Kunder på jobben din!

[BuffyAnneSummers]

Søt. Men ikke verdt å gjøre meg kriminell for.

[Isbilen]

Nei, da måtte det minst vært dorullholderen med kost. Eller slåbroken.

http://lambirewards.com/en-US/Rewards/List

[Emancipate]

Han som har gjort det der må jo være helt lam i hodet.

[Ronald Ulysses Swanson]

Var nok vår egen feil. Vi var tomme for påskelam, så personen måtte vel ta til takke med annet lam. 

[Nukleosid]

Skjønner han godt jeg. Vi som ikke driter så mye, må jo spare i evigheter for å få nok poeng til et lam

[Emancipate]

Gro Harlem Brunt lam.

[Corey]

Noen mennesker er så forbanna hjelpesløse at jeg ikke greier å ikke bli provosert.

Var en dame her nå, hun var så sinnsykt internasjonal at hun skulle til England!

"Hei, har dere sånn støpsel så gjør norsk til britisk?"

Disse ligger ca. 2.5 meter ifra kassen der jeg står og henger GANSKE lett synlig.

Meg: "Ja, di henger rett der!" *Peker*

Kunde: "Kunne du kommet ut å vist dem til meg?"

Meg: "Er det ikke sånn med 3 pinner du skal ha?"

Kunde: "Jo!"

Meg: "Ja, di henger rett der!"

Kunde: "Ja, men kan du vise dem til meg?"

Meg: " MEN DI HENGER JO RETT DER!!!!!!"

 

Vet at jeg er in the wrong å heve stemmen overfor hvem som helst kunde, men når det står milelang kø i kassen og du trenger bli vist en ting som henger omtrent rett foran trynet ditt så greier jeg ikke holde meg! Endte med at kunde gikk. Får håpe hun ikke går på feil fly til England, for gud forby hun må sikkert bli vist gate og hele pakken.

[xelp]

..

Det var ikke særlig hyggelig av deg, nei

[Gjest medlem-1432]

Pfft, normalt sett ville kunden prøvd og finne varen selv da. En kunde som maser slik er bare vrang. Peker ofte selv vis noen spør etter noe som er rett nært. Som oftest finer dem det selv da, hvis ikke kommer jeg hoppende frem og hjelper til.

 

Edit:

 

 

 

Meg: Skal du ha kvittering?

Kunde: Nei, øh.. Får så vondt i magen, høhø!

 

Lulz

Endret 9. april 2015 av medlem-1432

[Isbilen]

Å være helt oppegående er ikke noe krav for å bevege seg ute blant folk, man trenger ikke være vrang når man er klin kokos. Her om dagen måtte jeg hjelpe en dame med å sette en kartong organisk melk tilbake på rett sted. Jeg tror hun fikk panikk da hun skjønte at kartongen var brun, og bare la den nonchalant oppå de "ordentlige" lettmelkskartongene før hun forsynte seg med en av dem. Så henvendte hun seg til meg (også kunde) og sa "hei, jeg gjorde noe med den der". Jeg satte den på plass for henne. Hun ble så takknemlig at jeg tror hun prøvde seg på meg. "Du ligner min bror, hehe".

[Schreiber]

Pfft, normalt sett ville kunden prøvd og finne varen selv da. En kunde som maser slik er bare vrang. Peker ofte selv vis noen spør etter noe som er rett nært. Som oftest finer dem det selv da, hvis ikke kommer jeg hoppende frem og hjelper til.

Intelligensnivået på kunden har ingenting å si. Dine personlige meninger som selger har ingenting å si. Alt som betyr noe er å få kunden til å kjøpe noe. Det er det butikken, og dermed du, lever av. Når du oppførte deg så barnslig gikk kunden uten å betale, og det taper butikken på. Hadde du giddet svelge stoltheten din og faktisk hjulpet kunden (som tross alt er jobben din) hadde dere hatt en fornøyd kunde. Da ville hun kommet tilbake senere og handlet mer. Nå vil hun nok heller gå til konkurrenten. Det ville i alle fall jeg ha gjort. Det er svært sjelden jeg går tilbake til en butikk som gir meg så utrolig dårlig behandling.

 

Og hva så om det er kø? Bare ring på en kollega. Sorry, men jeg takler ikke helt barnslige folk som han selgeren. Ser ikke helt hva han har i et serviceyrke å gjøre, med mindre dette var et engangstilfelle.

