Kunder på jobben din!

[toth]

"Og så gir du meg en god pris."

...

Pleier det å funke?

I hin hårde dage jobbet jeg på expert, hvor man 12 ganger om dagen fikk disse som skulle ha "pakkepris" på en enkeltvare. Artigst var våre nye landsmenn uten finslepen grammatikk som uttrykte seg

"kan få rabatt." "unnskyld?" "jai kan få rabat." "å ja, da så.."

 

Nordmenn som uttrykker ønsket om rabatt ved stadfestelse som du nevner, istedetfor et høflig spørsmål, er de samme oljesjeikene som åpner henvendelser med fornavnet ditt. Ofte i mail, her eksemplifisert v svar på en typisk finnannonse(båt til 900k): Ikke hei eller hallo, bare "Christian, jeg gir deg 750 laks for båten din. Henter på mandag.".

Endret 21. juni 2015 av toth

[Nukleosid]

Det stemmer ikke nødvendigvis. Min stefar pruter på nesten alt utenom dagligvarer. Klær, sykler, friluftsutstyr, you name it. Og han får alltid avslag. Hvordan han gjør det, må du ikke spør meg. Jeg kan bare gjette på at har karisma så det holder. Faste priser eller ei, i butikk kan man faktisk prute.

På den typen varer du lister opp, så kan det hende at det stemmer. Men på blant annet elektronikk er det ofte ganske håpløst med mindre man kjøper større pakker. Elektronikkprodukter har latterlig lav fortjeneste.

 

Får jeg spørsmålet om pakkepris ved kjøp av hovedprodukt +1-2 tilbehørsprodukter, så svarer jeg at vi tjener nesten ikke noe på hovedproduktet, så da må vi tjene litt på tilbehøret. Det pleier å fungere veldig bra, for da føler uansett kunden at hen gjør et godt kjøp da de betaler ca innkjøpspris

 

Kjøper de større pakker, med flere hovedprodukter og tilbehør til alt, og vi for en gang skyld faktisk tjener litt på hovedproduktene, så får de litt avslag. Men det blir stort sett symbolsk slik at kunden blir fornøyd.

[Isbilen]

Det er nesten bare middelaldrende menn som gjør det hos meg, alltid nye kunder, og det er sjelden noe spesielt dyrt eller fint de skal ha heller. Pruting er for barbarer.

[Kea]

 

Det stemmer ikke nødvendigvis. Min stefar pruter på nesten alt utenom dagligvarer. Klær, sykler, friluftsutstyr, you name it. Og han får alltid avslag. Hvordan han gjør det, må du ikke spør meg. Jeg kan bare gjette på at har karisma så det holder. Faste priser eller ei, i butikk kan man faktisk prute.

På den typen varer du lister opp, så kan det hende at det stemmer. Men på blant annet elektronikk er det ofte ganske håpløst med mindre man kjøper større pakker. Elektronikkprodukter har latterlig lav fortjeneste.

Elektronikk gikk under "you name it". Han prutet på min første telefon, datamaskin (bærbar), gamle TV-en sin, osv.

[Isbilen]

Det er sannsynligvis mange som både trenger og fortjener prisavslag mer enn de som er frekke nok til å prøve seg, så jeg pleier å implisere et turforslag til varmere strøk.

[Tunky]

På min jobb er det veldig mange som pruter. Det er en uting når vi alt er priset som landets billigste på det meste (iflg. Prisjakt). Som oftest er det folk som påstår de er "gode kunder som har handlet mye", men i realiteten har handlet for småpenger eller ingenting

[Hopperesque]

Ikke hei eller hallo, bare "Christian, jeg gir deg 750 laks for båten din. Henter på mandag.".

Det er dessverre litt for mange av slike på Finn.

[snowik]

På min jobb er det veldig mange som pruter. Det er en uting når vi alt er priset som landets billigste på det meste (iflg. Prisjakt). Som oftest er det folk som påstår de er "gode kunder som har handlet mye", men i realiteten har handlet for småpenger eller ingenting

Hvor jobber du?

[Matsemann]

Var på visning på en leilighet i dag. Ringer på døra, ingen ting skjer. Så ringer på tlf og sier jeg står utenfor. Får et stønn og "orker ikke gå opp og ned 5 etasjer for å låse deg inn, vent til noen andre går ut av bygget". Bra førsteinntrykk: Calling anlegget funker åpenbart ikke, ingen heis opp til 5. etasje, og en person som ikke er veldig serviceinnstilt.

[Raspeball]

Som oftest er det folk som påstår de er "gode kunder som har handlet mye", men i realiteten har handlet for småpenger eller ingenting

 

"Gode" kunder er det verste, spesielt når de fremsetter helt urimelige krav fordi de er så "lojale" og "gode" kunder.

