[Løst]Gutter, wow, rot og følelser! svar fra gutter foretrekkes

[Monicaott]

Ja, emnetittelen sier vel nok i seg selv.

 

Jeg har en fantastisk kjæreste som jeg elsker og forguder mer enn noe annet, men han har verdens verste uvane, som kanskje egentlig har gått utover forholdet vårt.

 

Han bruker umenneskelig mye tid foran pcn. Og ikke misforstå meg, jeg skjønner greia. Wow er morsomt det, og jeg spilte det selv, men finnes det ikke grenser? Da er det snakk om å spille fra han slutter på skolen, til han legger seg om kvelden. Og nå i sommerferien bor vi fra hverandre, og når jeg kommer besøk setter han seg foran dataen, uten å finne på noe med meg. Er ikke dette litt uhøflig? Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal gå frem. Og det er ikke det at han ikke elsker meg, har mistet interessen og alt det der. Vi har et fantastisk forhold ellers. Men wowen er et stort problem.

 

Et annet problem er roting. Han har en stor uvane i å kaste søpla rett fra seg når han spiser sjokolade, osv. Det blir et tårn av tørre snusposer etterhvert, og råtne matrester. Jeg har funnet meg i å rydde opp etter han fra før, men føler kanskje at jeg heller gir han en unnskyldning i å fortsette å rote når jeg rydder etter han.

 

Det siste er følelser. Når jeg faktisk tar opp dette at han sitter så mye foran dataen og slikt, så unngår han det helt. Han lager bare unnskyldninger og slikt. Så, jeg trenger hjelp fra dere gutter, som faktisk skjønner tankegangen bedre enn det jeg gjør! Hva burde jeg si, eller prøve på? Vi har ikke noe som helst problem ellers, men jeg begynner bare å bli litt lei av å sitte alene så ofte, når det faktisk finnes smartere ting å gjøre..... Det kan da ikke være bare dataspill i livet deres?

 

 

Jeg må legge til at dette er et forhold som har vart i snart 2 år, og ikke sånn fjortissgreie som begynte igår.

Endret 6. juli 2009 av Monicaott

[Timeo]

Slå han i hodet med noe så han våkner opp fra trancen. Nei, vet ikke helt. Hvis han er såpass alvorlig hektet på wow, så er det vel ikke så mye å gjøre. Du kan jo prøve diverse trusler, f.eks. at du ikke gidder å komme på besøk hvis han ikke har lyst å finne på noe med deg.

[Heatsink]

Det er ganske opplagt at Wow har inntatt førsteprioritet i hodet hans. Grunnen til at han spiller så mye er mest sansynlig at han tror han er nær et mål, og når han når det blir ting morsommere og han får mer tid. Problemet er bare at dette målet kan være lenger unna enn han tror, eller at det vil dukke opp noe nytt mål så fort han er ferdig med det nåværende.

 

Han kan for det første ikke trappe ned. Det vil rett og slett ikke fungere etter han har blitt så avhengig. Du kan i en periode kanskje få han til å trappe ned litt, men da vil tankene være i spillet hele tiden og hva han burde ha brukt tiden sin på der. Du må for all del ikke begynne med for mye masing om at han må spille mindre, det eneste du oppnår da er at han går lei masingen din og han kan i tilegg virke glad til når du går fra han. Etter én måned poster han her om hvor dum han var og at han vil deg tilbake.

 

Det eneste jeg kan se for meg at fungerer ordentlig er at du prater ordentlig med ham om hvordan spilling ødelegger for dere og stille han et ultimatum. Han vil forhåpentligvis forstå hvilken idiot han er og fryse eller slette kontoen sin.

Endret 6. juli 2009 av Heatsink

[dysfunctional]

Haha, var en venninne av meg som hadde samme problem. Kjæresten brukte mye tid på World of Warcraft, og hun ga han et ultimatum: Sex eller Warcraft.

 

Han valgte sex.

