Er det dyremishandling eller omsorg å gi hunden sin all tilgjengelig behandling?

[archongamer]

I dag kan man lese i Dagbladet at landbruksminister Lars Peder Brekk mener det kan være dyremishandling å la hunden gjennomgå omfattende og smertefull behandling, bare for å forlenge livet med kort tid.

http://www.dagbladet.no/2009/07/01/nyheter...yreliv/6997398/

 

Saken ble aktuell etter at det var en reprotasje om hunden Urziel som fikk livet sitt tilbake gjennom cellegiftbehandling.

http://www.dagbladet.no/2009/07/01/nyheter...yreliv/6996251/

 

- Jeg er skeptisk til denne type behandling, om man ser det i tråd med dyrets velferd. Cellegiftbehandling er en lang og smertefull behandling med mange mulige bivirkninger, sier han.

- Det er en kortvarig forlengelse av livet, og derfor kan jeg ikke se at dette er i dyrets egeninteresse. Av den grunn synes ikke jeg det er riktig å påføre dyret sterke smerter, sier Brekk.

- Veterinærene må gi gode råd, og ikke bare ha fokus på at dyreeierne kan beholde dyrene hele tiden. Jeg tror noen veterinærer fort tenker på penger foran dyrets velferd.

 

Hva mener dere?

Hva ville dere gjort i en situasjon der du vet at det finnes håp, men veien dit er smertefull og lang?

 

Personlig ville jeg nok latt dyret slippe om det var snakk om liten sjanse og mye smerter for hunden, selv om jeg er villig til å strekke meg langt for å redde hunden min.

Det han sier om veterinærene derimot er i mine øyne helt riktig, og har selv måtte bytte da min første var av den typen som tenkte penger først helt tydelig.

Heldigvis er ikke alle slik, men at noen er slik er uansett for ille.

Endret 1. juli 2009 av archongamer

[NikkaYoichi]

Utrolig nok så endrer folk syn når det er et menneske som må gå gjennom de samme smertene for en kort forlengelse av livet, det kan kanskje være noe å tenke over?

[archongamer]

Utrolig nok så endrer folk syn når det er et menneske som må gå gjennom de samme smertene for en kort forlengelse av livet, det kan kanskje være noe å tenke over?

 

Trenger ikke dra tråden off topic i første post da

[Etlon]

Nei, det er ikke dyremishandling. Min hund er et familiemedlem, og hva gjør man ikke for familien??

[archongamer]

Er det så enkelt?

At uansett hvor mye smerte og lidelse som må til for å komme dit, skal man gjøre det for å få noen år til, om man er så heldig?

[Etlon]

Er det så enkelt?

At uansett hvor mye smerte og lidelse som må til for å komme dit, skal man gjøre det for å få noen år til, om man er så heldig?

 

Man må jo selvklart vurdere sammen med dyrelegen, men om smerten er for en periode kan man på lik linje med hunder som på mennesker bruke smertestillende. Så det er vel egentlig opp til de lærde, dyrelegene.

[archongamer]

Ja jeg ville også latt min dyrlege fått en avgjørende stemme, men det forutsetter at folk har dyrleger som tenker på hunden før lommeboken selvsagt.

Når Landbruksministeren går såpass hardt ut i dag mot veterinærene er det tydeligvis ikke bare den ene dyrlegen rundt her som er en kremmer.

[Etlon]

Ja jeg ville også latt min dyrlege fått en avgjørende stemme, men det forutsetter at folk har dyrleger som tenker på hunden før lommeboken selvsagt.

Når Landbruksministeren går såpass hardt ut i dag mot veterinærene er det tydeligvis ikke bare den ene dyrlegen rundt her som er en kremmer.

 

 

Nå stoler jeg mer på en dyrelege enn landbruksministeren for å være helt ærlig

[archongamer]

Joda, det gjør jeg også, spesiellt han.

Men han ville ikke gått ut slik offentlig om det ikke var flere som mente det var et problem vil jeg tro.

Det er jo blitt voldsomt med penger involvert i behandling av dyr i dag, og jobbes det for å luke ut de råtne eplene synes jeg bare det er posetivt.