 

Husker spesielt godt en av disse fra noen år tilbake. Vedkommende kjørte riktignok med noen klistremerker med logoen til butikken/kjeden på bilen, men det var altså ikke snakk om noe reklame egentlig.Uansett, vedkommende hadde på forhånd ringt butikken og spurt om å få låne et bilbatteri (jeg husker ikke argumentasjonen for hvorfor), og at han skulle komme å hente dette like før stengetid. "Greit", tenker jeg - fyren er jo innom hele tiden, men handler sjeldent og det var stort sett småtteri mens jeg jobbet der. Likevel, så liker jeg fornøyde kunder, og dette var jo i tillegg snakk om minimalt med arbeid fra min side, så dette var null stress.

 

Vi hadde en del "bruksbatterier" stående, og jeg hentet ett som jeg visste ville passe i bilen hans. Så kommer fyren da, oppjaget og i hastverk for å rekke et eller annet. Jeg har batteriet stående, ladet og klart, men brukt av butikken til visse "oppdrag" (har blant annet en bil som ikke blir kjørt store deler av året). Men neida, det er ikke greit overhodet. Denne "gode" kunden krever et splitter nytt batteri, og argumenterer med at han bare skal låne det for å få bilen hjem, og så komme tilbake med det. Jeg sier selvfølgelig nei, for jeg kan jo ikke låne han et batteri og så selge det til full pris igjen etterpå, og sier ganske klart i fra at det er helt tullete at han ikke kan bruke det batteriet jeg har satt fram til han, som er mer enn godt nok til å få han hjem og vel så det (kunne lagt ut på langtur uten problemer). Kunden står på sitt, og mener han har "rett" på et nytt batteri fordi han har drevet reklame for butikken (nevnte klistremerker) i mange år. Jeg står på mitt, men han fyrer seg virkelig opp og begynner å kjefte og smelle om hvordan et brukt batteri ikke går i bilen hans.

 

Jeg er ganske konfliktsky og ettergivende, og etterhvert vurderer jeg i mitt stille sinn å bare gi han et nytt batteri (han hadde selvfølgelig kommet tilbake med det, da vedkommende bare er urimelig, men ingen skurk) og så tåle tapet for at vi så måtte solgt batteriet for en redusert pris. Heldigvis kommer da en medarbeider inn som skal gå for dagen (vi er nå ca. 15 min over stengetid), og får saken forklart av kunden, som fortsatt kjefter og smeller. Min medarbeider har en "sterk personlighet", og er på ingen måte verken konfliktsky eller ettergivende, så da blir det hardt mot hardt og kunden får streng beskjed om å innfinne seg med "brukt" batteri eller ingen ting. Jeg må nesten le litt når jeg ser denne kunden bli "kjeftet" i senk av min medarbeider. Jeg husker ikke om han takket ja til låne-batteriet, eller om han gikk uten, men jeg mistenker kanskje at klistremerkene ble fjernet.

Endret 21. juni 2015 av Raspeball

[Notatblokk]

Den der "vi handler mye her"-kommentaren (for å prøve å skaffe seg en fordel) er en av kundekommentarene som får meg til å starte tredje verdenskrig, bare at jeg må holde det inni meg   . Jeg er veldig medgjørlig og strekker meg langt når folk spør pent og er ydmyke, men det byr meg imot å strekke meg langt når folk forventer at jeg skal gjøre det bare fordi de tror de er viktige. 

 

 

Kunde betalte for kaffe i kassen. Vi har både kaffe fra maskinen ute i butikken og filterkaffe bak kassen.

Jeg: - vil du ha fra maskinen, eller fra bak her?

Kunden: jeg tar den gjerne bak (og reagerte ikke på det han sa i det hele tatt).

Jeg inni meg: 

[Schreiber]

*enorm vegg av tekst*

Sorry, nen klarer ikke å lese så mye tekst uten luft på skjermen.

[Raspeball]

 

*enorm vegg av tekst*

Sorry, nen klarer ikke å lese så mye tekst uten luft på skjermen.

 

 

 

Men enig, la til litt luft, håper det hjelper

[Schreiber]

Takk, det ble straks mye bedre.

[Espp]

Pruting? Funker fett det. Nå verken roper jeg eller krever noen ting, men jeg spør gjerne på en ordentlig måte når jeg kjøper litt dyrere produkter som TV/Hvitevarer eller turutstyr. Det er en av fordelene ved å handle i butikk. Man kan slå av en god prat med selgere som i mange tilfeller liker produktene de selger og samtidig komme ut derfra med følelsen av å ha gjort en god handel (selv om man finner samme produkt til samme pris online). 

 

Elkjøp er plassen jeg pruter mest og det er enkelt og greit blitt en prinsippsak for meg. Når jeg ønsker å handle et produkt der og tar kontakt med selger for å finne det, blir jeg alltid prakket på et tilsvarende produkt eller et dyrere. Hver eneste gang jeg blir forsøkt solgt et dyrere produkt kontrer jeg med rabatt og ikke én eneste gang har jeg ikke fått rabatt i de tilfellene. Nå pruter jeg ikke på en blueray film, kabler eller ting til under 2000 kr heller. 

