En sau mer verdt enn en ulv?

[G]

 

Flott dyr!

 

Dette dyret tar også sauer, i Afghanistan.

 

I dag er arten blant annet truet av snikskyting som følge av at pelsen er ettertraktet på det illegale markedet.

 

Samtidig har lokale bønder bidratt til at arten er betraktelig redusert, da mange dreper kattedyrene når de går til angrep på sauene deres.

Endret 18. juli 2011 av G

[G]

Foto: Ole M. Nybakken

 

Erling San­de, går til kamp mot Erik Solheims ul­ve­pla­ner

 

 

 

— Jeg er di­rek­te uenig i det Sol­heim sier om at mål­set­tin­gen skal være fle­re ulv og mind­re kon­flikt, sier lederen i Stortingets energi- og miljøkomite, Erling San­de.

 

Le­de­ren i Stor­tin­gets ener­gi- og mil­jøko­mi­té jub­ler over SVs øns­ke om tet­te­re rovdyrsamarbeid med Sve­ri­ge. Men pla­ne­ne om mer ulv i Nor­ge vil han ned­kjem­pe.

 

 

18.07.2011

 

Mil­jø­vern­mi­nis­ter Erik Solheims ut­spill om rovdyrsamarbeid med Sve­ri­ge, ska­per både und­ring og uro i rov­dyr­land.

 

 

— Solheims på­stan­der om at mer svensk ulv i Nor­ge kan føre til mind­re ska­der på norsk bufe, hen­ger ikke på greip, sier saue­bon­de Sig­urd Krekke i Få­vang.

 

 

Ny­lig had­de Krekke be­søk av le­de­ren i Stor­tin­gets ener­gi- og mil­jø­ko­mi­té, Er­ling San­de, som like godt ble med saue­bøn­de­ne på beitetilsyn i Fåvangfjellet. Her har an­tal­let rov­dyr­drep­te sau­er eks­plo­dert de sis­te åre­ne, sær­lig grun­net stor øk­ning av ulv og bjørn som vand­rer inn fra nett­opp Sve­ri­ge.

 

 

— Di­rek­te uenig

 

— Jeg er di­rek­te uenig i det Sol­heim sier om at mål­set­tin­gen skal være fle­re ulv og mind­re kon­flikt, sier San­de.

 

 

Han un­der­stre­ker at alle har mind­re kon­flikt som mål.

 

 

— Men å kon­klu­de­re med at vi øns­ker fle­re ulv må stå for Sol­heim og SV sin reg­ning, sier San­de.

 

 

Sen­ter­par­ti­et er, iføl­ge San­de, uenig i Solheims pla­ner om å øke an­tall ulv i Nor­ge av to grun­ner:

 

 

— Den ene er at vi i dag al­le­re­de har et be­ty­de­lig an­tall ulv, og kon­flikt som føl­ge av dis­se ul­ve­ne. Det mer­ker vi ty­de­ligst i Øst­fold og Hed­mark, sier han.

 

 

Enda fle­re ul­ver vil bety kon­flik­ter i fle­re fyl­ker, og selv­føl­ge­lig mer i de om­rå­de­ne der det er mest rov­dyr fra før, sier San­de.

 

Han vi­ser vi­de­re til at han som ko­mi­té­le­der var med og for­hand­let fram rovdyrforliket.

 

 

— Mitt kla­re inn­trykk er at det er for tid­lig å si noe om stor­tings­fler­tal­let øns­ker fle­re ulv i Nor­ge. Det må være Sol­heim og SV sin me­ning. Vi skal, når den ti­den kom­mer, kom­me til­ba­ke for­valt­ning av ulv, slik rovdyrforliket ty­de­lig slår fast, sier San­de.

 

Han un­der­stre­ker at ved­ta­ket om å se på rov­dyr­stam­me­ne over land­gren­se­ne, er noe Sp har kjem­pet for i man­ge år.

 

 

Stor utål­mo­dig­het

 

— Vi ser på den­ne mål­set­tin­gen, som også er med i rovdyrforliket, som et gjen­nom­brudd for vår ten­king, og noe vi ikke øns­ker ikke å kri­ti­se­re. Her må vi søke sam­ta­ler med de and­re nor­dis­ke lan­de­ne, sier San­de.

 

 

— Hvil­ke re­ak­sjo­ner har du så langt fått fra bei­te­næ­rin­ga et­ter rovdyrforliket?

 

 

— Til­ba­ke­mel­din­ge­ne, slik jeg opp­fat­ter dem, er at de fles­te ser rovdyrforliket som en ut­vik­ling i po­si­tiv ret­ning. Det er sam­ti­dig stor utål­mo­dig­het og for­vent­ning om at for­li­ket må iverk­set­tes kjapt, slik at re­sul­ta­te­ne mer­kes den­ne bei­te­se­son­gen, sier San­de.

 

 

Både i Trøn­de­lag og Hed­mark er­fa­rer bøn­der at de nes­ten umid­del­bart et­ter rovdyrforliket har fått en end­ret for­valt­nings­prak­sis, med kjap­pe ut­tak av ska­de­dyr, mens noen me­ner det sam­me ikke har skjedd i Opp­land.

 

 

— For­tje­ner ras­ke end­rin­ger

 

— Mitt bud­skap er at det ikke er noen grunn til å ven­te ver­ken i Opp­land el­ler and­re re­gio­ner. Rovdyrforliket må im­ple­men­te­res i hele lan­det al­le­re­de den­ne bei­te­se­son­gen, sier San­de.

 

 

Han vi­ser til at mye går på skjønns­ut­øv­el­se, der for­valt­nin­gen umid­del­bart kan gjø­re end­rin­ger.