[Monicaott]

Heatsink, du snakker som om du kjenner han. Det du sier er helt rett, og jeg skal prøve å stille han et ultimatium. Men, svaret vil nok bare bli"jeg spiller jo nesten ikke wow lenger jeg!" . Tror jeg tar strippingen mens jeg tar ultimatumet zeromac snakket om! Funker ikke det, blir jeg seriøst skuffet!

[isaac elric]

haha, dette er et så standard scenario...

 

...til hvilket jeg bare må svare redd typen din mens du ennå kan...

[Monicaott]

Ja, det var liksom det som var planen. Men alt jeg har prøvd virker bare håpløst. Det har liksom kommet på et tidspunkt at jeg ligger i senga i undertøyet og hinter og han sier "sorry, skal bare gjøre ferdig en quest først".

Endret 6. juli 2009 av Monicaott

[dysfunctional]

Hva er dette for noe, sier jeg bare ... Warcraft framfor jenta di i undertøy liggendes i senga?

[Monicaott]

Jeg tror det kalles noe slikt som galskap.

 

 

Endret 7. juli 2009 av Monicaott

[FlinkeFreddy]

Jeg leste en historie i en avis, mulig det var Dinside, om akkurat dette med WoW.

 

Det handlet om en student på et college i USA, som skulle skrive sin hovedoppgave om fenomenet WoW. Han hadde alltid vært en god student med sunne vaner. Han testet spillet sitt, men endte opp med å ødelegge livet sitt helt. Han spilte for mye til å skrive ferdig oppgaven, mistet studieplassen, mistet kjæresten, mistet jobb osv... Alt gikk i dass.

 

WoW er et av de spillene som appelerer til mennesket på en sterk måte. Det stimulerer mange av instinktene til mennesket, for eksempel det å oppnå nye ting, samle på ting og hele tiden forbedre seg. Dessuten er jeg av den oppfattelsen at diverse oppdrag utføres av større gruppe spillere, til en fast avtalt tid. Og da settes det krav til å spille til faste tider. Kjipt hvis du er på besøk akkurat da.

 

Man snakker faktisk om at man blir avhengig av dataspill, på samme måte som folk røyker og blir spilleavhengig(i form av gambling).

 

Det du kan prøve, er å ta med kjæresten til syden eller på en annen ferie. Etter to uker kan det være mye lettere å legge fra seg spillet. Da må du følgelig ta det opp med ham, og fortelle hva du mener.

 

Jeg har personlig ALRDI spilt WoW, men jeg har erfaring fra pokerverdenen. I perioder kunne jeg spille flere timer hver dag. Da ikke spilte tenkte jeg på poker, drømte om det og pratet om poker da jeg var med kompiser ( de som spilte selv ). Heldigvis koster poker penger, og en stund jeg var blakk fikk jeg ikke spilt. Tok bare to uker før jeg mistet litt av gløden. Mye lettere å gjøre andre ting uten å føle at "man må spille" poker.

 

Jeg mener verden hadde blitt bedre uten WoW.

[Rebel-Rider]

Få han på tomannshånd (ja da mener jeg mer en en armlengde bort ifra datan) og forklar han enkelt og greit at forholdet skranter og hvorfor. Når det er kommet så langt som dette så nytter det ikke å pakke det inn, ta han/lur han med ut for å spise (han lever forhåpentligvis ikke bare av snus og sjokkolade?) og gi han inn så det svir i hjerterota, slik at samvittigheten hans "våkner opp".

[Gyr0]

Er du verdt mindre enn en quest i WoW for 13g ? Oo

Jeg vet hvertfall at kjæresten min blir sinna på meg hvis WoW går over henne, Det funker hvertfall ganske bra på meg

 

Viktig å la kjæresten din vite at han ikke kan ta deg for gitt !

[Wheeljack]

Det dere eventuelt kan gjøre er å avtale dager hvor hver av dere tutler og putler med deres. Jeg veit ihvertfall at jeg trenger dager hvor jeg har lyst til å styre med mitt og kun mitt. Det kan være alt i fra å tumle med bilen, sette opp/konfigurere nytt datautstyr, se på TV eller rett og slett bare hjernedød dataspilling. Tror mange gutter har det sånn (sikkert jenter også). Gi han dette, MEN sett også dine "krav". F.eks at når du er på besøk, ønsker du gjerne at han var med deg og ikke online-vennene sine.

