingsmidlar med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under eit møte i fjor haust, også då utan å få kommentar.

 

- Mattilsynet sorterer under LMD og dermed er Brekk til sjuande og sist ansvarleg for at Magne Fjeldseth no har fått pålegg frå Mattilsynet utan at saka om støtte til omstilling har fått tilfredsstillande handsaming, seier Støen.

 

Gunnar Gundersen frå Høgre, er blant stortingspolitikarane som har engasjert seg i saka til Magne Fjeldseth i Grue.

 

- Denne saka er noko av bakgrunnen for engasjementet mitt rundt rovviltpolitikken, som eg meiner råkar enkeltpersonar svært hardt. No har vi kome eit stykke på veg med politikken, men eg er ganske sjokkert over at Fjeldseth ikkje får omstillingsmidlar, seier Gundersen.

 

- Er avslaget Fjeldseth har fått i tråd med rovviltforliket?

 

- Det trur eg ikkje. Det er i alle fall ikkje i tråd med Høgre-politikk. Dei som tapar rettar på grunn av nasjonal politikk, skal få erstatning for tapet, seier Gundersen.

 

- Kva råd vil du gje Fjeldseth?

 

- Eg ville ha prøvd saka rettsleg om ein ikkje får gjennomslag på anna vis.

 

Publisert onsdag 20.07.2011 kl. 16:02

 

Endret 21. juli 2011 av G

[G]

 

Striden om rovdyr og drepte beitedyr ser ut til å tilta, men bevilgningene til konfliktdempende tiltak minker. Foto: Siri Juell Rasmussen

 

 

 

Bekymret over trangere rovdyrbudsjett

 

Fylkesmannen i Hedmark får i år 15 millioner kroner til konfliktdempende rovdyrtiltak, mot 17 millioner i fjor.

 

Lars Kristian Steen

 

[email protected]

 

21.07.2011

 

Ifølge møtereferat fra rovviltnemnda i Hedmark i mars i år hadde nemnda i 2010 et budsjett på 16,6 millioner kroner, mens regnskapet viser er forbruk på 11,8 millioner. 4 av de resterende millionene gikk i retur til staten.

 

Rådgiver Ståle Sørensen hos fylkesmannen i Hedmark bekrefter at ubrukte midler til rovdyrtiltak i fylket i fjor gikk i retur til staten.

 

Returnerte rovdyrpenger

- Dette er bevilgninger over statsbudsjettet for det enkelte året, og blir de ikke brukt, går pengene tilbake til statskassen, sier Sørensen.

 

- Hvorfor kunne ikke Magne Fjeldseth fått noen av disse ubrukte midlene til omstilling?

 

- Fjeldseth har allerede gjort omstillinger over flere år. Da han søkte om omstilling i 2010, hadde han til sammen 70 storfe på eiendommen. I tillegg hadde ikke rovdyrnemnda prioritert omstilling som tiltak i 2010. Vi har heller ikke hele oversikten over bruk av midlene gjennom beitesesongene før i september. Da hadde Fjeldseth allerede anket avslaget, sier Sørensen, som opplyser at Fjeldseth var eneste søker til omstillingsmidler i Hedmark i fjor.

 

Trenger mer penger

- I år ligger vi, med en reduksjon på to millioner, ikke an til å få ledige rovdyrmidler i det hele tatt. Vi er bekymra for om vi klarer å komme i mål innenfor de rammene vi har i år, sier Sørensen.

 

I tillegg fører fjorårets endringer i forskrifter, for kompensasjon til fellingslag ved skadefelling, til at utgifter på 400.000 kroner til skadefellingsforsøk i 2010, må tas av 2011-budsjettet.

 

- I tillegg får vi i år inn mange søknader på tiltak som for eksempel tidligsanking, hjemmebeite, nye gjerder og andre forebyggende tiltak. Vi har også en egen pott til ekstraordinært tilsyn, der det kreves akutt innsats, for eksempel ved ulveangrep, sier Sørensen.