Endret 9. april 2015 av Schreiber

[BuffyAnneSummers]

Jeg må si meg enig, tenk om kunden bare blingset noe jævlig fordi hun var stressa eller noe sånt, så blir hun attpåtil gjort narr av av en ansatt i butikken hun er i. Jeg hadde nok forlatt også, og så gråtet i heisen eller noe sånt, hahah.

[*F*]

Alle salg er ikke nødvendigvis lønnsomme. lavprofittsprodukter burde man derfor ikke bruke mye tid på.

Jeg tenker generelt og ikke nødvendigvis spesifikt på ovennevnte situasjon.

[Emancipate]

Hun kan jo ha dårlig syn. Neste gang kan du be henne stille seg i køen så skal du hjelpe henne når det blir hennes tur.

[Gjest medlem-1432]

Ja det var jo enda en irriterende ting med den kunden. Forventer at ekspeditøren skal slippe det han har i hendene og komme styrtende til unnsetning, selv om det står mange andre kunder og venter på deres tur. Det er mangel på folkeskikk.

[Corey]

Intelligensnivået på kunden har ingenting å si. Dine personlige meninger som selger har ingenting å si. Alt som betyr noe er å få kunden til å kjøpe noe. Det er det butikken, og dermed du, lever av. Når du oppførte deg så barnslig gikk kunden uten å betale, og det taper butikken på. Hadde du giddet svelge stoltheten din og faktisk hjulpet kunden (som tross alt er jobben din) hadde dere hatt en fornøyd kunde. Da ville hun kommet tilbake senere og handlet mer. Nå vil hun nok heller gå til konkurrenten. Det ville i alle fall jeg ha gjort. Det er svært sjelden jeg går tilbake til en butikk som gir meg så utrolig dårlig behandling.

 

 

 

Og hva så om det er kø? Bare ring på en kollega. Sorry, men jeg takler ikke helt barnslige folk som han selgeren. Ser ikke helt hva han har i et serviceyrke å gjøre, med mindre dette var et engangstilfelle.

 

 

Antar at du quotet feil, ettersom majoriteten av innlegget ditt er direkte myntet på meg.

 

Når jeg skrev den historien, tror du jeg skrev den for at du skulle få briefe for alle med din moralske pekefinger, eller tror du jeg var mer opptatt av å fortelle historien usladdet som jo faktisk tråden handler om? Du la kanskje ikke merke til "Vet at jeg er in the wrong å heve stemmen overfor hvem som helst kunde". Og etter over 10 år i servicebransjen gidder jeg ikke bli fortalt av deg hva som er rett og galt, og synes godt du kan holde deg for god for latterlige uttalelser som "ser ikke helt hva han har i et serviceyrke å gjøre".

 

Du har sikkert aldri vært stresset eller vært varm i topplokket i noen som helst aspekter i ditt liv !

[Quote]

Kunde i butikk her. En litt eldre dame står fremfor meg, og skal betale. Hun lurer på å kjøpe noe undertøy som er 50% på. Prisen vises til å bli 50 kroner i kassa. Neida, for dyrt det. Greit nok, men så har hun noen boller som hun gjerne vil ha. Der blir prisen 12 kroner. Hun sperrer opp øynene, og sier at de koster 1 kroner. Bruker lang tid på å finne tilbudsavisen, men det står der ikke. Hun viser til en plakat, og snakker med en utrolig lav stemme. Nesten hvisking. Fyren bak kassa må spør flere ganger hva hun sier. Han tilkaller en kollega som sier at bollene koster 1 kr på lørdager. Står klart og tydelig på plakaten. På den tiden har det bygget seg opp en lang kø ved kassa. Resultatet blir at hun går ut av butikken uten å kjøpe noe som helst. Ble visst for dyrt med boller til 12 kr kontra 4. Irriterende å stå bak kunder som kverulerer langt og lengre rundt priser når alt burde være rimelig klart, spesielt når det bare er snakk om noen få kroner..

[Schreiber]

Du har sikkert aldri vært stresset eller vært varm i topplokket i noen som helst aspekter i ditt liv !

Hahaha, arrogant much? Du skulle prøvd å jobbe på en skole. Jeg jobbet på kontorene der en stund, og kort sagt var det tider jeg dukket opp på jobb halv åtte om morgenen og gikk hjem igjen i fem-tiden på ettermiddagen uten ha hatt tid til å ta lunsj engang. Under heldagsprøver hendte det flere ganger at jeg ikke engang satte meg ned, fordi det hele tiden var folk som trengte hjelp med ett eller annet. Hva gjør man når det er tid for å utlevere melk og alle ordenselevene dukker opp på en gang for å hente melk, og man først da legger merke til at en eller annen idiot har dratt ut ledningen på kjøleskapet, så all melken er ødelagt?

 

Stresset? Jeg? Mildt sagt. Men jeg visste også at jeg, som ansatt ved en skole med barn fra førskole og helt opp til 10. klasse, i tillegg til en skole for flyktninger, var skolens ansikt utad, så jeg måtte gå foran med et bra eksempel. Det var rimelig kjipt til tider, men jeg gjorde alltid det beste jeg kunne for å smile og være hyggelig, selv om jeg til tider var rimelig forbannet og irritert på innsiden. Sånne ting fikk vente til jeg kom hjem. På skolen var det å smile og være hyggelig uansett. Hvis jeg var sur, ble personen jeg snakket med sur. Da ville personene h*n snakket med også bli sure, og så videre. Men hvis jeg smilte ville de smile, og dermed ville neste person smile, og s videre.¨Personlige følelser er det rett og slett ikke plass til i et serviceyrke. Jeg vil gjerne gå så langt som å si det ikke er plass til egne følelser i offentlig sammenheng uansett om man er bussjåfør, selger, kunde eller du står på gaten og selger =Oslo.

 

For den saks skyld kom et nek til meg klokken halv tre en fredags ettermiddag og ville ha en svær bunke med papirer kopiert - og jeg er vanligvis ferdig klokken tre. Så hva gjør man da? Enkelt. Man smiler, sier det skal gå bra og gjør jobben. Det ble litt overtid på meg for å si det sånn (var tilbake på kontoret klokken ti på kvelden for å gjøre meg ferdig), men du skulle sett smilet på hun kjerringa da hun dukket opp mandagsmorgen og fant alt ferdig kopiert på pulten. Det var verdt alt slitet. Det gjorde dagen hennes mye lysere, og det igjen gjorde at hun var blid og fornøyd i timene, og det smittet av på elevene og de andre ansatte.

Endret 9. april 2015 av Schreiber

[Notatblokk]

Menneskelig å sprekke en gang i løpet av flere år, spør du meg. Noen er overmennesker og gjør det aldri, all ære til dem! Så er det jo også diskutabelt hva som er å gå for langt, da. Jeg kverulerte f. eks her for noen uker siden med en kunde angående en veibeskrivelse (han ville hjelpe en dame med en beskrivelse jeg syntes var helt på trynet, han er fast kunde så jeg ser han jo ofte). 

[Schreiber]

Klart det er menneskelig å sprekke en gang i blandt, men da bør man være voksen nok til å si unnskyld etterpå.

 

Anyway, strengt tatt er det ikke kundehistorier, men husker en gang jeg møtte noen elever utenfor arbeidstid. Jeg prøvde som nevnt å gå foran med et bra eksempel for ungene. Det betydde pen frisyre, pene klær, aldri banne og så videre. Kort sagt ble jeg sett på som ren kontorrotte og rimelig kjedelig. Men så fikk noen øye på meg utenfor arbeid, akkurat da jeg var i ferd med å parkere bilen. Her snakker vi heavy metal hele veien, helt ned til sort skinnjakke, sorte klær og  høy Dimmu Borgir på stereoen. Ikke akkurat det de forventet, kan man jo si... De kjente meg ikke engang igjen, fordi stilen og klærne var så annerledes enn hva de var vant med fra skolen.

 

Husker også vi ansatte hadde et møte angående mobbing, og vi kom inn på dette med at ansatte mobbes. Hvis en elev blir mobbet går vi til læreren, og hvis en ansatt blir mobbet går vi til rektor. Men hva vis det er rektor som er mobberen? Hvem går vi til da? Jeg vurderte å si kona hans, men husket ikke navnet i farten. I stedet ble det:

 

"Hvis det er rektor som mobber oss, hvem går vi til?"

"Kjerringa."

 

Endret 9. april 2015 av Schreiber