 

Jeg syns det er gøy og spennende. Når jeg går ut derfra med en rabatt, selv på bare 200 kr, får jeg en følelse av å ha gjort en god deal. 

[Turtledove]

Ser ikke problemet. Å prute er jo lurt. 

 

I beste fall får man en god deal, og kan spare massevis med penger. 

I verste fall sier ekspeditøren "nei". 

 

Neivel. Da får du bare betale det samme som andre, eller bruke din frie vilje til å la være å kjøpe varen. 

[Henning-]

Man får iallefall ikke noe så lenge man ikke spør, er mitt motto. Spart riiimelig mange tusen kroner oppigjennom bare ved å spørre pent.

[toth]

Pruting? Funker fett det. Nå verken roper jeg eller krever noen ting, men jeg spør gjerne på en ordentlig måte når jeg kjøper litt dyrere produkter som TV/Hvitevarer eller turutstyr. Det er en av fordelene ved å handle i butikk. Man kan slå av en god prat med selgere som i mange tilfeller liker produktene de selger og samtidig komme ut derfra med følelsen av å ha gjort en god handel (selv om man finner samme produkt til samme pris online). 

 

Elkjøp er plassen jeg pruter mest og det er enkelt og greit blitt en prinsippsak for meg. Når jeg ønsker å handle et produkt der og tar kontakt med selger for å finne det, blir jeg alltid prakket på et tilsvarende produkt eller et dyrere. Hver eneste gang jeg blir forsøkt solgt et dyrere produkt kontrer jeg med rabatt og ikke én eneste gang har jeg ikke fått rabatt i de tilfellene. Nå pruter jeg ikke på en blueray film, kabler eller ting til under 2000 kr heller. 

 

Jeg syns det er gøy og spennende. Når jeg går ut derfra med en rabatt, selv på bare 200 kr, får jeg en følelse av å ha gjort en god deal. 

 

 

Ser ikke problemet. Å prute er jo lurt. 

 

I beste fall får man en god deal, og kan spare massevis med penger. 

I verste fall sier ekspeditøren "nei". 

 

Neivel. Da får du bare betale det samme som andre, eller bruke din frie vilje til å la være å kjøpe varen. 

 

 

Man får iallefall ikke noe så lenge man ikke spør, er mitt motto. Spart riiimelig mange tusen kroner oppigjennom bare ved å spørre pent.

 

 

 

Tror mange misforsto den opprinnelige irritasjonen - den går ikke på pruting, vi pruter da alle(som er lure), men på prutemetoden. Den frekke mellomlederen med poloskjorte og kulemage som forlangende sier "også gir du meg en god pris." er problemet her, ikke pruting i seg selv. Selvsagt pruter man på komfyr/TV/kjøleskap, man må bare gjøre det på en akseptabel, skikkelig måte.

[PhelpsTransposed]

Hva sier dere egentlig? Si at dere kjøper noe til 200 kr. En ekstern HD. "Kan jeg få den til 180?"

 

Eller en komfyr til 8999,- Sier dere bare kan jeg få den for litt mindre?

Har aldri, aldri, aldri falt meg inn å prute i butikker da jeg rett og slett bare aksepterer at prisen er der for en grunn, og at jeg ikke ser hvorfor jeg skal betale mindre enn alle andre, men ser jo selfølgelig fordelen av å prute.

Endret 22. juni 2015 av PhelpsTransposed

[toth]

Hva sier dere egentlig? Si at dere kjøper noe til 200 kr. En ekstern HD. "Kan jeg få den til 180?"

 

Eller en komfyr til 8999,- Sier dere bare kan jeg få den for litt mindre?

 

Har aldri, aldri, aldri falt meg inn å prute i butikker da jeg rett og slett bare aksepterer at prisen er der for en grunn, og at jeg ikke ser hvorfor jeg skal betale mindre enn alle andre, men ser jo selfølgelig fordelen av å prute.

Du pruter ikke på en ekstern HD til 200, mm de selger den samme over gata for 150 - da er det innafor å si "jeg vil helst handle her, men ser de har den for 150 derover - har du mulighet til å matche?".

 

På komfyr til 9000 kan du spørre rett frem, eller du kan bruke litt taktikk ala "Joda, den er fin men litt over budsjett - jeg så egentlig for meg å bruke 4-6000 - med mindre du gir meg en såpass god deal at jeg ikke kan si nei, da ".

 

Det er ingen regler, utenom å være høflig og trivelig. Ikke kreve noe, men forhandle og spørre. Se det sånn; Du vil kjøpe, han vil selge - det eneste som gjenstår er å komme til enighet om prisen.