[Pop]

Jeg hadde ikke slept katten gjennom lang lidelse for at jeg selv skulle slippe smerten fra å miste den.

Synd den ikke kan fortelle meg direkte hva den selv vil.

[archongamer]

Jeg hadde ikke slept katten gjennom lang lidelse for at jeg selv skulle slippe smerten fra å miste den.

Synd den ikke kan fortelle meg direkte hva den selv vil.

 

Det er vel her ofte komplikasjonene kommer, når det er eiers behov som settes foran dyret, bevisst eller ubeviist.

[Gunfreak]

Viss det er snakk om å forlenge livet noen måneder hadde det kanskje vært bedre og la din kjære dø.

Men jeg ser ikke noe problem med å gi all mulig behandling om det gjør at hunden din kan leve 5 eller 10 år lengre.

 

De fleste mennesker som for uhelbredlig kreft, får bare 1-3 år lengre liv av cellegift og eller andre behandlinger, ofte er døden ungårlig.

For et menneske er det det bare noen få % lenge liv, for en hund er 3-5 år opp mot 50%.

 

Viss hunden min i teorien måtte gå på periodisk cellegift behandlig resten av livet, altså cellegift gitt kanskje 2 ganger i året gjør at kreften holdes i sjakk i 10 år, ville jeg gjort det, ja 2 ganger i året ville hunden være dårlig i noen uker, men så ville den kunne leve normalt ellers. Så da er det klart og tydelig at hunden min ville fått et godt liv men noen få uker ubehad hvert år. Helt akseptablet for meg.

[Baranladion]

Se det fra hundens side da, den skjønner jo ikke hvorfor den blir torturert, den vet ikke at han får leve lenger av den grunn.

 

Ville du latt deg torturere 2 ganger i året for ingen grunn? Syns dette handler mer om egoisme egentlig, klart man blir glad i dyra sine, men dyra vet ikke bedre.

Det er eieren som vil slippe unna sorgen ved et eventuelt tap av hundeliv, uten egentlig å innse at man sannsynligvis lever lenger enn hunden og vil miste den engang uansett.

 

Mennesker for også velge selv om de vil gjennomgå cellegift behandling eller ikke, så det synes jeg ikke kan sammenlignes på noen måte.

 

McHalvorsen

[MrLee]

Det faktum at dyret i denne situasjonen ikke kan si ifra om sin egen mening på samme måte som ett menneske i samme situasjon gjør at jeg er imot det. Det forstår heller ikke hvorfor det utsettes for smertene.

[Gunfreak]

Jeg vil ikke kalle cellegift tortur, ja det er ubehaglig og ikke noe man vil gå gjennom, lever man ferdig sitt liv uten å ha godt gjennom det er det bra. Men det er fremdeles ikke tortur.

Og jo, hunder er fult i stand til å skjønne at de gjennom går en behandling.

 

Så lenge du er og passer på hunden din, koser med den under behandlingen vil den skjønne at smertene og ubehag er til å hjelpe, på samme måte som at plasibo funker på hunder.

 

Det er også full mulig at hunder opplever cellegift anderledes enn mennesker, hunder er feks. ikke like påvirket av å kaste opp som mennesker fordi dem fremdeles har oppgulp i instinktene sine da de bruker det til å mate unge ulver med.

Dette betyr at kvalmen og oppkastet mennesker ofte finner værst med cellegift, kanskje ikke har samme effekten på hunder.

[Baranladion]

Jeg vil ikke kalle cellegift tortur, ja det er ubehaglig og ikke noe man vil gå gjennom, lever man ferdig sitt liv uten å ha godt gjennom det er det bra. Men det er fremdeles ikke tortur.

Og jo, hunder er fult i stand til å skjønne at de gjennom går en behandling.

 

Så lenge du er og passer på hunden din, koser med den under behandlingen vil den skjønne at smertene og ubehag er til å hjelpe, på samme måte som at plasibo funker på hunder.

 

Det er også full mulig at hunder opplever cellegift anderledes enn mennesker, hunder er feks. ikke like påvirket av å kaste opp som mennesker fordi dem fremdeles har oppgulp i instinktene sine da de bruker det til å mate unge ulver med.

