En sau mer verdt enn en ulv?

[Quote]

Min alternative vinkling av saken (satt på spissen)

 

 

Følg saueeiernes passive dødshjelp i Agder

 

De siste månedene har sau og lam blitt servert nærmest på sølvfat til ulven i Aust- og Vest-Agder. Her får du oversikten over hvor saueeierne har forsømt påbudt sikring av liv og helse hos sauene sine.

 

AGDER: - Det siste som vi har hørt er en observasjon av ulv 300 meter sør for tunnelen ved Fånefjell i Bygland, like før helga, men det er ikke noe som jeg kan bekrefte eller avkrefte, sier Rovviltskontakt i Statens Naturoppsyn, Jon-Erling Skåtan til fvn.no.

 

Se kartet under for å se oversikten over hvor ulven har kommet til dekket bord.

 

- Det er ikke vanlig med sikring av sauers vel og ve på Sørlandet og mest sannsynlig er det denne holdningen som nå har gitt utslag i mange drepte sauer og lam.

 

De svenske ulvene har en tendens til å finne dårlig sikrede sauer lengre vest og sørover enn de norske ulvene som ofte finner dårlig sikrede sauer lengre nordover.

 

- Så man kan på en måte si at dette er en ulovlig forsømmelse av dyrevelferd som har pågått over mange år, sier Skåtan som påpeker at eierne vanligvis bør sikre sauene med høye nok gjerder.

 

Alt tyder på at det er snakk om kun én ulv og at dyretragedien kunne blitt langt større dersom flere ulver undersøkte den manglende sauesikringen i området.

 

Informasjonen i kartet er hentet fra gjerdebasen til Direktoratet for Naturforvaltning.

 

= Manglende eller hull i gjerdet er den dokumenterte skade- eller dødsårsaken.

 

= Manglende eller hull i gjerdet er antatt dødsårsak.

 

= Usikker dødsårsak.

 

Det er Statens naturoppsyn (SNO) som har ansvaret for å dokumentere at bufe er skadet eller drept som følge av manglende sikring eller annen forsømmelse. Resulatet rapporteres videre til gjerdebasen. Det kan gå noe tid fra skadede eller døde dyr blir funnet til hendelsen blir synlig i gjerdebasen.

 

Problemet er jo at det egentlig IKKE skal være ulv der. Da blir det en annen sak, spør du meg..

[boffeeen]

Hva mener dere med at det egentlig ikke skal være ulv der? Har noen tatt ulven mot sin vilje og plassert dem der det "egentlig ikke skal være ulv"?

[Quote]

Vel, skal det være ulv midt i Oslos gater da? Det er ikke rart at bønder klager på at sauer blir tatt av ulv, når det er på steder hvor det vanligvis ikke er ulv.

[NikkaYoichi]

Vel, skal det være ulv midt i Oslos gater da? Det er ikke rart at bønder klager på at sauer blir tatt av ulv, når det er på steder hvor det vanligvis ikke er ulv.

 

Du er klar over at det egentlig ikke skal være mennesker i Oslo sentrum, ikke sant?

[Simen1]

Første dagen skapte gud jorda

Andre dagen skapte han mennesket og plasserte dem i Oslo og litt her og der

Tredje dagen skapte han ulv og spredte dem utover

Fjerde dagen skapte han sauen og ga de til menneskene

Femte dagen oppdaget han konfliktene mellom ulv og sau og bestemte derfor at der det er mennesker skal det være sau og så kan ulven være alle andre steder.

Århundrene gikk og menneskene befolket hele planeten.

Gud angret på skapelsen av ulven og ba Jesus reise til jorda for å be menneskene utrydde ulven slik at menneskene fikk ha sau uten ulvekonflikter.

Så oppdaget gud at reineiere rapporterer om store tap av rein til ørn og jerv. Dermed angret han på skapelsen av de og ba Jesus fortelle menneskene at de også burde utryddes.

Deretter oppdaget han at menneskene dreper og spiser sauen de har fått tildelt og fant ut at det rovdyret er minst like ille som de andre og sendte svartedauen for å utrydde menneskeheten.

Planen gikk dårlig og han ble mektig lei hele det teite "akvariet" sitt så han startet den industrielle revolusjonen og ateisme slik at han kunne sitte og se på at verdenskrigene utslettet hele moroa. Han hadde nemlig en mye kulere hobby i planene: Bygge et nytt univers med bare lykkelige teletubbies i skjønn harmoni.

