22 år gammel jente forelsket i mann på 34 - hjelp!

[krizkriz]

Da du var 20, var han 34 år

Da du var 16 var han 30 år!

Deg 12 år og han 26!!

Da du lekte med barbiedukker i barnehagen hadde han nettop tatt lappen.

Da du ble planlagt/eller ikke planlagt, oppdaget han porno for første gang.

 

22 og 36 år er ingenting. Dere er begge to voksne, så kjør på hvis du har følelser for han. Hva har du å tape

[unserheld]

hvis jeg nailer ei jente på 22 når jeg er 36...wow DO IT

gi etter for følelsene!

[Ljóseind]

Trådstartar, du hev inkje å tapa.

Om han vert usikker, nølande og avslår hev du i alle høve prøvd. Då ser du han ikkje igjen, då gjer det inkje om du følar at du dumma deg ut.

Freist deg på det!

[Gjest Guest_jente22_*]

22 og 36 år er ingenting. Dere er begge to voksne, så kjør på hvis du har følelser for han. Hva har du å tape

 

Jeg har ingenting å tape på det, det vet jeg veldig godt. Men jeg har ikke pratet så sinnsykt mye med han, det er mer en sånn avstandforelskelse-greie, sånn som jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Han må jo syns at jeg er verdens rareste jente hvis jeg spør han ut siden vi ikke har snakket sammen mer enn det vi har gjort. Jeg har ikke jobbet noe med han de siste 3 ukene heller, men jeg står og kikker bort på han hele dagen. Tror kanskje han har merket det.

 

Jeg føler at jeg har litt press på meg, siden jeg må gjøre noe denne uken som kommer hvis noe i det hele tatt skal skje. Det hjelper meg heller ikke at jeg blir en flau, distré, liten jente hver gang han er i nærheten.

[frk_1337]

Du må bare ta sjansen Sier han nei, så sier han nei. Men da slipper du iallfall å bli sittende igjen og tenke "hva om.." Tror det er større sjanser for at han sier ja. Uansett om dere ikke har snakket lite eller mye, merker man fort om det er god stemning der.

Kusina mi giftet seg akkurat med en på 38, hun er 24. Aldersforskjell har ikke så mye å si så lenge dere er på ca samme sted psykisk.

Og det er normalt å føle seg litt rar når man er forelsket, særlig i nærheten av den personen. Mann deg opp nå! eller..kvinn deg opp evt.

[Autodidact]

Jeg føler at jeg har litt press på meg, siden jeg må gjøre noe denne uken som kommer hvis noe i det hele tatt skal skje.

Hva med å la være å presse for hardt, og ikke på død og liv finne på noe "vettugt" ut over å bare få spurt om han kunne tenkt seg å møtt deg på fritiden?! Så har du ved positivt svar ikke desperat prøvd noe lamt og i tillegg fått forlenget frist med å tenke. Så bruker du svaret hans, både kroppsspråk og ordlag til å hjelpe deg med å gjøre opp en mening om hvor "du har ham".

 

Jeg er selv "gammel fisk" men hadde ikke hatt noen problemer med å tolke og håndtere et ektefølt initiativ fra en på din alder. Jeg ville nok helst tatt det som en svært positiv gest og et kompliment om det ble utført litt voksent, selv om vedkommende ikke var helt i min gate.

 

Jeg har selv hatt en "henvendelse" fra en venn som heller mot øvre enden av alders-skalaen, hvor det ikke var noen tiltrekning fra min side. Jeg tok det som et kompliment, men ble faktisk enda mer imponert over vedkommende som etterpå tok kontakt med meg for å si at hun ble revet med og håpet det ikke ville ødelegge for at vi kunne fortsette å være venner. Når vi har hatt kontakt etter det, har jeg over hodet ikke latt det "feilslåtte" framsteget fått farge mitt syn på henne.

 

Det er ingen fasit på ting, og råd vi gir er alltid basert på variabler du ikke vil oppleve, eller ting som ikke var del av våre opplevelser. Men, ... det er noe rart riktig i det mange sier om at de angrer egentlig mest på det de aldri gjorde — som aldri kommer igjen ...

[milsis]

Tanta mi møtte onkel då ho var 22 år gamal og han var 40. Dei har no vore i lag i snart 8 år, og har to søte jenter. Det ser ut som om dei had det veldig fint saman, så kven seier at aldersforskjellar egentlig gjer så mykje?

[Torstein]

Ser dette er en stund siden. Hvordan gikk det?