 

Tom kasse

Ifølge seksjonssjef Terje Bø ved Direktoratet for naturforvaltning (DN) er totalrammen for alle åtte rovviltregioner i år på 70,4 millioner kroner, som er en reduksjon på fem millioner kroner i forhold til beitesesongen 2010.

 

- DN har, før fordelingen av tiltaksmidler, vurdert hvilken rovviltbestand som er i de ulike regionene, og hvorvidt de har mål for å opprettholde disse. Mesteparten tildeles regionene som har bestandsmål for alle, eller de fleste, av de freda rovdyrartene, sier Bø.

 

- Hvorfor reduseres totalpotten til konfliktdempende tiltak med fem millioner kroner, når rovdyrstammene vokser i flere av regionene?

 

- Fordelingen bygger på historikken fra de enkelte fylker og regioner de foregående år, og skjønnsvurderinger basert på rapporter og skadehistorikk fra den enkelte region, sier Bø.

 

DN kan i år heller ikke love ekstramidler til akuttiltak i beiteområdene.

 

- DN har ikke lagt opp til at det skal beholdes akuttmidler i DN. Nemndene kan derfor ikke regne med å få tilført akuttmidler i løpet av året, og må ta hensyn til dette i disponeringen av pengene de får, sier Bø.

 

DN har heller ikke holdt tilbake midler til godtgjøring av skadefellingsforsøk.

 

- Utgiftene til skadefelling må i år dekkes av nemndene innenfor de tildelte rammer, sier Bø.

 

Publisert torsdag 21.07.2011 kl. 07:59 (Sist endret torsdag 21.07.2011 kl. 08:30)

 

[G]

Det er jo helt sykt hvor mange saker om bjørn det er for tiden. Nationen hater bjørn,

det er sikkert!

 

 

Bonden har forklart at han skulle se til sauene da bjørnen dukket opp med en sau i kjeften. Arkivfoto

 

 

— Bjørn skutt med sau i kjeften

 

En sauebonde i Lierne i Nord-Trøndelag påberoper seg nødverge da han skjøt en bjørn onsdag kveld.

 

 

(kommentar)

Nødverge for sauen, eller var han virkelig i fare selv? Bjørnen hadde jo mat i kjeften, så hvor stor fare var det for at bjørnen skulle spise mannen også!

 

Her kunne nok mannen rygget bakover og sluppet fra det tenker jeg.

(/kommentar)

 

 

Carl Hamre

 

[email protected]

 

21.07.2011

 

Det er ikke utstedt fellingstillatelse på bjørn i Lierne kommune, og politiet etterforsker saken.

 

— Vi fikk opplyst at bjørnen ble skutt i nødverge for å redde sau, sier operasjonsleder Lars Letnes i Nord-Trøndelag politidistrikt til NRK.no.

 

Ifølge Statens Naturoppsyns rovviltkontakt, Rune Moen, skal saueeieren ha vært på vei for å se til saueflokken da bjørnen dukket opp mellom ham og sauene.

 

— Etter det jeg forstår, skal bjørnen plutselig ha slått ned en sau og kom bærende med sauen i kjeften, sier Moen til Trønder-Avisa.

 

Beitet det bjørnen ble skutt, ligger ved Storsteintjønna i Sørli, like ved svenskegrensen. I løpet av de siste to ukene er det skutt to bjørner i nabokommunen Snåsa, og i en annen nabokommune, Grong, er det utstedt fellingstillatelse på en bjørn.

 

Noen kilometer lenger nord, i Nordland fylke, er det utstedt fellingstillatelse på bjørn i kommunene Hattfjelldal og Grane.

 

Publisert torsdag 21.07.2011 kl. 11:40 (Sist endret torsdag 21.07.2011 kl. 11:50)

 

Endret 21. juli 2011 av G

[rvenes]

På vg.no kan vi lese enda ein gladmelding!

Får håpe dei klarer å få ulven i Spekedalen også!

 

 

 

Bjørn skutt i Trysil

Publisert 19.07.11 - 17:09, endret 19.07.11 - 17:09 (© NTB)

 

En bjørn ble felt tirsdag ettermiddag etter tillatelse fra fylkesmannen i Hamar.

 

Bjørnen veide over 200 kilo og ble skutt klokken 13.29 innenfor rovviltgjerdet, skriver Østlendingen.

 

Fellingen ble gjort med assistanse fra Statens naturoppsyn (SNO).

 

- Jaktlaget har søkt etter bjørnen over lengre tid og hadde behov for ekstra friske og uthvilte mannskaper fra SNO, sier rådgiver Håkon Berg Sundet hos Fylkesmannen i Hedmark.

 

Dette er den andre bjørnen som er felt i Trysil på kort tid. Den forrige bjørnen ble skutt på utsiden av gjerdet 6. juli. Det pågår også jakt på en ulv i Spekedalen i Rendalen, inntil denne blir skutt eller senest til førstkommende fredag klokken 12.

 

[rvenes]

Det er jo helt sykt hvor mange saker om bjørn det er for tiden. Nationen hater bjørn,

det er sikkert!

 

 

Bonden har forklart at han skulle se til sauene da bjørnen dukket opp med en sau i kjeften. Arkivfoto

 

 

— Bjørn skutt med sau i kjeften

 

En sauebonde i Lierne i Nord-Trøndelag påberoper seg nødverge da han skjøt en bjørn onsdag kveld.

 

 

(kommentar)

Nødverge for sauen, eller var han virkelig i fare selv? Bjørnen hadde jo mat i kjeften, så hvor stor fare var det for at bjørnen skulle spise mannen også!

 

Her kunne nok mannen rygget bakover og sluppet fra det tenker jeg.

(/kommentar)

 

 

Ja, klart det nødverge for sauen? Kva ellers trudde du?

 

 

 

 

[G]

 

Ja, klart det nødverge for sauen? Kva ellers trudde du?

Så egentlig for meg at mannen enkelt kunne ha sagt han gjorde det for å berge livet sitt, dersom han følte seg presset til å skulle rettferdiggjøre handlingen sin. Altså dersom situasjonen tilsa at det å forsvare sauene sine ikke var gyldig nok grunn for å ta livet av rovdyr.

[rvenes]

 

 

Ja, klart det nødverge for sauen? Kva ellers trudde du?

Så egentlig for meg at mannen enkelt kunne ha sagt han gjorde det for å berge livet sitt, dersom han følte seg presset til å skulle rettferdiggjøre handlingen sin. Altså dersom situasjonen tilsa at det å forsvare sauene sine ikke var gyldig nok grunn for å ta livet av rovdyr.

 

Da såg du feil.

[KennethDreyer]

Dumme norske sauebønder. Hvorfor kan de ikke bare sette opp gjerder, slik de har gjort i Sverige?

[Dux ducis]

For en bonde kan en saus verdi måles helt konkret i penger, det samme kan ikke sies om ulv, som kun har affeksjonsverdi for viltvernere. Man kunne gjort en vurdering av ulvens rolle i vårt økosystem og sett på konsekvensene av å fjerne den, så kunne man vurdert hvorvidt gevinsten utveide komplikasjonene. Hvis økosystemet ikke har et overhengende behov for ulven - noe som er trolig iom det er få ulver - er det ingen grunn til å ha den bare for å ha den.

En biolog ville ikke hatt vanskeligheter for å forsvare ulvens rolle i økosystemet. Biologen trenger bare å vise til hva som skrives om økosystemet fra sine lærebøker.

 

Selvsagt kan en jo finne ut enda mer ved å forske på ulvens rolle i ett økosystem. Tipper resultatet da bare forsterker ulvens rolle i ett økosystem.

 

Ser ut til at Spartapus tenker litt overvektlig på det økonomiske aspektet. Det finnes andre verdier enn økonomi.

 

Når ulven en dag måtte bli utryddet er det liten mulighet for å få den tilbake. En kan gjerne tenke på å lage seg genetisk bank over arvematerialet, men det kan ikke erstatte en levedyktig bestand. Det er så mye galt som kan skje med genbanker. Ooops, plutselig gikk strømmen til kjøleanlegget.

 

Se bare hvor galt det kunne gå på atomanlegget i Fukushima, Japan. Ting kan altså gå galt.

 

NÅR en likevel snakker om økonomi. Biologifaget sier også en del om den dårlige økonomien det er å drive kjøttproduksjon framfor f.eks. korn/grønnsaksproduksjon.

 

Når ett menneske, da det er denne gruppen som står i fokus her, ikke sant!? Det er sløsing med ressurser å avle opp kjøttfe, når en kan mate samme populasjon mennesker med kornet/grønnsakene. Så enkelt forklart.

 

En kan fra en biologs synspunkt ikke forsvare oppavl av sau som spiser av verdifulle vekster fra åkermark. Det er ikke kun beite i fjellet matfatet til sauen kommer i fra. Dessuten ødelegger sauen for vekst av trær i fjellheimen. Sauen er med på å forskyve ting i det store klimabildet. Sauen fiser og raper gasser som påvirker klimaet. Sauen gjør at vi har mindre trær som påvirker balansen i omdanning av CO2 til O2. Den påvirker pH-balansen i jordsmonnet, noe som kan ha stor innvirkning på hvilke planter som kan vokse i jordsmonnet.

 

Vel, det er ikke sikkert at ulven er essensiell i Norges økosystem

 

Og det er bare helt latterlig å snakke om at vi ikke burde produsere kjøtt.

 

Det er overraskende hvordan folk lar seg kue av økonomiske hensyn og hvordan de glemmer at mennesker er det ypperste rovdyret.

 

Dumme norske sauebønder. Hvorfor kan de ikke bare sette opp gjerder, slik de har gjort i Sverige?

 

Gjerder? Hvor da?

 

Har dette løst problemene til svenske bønder?

[rvenes]

For en bonde kan en saus verdi måles helt konkret i penger, det samme kan ikke sies om ulv, som kun har affeksjonsverdi for viltvernere. Man kunne gjort en vurdering av ulvens rolle i vårt økosystem og sett på konsekvensene av å fjerne den, så kunne man vurdert hvorvidt gevinsten utveide komplikasjonene. Hvis økosystemet ikke har et overhengende behov for ulven - noe som er trolig iom det er få ulver - er det ingen grunn til å ha den bare for å ha den.

En biolog ville ikke hatt vanskeligheter for å forsvare ulvens rolle i økosystemet. Biologen trenger bare å vise til hva som skrives om økosystemet fra sine lærebøker.

 

Selvsagt kan en jo finne ut enda mer ved å forske på ulvens rolle i ett økosystem. Tipper resultatet da bare forsterker ulvens rolle i ett økosystem.

 

Ser ut til at Spartapus tenker litt overvektlig på det økonomiske aspektet. Det finnes andre verdier enn økonomi.

 

Når ulven en dag måtte bli utryddet er det liten mulighet for å få den tilbake. En kan gjerne tenke på å lage seg genetisk bank over arvematerialet, men det kan ikke erstatte en levedyktig bestand. Det er så mye galt som kan skje med genbanker. Ooops, plutselig gikk strømmen til kjøleanlegget.

 

Se bare hvor galt det kunne gå på atomanlegget i Fukushima, Japan. Ting kan altså gå galt.

 

NÅR en likevel snakker om økonomi. Biologifaget sier også en del om den dårlige økonomien det er å drive kjøttproduksjon framfor f.eks. korn/grønnsaksproduksjon.

 

Når ett menneske, da det er denne gruppen som står i fokus her, ikke sant!? Det er sløsing med ressurser å avle opp kjøttfe, når en kan mate samme populasjon mennesker med kornet/grønnsakene. Så enkelt forklart.

