Gjest Guest_jente22_* Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 Jeg har blitt forelsket i en mann på jobben som jeg skal ha i sommer. Første gang jeg så han så la jeg skikkelig merke til han og det kriblet til hele kroppen. Deretter ble jeg selvfølgelig satt til å jobbe med han. Nå har jeg jobbet litt med han i 14 dager, og han er så søt og morsom og hyggelig, og jeg tenker på han hele tiden. Hva skal jeg gjøre? Han har ingen giftering, og jeg er rimelig sikker på at han bor alene. Er det best å bare fokusere på noe annet enn han? Dette er en helt absurd situasjon jeg aldri har vært i før. Setter pris på alle innspill, for jeg er veldig frustrert nå. Lenke til kommentar
Vale Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 Om ett halvt år kommer du til å skamme deg over hele situasjonen! For øvrig støtter jeg foregående innlegg... Enkel og grei måte.... Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 12 års forskjell når du er over 20 har ikke så farlig. Legg igjen hint om at du er intresert og se om han biter Lenke til kommentar
Magnolian Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 Asså folk, jeg kan aldri tenke meg hun kommer til å følge rådet om å suge han på bakrommet Aldersforskjellen er ikke noe å tenke på , dog når du er 28 år , så er han blitt 40 år. så får du da selv velge om det er noe å satse på Lenke til kommentar
foxtrott Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 (endret) Go for it! Endret 4. juli 2009 av foxtrott Lenke til kommentar
Autodidact Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 Kan ikke helt si jeg ser det absurde her. Alder i år betyr så lite i den store sammenheng. Du burde egentlig bare la ting gå sin gang i det tempoet du, han og situasjonen tilsier for å se om det er noe gjensidig som an virke for dere begge. Aldersforskjellen ser jeg ikke som noe problem om du er "voksen nok", og/eller han er "barnslig nok" til at dere møtes et sted i midten. Faren med stor aldersforskjell er jo når "vi gamle" går lei fest og baluba mens den yngre part ender opp med å kjede seg i et liv uten nok sådan. Og så har man emner som kan bli problematiske tross i lav aldersforskjell også; at man har forskjellige ønsker og mål med et forhold. Noen er kanskje litt lei "useriøse" og korte forhold når man har vært gjennom det, mens dem med mindre erfaring har lengre forpliktelser langt nede på ønskelista. Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 4. juli 2009 Del Skrevet 4. juli 2009 Det er jo også mange "jenter" i tidlig 20årene vil vil ha familie og barn(vet ikke om det gjelder trådstarter) Men det er færre menn som vil det i den alderen, viss du da tenker på å få famile er kanskje en mann i 30årene bedre enn en gutt i 20årene. Lenke til kommentar
Gjest Guest_jente22_* Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 Tusen takk for svar. Jeg har ofte fått høre at jeg er moden for alderen, og det syns jeg stemmer selv også. I tillegg er jeg nok litt sær i forhold til andre jetner på min alder. Jeg er ikke interessert i å få barn og familie ennå. Det er alt for tidlig føler jeg. Men da skal jeg prøve å legge inn noen hint her og der, også kan jeg prøve å vise litt mer av meg selv ved og fortelle han om hva jeg liker og hva jeg syns og forskjellige ting. Jeg skal prøve å bli litt ordentlig kjent med han, så får jeg se hva som skjer Lenke til kommentar
Autodidact Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 ... også kan jeg prøve å vise litt mer av meg selv ved og fortelle han om hva jeg liker og hva jeg syns og forskjellige ting. Høres ut som en fornuftig plan! Du kan jo etter å ha plantet noen slike frø, spør om han kunne tenkt seg å være med på / gjort ... — noe av det du setter (stor) pris på. Så finner du nok fort ut om han vandrer i egen verden eller er tilstede for å dele litt av seg selv. Men husk at slik bør gå begge veier, så finn gjerne noe du kan ofre av det du liker for å dele tid med ham på hans premisser, så han tydelig ser at du er villig til å gi litt også. Lenke til kommentar