 

 

— Samtidig vil det som går på for­skrif­ter og lo­ver kre­ve en litt leng­re pro­sess. Her må vi po­li­ti­ke­re må gjø­re en jobb med å dri­ve fram de end­rin­ge­ne som skal iverk­set­tes, slik at rovdyrforliket raskt kan bli satt ut i li­vet. Det for­tje­ner bei­te­næ­rin­ga og lo­kal­be­folk­nin­gen i om­rå­der med rov­dyr, sier San­de.

 

 

— Kan saue­bøn­de­ne sto­le på at ved­ta­ke­ne i det nye for­li­ket blir ef­fek­tu­ert?

 

 

— Vi fra Stor­tin­gets side kom­mer i alle fall til å føl­ge opp slik at det som Stor­tin­get har ved­tatt blir fulgt opp. Vi har en klar for­vent­ning om at for­valt­nin­gen et­ter­kom­mer det po­li­ti­ker­ne ved­tar, sier San­de.

 

[G]

Etter flere sauedrap er det utstedt fellingstillatelse på bjørn både i Hattfjelldal og i Grane kommune sør i Helgaland. Arkivfoto

 

Slo sau så den lettet fra bakken

 

Roar Tjolmen og sønnene hans fra Hattfjelldal sto 900 meter unna da bjørnen slo sauen og ble stående og spise på byttet.

 

 

Drama begynte tre kvarter over midnatt natt til lørdag. Tjolmen og sønnene Stian (16) og Mats (10) sto ved teltet ved Holmvatnet i Pantdal der de skulle overnatte, da de ble oppmerksomme på en saueflokk i fullt firsprang en kilometers vei unna. Bak flokken løp en bjørn, og da den ene sauen sakket akterut var bjørnen over den.

 

— Bjørnen slo så hardt at sauen fløy gjennom lufta. Etterpå sto den lenge og åt på dyret, omtrent 900 meter unna, sier Tjolmen til Helgeland Arbeiderblad.

 

Han anslår at bjørnen på det nærmeste var 600 meter unna teltplassen, og forteller at den ikke brydde seg om rop og skrål.

 

— Vi ropte til kameraten til sønnene mine, Ruben, som også var med på turen. Han sto litt bortenfor og fisket, og vi ville varsle så han også skulle få se hva som skjedde, Det var vindstille så bjørnen må ha hørt oss, men den reagerte ikke, sier Tjolmen.

 

Bjørnen spiste seg ferdig og forsvant. De tre øyevitnene og Ruben Olderli (14) var så oppskaket av hendelsen at det ikke ble mye søvn utover natta. De ble sittende og prate, og dro hjem som planlagt om morgenen.

 

Ifølge lokalavisen er det funnet ytterligere to ferske og ett gammelt sauekadaver i området, og fellingstillatelsepå bjørn ble utstedt på lørdag. Også i nabokommunen Grane er det gitt fellingstillatelse på en hannbjørn.

 

Hattfjelldal og Grane kommuner ligger helt sør i Nordland fylke. De har til sammen snaut 3000 innbyggere. Arealet er 4700 kvadratkilometer, drøyt dobbelt så stort som Vestfold fylke.Klikk for innhold

 

Publisert mandag 18.07.2011 kl. 12:42 (Sist endret mandag 18.07.2011 kl. 12:48)

 

Endret 18. juli 2011 av G

[G]

 

Jaktlaget i Snåsa skjøt nok en bjørn i natt. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

 

 

Skjøt bjørn i kaffepausen

 

 

 

Ny slagbjørn felt i Snåsa i natt

 

I 23-tiden fredag kveld fikk jaktlaget i Snåsa fellingstillatelse på en ny slagbjørn - bare to dager siden de skjøt sin forrige.

 

 

- Det ble funnet et ferskt kadaver på Kleivseterfjellet i går kveld. Vi hadde fra før av funnet en god del kadaver i området som ikke var ferske, og hadde snakket med Fylkesmannen om dette. Da vi fant et ferskt et fikk vi fellingstillatelse ganske med en gang, sier leder Erik Belbo for Viltnemda i Snåsa til Trønder-Avisa.

 

 

Jaktlaget på seks personer - alle fra Snåsa - satte i gang med jakta i Roktdalsområdet i 01.30-tiden i natt.

 

 

Klokken 04.05 var den lille hannbjørnen skutt - en liten kilometer unna stedet hvor det ferske kadaveret ble funnet.

 

 

Skutt i kaffepausen

 

Jaktlaget posterte fjellet på begge sider av kadaveret, mens en jeger med hund ble sendt til å gå i bjørnesporene. Etter ei stund mistet jegeren med hunden ferten av bjørnen - og jegeren bestemte seg like greit for å ta en kaffekopp med en av de andre jegerne.

 

 

- Mens de satt der og hadde kaffepause begynte hunden plutselig å skjelle, og da jegerne så opp så de bjørnen komme nedover skråninga cirka 150 meter unna. Det første skuddet hadde kanskje vært nok, men begge jegerne skjøt på bjørnen, opplyser Belbo.

 

 

Snåsa på Google Maps

[G]

Montro om bjørnen her opptrer som en åtselseter, siden de har satt opp overvåkningskamera på ett sauekadaver over flere dager. Hvem drepte sauen sies det ingenting om. Også en jerv ble observert kanskje kun som en åtselseter den også.

 

Sauen ble spist på av bjørn før den gikk til lokaliteten og døde.

Er det øyenvitner på dette?

 

 

Kilde:

http://www.artsobservasjoner.no/storerovdyr/obs_info.asp?obsid=23229

 

Kadaveret ligger til venstre i bildet, bjørnen er tydelig. Bildet er tatt klokken 01:53, klokken 05:07 var en jerv innom samme lokalitet. 1 stk Botnbekken, Ringebu , Op den 7.7 (Ingvald Landet) Observasjonen er tatt med viltkamera. Kameraet har overvåket et sauekadaver i 5 dager. Kadaveret ligger 9 meter fra Imsdalsveien. Sauen ble spist på av bjørn før den gikk til lokaliteten og døde. Jur og bukfett var borte da sauen ble funnet. Det var blodspor på bakbeina, som tyder på at sauen var i live etter angrepet, og har gått et stykke før den døde av blodtapet.

 

Endret 18. juli 2011 av G

[G]

Sauebøndene er veldig hissige på å få felle noen rovdyr ser det ut til.

 

 

Sjekk følgende faktalenke som forteller om bjørnebestanden i dag kontra før skuddpremie på bjørn startet for alvor:

 

http://www.rovdata.no/Bj%C3%B8rn/Bestandsstatus.aspx

 

 

 

Foto: Jan Ove Gjershaug

 

Bestandsstatus

 

I 2010 ble det påvist minimum 166 brunbjørner i Norge ved bruk av DNA-analyser. 53 av dem var hunner, mens 113 var hanner. Mange av dem ble påvist nær riksgrensene mot øst, og lever sannsynligvis deler av året i våre naboland.

 

Året før ble det påvist minimum 164 brunbjørner i Norge ved bruk av DNA-analyser. 49 av dem var hunner, mens 115 var hanner.

 

I 2008 ble det påvist minimum 120 ulike bjørner i Norge, fordelt på 40 hunner og 80 hanner. Det samme året viste beregninger at bestanden av bjørn i Sverige var mellom 3 000 og 3 700 individer.

Seks kull født i 2010

 

Ut fra antallet hunnbjørn er det beregnet at det ble født seks (6,2) kull med bjørnunger i 2010. Dette er det samme antallet kull (5,7) som ble beregnet født i 2009.

 

Bestandsmålet for bjørn i Norge er at det skal fødes 15 kull med bjørnunger hvert år.

Fem leveområder

 

Leveområdene til binnene i Norge ligger opp til områdene med binner i Sverige, Finland og Russland. Derfor lever binnene i Norge hovedsakelig i de fem avgrensende områdene Pasvik, Anárjohka, indre Troms, østlige Nord-Trøndelag og østlige Hedmark (figur 1).

 

Hannbjørnene bruker større områder enn binnene og kan streife over store avstander, spesielt under utvandring. De kan derfor i prinsippet forekomme hvor som helst i Norge (figur 1).

Skulle utryddes

 

På midten av 1800-tallet levde det mellom 4 700 og 4 800 brunbjørner i Skandinavia. 3 100 av disse, eller 65 prosent, levde i Norge, mens 1 650 holdt til i Sverige. Politiske målsettinger om at bjørnen skulle utryddes førte imidlertid til en rask nedgang i bestanden fram mot århundreskiftet i begge land.

 

Rundt 1939 innførte Sverige flere tiltak for å stoppe nedgangen i bestanden. I Norge avskaffet vi samtidig den statlige ordningen med skuddpremie på bjørn. På dette tidspunktet var det bare cirka 130 bjørner igjen i Skandinavia.

 

I perioden fra 1943 til 1994 økte den svenske bestanden cirka 1,5 prosent hvert år, og omtrent på midten av 1990-tallet ble bestanden beregnet til å være mellom 650 og 700 bjørner i Sverige og mellom 22 og 35 i Norge.

[trn100]

Norske bønder er og blir både de lateste og mest nervøse i hele verden... Men ikke bare de, alle nordmenn er pr definisjon mer opptatt av hva de kan kan få slippe å gjøre enn å ta en debatt om hva de kunne tenke seg å bidra med

[Dux ducis]

Norske bønder er og blir både de lateste og mest nervøse i hele verden... Men ikke bare de, alle nordmenn er pr definisjon mer opptatt av hva de kan kan få slippe å gjøre enn å ta en debatt om hva de kunne tenke seg å bidra med

 

Utmerket analyse. Helt fantastisk. Jeg er glad du er så flink med å begrunne det du sier.

 

 

Og jeg som nettopp pratet om kombinasjonen av uvitenhet og arroganse i en annen tråd.

[G]

Nationen.no skriver:

 

 

 

Direktoratet for naturforvaltning har brukt ett år og fire måneder på å konkludere med at Magne Fjeldseth ikke får omstillingsmidler fra saue- til storfeproduksjon som konfliktdempende tiltak i ulvesonen. Foto: Sverre Viggen

 

 

Grue-bonde tvunget til å avvikle i ulvesonen

 

Ulver tvang Magne Fjeldseth til å bytte ut sau med kjøttfe. Etter rovdyrforliket føler han seg tvunget til å gi seg som gardbruker.

 

 

 

 

Lars Kristian Steen

 

[email protected]

 

19.07.2011

 

Med Stortingets rovviltforlik for en måned siden øynet gardbruker Magne Fjeldseth i Grue bedre tider — og et håp om å få støtte fra myndighetene til omstilling fra sau til kjøttfe, etter at ulvene i området har drept store deler av besetningen hans.

 

 

— Svarene jeg fikk fra henholdsvis Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i forrige uke var derfor en stor nedtur. De tvinger meg rett og slett til å slutte som gardbruker fordi vi har flere ulverevir i skogene rundt oss, sier Fjeldseth.

 

 

— Skikkelig kalddusj

 

DN har brukt ett år og fire måneder på å konkludere med at Fjeldseth ikke får omstillingsmidler fra saue- til storfeproduksjon som konfliktdempende tiltak i ulvesonen. Hovedårsak til avslaget: Fjeldseth startet med en del av omstillingen før han søkte myndighetene om støtte.

 

 

I tillegg fikk brukeren på gården Åserud i grenda Kvide nylig et brev fra Mattilsynet. Her fikk Fjeldseth beskjed om å avvikle det meste av dyreholdet på gården, fordi han ikke har gjort de nødvendige bygningsmessige omstillingene som forskriftene om storfehold krever.