 

En kan fra en biologs synspunkt ikke forsvare oppavl av sau som spiser av verdifulle vekster fra åkermark. Det er ikke kun beite i fjellet matfatet til sauen kommer i fra. Dessuten ødelegger sauen for vekst av trær i fjellheimen. Sauen er med på å forskyve ting i det store klimabildet. Sauen fiser og raper gasser som påvirker klimaet. Sauen gjør at vi har mindre trær som påvirker balansen i omdanning av CO2 til O2. Den påvirker pH-balansen i jordsmonnet, noe som kan ha stor innvirkning på hvilke planter som kan vokse i jordsmonnet.

 

Sauen øydelegg for vekst av trær i fjellheimen? Altså trur du bør ta deg ein ordentlig prat med han biologen du snakker om.

Du er jo så langt ute på vidda som det går ann og bli, spessielt den siste setningen din. Har du begrunnelse for den?

 

Kor mange ulver er det i Norge? Trur du virklig at den er så viktig for naturen?

Trur du dei få ulvene som eri Norge klarer og vandre over heile landet og gjere "alt bra" alle plasser?

Det er heilt naturlig at det ikkje er ulv alle plasser i Norge. Det går kjempebra med naturen der uvlen ikkje er skal eg sei deg.

 

Det blir ikkje det samme å gnage på ei gullrot på julafta som å ete kjøtt fra gris eller sau. (eventuelt fisk)

[Dux ducis]

Dette er nok et eksempel på at vi diskuterer med folk som ikke har den fjerneste anelse om hva de snakker om.

 

"Sett opp gjerder", "sauen ødelegger for trærne våre", osv.

[SeaLion]

Det går kjempebra med naturen der ulven ikkje er skal eg sei deg.

Nei.

• Rovdyr tar ut de svakeste dyra i flokken (forutsatt at dyra de jakter på oppfører seg naturlig og flykter i stedet for å bli stående og glo dumt på rovdyret).

• Menneskene tar ut de sterkeste dyra i flokken (for det er de som gjør seg best som jakttroféer). Har du noensinne hørt om elgjegere som skryter av hvor små og svake elger de har skutt? Ikke?

 

I en naturlig natur med rovdyr blir stammene med byttedyr stadig friskere og mer motstandsdyktige mot utøy (som flått og brems) og sykdommer etter hvert som generasjonene går, fordi større motstandsdyktighet og bedre helse gir større sjangs for overlevelse ved rovdyrangrep.

 

I en menneskeforvaltet natur (uten rovdyr) blir byttedyrstammene stadig svakere og sykere, for dette gir dyra større sjangs for overlevelse i jakta.

 

Man ser det i fiskeriene, dagens torsk er vesentlig mindre og svakere enn torsken for bare noen få tiår siden. Menneskenes fangstmetoder tar ut de største fiskene med den største rogna som i naturen er de som gir det beste avkommet. De torskene som overlever og kan føre genene videre er småtorsk som er tidlig kjønnsmoden.

 

Tidligere var det gigantiske forekomster av torsk utenfor Newfoundland (østkysten av Canada). Etter flere tiår med rovfiske (fiskernes form for forvaltning) er det nå svart hav. Fiskerne får ikke engang solgt båtene, for hvem vil kjøpe en fiskebåt i et område uten fisk?Torskestammen utenfor Newfoundland er rett og slett utryddet, selv etter et par tiår med fangststopp finnes det fortsatt ikke torsk i det området.

 

Så nei, det går ikke kjempebra med naturen uten rovdyr. Og nei, menneskene er ikke egnet til å overta rovdyrenes rolle. Menneskene vil nemlig ikke ha lette bytter, vi vil ha jakttroféer, ære og stor fortjeneste. Derfor er det noen som hater dyr "som spiser av matfatet vårt", selv om rovdyra altså tar byttedyr i den andre enden av skalaen og derfor ikke er direkte konkurrenter.

