Gå til innhold

Kunder på jobben din!


RMNZR

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Mindre kul episoden for en stund tilbake, jeg som er synderen her...  :ph34r:

 

Skal handle inn for helga og har fått kortet til pappa + koden. Full vogn, kommer til kassa. På andre siden i kassa står søstra til dama, slår av en raskt prat mens jeg pakker varer og hun slår dem inn. Endelig ferdig skal jeg betale. "Ikke godkjent", shit tenker jeg. Kanskje feil kode. Sjekker SMS han sendte og prøver på nytt. "Ikke godkjent".

Tullingen har selfølgelig ikke nok penger på kortet  :nei: Jeg har heller ikke med meg mitt kort.

 

Ender opp med at jeg må ringe hjem, få han til å overføre i nettbanken mens jeg står nede i butikken og venter samtidig søstra til dama mi springer butikken rundt for å finne "kortet" som gav henne tilgang til å sette en handel på vent og kjøre andre kunder gjennom før jeg betaler. 

 

Hun sa det gikk grei og ikke var noe problem, men jeg vet nok hva hun egentlig mente  :blush:

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Da folder hun ut stokken igjen, og går noe nølende over veien på rød mann, før hun trygt på andre siden folder sammen stokken igjen og går videre.

 

Sært...

 

Hun virker tilsynelatende ganske sleip her. Man kan jo se om det er rødt (og i tillegg varsel på grønt) uten å kunne se fargene noe hun tydeligvis gjør her - og tar en frekkis med den hvite stokken?  :hmm:

 

 

Tilsynelatende, ja. Artig ordspill.

 

Nå er det nok en sommer med togbrudd. Det blir sikkert noen historier i år også, men først har jeg noen opplevelser fra et par måneder tilbake.

 

Jeg begynner med en negativ opplevelse. Det var buss for tog og en pensjonist kom og spurte når bussen hans kom. Den ble litt forsinket, sa jeg, men hvis han ventet i nærheten, skulle jeg si ifra når den kom. Etter hvert kom bussen, folk strømmet ut og som vanlig gaulet jeg ut fem ganger hvilken buss dette var. Jeg merket meg at den pensjonisten ikke var blant de kundene som gikk ombord i bussen. Jeg tok en kjapp titt rundt området uten å finne ham, så jeg måtte bare anta at jeg enten hadde oversett ham eller at han hadde gjort som kunder av og til gjør, bestemt seg for å reise senere eller finne annen transport og gått, og jeg lot bussen kjøre. Men det hadde han ikke. Kort tid etter at bussen hadde kjørt så jeg ham og kona hans litt lenger ned fortauet. Det er irriterende når det skjer, men jeg måtte selvfølgelig ta det på min kappe og skrive en drosjerekvisisjon. Pensjonisten jeg hadde snakket med var likegyldig, men kona hans var ikke veldig fornøyd. Hun klaget og bar seg inntil hun var ombord i drosjen og den kjørte. (Kanskje lenger også.) Jeg tar skylden for at de ikke ble med bussen de skulle tatt, men det er vel ikke så mye verre å få drosje helt fram til døra og samtidig slippe stopp på veien? Det er ikke noe folk vanligvis klager på. Jeg er sikker på at de ikke tapte noe tid.

 

Den samme uka hadde jeg også noen artige erfaringer da jeg måtte hjelpe til med billettsalget på Oslo lufthavn. De som trengte hjelp var som regel pensjonister, turister eller begge deler og de aller fleste skulle til Oslo S. De fleste klarer å bruke automatene selv, men grunnen til at jeg var der var at det var ekstra mye pågang og jeg må innrømme at jeg trykker kjappere enn de fleste andre.

 

Én utfordring vi møtte med noen var språkbarrierer. Det var blant andre et par russere som kom med en bunke 1000- og 500-lapper og et meget begrenset engelsk ordforråd. Vi prøvde oss fram og de fikk formidlet at de skulle til Oslo S. Så jeg hjalp dem med å kjøpe billett på automaten ("Cash or card?" "Cush, cush."). Da vi kom til det siste spørsmålet, spurte jeg, som det sto på skjermen, "Do you want the receipt?" og prøvde å formidle at kvittering er fullstendig unødvendig. Det forsto de tydeligvis ikke og en lang diskusjon dem imellom på russisk fulgte. Etter en tid tok automaten valget for dem og spyttet ut billettene.

 

Ei tysk dame som ikke snakket engelsk ble henvist til meg av kollegaen min. Tysken min er god nok, men vi møtte en annen utfordring. Noen kort, ofte amerikanske, har ikke PIN-kode, så de kan ikke brukes på automatene. Da jeg spurte om hun hadde kontanter, tok hun en neve sedler ut av veska si og ville bruke noen svenske 20-lapper. Forståelig nok så hun ikke forskjell på norske og svenske penger, men hun hadde heldigvis en norsk 100-lapp også.

 

På et roligere tidspunkt kom en kar til oss og spurte på engelsk om vi visste om et sted i Nord-Norge hvor det alltid var fint vær. Det gjorde vi ikke. Det var en nordlending rett bak ham, men hun visste heller ikke om et slikt sted. Så han bestemte seg for å dra til Fredrikstad. Det tror jeg var et lurt valg. Det er langt til Nord-Norge med tog.