 

 

— En skikkelig kalddusj fra myndighetene få uker etter rovviltforliket. Først blir jeg tvunget av Mattilsynet til å slutte med sau og satse på kjøttfe. En stund etterpå tvinger det samme Mattilsynet meg til også å slakte ned mesteparten av storfeet på gården. Hva vil myndighetene jeg skal leve av? spør Fjeldseth fortvilet.

 

Provisorisk omstilling

 

— Det er jo nettopp ombygging av fjøs fra sau til storfe jeg trenger hjelp til. Derfor har jeg søkt både Fylkesmannen og DN om omstillingsmidler, og begge forvaltningsinstanser gir avslag.

 

 

For å kunne overleve som gardbruker i ulvesonen, med rekordstore sauetap, har han startet en provisorisk overgang til storfe, med bruk av blant annet det gamle sauefjøset som liggeplass til en del av kjøttfeet.

 

 

— Flere ulverevir er etablert i skogene rundt gården de siste årene, og gjør sauedrift i området umulig. Jeg var derfor, som heltidsbonde, rett og slett nødt til å ta noen raske grep og starte en del av omstillingen, før jeg fikk svar fra Fylkesmannen på søknaden min om støtte til å bygge blant annet flere liggeplasser til storfe, sier Fjeldseth.

 

 

Han har i dag 30 vinterfora sau og til sammen 140 storfe på gården. Mattilsynet krever at Fjeldseth slakter ned mesteparten av storfeet på gården innen oktober fordi han ikke har nok trekkfrie liggeplasser til dyra.

 

 

— Regjeringen skuffer

 

— Regjeringserklæringen fra 2009 slår fast at «regjeringen vil gi omstillingsmidler i prioriterte rovdyrområder når dette anses hensiktsmessig». Derfor har vi søkt Fylkesmannen om 3,6 millioner kroner til omstilling fra sauedrift til storfeproduksjon, sier Fjeldseth.

 

 

Så langt har familien likevel fått avslag på alle søknader om støtte.

 

 

— Vi har over lengre tid hatt store tap av sau til rovvilt, og har derfor gradvis minket antallet sau — samtidig som vi har satset mer på kjøttfe. Sauedrift på innmark har vi dårlige erfaringer med. Det er derfor ikke noe alternativ på gården vår, sier Fjeldseth.

 

 

Etter at han i 2006 slapp 210 sau og lam på beite, fikk han vedtak fra Mattilsynet om å skille beitedyr og rovdyr da besetningen beitet innenfor kjent ulverevir og sannsynligheten for tap til rovvilt var stor.

 

 

Nektet erstatning

 

— Beiteretten min blir i praksis inndratt, og jeg taper dermed viktige ressurser for gården. I 2006 tok sauene mine opp 25.000 fôr-enheter på utmarksbeite til en verdi av rundt 85.000 kroner, sier Fjeldseth.

 

 

Samme år ble han nektet betydelige erstatninger for tap til rovdyr, og dermed tvunget til å selge voksne sauer for å få inntekter til å overleve, samtidig som han økte antallet storfe.

 

 

— Dette blir i neste omgang brukt mot meg når jeg søker om midler til omstilling. «Vi anser at du i praksis allerede har gjennomført en omstilling», svarer Fylkesmannen i avslagsbrevet, sier Fjeldseth.

 

 

I vår fikk han også avslag fra Mattilsynet om utsettelse av tiltak for husdyrrom for utegående storfe, i påvente av svar på anken til DN.

 

[G]

Nationen.no skriver:

 

 

Mannen satt på hyttetaket og så ned på den sultne bjørnen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

 

Helikopter reddet ørretfisker fra sulten bjørn

 

En mann på fisketur i Uvdal i Buskerud ble natt til tirsdag jaget av en sulten bjørn. Flukten endte på et hyttetak – hvor ørretfiskeren etter en lang natt ble reddet av et Sea King-helikopter.

 

 

 

19.07.2011

 

Det var ikke snakk om at bjørnen ville la mannen få ha ørretfangsten sin for seg selv etter fisketuren i Smådøl. Men fiskeren tviholdt på kveldens fangst.

 

Politiet i Søndre Buskerud fikk like før klokken 1 natt til tirsdag en telefon. Mannen i andre enden av røret kunne fortelle at han hadde søkt tilflukt på et hyttetak fordi han ble jaget av en bjørn.

 

— Mannen satt faktisk på hyttetaket og så rett ned på bjørnen, opplyser operasjonsleder Lars Kr. Eriksen i Søndre Buskerud politidistrikt.

 

Viltnemnda og Lensmannen i Uvdal ble varslet, men det var tydelig at bjørnen ikke hadde lyst til å fjerne seg fra hytteområdet.

 

Dermed sendte Hovedredningssentralen et helikopter fra Rygge flystasjon. I 4-tiden hadde helikopteret fått løftet mannen fra hyttetaket. Helsepersonell kunne konstatere at han var uskadd.

 

— Mannen beholdt sin ørretfangst fra sin fisketur. Han ble kjørt til hytta si, hvor han senere i tirsdag sikkert kan nyte sin fangst i ro og mak, avslutter operasjonslederen.

 

 

Statens naturoppsyn har i dag sendt et team til Uvdal for å finne bjørnen og dokumentere det som har skjedd. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hva som skal gjøres når bjørnen er lokalisert.

 

 

Ifølge rovviltkontakt Espen Marker er det svært uvanlig at en bjørn kommer så tett inn på mennesker, og han tror det er liten fare for å bli angrepet.