[Shruggie]

Vel, skal det være ulv midt i Oslos gater da? Det er ikke rart at bønder klager på at sauer blir tatt av ulv, når det er på steder hvor det vanligvis ikke er ulv.

 

Du er klar over at det egentlig ikke skal være mennesker i Oslo sentrum, ikke sant?

Oh god, please make it so!

[G]

Vel, skal det være ulv midt i Oslos gater da? Det er ikke rart at bønder klager på at sauer blir tatt av ulv, når det er på steder hvor det vanligvis ikke er ulv.

 

Du er klar over at det egentlig ikke skal være mennesker i Oslo sentrum, ikke sant?

Oh god, please make it so!

Får meg til å tenke på ymse skrekkfilmer/grøssere.

[G]

Forklaringen er såre enkel:

 

Det er menneskene som lager krøll, og naturen går sin vante gang. Naturen er selvregulerende, noe menneskene i utgangspunktet ikke er inntil de får en "aha-opplevelse" (ikke popgruppa A-ha).

[NikkaYoichi]

Forklaringen er såre enkel:

 

Det er menneskene som lager krøll, og naturen går sin vante gang. Naturen er selvregulerende, noe menneskene i utgangspunktet ikke er inntil de får en "aha-opplevelse" (ikke popgruppa A-ha).

 

Problemet med enkelte mennesker er at de forsøker å få naturen til å tilpasse seg menneskene på våre premisser. Noe som ikke fungerer, siden resten av naturen ikke tenker som "oss". En del mennesker har forstått at det ikke er slik at ulven skjønner at sauene som raver rundt i skogen eies av et menneske, så den kan de ikke spise. Hvordan i svarteste granskauen skal en ulv vite det? Ulven kommer aldri til å forstå det. Ulven ser sauer og tenker: "Onomnom!!!", akkurat som oss. Forskjellen er at mennesker tror de kan eie sauer og forvente at rovdyr holder seg unna. Mennesker holder seg stort sett unna sauer som er ute på beite, fordi at de vet at disse sauene eies av en eller annen bonde og at vi har bestemt at det er ulovlig å drepe disse og ta de med seg hjem.

 

Vi regulerer også med jakt- og fiskekort når og hvor det er lov til å jakte. De fleste forstår vel hvor irrasjonelt det vil være å innføre jaktlisenser for rovdyra våre. Så lenge sauer raver rundt i villmarka, så vil de være byttedyr for rovdyr - ferdig med det. Jeg skjønner forøvrig ikke den store forskjellen på at rovdyra kommer inn i byen og at mennesker forviller seg ut i skogen. Hvor i svarteste skal rovdyra få lov til å oppholde seg?! De får ikke være i byen, de får ikke være i skog og fjell.

 

 

Skal det virkelig bli slik at vi skal utrydde alle rovdyr, fordi at irrasjonelle mennesker slipper husdyra sine ut dit? Skal vi virkelig utrydde rovdyra, fordi at menneskene vil ut i skogen og sulle? Skal du vandre i skog og mark, så får du pokker meg tåle å møte på en flokk med ulver, en bjørn eller en sinna elg. En elg kan forøvrig være minst like farlig som et hvilket som helst rovdyr.

[StormEagle]

Første dagen skapte gud jorda

...........så han startet den industrielle revolusjonen og ateisme

Hmmm

[Simen1]

iTromso: Beiter ved drikkekilde

Mattilsynet reagerer på alvorlige regelbrudd ved Tromsøs drikkevannkilde.

Maja Olaussen Publisert: 29.09.2010 kl. 08:11 , Endret: 29.09.2010 kl. 08:22

 

Mattilsynet gjennomførte 17. september inspeksjon ved virksomheten Vann og Avløp i Tromsø kommune.

 

Etter inspeksjonen varsler de vedtak om pålegg på flere punkter. Det er satt krav til at tilsigsområdet ved Simavik vannbehandling skal være sikret for mulige forurensningskilder, og det kommer spesielt til anvendelse ved at sauer beiter nær inntakspunktet for vannbehandlingen som leverer vann til hele Tromsø.

 

I tillegg varsles det om at det ikke er tatt ut parasittprøver av råvannet til behandlingsanlegget i Simavik. Mattilsynet vurderer begge regelbruddene som alvorlige.

Her bør de ansvarlige eierne bli pålagt å fjerne sauen fra området øyeblikkelig og sørge for at sauene ikke truer sikkerheten ved anlegget igjen. Dvs. holde sauene på forsvarlig avstand med gjerder eller andre tiltak.