 

WoW er et artig spill det, men slik jeg ser det skal det ikke gå utover andre sosiale aktiviteter. En ting er at man lar oppvasken ligge en dag til, men en helt annen er når man forsømmer venner, kjæreste, skole og/eller arbeid. Snakk litt alvorlig med typen din om det her, gjerne på et helt annet sted.

[Slimda]

Du sier du har spilt WoW før, så har du mulighet til å logge deg inn på hans karakter? Da kunne du kanskje sagt ifra til guildet hans og folk han spiller med om de kan hjelpe deg med at han kutter ned. Som f.eks stoppe han fra å bli med på raids, og lignende.

 

Den største grunnen man faktisk spiller, (iallefall for meg) er folkene man spiller med.

Eventuellt, sett deg ned, skriv ned hvor mange timer han bruker hver dag/uka/måneden på spillet i forhold til deg, og konfronter han med det.

 

Påpek flere ganger at han bruker for mye tid, men ikke prøv å si at han skal slutte, det går ikke. Det må bare kuttes ned, litt etter litt.

[probin]

Ta med han på ferie... uten PC ofc.

om dere har det moro da, vil han ikke spille wow.

 

WOW er lett å bli for glad i, men ENDA enklere å komme seg vekk fra det.

[Slimda]

WOW er lett å bli for glad i, men ENDA enklere å komme seg vekk fra det.

Kommer helt ann på om man vil det eller ikke.

[roht]

Einig med Gurglemuffin, totalt ueinig med Slimda. Har ein kamerat som hadde ei dame med akkurat samme problem.

 

Og ja, ein kan vel seie at Wow var det som gjorde at det blei slutt imellom dei.

 

Ikkje tving han til å slutte, men planlegg at når du er på besøk skal det ikkje vere data involvert. Gå ut, sjå på tv ilag...ja fantasien set ikkje grenser. Sjølvsagt blir det anleis viss ein er sambuarar, men eg går utifrå at dykk ikkje er det?

 

Det med rotinga...Sånn er det vel med "alle" gutar, men set grenser. I eit forhold gjer du, og du tar. Eg veit ikkje kor gammal han er, men i ein alder av 18 burde ein forhåpentlegvis vere litt oppegåande til å skjønne dette.

 

Lukke til!

[Slimda]

Einig med Gurglemuffin, totalt ueinig med Slimda. Har ein kamerat som hadde ei dame med akkurat samme problem.

Det er jo tydelig at typen har et problem med spillingen, så det ville jo vært for det beste å kutte ned på spillinga, da det er særdeles destruerende for livet hans når det er ute av kontroll.

[roht]

Einig med Gurglemuffin, totalt ueinig med Slimda. Har ein kamerat som hadde ei dame med akkurat samme problem.

Det er jo tydelig at typen har et problem med spillingen, så det ville jo vært for det beste å kutte ned på spillinga, da det er særdeles destruerende for livet hans når det er ute av kontroll.

 

 

Joda, men det med å logge på og fortelle guildies at dei må kutte han ut frå raidinga og sånt? Det er jo å gå bak ryggen på han, og garantert vil ein eller anna guildvenn seie ifrå til han om kva ho har gjort. Det er feil framgangsmåte.

[MrLee]

Totalt uenig med slimda. Å logge seg inn på kontoen hans og gå bak ryggen hans er det VÆRSTE du kan gjøre.

 

Sett deg ned og ta en prat med ham. Forklar ham alvoret, i rentekst, ikke snakk rundt grøten men si det slik det er, slik som menn gjerne må ha det sagt for å forstå ting. Jeg vet ikke helt om ultimatum er tingen enda, det må du nesten vurdere selv, men appeler først til fornuften i ham.