 

 

- Dersom man møter på en bjørn ute i naturen, så skal man trekke seg rolig unna. Man må ikke få panikk, men heller trekke seg forsiktig tilbake uten for mye støy og oppstyr. Bjørnen er som regel ut etter mat, og går svært sjeldent til angrep på mennesker, sier Marker til varden.no. ©NTB og nationen.no

 

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn jagde mann opp på hyttetak

 

Måtte hentes av SeaKing-helikopter.

 

 

Tuva Bønke Grønning

[email protected]

19.07.2011, kl. 07:19

 

(Dagbladet): Klokka 00.55 i natt fikk operasjonsleder Lars Kristian Evensen ved Nordre Buskerud politidistrikt en telefon litt utenom det vanlige.

 

Det var en mann som hadde vært ute og fisket i Uvdal. Plutselig hørte han rasling i buskene og da han snudde seg så han rett i øya på en stor brunbjørn.

 

- Han fikk raska med seg fangsten og fiskestanga og kom seg opp på taket på en hytte som var like ved. Han var ganske skjelven i stemmen da han ringte, forteller Evensen til Dagbladet.

 

Hentet med helikopter

Mannen, som er i 40-åra, opplevde situasjonen som veldig skremmende, og bjørnen ville ikke gå noen steder.

 

Politiet ville heller ikke komme for nærme innpå bjørnen, så det hele endte med at et SeaKing-helikopter fra Rygge kom for å hente mannen rundt klokka 04 i natt.

 

- Bjørnen var sliten og sint og gikk ikke vekk fra hytta før den ble skremt bort av helikopteret, sier Cecilie Øversveen, redningsleder i Hovedredningssentralen Sør-Norge.

 

- Fikk ferten av fisk

- De firte seg ned, hentet ham og satte ham ned på bakken igjen et stykke unna, sier Evensen.

 

Mannen fikk en rutinemessig helsesjekk, men alt var i den skjønneste orden og mannen ble kjørt tilbake til sin egen hytte. Til og med fiskefangsten hadde hatt med seg hele veien.

 

- Den fisken smaker nok godt senere i dag vil jeg tro, humrer Evensen som tror bjørnen kom så nærme nettopp fordi den fikk ferten av fisk.

 

Endret 19. juli 2011 av G

[G]

Google Maps lenke til Rendalen

 

 

 

Nationen.no skriver:

 

Bjørnejakt ble til ulvejakt i Rendalen

 

Det som først ble antatt å være skader fra bjørn, viste seg å være ulveskader.

 

 

 

Svein Egil Hatlevik

 

[email protected]

 

18.07.2011

Søndag ble det observert det man først trodde var bjørneskadd sau i Spekedalen i Rendalen i Hedmark.

 

 

Mandag ble det slått fast at det var snakk om ulveskader. Mandag kveld pågikk det jakt etter ulv i området, melder Østlendingen.

 

 

— Det var lenge usikkerhet om hva slags rovdyr det var snakk om. Statens naturoppsyn har vært på stedet med flere folk. Først trodde man at det var snakk om bjørneskader, men det viste seg til slutt at minst en av de skadde sauene var tatt av ulv, sier rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark, Håkon Berg Sundet, til Østlendingen.

 

 

Han understreker at mannskapene fra SNO var veldig i tvil og at det måtte tre mann til for at dem skulle være helt sikre på hvilket rovdyr som hadde vært på ferde.

 

 

— Endelig fellingstillatelse på ulv ble gitt klokken 16.30 i ettermiddag, uttalte Sundet mandag.

 

Publisert mandag 18.07.2011 kl. 20:21 (Sist endret mandag 18.07.2011 kl. 21:23)

 

[G]

Google Maps lenke til Trysil

 

 

 

Nationen.no skriver:

 

 

Skjøt bjørn innenfor rovdyrgjerde i Trysil

 

Slagbjørnen som har drept sau innenfor det rovviltsikre sauegjerdet i Trysil de siste dagene ble felt tirsdag.

 

 

 

Svein Egil Hatlevik

 

[email protected]

 

19.07.2011

 

Jaktleder Rolf Neby sier til NRK Hedmark og Oppland at han tror det er den rette bjørnen som er skutt.

 

— Vi tror det, og målene av sporene stemmer. Det er ingenting som tilsier at dette er feil bjørn, sier Neby til NRK.

 

Bjørnen ble ifølge avisa Østlendingen skutt klokka 13:29 tirsdag, etter at en hund hadde tatt los på den. Vekta var på rundt 200 kilo.

 

 

Bamsen som ble felt er den andre slagbjørnen til å bli skutt i sommer inne innenfor det såkalte rovviltsikre strømgjerdet.

 

Neby forteller at folk fra Statens naturoppsyn var med på jakta, og at bjørnen ble skutt i hodet på omtrent 20 meters hold.

 

 

Rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark, Håkon Berg Sundet, forteller at fellingsforsøket har pågått lenge, noe som har vært en stor påkjenning for jaktlaget.

 

 

- De har vært med over en lengre periode alle sammen. Lørdag var de så slitne at de tok seg fri hele dagen, før de startet søket etter bjørnen igjen natt til søndag, sier Sundet til Østlendingen.

 

Publisert tirsdag 19.07.2011 kl. 15:43

 

Endret 19. juli 2011 av G

[G]

 

Nationen fortsetter å gi ett negativt bilde av rovdyr generellt.

 

Hvor mange rovdyr skal bøndene få påvirke til at jaktlag sendes ut for å drepe denne sommeren?

 

Bjørnen, ulven, gaupa, reven, jerven med flere har ingen stemme å ytre "sin sak" med.

[G]

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

 

Ole Reidar (24) har mistet 16 sauer til toget i sommer

 

Bonde i Hemnes må sette opp åtte kilometer gjerde på egen hånd langs togskinnene.