[StormEagle]

Her bør de ansvarlige eierne bli pålagt å fjerne sauen fra området øyeblikkelig og sørge for at sauene ikke truer sikkerheten ved anlegget igjen. Dvs. holde sauene på forsvarlig avstand med gjerder eller andre tiltak.

Nei nei nei. Sauene må selvsagt skytes. De har jo beveget seg inn på "et område der det ikke skal være sau". Fellingstillatelse må utstedes ASAP før sauen kan gjøre noe mer skade. Og ikke minst: tenk på barna som blir utsatt for fare ved å drikke dette vannet (de må selvsagt dyttes forran i alle slike saker for å få sympati). Skal man ikke lenger trygt få slippe barna løs på vannkranen på badet og i kjøkkenet pga disse fæle skadedyra? Må det gå liv tapt før politikerene skal reagere å tillate utryddelse av disse farlige dyra?

 

Også må man selvsagt avslutte innlegget med et fælt bilde som illustrerer problemet:

Det var det beste jeg fannt i farta.

Endret 29. september 2010 av flesvik

[Simen1]

Hehe, tatt på kornet!

[G]

 

Erik Solheim forteller litt om Ulven i Norge

 

(bilde fra artikkel, for de som ikke får nok foto av det spesielle rovdyret)

[Dufen]

http://www.sau.no/

[Tjorven #138]

Jeg undres om trådstarter og egentlig alle asnre som øsnker å være hyggelig med ulven noengang har sett en norsk ulv i fullvoksen størrelse?

De er faktisk ganske aggresive dyr som du ikke ønsker å i nerheten, jeg mener så absolutt ikke at disse dyrene ikke fortjener livets rett, men i likhet med Jerv, Isbjørn og Bjørn så er nok ulven et dyr du ikke har lyst å møte på ute i skogen, den er faktisk grusomt skummel å slosse med...

Men spørsmålet var vell egnetlig om Sau var mer verd en Ulv, tjaaa... ulven er freda så verdien på ulven er nok en god del høyere en sauen, men nytteverdien til sauen for oss mennesker overgår nok ulvens, om vi har ønske om å dyrke frem en større bestand ulv så er det jo bare å holde på som idag, nettopp å fore opp ulven med sau (som forøvrig ikke hører hjemme i norge) bøndene mottar jo faktisk statstøtte for å gjøre nettopp dette...

 

Nei la oss legge ned dyreholdet så ulven får fred! :-P

[G]

Omfattende forskning viser at rovdyrhatet ikke er dominerende i distriktsnorge.

 

IKKE SÅ HATET LIKEVEL: I rovdyrområdene ønsker 15 prosent at ulvebestanden skal øke, og 57 prosent kan godta den som den er. Foto: Per Løchen/Scanpix.

 

 

Ikke by mot land

 

KRONIKK

Ketil Skogen

Norsk institutt for naturforskning

Olve Krange

Norsk institutt for naturforskning

 

Partiene på Stortinget har lenge diskutert viktige sider ved norsk rovdyrforvaltning. Prosessen har vært turbulent, men skal nå være inne på et mer «konstruktivt» spor. Målet er å få til et nytt rovdyrforlik. Hvis det lykkes, er det grunn til å frykte at forliket baseres på en retorikk der en by-land-konflikt står sentralt. Vår forskning viser at retorikken har svak forankring i dagens virkelighet.

 

I den norske rovdyrdebatten hevdes det ofte, og med styrke, at uenigheten om rovdyrforvaltningen egentlig er en konflikt mellom byen og bygda. Det er en utbredt oppfatning at de aller fleste i distriktene er motstandere av dagens rovdyrpolitikk: De ønsker angivelig mindre rovdyrbestander, og i hvert fall ingen økning. Det er de som opplever at husdyr blir drept og lemlestet, at viltbestandene reduseres, og som føler frykten på kroppen. Det hevdes ikke sjelden at livskvaliteten på bygda er sterkt skadelidende på grunn av rovdyrpolitikken.

 

Tanken om å verne rovdyr påstås å være typisk for folk i urbane områder, som gjerne har et romantisk natursyn og ønsker seg villmark som de kan se på TV og der de kan drive friluftsliv som rekreasjon. I dagens samfunn er slike verdier på offensiven, og dette kommer til uttrykk gjennom vern av flere og flere naturområder, og dessuten i en rovdyrforvaltning der vern av alle arter står sentralt. Slik kan det se ut fra et bygdeperspektiv.