 

Et par andre kunder skulle også reise langt. En kar skulle til Ålesund, så han ville ta toget til Åndalsnes. Men det var ingen ledige plasser på togene den dagen. Første mulighet var et tog som gikk over et døgn senere og deretter ville ta mange timer og kostet mange hundre kroner. Jeg foreslo at han skulle undersøke om han heller kunne ta et fly. Så han gikk og var borte en stund, men måtte komme tilbake og kjøpe den billetten. Det var også ei dame som skulle til Voss og hadde det samme problemet. Det var ingen ledige plasser på de to neste togene. Jeg foreslo å ta fly til Bergen og tog derfra, men det var visst heller ikke mulig.

 

For en billett til Oslo S får man tilbake en 10-er på 100-lappen. En turist takket for hjelpen og ville gi meg 10-eren. Da jeg takket nei prøvde hun å gi meg en 20-kroning. Jeg takket nei igjen og da ga hun opp.

 

NB: Jeg vet foreløpig ikke noe mer om togbruddene i sommer enn det som er å finne på nsb.no, så det er ikke nødvendig å sende meg PM med spørsmål.

Endret av Zarac
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Sånn går det når du overprøver beslutningen tatt av dine kolleger om å ikke ta retur på en vare. Det er vanvittig irriterende å bli overprøvd på den måten, fordi 1) det kverker integriteten til medarbeideren som overprøves og 2) kundene oppdras til at det lønner seg å være vanskelige.

 

Kunder som går til deg i butikken når serviceavd. nekter retur er som små unger som går til far når de ikke får lov av mor. Henvis kunder med servicespørsmål til serviceavd., og om du er øverste ansvarshavende, konferér med dem før du velger å ta sjefsavgjørelser på områder der du selv (antageligvis) er den minst kyndige.

I dette tilfellet hadde kollegaen min bedt kunden om å gå inn i butikken for å se om vi kunne finne en løsning på "problemet". Vanligvis vil jeg ikke, og skal ikke ha noe med returer å gjøre.
Lenke til kommentar

Jeg hater " Jeg rakk det" kunder mer enn " Jeg kan kjøpsloven kunder"

Hahah, "jeg kan kjøpsloven". Alltid pinlig med bedrevitere som ikke engang vet hvilket lovverk man skal forholde seg til - forutsatt at det ikke dreier seg om bedriftskjøp, selvsagt.

 

I dette tilfellet hadde kollegaen min bedt kunden om å gå inn i butikken for å se om vi kunne finne en løsning på "problemet". Vanligvis vil jeg ikke, og skal ikke ha noe med returer å gjøre.

Ah, vel. Da høres det ut som kollegaen din dret litt på draget.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kunde var innom og mente at det var noe galt med mobiltelefonen..  Hun klarte ikke helt å forklare hva problemet var, men vi endte opp med å ikke finne noen feil på mobilen ved innlevering.. Men sendte inn mobilen ved feilmeldingen.. "Kunde får hodepine ved bruk, muligens for høy stråling?"

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Kunde var innom og mente at det var noe galt med mobiltelefonen..  Hun klarte ikke helt å forklare hva problemet var, men vi endte opp med å ikke finne noen feil på mobilen ved innlevering.. Men sendte inn mobilen ved feilmeldingen.. "Kunde får hodepine ved bruk, muligens for høy stråling?"

 

Hvis du tror det er gøy, prøv å diagnoser mobilen når du snakker med kunden over telefon. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

 

På et roligere tidspunkt kom en kar til oss og spurte på engelsk om vi visste om et sted i Nord-Norge hvor det alltid var fint vær. Det gjorde vi ikke.

Det skjønner jeg godt. Er nordlending selv, og selv jeg aner ikke hvor det er fint vær her oppe. :p
Tja, vet nå ikke helt, jeg; i fjor sommer var det i alle fall helt nydelig i Mo I Rana. 30 grader i skyggen og sol i halvannen uke, om jeg ikke husker feil. Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Så igår hadde vi en spesiell kunde. 

 

Vi lever IT løsninger til bedrifter og noe til privatpersoner gjennom bedriftskunder av oss. 

 

Vi hadde fått inn et interesseskjema på å prøve vår to-faktor autentiseringsløsning for bedrifter men kunden hadde ikke faktisk fylt inn noe informasjon, noen ganger sender privatkunder denne til oss ved et uhell så jeg spør han om det er noe jeg kan hjelpe han med.

 

"Ja, jeg har mistet bagasjen min og trengte hjelp, den var full av dyre klær og parfyme. "

 

Det jeg ikke skjønner er hvordan vedkommende klarte å finne dette skjema som er mye vanskeligere å finne enn normalt kontaktskjema. Og når han har rotet seg så godt inn på siden våre fremdeles ikke skjønne at vi er så insane langt fra riktig bedrift å kontakte. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

"Og så gir du meg en god pris."

...

Pleier det å funke?

Kommer alt ann på hvor du er. I en butikk funker det ikke, da de har faste priser.
Det stemmer ikke nødvendigvis. Min stefar pruter på nesten alt utenom dagligvarer. Klær, sykler, friluftsutstyr, you name it. Og han får alltid avslag. Hvordan han gjør det, må du ikke spør meg. Jeg kan bare gjette på at har karisma så det holder. Faste priser eller ei, i butikk kan man faktisk prute.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...