 

 

Svein Egil Hatlevik

 

[email protected]

 

19.07.2011

 

Torsdag kveld sto gårdbruker Ole Reidar Davidsen (24) og samboeren Line Brygfjeld Kråkstad utenfor og ventet på et tog som skulle ha satt ned farten av hensyn til sauene deres, som befant seg midt på togskinnene.

 

 

Men farten var ikke satt ned, og toget braste inn i saueflokken foran øynene på dem. Utrolig nok ble bare ett dyr drept, skriver Rana Blad.

 

 

- En voksen sau ble tatt, og lammene er igjen, sier Davidsen, som forteller at toget vanligvis holder en fart på mellom 80 og 90 kilometer i timen på den aktuelle strekningen.

 

 

Ole Reidar Davidsen overtok garden han driver i Hemnes kommune i Nordland i 2005. Han satser på jordbruk, og er i ferd med å bygge ny sauefjøs. I tillegg driver han med ammekyr.

 

Påkjørsler på jernbanen har vært et stort problem for den unge bonden, forteller Rana Blad.

 

 

I fjor mistet Davidsen sju dyr. I år er 16 sauer påkjørt og drept på jernbanelinja. Et gammelt gjerde som jernbanen en gang i tiden satte opp, er ramlet ned mange steder, og dyrene kommer seg lett over og inn på jernbanesporet.

 

 

Ved huset ligger en stabel med gjerdestaur, som han har fått av Jernbaneverket.

 

- Dem har jeg kranglet meg til. Jernbaneverket stiller ikke med folk, så jeg må gjøre arbeidet selv. Vi har cirka fire kilometer med jernbane over eiendommen. Det betyr åtte kilometer med gjerde. Og det er tidkrevende, sier Davidsen. Han hadde håpet på litt ferie i sommer, men ser for seg at den går med til å sette opp gjerde.

 

- Jeg regner med å klare 300 meter på en uke, sier han.

 

[G]

 

Danske skutt etter å ha blitt forvekslet med bjørn

 

En dansk kvinne på tur i Canada ble truffet av et skudd da en mann trodde hun var en bjørn som angrep.

 

 

 

Svein Egil Hatlevik

 

[email protected]

 

19.07.2011

 

En dansk turist som hadde gått ut for å tisse ble truffet av et skudd da hun ble forvekslet med en bjørn, melder det danske nyhetsbyrået Ritzau.

 

Den skjebnessvangre forvirringen oppstod i en skog i nærheten av North Battleford i den kanadiske provinsen Saskatchewan, ifølge den statlige kanadiske TV-stasjonen CBC.

 

Kvinnen campet sammen med fire andre på en gård da hun natt til tirsdag lojkal tid gikk inn i et kratt for å tisse.

 

 

 

- En av de andre trodde at et dyr var på vei til leiren og ønsket å skremme det bort, sier en kilde ved det kanadiske ridende politiet.

 

Det var en 26 år gammel lokal mann som skal ha trodd at kvinnen var en bjørn. Dermed trakk han en pistol og skjøt kvinnen og traff henne i overkroppen.

 

26-åringen er løslatt igjen, men er fortsatt under mistanke for uforsiktig bruk av skytevåpen. Kvinnen ble behandlet på sykehus, men skal ha sluppet nokså billig fra vådeskuddet.

 

[Gjest medlem-1432]

Ja, det er ikke noe nytt at jegere skyter i hytt og pine, uten og se på hva det faktisk er dem skyter.

[Spartapus]

For en bonde kan en saus verdi måles helt konkret i penger, det samme kan ikke sies om ulv, som kun har affeksjonsverdi for viltvernere. Man kunne gjort en vurdering av ulvens rolle i vårt økosystem og sett på konsekvensene av å fjerne den, så kunne man vurdert hvorvidt gevinsten utveide komplikasjonene. Hvis økosystemet ikke har et overhengende behov for ulven - noe som er trolig iom det er få ulver - er det ingen grunn til å ha den bare for å ha den.

[G]

Nationen.no skriver:

 

 

 

Da et ferskt sauekadaver ble funnet i Ringebu i går, fikk jaktlagets hunder friske spor å følge. Illustrasjonsfoto

 

 

Bjørn skutt i Ringebu

 

Etter nesten seks timers jakt ble en voksen bjørn på bortimot 200 kilo skutt.

 

 

 

20.07.2011

 

Fellingstillatelsen i fjellområdet mellom de to kommunene Ringebu i Oppland og Stor-Elvdal i Hedmark ble utstedt før helga, og i går kveld fikk en i jaktlaget øye på bjørnen.

 

— Det var en av oss som fikk øye på den på en 400—500 meters avstand. Det var i halv ti-tida og siden da har vi jakta. Vi kom til slutt på skuddhold i dag tidlig, sier Sverre O. Øverby til NRK.

 

Gjennombruddet i jakta kom etter at det i går ble meldt om et ferskt sauekadaver på Ringebu-siden av kommunegrensa. Da fikk jaktlagets bikkjer et ferskt spor å følge.

 

Bjørnen i Ringebu er den fjerde som er felt i Hedmark og Oppland i løpet av to uker.

 

Publisert onsdag 20.07.2011 kl. 07:49 (Sist endret onsdag 20.07.2011 kl. 07:56)

 

[G]

For en bonde kan en saus verdi måles helt konkret i penger, det samme kan ikke sies om ulv, som kun har affeksjonsverdi for viltvernere. Man kunne gjort en vurdering av ulvens rolle i vårt økosystem og sett på konsekvensene av å fjerne den, så kunne man vurdert hvorvidt gevinsten utveide komplikasjonene. Hvis økosystemet ikke har et overhengende behov for ulven - noe som er trolig iom det er få ulver - er det ingen grunn til å ha den bare for å ha den.

En biolog ville ikke hatt vanskeligheter for å forsvare ulvens rolle i økosystemet. Biologen trenger bare å vise til hva som skrives om økosystemet fra sine lærebøker.