Dette betyr at kvalmen og oppkastet mennesker ofte finner værst med cellegift, kanskje ikke har samme effekten på hunder.

 

Det jeg mente med tortur var vel at det kunne virke som det på bikkja iogmed at den ikke skjønner hva som skjer, jeg ville opplevd det som det hvis jeg ikke visste hvorfor noen gjorde vonde ting mot meg uten at jeg visste grunnen hvis du skjønner...

 

Jeg må også motsi meg selv litt, fordi hvis jeg måtte velge å gi sønnen min på 6 uker cellegiftbehandling nå for at han skulle overleve så ville jeg selvfølgelig gjort det, uten at han ville forstått hva som skjedde.

[Gunfreak]

Det er så klart ikke et enkelt valg, men så lenge det gode utveier det onde ville jeg gjort det.

 

Ja hunden ville bli dårlig, den ville kanskje bli redd da den ikke skjønner hva som skjer, men så lenge du er der og trøster den, vil den greie seg relativt greit, så klart gir du den cellegift et par ganger, og den får en helt forferdelig reaksjon, kjempe dårlig, vil ikke spise elelr drikke på flere dag, kanskje den får feber i lengre tid og rett og slett har det jævlig, må man så klart tenke seg at det er bedre å la den dø, men å ikke prøve i hvertfall noen behandlinger ville for meg være utenklig.

Det er også fullt mulig at etter noen omganger med cellegift ville de "venne seg til det" ikke det at de ble mindre dårligere av det, men fordi dem har kommet gjenom det 1 eller 2 ganger og ble bedre, skjønner de kanskje at de kommer seg gjennom det denne gangen også. Og det blir da mindre "tortur"

 

Og ja, ditt eksempel om små barn er også en god grunn, faktisk kan det bli enda mer komplisert.

 

Viss du har et barn på 7 år, er de gammle nok til å fortelle deg at de ikke vil mer, du må da veie de forskjellige valgene. Vil du virklig la dit 7 år gammle barn dø fordi dem ikke orker mere av behandlingen.

Her må du gjøre samme sammenligningen, hvor mye godt mot ondt er det.

Det kan hende at barnet vill dø uansett og du utsetter bare det ungårlige. Vel da må du kanskje tenke på å la barnet slippe, uansett hvor vansklig det ville være.

Viss barnet ditt har en moderat eller bedre sjangser for å overleve i mange mange år eller til og med bli kurert, Da må du kanskje tvinge barnet ditt til å ta behandlingen, og selv om de påfører dem mye smerte, vil du nok være glad du gjorde det når barnet ditt blir 35 år og har selv fått kone og barn

[IkkjeOleJørgen]

Hos mennesker så er jo aktiv dødshjelp ulovlig, og en hunds levetid er generelt veldig kort iforhold til menneskets. Om du var 89 år og hadde fått kreft, ville du da bli med på å gå gjennom cellegiftbehandlinger? Det ville vert penger rett i dass for statens og egen lommebok

 

En slik sykdom blir du ikke kurert for på 123, du må være tilbakefall-fri i mange år før du blir erklert 'frisk', det er godt over levetiden for en gjennomsnittshund med behandlinger etc.

 

Så det å slosst over halve livet for en sykdom et kjeledyr har er å gå litt langt imo.

[aquafrank]

Har ikke lest alle innleggene, men kommenterer likevel;

 

Personlig mener jeg at både dyr, og mennesker, skal få slippe å leve i konstante smerter bare fordi de rundt oss gjerne vil ha oss her ett par-tre uker lengre.

Kan ikke behandlingen gi en garanti på at en med mer enn 75% sannsynlighet kommer til å leve vesentlig lengre enn behandlingstiden tar, er jeg for at en får slippe.

 

Om katta mi skulle bli alvorlig sjuk, så lar jeg henne slippe å lide seg gjennom dette bare fordi jeg er sinnsykt glad i henne.

Skulle jeg selv bli alvorlig sjuk, og det går kun en vei, så driter jeg nok i familiære ønsker etc og avslutter ett ikke fullført kapittel på egenhånd.

[NikkaYoichi]

Du bør bare be om at du ikke blir så sjuk at du klarer å avslutte ditt eget liv.