 

Mediene fisker som vanlig rørt vann, og beskriver ofte rovdyrkonfliktene nettopp som en kamp mellom by og land. Det kan derfor synes selvfølgelig at partier som vil være solidariske med distriktene, må gå inn for en mer rovdyrfiendtlig forvaltning.

 

Men hva vet vi egentlig om moderne bygdefolk og deres oppfatninger av rovdyr? Vi har nå studert rovdyrkonfliktene i Norge i mer enn ti år, og har dannet oss et godt bilde av stemningen, særlig i ulveområdene på Østlandet. Forskingen omfatter intervjuer med flere hundre personer og bekrefter at mange ser konflikten som del av en kamp om både bygdenes næringsgrunnlag og «sjel» - en skjebnesvanger kamp som gjelder bygdekulturenes og rurale livsformers overlevelse. I ulveområdene - der det er lite tap av husdyr − ser vi særlig tydelig at konfliktene er koblet sammen med den generelle samfunnsutviklinga, det vil si økonomiske, sosiale og kulturelle endringer som setter det tradisjonelle bygdelivet under press.

 

Når vi har skrevet om dette tidligere, har også vi vært mest opptatt av dem som er motstandere av dagens rovdyrforvaltning. Motstanderne er svært synlige i mange områder med rovdyr, og de preger ofte det lokale meningslandskapet. Konfliktenes økonomiske aspekter er lette å forstå og kan håndteres ved hjelp av etablerte kanaler mellom myndigheter og næringsorganisasjoner. Vi for vår del har forsøkt å beskrive andre aspekter, som er særlig tydelige der man har lite sau, men likevel mye bråk. Vi har forsøkt å forstå hvorfor grupper med sterke røtter i tradisjonell utmarksbruk, og som oftest i en tydelig arbeiderklassekultur, utgjør et tyngdepunkt i rovdyrmotstanden i Østerdalen og sørover langs svenskegrensa. Vi har skrevet mye om dem, som verken er grunneiere eller bønder, fordi vi mener de har krav på en oppmerksomhet de sjelden får, verken i rovdyrdebatten eller på andre områder.

 

Men vi har også observert at det finnes en god del som ser annerledes på dette. Vi har intervjuet mange som aksepterer at ulven er tilbake, eller som til og med ønsker den velkommen. Det finnes både bønder og jegere som har et pragmatisk syn på rovdyr. Men viktigst er det nok at befolkningsgrupper uten sterk tilknytning til tradisjonell utmarksbruk er i vekst også i distriktene. Utviklingen gjør noe med forholdet til naturen og folks meninger om hvordan den skal forvaltes. Og det ser ut som om det særlig er i disse gruppene vi finner både de som er uttalt positive til rovdyr, og de (ganske mange) som ikke er særlig interessert i rovdyrspørsmål. Intervjuene har avdekket klare forskjeller mellom generasjoner (yngre liker ofte rovdyr bedre enn eldre gjør) og mellom ulike sosiale grupper, for eksempel slik at de som har høyere utdanning, og som kanskje er innflyttere, ofte liker rovdyr bedre enn de som har lite utdanning og som har lang botid i området.

 

Funnene fra de lokale studiene bekreftes nå av store befolkningsundersøkelser. NINA gjennomførte høsten 2010 en studie med et representativt utvalg på 4000 personer, hvorav 1000 fra områder med store rovdyr. I tillegg har Synovate nylig utført en undersøkelse med et mindre, men likevel landsrepresentativt utvalg.

 

NINA-studien viste at det riktig nok er mest positive holdninger til rovdyr i urbane områder, og særlig i Oslo. Men også i rovdyrområdene ønsker 15 % at ulvebestanden skal øke, og 57 % kan godta den som den er. For bjørn er de tilsvarende tallene 16 % og 52 %. Vi finner samme mønster når vi spør om politisk fastlagte bestandsmål. Og det er faktisk flere i rovdyrområdene som kan godta å ha store rovdyr i nærheten av der de bor, enn det vi finner i andre deler av landet. Synovate fant at blant de som selv oppgir å ha ulv i nærheten, vil 15 % ha flere ulver i sitt nærområde, mens 44 % svarer at antallet er passe nå (Dalen 2011). Dette kan ikke utlegges som at negative holdninger til rovdyr dominerer i distriktene, selv om det selvsagt også er relativt mange som ønsker en reduksjon av bestandene.