 

Selvsagt kan en jo finne ut enda mer ved å forske på ulvens rolle i ett økosystem. Tipper resultatet da bare forsterker ulvens rolle i ett økosystem.

 

Ser ut til at Spartapus tenker litt overvektlig på det økonomiske aspektet. Det finnes andre verdier enn økonomi.

 

Når ulven en dag måtte bli utryddet er det liten mulighet for å få den tilbake. En kan gjerne tenke på å lage seg genetisk bank over arvematerialet, men det kan ikke erstatte en levedyktig bestand. Det er så mye galt som kan skje med genbanker. Ooops, plutselig gikk strømmen til kjøleanlegget.

 

Se bare hvor galt det kunne gå på atomanlegget i Fukushima, Japan. Ting kan altså gå galt.

 

NÅR en likevel snakker om økonomi. Biologifaget sier også en del om den dårlige økonomien det er å drive kjøttproduksjon framfor f.eks. korn/grønnsaksproduksjon.

 

Når ett menneske, da det er denne gruppen som står i fokus her, ikke sant!? Det er sløsing med ressurser å avle opp kjøttfe, når en kan mate samme populasjon mennesker med kornet/grønnsakene. Så enkelt forklart.

 

En kan fra en biologs synspunkt ikke forsvare oppavl av sau som spiser av verdifulle vekster fra åkermark. Det er ikke kun beite i fjellet matfatet til sauen kommer i fra. Dessuten ødelegger sauen for vekst av trær i fjellheimen. Sauen er med på å forskyve ting i det store klimabildet. Sauen fiser og raper gasser som påvirker klimaet. Sauen gjør at vi har mindre trær som påvirker balansen i omdanning av CO2 til O2. Den påvirker pH-balansen i jordsmonnet, noe som kan ha stor innvirkning på hvilke planter som kan vokse i jordsmonnet.

Endret 21. juli 2011 av G

[G]

Bønder ønsker jo helst ulven vekk. Det er ikke særlig mange ulv i Norge.

 

Her er ett eksempel på en annen utrydningstruet art. Jordbruket som ble lagt om på 50-tallet er synderen for "denne krabaten".

 

Gladnyhet for naturelskere!

 

 

SJELDENHET: Rødknappsandbien er svært nær utrydning i Norge, og har ikke blitt sett i Akershus siden 1887. Nå har forskere funnet en bestand av villbien i fylket. Foto: Agne Ødegaard

 

Fant sjelden bie etter 124 år

 

Rødknappsandbien er oppdaget på hemmelig sted i Akershus.

 

 

 

 

 

KNIVER OM GODBITENE: Rødknappsandbien er avhengig av pollen fra planten rødknapp. Konkurransen med andre arter - som humler på bildet - er imidlertid hard, noe som kan legge ytterligere press på bestanden. Foto: Frode Ødegaard

 

 

 

FUNNET HER: Rødknappsandbien ble oppdaget i nærheten av den livsviktige vertsplanten rødknapp i Gardermoen-området. Bien er ettertraktet blant samlere, og forskerne vil ikke si nøyaktig hvor den ble funnet. Foto: Frode Ødegaard

 

 

Fakta: Rødknappsandbien (Andrena hattorfiana)

• Blir rundt 13-16 mm lang og er en av de største villbieartene i Norge.

 

• Hunnene er lette å kjenne igjen på størrelsen og et rødt bånd på bakkroppen. Hannene har et hvitt munnskjold. Biene blir svartere jo lenger nord de forekommer.

 

• Var vanlig i lavlandet i Sør-Norge, men bestanden har gått sterkt tilbake i hele Europa på grunn av menneskelig aktivitet.

 

• Er nå sterkt truet og rødlistet. Det finnes to bekreftede populasjoner i Norge.

(Dagbladet): En bestand av rødknappsandbien, Norges sjeldneste bieart, er oppdaget i Akershus. Her ble villbien med det vanskelige navnet sist sett i Ås kommune i 1887.

 

Funnet av rundt 50 hunnbier blir dermed den største av bare to bekreftede bestander i Norge. De siste åra har en håndfull individer, som klamrer seg til en eksistens ved Fredriksten festning i Halden, vært den eneste kjente forekomsten.

 

- Dette er en av få insekter som kan trues av samlere, så vi går ikke helt konkret ut med hvor vi fant dem. Det er et lite område rundt Gardermoen, sier entomolog og seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Dagbladet.

 

- Vi fant dem ved en tilfeldighet, da vi egentlig var ute for å finne ukjente arter som del av Artsdatabankens Artprosjekt, legger han til.

 

Svært sårbare

Biearten, en av landets største, levde godt i Sør-Norge og Europa fram til 50-tallet. Da kollapset alt, hovedsaklig på grunn av omlegginger i landbruket som ødela de spesifikke forholdene den trenger for å overleve.

 

Den er helt avhengig av solvarme, sandholdige skråninger for å bygge reir, og disse må være nær gode forekomster av vertsplanten rødknapp som pollenkilde.

 

I dag er biens fotfeste så dårlig i Norge at én uvøren person med gressklipper i verste fall kan utrydde den.

 

- Vi er helt avhengige av det forvaltes riktig. Den kan bli slått ut på grunn av tilfeldigheter. Ved Fredriksten festning har redningen vært at gressklippere ikke kommer til rødknappene helt inntil muren, men nå er det sluppet fri tambier i området som er en trussel, sier Ødegaard.

 

Kresen på været

En dag i rødknappsandbiens fire uker lange liv er fokusert som en laser på én ting: Pollen. Dersom det er godt vær, flyr den fra rødknapp til rødknapp og samler næring «små nistepakker» som larvene i reiret fôres med, men straks det blir overskyet nekter den å fly videre.

 

På grunn av størrelsen er den vanskelig å overse, og Ødegaard utelukker ikke at det finnes flere uoppdagede bestander rundt i Norge.

 

- Om du ser en, må du ta vare på rødknapplantene i området. Ikke slå de før etter avblomstringen. Og gjødsling av næringsfattige tørrenger er fy-fy, påpeker insektforskeren.

 

 

 

Fakta: Rødknappsandbien (Andrena hattorfiana)

• Blir rundt 13-16 mm lang og er en av de største villbieartene i Norge.

 

• Hunnene er lette å kjenne igjen på størrelsen og et rødt bånd på bakkroppen. Hannene har et hvitt munnskjold. Biene blir svartere jo lenger nord de forekommer.

 

• Var vanlig i lavlandet i Sør-Norge, men bestanden har gått sterkt tilbake i hele Europa på grunn av menneskelig aktivitet.

 

• Er nå sterkt truet og rødlistet. Det finnes to bekreftede populasjoner i Norge.

 

 

 

Slik ser den meget sjeldne rødknappsandbia ut, som bare finnes i Fredriksten festning, og ingen andre steder i landet. Foto: Agne Ødegaard. Foto: priv

 

Sjelden bie i fare

 

Den meget sjeldne rødknappsandbia, som bare finnes i Halden, kan forsvinne helt.

Publisert 05.07.2011 kl 00:00 Oppdatert 05.07.2011 kl 11:27

 

Seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforsning (NINA) sier til HA at han var i Fredriksten festning i forrige uke for å gjøre en observasjon på stedet han fant bia i fjor.

 

Konkurranse

 

– Det så ikke bra ut. Det var enormt mange tambier som satt på blomstene som den sjeldne bia lever av, altså blomsten rødknapp. Det betyr at tambiene, som kommer fra bikuber i nærheten er i ferd med å spise opp all nektar som den sjeldne bia skal leve av. Dette kan bety slutten på forekomsten i Norge, sier en bekymret Frode Øgegaard.

 

Må flytte bikuber

 

– Hva må gjøres for at bia skal reddes?

 

– Det jeg så var at en mengde tambier satt på blomsten rødknapp, som er den eneste blomsten disse sjeldne rødknappsandbiene henter nektar fra. Det betyr at det står noen bikuber i nærheten og det er disse som må flyttes.

 

– Jeg har sendt en forespørsel til Fylkesmannen der jeg ber om nettopp dette, at fylket tar kontakt med birøkteren slik at kubene kan flyttes. Ellers kan det gå riktig ille. Denne bia er nok den mest truede arten av alle i Norge. Synd hvis den forsvinner fra det eneste levestedet i landet, nemlig her i Halden, sier Ødegaard.

 

 

Legger få egg

 

– Hvorfor er denne bia så sårbar?

 

– Det er fordi hunnen bare legger rundt 5-6 egg hver, nesten som et pattedyr. Vanligvis legger jo insekter tusenvis av egg, men denne legger svært få, og er dermed meget sårbar.

 

– Hvorfor lever denne bia bare i Halden og i festningen?

 

– Det er nok for det at det har vært få inngrep der og at enga med rødknapp-blomsten har vært inntakt i mange år.

 

Mange arter i festningen

 

– Dere har også undersøkt andre arter i Fredriksten festning. Hva fant dere?

 

– Vi hadde to innsektsnett ute i fjor sommer og høst og fant noe ganske interessant, nemlig at i Fredriksten festning lever det 139 ulike arter av broddveps. Totalt finnes 500 ulike arter i Norge, og det betyr at rundt 30 prosent lever i Fredriksten festning. Det er et høyt tall.

 

– Hvorfor er det så mange arter her?

 

– Det er fordi det er en fin blanding av skog og åpne felter, og det jeg sa tidligere. At det har vært stabilt med trær og busker i festningen, sier Ødegaard.

 

HA har vært i kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling for å få en kommentar, men ingen på avdelingen kan uttale seg om saken nå.

___________________________________________

 

Når en likevel er i sporet bevaring/jakt, så er denne nyheten om Islands hvalfangst interessant for den utviklingen.

 

 

 

KAN STRAFFES: Barack Obama har 60 dager på seg å avgjøre om USA skal innføre sanksjoner overfor Island for hvalfangsten. Denne finnhvalen ble fanget nord for Reykjavik. Foto: AFP PHOTO / Halldor Kolbeins /Scanpix

 

 

USA vil straffe Island for hvalfangst

 

 

USA vurderer å innføre sanksjoner mot Island fordi landet nekter å adlyde et internasjonalt forbud mot hvalfangst.

20.07.2011, kl. 22:32

 

Det amerikanske handelsdepartementet mener Island de siste årene har økt hvalfangsten og derfor undergraver Den internasjonale hvalkommisjonens virke.

 

Departementet tok derfor onsdag en avgjørelse som gir president Barack Obama 60 dager på å bestemme om USA skal innføre handels- og diplomatiske sanksjoner overfor Island. Særlig uttrykker USA bekymring for jakt på finnhval.

 

- Islandsk hvalfangst truer bevarelsen av den utrydningstruede finnhvalen og undergraver multilaterale forsøk på en global beskyttelse av hvaler, sa handelssekretær Gary Locke.

 

Islandske myndigheter svarte senere med en uttalelse hvor de uttrykte overraskelse over USAs avgjørelse og sa at de kun høster en liten andel av finnhvalpopulasjonen.

 

- Islandsk hvalfangst er vitenskapelig begrunnet, og det er ingen tvil om at den er bærekraftig, het det i uttalelsen fra det islandske departementet for fiskeri og landbruk.

 

Også Norge og Japan fortsetter å jakte hval, til tross for et midlertidig opphold i kommersiell hvalfangst vedtatt av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen i 1986.

 

(NTB)

 

Endret 21. juli 2011 av G