Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Normalt å være lei moren sin i en alder av 17 år?


Gjest Guest_gutt17_*

Anbefalte innlegg

Gjest Guest_gutt17_*

Hei.

 

Jeg begynner å bli utrolig lei moren min nå...klager på alt og alle, drikker og kjefter. Hun bor sammen med faren min, men snakker hele tiden om å ville flytte ut osv..jeg merker at jeg er så lei nå, jeg vil helst se at hun bare flytter ut og at jeg kan bo med faren min en stund alene. (Og mine 2 brødre selvsagt).

 

Er det unormalt å ha sånne tanker? Virker litt slemt..er 17 år.

 

Takker for alle svar.

 

:/

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Veldig normalt å ha dårlig samvittighet for slike tanker...spesielt med tanke på hvordan du beskriver det med drikking, kjefting og truing med å flytte ut.

 

Det er normalt for tenåringer med såkalte vanlige foreldre å være lei, men de pleier ikke ha dårlig samvittighet... antagelig fordi de egentlig innerst inne ikke er så lei...

Lenke til kommentar

ja, har tenkt slik ved flere anledninger jeg også. enda jeg er glad i den psykotiske kjerringa av en mor jeg har, så tror jeg familien ville hatt det langt bedre uten henne.

 

hvis moren din er en bitch så er det lov å tenke sånn. det er normalt, og det er forståelig.

Lenke til kommentar

Holdt på å si, det er nok mer uvanlig å _ikke_ være lei av en eller begge foreldre på den alderen. Mulig du har litt mer grunn til å være lei av henne enn mange andre, men ikke noe å bekymre seg om.

Bare gled deg til du kan flytte ut, du :)

Lenke til kommentar
Gjest Alkohol og barn burde vært forbu

For å unngå baksnakk av folk som kjenner med poster jeg anonymt. Jeg er selv 19, snart 20.

 

Min bror er noen år yngre. Jeg bor i leilighet på byen mens han bor hjemme. Han har ved minst 4 tilfeller ønsket å ta buss til meg og legge igjen lapp om at han dro. Dette fordi foreldrene drikker. han sitter i kjelleren og har opplevd flere dunk fordi gar vipper sofa og mor 20-30 cm opp på ene siden og slipper rett ned. Jeg har selv hørt det og det er UTROLIG ekkelt når man sitter i rommet rett under. Stuebordet har tre til fire ganger veltet, minst en gang med fult av tacomat fra tidligere på kvelden, jeg og min bror gikk opp og hjalp til.

 

De helgene jeg opplever dette eller at de generelt er dritings (i frykt for at slikt skjer igjen) missliker jeg meg og det frister å dra til byen igjen. Men det føler jeg ikke at jeg kan for jeg føler for å beskytte broren min fra dem ovenpå.

 

Klarer ikke ta det opp heller så lurer på hva jeg kan gjøre..

Lenke til kommentar

oh det er vanlig... ta meg f.eks er ikke en dag uten at dama skal klage på noe eller snakke ned på meg om alt mulig... var først da jeg stakk på en ganske spontan haike tur med en venninne der jeg sov på en ny sofa så og si vær dag og hadde det dritt artig, at jeg vant ut at depresjonen min var pga hun og typen hennes...

 

vet mange sier at det er no galt med deg vist du ikke er glad/liker i morra di men for å si det sånn hadde de sikkert ikke en mor som deg, så ja.... kan vel foreslå at du kan komme deg litt vekk... kanskje et år på en folkehøyskole, eller så kan du gjøre no mindre drastisk og bare prøv å bruk mist mulig tid hjemme.. ta med brødrene om så

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...