 

Landbruk og utmarksnæringer sysselsetter ikke flertallet av de som bor på bygda. Mange som bor i grisgrendte strøk har gjort noen aktive og av og til vanskelige valg: De har valgt å bo «midt i naturen» selv om det sjelden er enkleste løsning. Noen har klort seg fast på hjemplassen mens andre har flyttet til bygda for å bo i nærkontakt med villmark. Folk som verdsetter naturen på denne måten, vil ofte også verdsette alle dens arter, inkludert store rovdyr. Og om de kan ha et ambivalent forhold til å ha dem på tunet, for ikke å snakke om i naboens sauebesetning, så kan de likevel se at de har sin plass i naturen der de bor. Det er svært sannsynlig at slike motiver for å bo i utkantene blir viktigere i tida som kommer. Derfor er det for politikerne et spørsmål om hvilke segmenter av bygdefolket de vil appellere til. Vi vil ikke være med på å sementere den forfeilede forestillingen om at rovdyrkonflikter er en ren by land konflikt. Også på bygdene er positive holdninger til rovdyra sterkt til stede. Det bør politikerne som skal forhandle seg fram til et rovdyrforlik legge seg på sinne.

 

 

[G]

http://www.youtube.com/watch?v=fUakVM8BsPw

 

Hans Ola Jordet (22) fra Tolga fikk drømmen sin oppfylt da han og resten av klassen fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) var på utflukt til Jämtland i Sverige den 4. - 6. mai

[G]

Uredd: Verken denne ulven eller Trond Hammeren er av den engstelige typen. Ulven tok turen inn på tunet til Hammeren og der sto huseieren klar med mobiltelefonen og fikk tatt dette bildet. Minutter senere var ulven død. Foto: Trond Hammeren

 

Fikk ulv på terrassen

 

Tok dette bildet med mobilen fra verandadøra.

 

I formiddag var det like før Trond Hammeren satte kaffen halsen.

 

- Jeg trengte ikke gå så langt. Det var bare å titte opp fra koppen, sier han.

 

For rett forbi stuedøra hans i Hurdal i Akershus rasket en stor brun ulv.

 

Forsvant

 

- Den hadde farge som et rådyr. Jeg tenkte først at det må vel være ei bikkje, sier han.

 

Først fikk han øye på dyret et stykke unna huset.

 

- Den nærmet seg huset og gjorde en liten runde, for så å bli borte igjen. Men så kom den tilbake og da hadde jeg kameraet klart, sier Hammeren.

Plystra

 

Han fikk tatt noen bilder, men igjen ble ulven borte. Etter en tur ut for å lete, vendte Hammeren tilbake til formiddagskaffen.

 

- Da kom ulven rett forbi og jeg kunne ta bilde med mobiltelefonen fra kloss hold. Jeg tipper den passerte en fire meter unna meg.

 

- Du var ikke engstelig da?

 

- Nei jeg var ikke det. Det virket som den var helt rolig og hadde sitt å drive med. Jeg plystra på den og da spisset den ørene nysgjerrig. Men da var den så tett på meg at den ikke enset meg.

Usannsynelig

 

Turen over tunet til Hammeren skulle bli den siste for ulven. Et jaktlag hadde allerede fått fellingstillatelse på ulven og var i gang med jakta.

 

- Jeg visste ikke at de jaktet. Men etter det første bildet ringte jeg til en bekjent i viltmiljøet. Han fortalte at de var bare ei mil unna og jaktet ulv.

 

Jaktlaget tok seg til gården og bare minutter senere var ulven død.

 

Det ble gitt fellingstillatelse på ulven etter at den de siste dagene har tatt fire sauer. Ulven er trolig et streifdyr - et dyr som ikke tilhører en flokk med fast revir.

 

Gården til Hammeren ligger i Hurdal i Akershus. Dette er utenfor den såkalte ulvesonen som Stortinget har definert.

 

- Jeg har ikke sett ulv i vill tilstand før. At det skulle dukke opp ulv på gårdsplassen er jo i utgangspunktet helt usannsynelig, sier Hammeren

[Simen1]

Jeg så et innslag om ulv og sau på TV2-nyhetene. Der ble Norge sammenlignet med Sverige og det kom veldig tydelig frem at Svenskene hadde svært mye færre drepte sau på grunn av bjørn enn her i landet. Grunnen var bruk av elektriske gjerder. Det ble også foreslått at vi skulle kopiere svenskenes modell for å redusere konfliktene.

 

Sverige: 1295 bjørn - 0,5 erstatninger for sau per bjørn

Norge: 98 bjørn - 24 erstatninger for sau per bjørn

(hvis jeg husker tallene rett)

 

Bondelaget krever reduksjon i rovdyrstammene.

Endret 4. juni 2011 av Simen1