Endret 3. august 2011 av SeaLion

[NikkaYoichi]

Så ulven kan altså ikke gjette seg til at rødt er rødt, for ulvehjernen vet ikke hva rødt er for noe. Rødt finnes rett og slett ikke i deres verden.

Dette er selvsagt bare tøys! En kompis av meg, som er helt fargeblind - altså slik at han ikke ser farger i det hele tatt. Klarer meget fint å se forskjell på hva som er hvilke farger, ganske enkelt fordi at det fremstår som forskjellige gråtoner. Du har intet grunnlag for å si at ulv ikke kan gjøre det samme.

[SeaLion]

Så ulven kan altså ikke gjette seg til at rødt er rødt, for ulvehjernen vet ikke hva rødt er for noe. Rødt finnes rett og slett ikke i deres verden.

Dette er selvsagt bare tøys! En kompis av meg, som er helt fargeblind - altså slik at han ikke ser farger i det hele tatt. Klarer meget fint å se forskjell på hva som er hvilke farger, ganske enkelt fordi at det fremstår som forskjellige gråtoner. Du har intet grunnlag for å si at ulv ikke kan gjøre det samme.

Kompisen din har nok lært seg til at visse objekter har visse farger. Og til en viss grad behøver heller ikke vi fargesyn for å avgjøre hva som er den og den fargen. Daghimmelen er f.eks stort sett alltid blå, unntatt når det er overskyet. Gresset er grønt, unntatt når det er vissent eller brent. Rent gult er lysere enn rent blått. Når trafikklys er montert vertikalt, så vet de fleste at det røde lyset er øverst. Og så videre.

 

Kompisen vet at det skal finnes en farge som heter rød, for det har andre fortalt ham. En ulv har dog aldri blitt fortalt at fargen rød eksisterer. Ikke grønt heller. Så dermed er det umulig for ulven å tenke "noen av de brunfargene jeg ser er rødt og andre er grønt, dette er farger som finnes, men jeg kan ikke se dem slik de egentlig er".

 

Her er tre bilder, det første er sånn som primatene inkludert mennesket ser verden:

 

Det andre bildet viser blå-gul-syn (reseptorene for rødt og grønt mangler), omtrent slik bl.a hundedyr inkludert ulver ser verden:

 

Og det tredje bildet er sort/hvitt:

Endret 9. august 2011 av SeaLion

[rvenes]

Det går kjempebra med naturen der ulven ikkje er skal eg sei deg.

Nei.

• Rovdyr tar ut de svakeste dyra i flokken (forutsatt at dyra de jakter på oppfører seg naturlig og flykter i stedet for å bli stående og glo dumt på rovdyret).

• Menneskene tar ut de sterkeste dyra i flokken (for det er de som gjør seg best som jakttroféer). Har du noensinne hørt om elgjegere som skryter av hvor små og svake elger de har skutt? Ikke?

 

I en naturlig natur med rovdyr blir stammene med byttedyr stadig friskere og mer motstandsdyktige mot utøy (som flått og brems) og sykdommer etter hvert som generasjonene går, fordi større motstandsdyktighet og bedre helse gir større sjangs for overlevelse ved rovdyrangrep.

 

I en menneskeforvaltet natur (uten rovdyr) blir byttedyrstammene stadig svakere og sykere, for dette gir dyra større sjangs for overlevelse i jakta.

 

Man ser det i fiskeriene, dagens torsk er vesentlig mindre og svakere enn torsken for bare noen få tiår siden. Menneskenes fangstmetoder tar ut de største fiskene med den største rogna som i naturen er de som gir det beste avkommet. De torskene som overlever og kan føre genene videre er småtorsk som er tidlig kjønnsmoden.

 

Tidligere var det gigantiske forekomster av torsk utenfor Newfoundland (østkysten av Canada). Etter flere tiår med rovfiske (fiskernes form for forvaltning) er det nå svart hav. Fiskerne får ikke engang solgt båtene, for hvem vil kjøpe en fiskebåt i et område uten fisk?Torskestammen utenfor Newfoundland er rett og slett utryddet, selv etter et par tiår med fangststopp finnes det fortsatt ikke torsk i det området.

 

Så nei, det går ikke kjempebra med naturen uten rovdyr. Og nei, menneskene er ikke egnet til å overta rovdyrenes rolle. Menneskene vil nemlig ikke ha lette bytter, vi vil ha jakttroféer, ære og stor fortjeneste. Derfor er det noen som hater dyr "som spiser av matfatet vårt", selv om rovdyra altså tar byttedyr i den andre enden av skalaen og derfor ikke er direkte konkurrenter.

 

 

Trur du at jegrene kan skyte vildt rundt seg ute i naturen?

Dei svakeste dyra dauer når vintern kjem. Det skjer heilt naturlig.

Det er i allefall ikkje ulven som gjer mesteparten av jobben i Norge i allefall.

 

 

Blir det for mykje hjort i terenget, kan den faktisk øydlegge skogen.

[Quote]

Er det ikke slik at den norske ulven stammer fra den svenske ulveflokken, som igjen er en utbryter fra den russiske ulveflokken? I følge Wikipedia så er det 45 000 - 55 000 dyr (på området av det gamle Sovjet).

 

Ulven er også livskraftig i følge Wikipedia. Blant enkelte her så virker det som om det er snakk om 30-40 individer igjen i hele verden...

 

• Rovdyr tar ut de svakeste dyra i flokken (forutsatt at dyra de jakter på oppfører seg naturlig og flykter i stedet for å bli stående og glo dumt på rovdyret).

• Menneskene tar ut de sterkeste dyra i flokken (for det er de som gjør seg best som jakttroféer). Har du noensinne hørt om elgjegere som skryter av hvor små og svake elger de har skutt? Ikke?

Det første stemmer, det andre stemmer ikke. Elgjegere har kvoter som skal følges for regulering av bestand. Enkelte år så fokuseres det gjerne på å ta ut okser, mens andre ganger fokuserer man gjerne på kuer og kalver. Kjønns- og alderkvotering, hvis du vil kalle det.

Og ja, jeg har hørt jegere som har fortalt om en utrolig morsom jaktepisode selv om det ble en kalv.

 

Det er ikke noe problem at vi har lite ulv, da vinteren tar knekken på de svake dyrene.

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Katastrofevinter-for-hjorten-1756057.html

http://www.bygdanytt.no/artikler/article1066242.ece

 

De sterkeste dyrene vil jeg kategorisere som de som klarer å overleve. Ikke nødvendigvis de med flest tagger på geviret.

[SeaLion]

Elgjegere har kvoter som skal følges for regulering av bestand. Enkelte år så fokuseres det gjerne på å ta ut okser, mens andre ganger fokuserer man gjerne på kuer og kalver.

Jøss, sier du det? Ja det hørtes da veldig naturlig ut. Det er nok sånn rovdyra også gjør det. Det ene året kun 12-takkere, det neste året kun kyr og det tredje utrydding av årkullet med kalver. Jepp, det hørtes veeeldig naturlig ut. Fornuftig også. Og de svakeste overlever ikke vinteren, men blir til naturlig kosttilskudd for andre elger etter noen måneder med forråtnelse. Nei vent nå litt, elgjegere synes vel at halvråtne elgkadaver bare er helt herlig mat på grillen, ferdig marinert. Så de er ute og plukker kadaverne utover våren og legger de i fryseren til midtsommers. Ingen ressurser går til spille.

 

Etter et sånt debattinnlegg bør nok jeg også gå ut i skogene og plaffe løs på rovdyra, det synes som det eneste fornuftige nå.

Endret 9. august 2011 av SeaLion

[Runinho]

Er det ikke slik at den sauen vi nå har her i Norge - ikke hører hjemme her? Men at vi faktisk hadde vår egen rase med fjellsau eller fjellgeit, som hadde naturlig forsvar mot rovdyr, nesten er utryddet?