Gjest Guest_jente22_* Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 ... Du kan jo etter å ha plantet noen slike frø, spør om han kunne tenkt seg å være med på / gjort ... — noe av det du setter (stor) pris på. Så finner du nok fort ut om han vandrer i egen verden eller er tilstede for å dele litt av seg selv. Ja, men jeg føler det er en utrolig lang vei før jeg kan spørre om noe sånt. Med gutter på min egen alder, så har jeg ikke noe problem med å spørre om de vil finne på noe, men jeg lurer på hva slags tanker han får hvis jeg spør om noe slikt. I hans øyne er jeg sikkert bare en jentunge. Men jeg tenkte at jeg kanskje kunne spørre han om hjelp til et eller annet. Jeg må prøve å få til en setting utenfor jobben i alle fall. Det tror jeg at jeg har mye å tjene på, og forhåpentligvis har han ikke hjerte til å si nei til å hjelpe meg. Hehe. Lenke til kommentar
Autodidact Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 Om du er en jentunge eller ikke i hans øyne, beror på hvordan du har oppført deg, og hva du har sagt. Det vil også påvirkes av hva du gjør og sier fremover ... Ha i mente at om du selger deg for noe annet enn du egentlig er, kommer du nesten garantert til kort til slutt. Kanskje må du også være innstilt på å bli "brukt" også, om han tar deg for å vær ei ungjente som bare er ute etter de "vanlige" korte romansene. Åpne kort, uten å være for spesifikk á la; jeg vil gifte meg innen slik, og ha så mange barn ... kan nok også være fornuftig. Det er faktisk også mulig å "manne seg opp" til å si noe som; jeg synes du er en ___ person å være sammen med, du gjør meg ___ og jeg ville blitt veldig ___ om du ville ___ ... Lenke til kommentar
Gjest Guest_jente22_* Skrevet 6. juli 2009 Del Skrevet 6. juli 2009 Jeg må bare være meg selv. Selv om han er mye eldre så prøver jeg ikke på noen måte å late som at jeg er mer voksen enn det jeg er. Jeg skal prøve å si noe pent til han. Kanskje ikke helt ennå. Jeg må bare bli litt mer kjent med han først. Tusen takk for svar Lenke til kommentar
Gjest Guest_jente22_* Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 Nå dør jeg snart. Har så mye følelser for han at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Det er bare 3 dager igjen på jobben, så ser jeg han sikkert aldri igjen. Har funnet ut at han er 36 år i stedet for 34. Er det i det hele tatt noe jeg kan gjøre de siste dagene? Lenke til kommentar
ole_marius Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 er vel vanskelig å gi råd, men hva med å spør om han vil bli med på en kopp kaffe etter jobb? Lenke til kommentar
bIsk0p Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 Spør om han vil finne på noe, sier han nei og du har bomma helt. Så ser du jo han ikke igjen (som du selv sier) Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 hvorfor ikke foreslå noe etter arbeidstid? hvis han ikke kan og er interisert vil han sikkert foreslå en annen dag. Lenke til kommentar
Alvorlig Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 Spør ham med ut! Kino, middag? Hjem til deg? For drastisk? Vel, en kopp kaffe er uformelt! Lenke til kommentar
Gjest Guest_jente22_* Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 Takk for svar. Jeg er redd han ikke kommer til å skjønne noe som helst hvis jeg ber han med ut på noe. Han kunne jo vært faren min. Jeg vet derfor ikke om jeg tør Lenke til kommentar
Madeo Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 Jeg vet derfor ikke om jeg tør You miss 100% of the shots you never take. Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 31. juli 2009 Del Skrevet 31. juli 2009 hvis du ikke tar iniativet vil du garantert miste han for altid. sikke rpå at du vil angre resten av livet (vek, iallefall litt av det) på at du ikke prøvde deg? hvis han ikke tar hintet eller ikke er interisert så kan du iallefall si du har prøvd. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå