Kunder på jobben din!

[Reeve]

Jeg irriterer meg ganske mye over kunder som spør om pris på et produkt, og når det er dyrere enn de er villige til å betale, spør de når den kommer på salg...

[Mr. Moody]

Elkjøp er tydeligvis ofre for mye

 

Jeg og hadde en morsom kar der i min arbeidsuke...

Dette var samme dag som Max Manus releasen på DVD og BD, også kommer det et eldre ektepar og spør meg om forskjellen på DVD og BD-utgavene? Jeg svarer disse ordentlig og hyggelig, men siden jeg var der i arbeidsuke, skulle jeg jo helst ikke hjelpe til for mye...

 

Så kom det en kar et par minutter senere, som hadde sett meg stå og snakke med dette eldre ekteparet, og skal ha seg en ny TV. Jeg sier med et smil: "Jeg er bare utplassert her på arbeidsuke, men gå å snakk med ..... på TV-avdelingen der borte". Han sier surt, " du hjalp jo de som var her for litt siden, og han der borte er opptatt, hjelp meg nå!" Jeg kan jo ikke noe om TV-er, så bare sier at han får heller bare vente litt, det pleier å være en annen der også. Så begynner han å skjelle meg ut, helt ut av det blå! Heldigvis kom TV-mannen og fikk roa han ned, og sagt at han fikk vente til han var ferdig...

 

Noen mennesker altså....

[iSimen]

Jobba på hurtigruta i jula, i stersjen, og da så jeg plutselig en gammel mann som kom gående inn og begynte å grave om at jeg gjorde en dårlig jobb og slik.

Det viste seg at han hadde jobba i hurtigruta i flere år og var nå pensjonert. Dette gir deg ikke rett til å gå inn på område som er kun for ansatte for faen. Blei sendt ut av hotellsjefen, men da ble han bare sur.

[Black Star]

En gammel dame kom inn i dag og spurte om vi hadde en vare. Jeg svarte at vi dessverre ikke hadde den på lager akkurat nå.

 

"Nei, dere har jo ingenting på lager dere" var svaret hennes. Hadde lyst til å svare henne at det er verdier for noen millioner i butikken, og hvordan hun kunne mene at det var "ingenting", men jeg holdt meg for god til å synke ned til hennes nivå.

[NorvegianDad]

Jeg irriterer meg ganske mye over kunder som spør om pris på et produkt, og når det er dyrere enn de er villige til å betale, spør de når den kommer på salg...

 

Hvorfor er det irriterende?

 

De synes ikke varen var verdt prisen håper at du kan gi dem et tips

[Reeve]

Problemet er ikke at de ikke liker prisen, eller synes det er for dyrt. Det er helt greit, og ofte skjønner jeg meg på kunden. Det er ikke jeg som styrer prisene. Uansett, problemet er folk som spør når ting kommer på salg. Det ødelegger hele poenget med tilbud i seg selv.

[Dorian Gray]

Det er ikke akkurat kundens problem. Jeg er klar over at Rimi har tilbud på Cola som gjør at de går i minus for å tiltrekke kunder og få dem til å handle andre ting, men jeg kjøper kun Colaen og går. Jeg ødelegger poenget med tilbud, men jeg regner ikke med at de ansatte skal bry seg.

[multisync]

Er mange som prøver å spørre om ting kommer på tilbud hos oss også, noe som er relativt irriterende til tider. Men så er det ikke ofte vi i det heletatt vet hva som kommer på salg før et par dager før.

(når vi enten får nye brosjyrer eller 3-4 paller med varer som vi vanligvis får kun en pall av)

Endret 27. januar 2010 av multisync

[Jakke]

PÅ jobb i Bowlinghallen her så er det ei i klubben som er så forbanna dust.

 

Hver gang hun kommer skal hun ha league-modus (så poengene legges sammen fra alle seriene etterhvert som hun spiller)

 

Så skal hun ha kaffe, greit nok. Så skal hun ha fløte, som egentlig ikke er en del av tilbudet.

 

Så SKAL hun ha 10 min oppvarmingstid. Vi får ikke lov til å gi mer enn 5 min av sjefen.

Håper han tar det opp, for hu er ei bitch.

 

Og hun tror hu er best, men er ikke mye tess i bowling der i gården ass :S

 

EDIT:

 

har også her på lørdag som var. Kom noen inn og spilla. En mann, fruen og to unger. De spilla to runder, kjøpte FEM øl til 60,-, tre toppris til 15,-, en Pringles til 25,-, ei brus til 25,- og en kaffe til 15,-

 

Voksen koster 45 og barn 35.

 

Alt i alt ble det rundt 745.

 

Kunde: Det kostet ikke så mye sist gang.

Jeg: Men dere har jo handlet ganske mye her, blant annet 5 lø til 60,- stykket

Kunde: Ja vi handlet så mye sist, og det ble bare 400-500,-

Jeg: ja, det ble iallefall 745,- nå. Du kan få se på skjermen her.

*Kunde ser kjapt*

Kunde: Jaja.

*Betaler og går*

Ti sekunder etterpå (akkurat når jeg skulle på dass, timing!) kommer hun inn og sier at det er umulig at det ble så dyrt.

Jeg: Du kan se over alt her. Det står NØYAKTIG hva som ble kjøpt til hvilken pris, samt hvilken prisklasse bowlingen er satt i.

*Kunde ser over*

Kunde: Åja, jeg trodde barn gikk for 25,-, men det var visst klubbmedlemmer det.

*Kunde går snurt ut*

 

Dah, å spare 20 kroner på barna gjør ikke forskjellen på 200 kroner bedre.

 

Og gud så de ungene krangla. Og gikk over streken på banen. Det er enn grunn til at den er der, sa til dem "Det er olje der, dere kan ødelegge både dere, skoene og banene!". Uoppdratte unger ass. Hørte de? Nei, ikke faen...

Endret 28. januar 2010 av Jimbolaia Jones

[Nie]

Jeg jobber i kiosk, en ganske stor en sådan, to kasser på hver sin ende av disken, begge bemannet når dette skjedde, og ett rimelig stort område til pølser og annen varm-mat vi tilbyr, der det også står en og fikler og snur pølser og setter på plass vårruller and you name it. Den ufyselige damen går rett forbi begge køene, rett bort til varmmaten, slenger noen blader og en paraply oppå varmeskapet vårt, og forlanger å få betale for det og en pølse. Hun som står med pølsene gir forsiktig og vennelig beskjed om at "hun desverre måtte gå bort i kassen for å bestille og betale, men om hun sa hvilken pølse hun ville ha, så kunne hun lage den klar i mellomtiden". Hun med pølsene var vel og merke en av våre nye landsmenn, men ganske stødig i norsk.

 

Den sure fruen river da til seg bladene og paraplyen sin, bjeffer noe med at det kan da være det samme, tramper bort til meg i kassen (som i mellomtiden er kvitt køen), og bjeffer noe om dårlig service. Jeg hadde fått med meg hele episoden, og prøvde å forklare henne at det ikke var mulig å ta betaling der borte, da vi trengte ett kassaapparat for å slå inn alt, og at "hun uhøflige" faktisk hadde ytt henne bra service, eller i det minste forsøkt, da hun ikke skal lage pølser før jeg har gitt henne bestillingen. Nei, nå virket den sure gamle damen direkte fornærmet fordi jeg, en etnisk nordkvinne ikke stod på hennes side, og begynte å bjeffe om at vi da måtte se til helvete å ansette folk som kunne språket, og ikke disse her utlendingene. Her blir jeg sinna, og gir beskjed om at vi yter så god service som vi klarer i en travel hverdag, og om det ikke er godt nok for henne må hun gjerne finne ett annet sted å handle. Her fyrer hun skikkelig opp, og med en blanding av skrik og bjeff forlanger hun å få snakke med butikksjefen.

 

Ja vel, vi hadde ikke gjort noe galt, så jeg går bak på kontoret til sjefen, forklarer situasjonen, peker ut damen som vil ha kontakt og lar henne ta over. Dama stiller seg da opp og bjeffer til sjefen, nøyaktig hva hun bjeffet aner jeg ikke, men sjefen lovte visst etter en stund å ta dette opp med oss, og snakke med oss om det som var skjedd. Så, mens damen står utenfor kontoret og passer på, med ett sleskt smil om munnen må jeg og kollegaen min inn til sjefen, forklare hva som har skjedd, og får ett rart blikk fra sjefen, hun kunne nemlig ikke forstå dette. Sender den sure damen ett uforståelig blikk gjennom glassveggen, og innen vi kom oss ut av kontoret igjen hadde damen forsvunnet.

 

 

En annen gang var det en ung mann som skulle ha seg en tipakning, en brus og noe annet, totalen for tre ting ble i alle fall ca 100kr. Han betaler, får kvitteringen og vekslepengene, ser ned på hvor lite veksel det ble, og sier at nå fikk han for lite. Jeg ser på kvitteringen, og pengene han har i hånden, neida, det stemte det. Nei, det var for dyrt, koster da ikke så mye i butikken. Jeg sier meg enig der, forklarer at dette desverre er en kiosk, og at vi forholder oss til ett helt annet prisnivå enn rema 1000. Da klikker han i vinkel, roper noe om at dette ikke var noen kiosk, dette var ett sykehus! Jeg forklarer så rolig jeg kan at nei, han var nok kommet over på pasienthotellet nå, og at jo, vi var nok en kiosk. Fyren klikker, trampespringer bort fra kassen mens han roper over skulderen at han skulle ta dette opp med politiet, ran ved høylys dag.

 

Skal nevnes at fyren er utrolig hyggelig, vi har sett ham flere ganger, og da smiler han, slår av en prat og klager ikke på prisene. Vi går bare ut fra at han hadde fått dårlige nyheter den dagen han var ekkel.

 

 

Hadde også en utlending en gang, eventuelt en veldig ny landsmann. Norsk kunne han ikke, men litt engelsk. Han var innlagt på sykehuset, noe psykisk ustabil og hadde med seg følge (stort sett i form av studenter) hver gang han forlot avdelingen. Han kom i kassen med en masse brus og godteri, gir meg mastercardet sitt, og får frem at jeg må sjekke om det går. Jeg ser på det, forteller ham at joda, vi aksepterer det. Han insisterer på at jeg skal sjekke, for vi tok det ikke dagen før eller uken før. Vi hadde hatt utrolig mye problemer med at kassene låste seg og nektet å ta kort i den perioden, så joda, jeg kunne jo alltids spille med. Dro kortet hans, trykket litt bakpå kassen, og joda, dette kortet skulle virke hos oss. Får da endelig lov å slå inn varene hans (den søte studenten han hadde på slep ble flauere og flauere, stakkar), gir beskjed om at det er klart, og at han bare kan dra kortet. Så gjør han det, og snur seg for å gå, jeg roper han tilbake, han må slå koden sin, så gjør han det, og kortet blir avvist. Jeg informerer stille om det, og spør om han vil prøve på nytt, eller gå bort i minibanken og ta ut penger der. Nei, da klikker fyren bananas. Jeg hadde jo sagt han hadde dekning på kortet, han gav meg jo kortet og jeg hadde sagt det var penger på det. Han skriker dette mens han lener seg over en (heldigvis) ganske bred kasse, og veiver med armene. Jeg beklager, sier at jeg ikke har tilgang til å sjekke hvor mye han har på kortet, jeg har bare mulighet til å sjekke om systemet vårt godtar denne type kort. Nei, dette godtar han ikke, tar det av varene han får plass til i hendene og strener av gårde. Jeg løper etter, og ber om å enten få penger for varene, eller varene tilbake. Da skriker han noe om at jeg kaller ham tyv bare fordi han er mørk, før han langer ut etter meg, bommer uten at jeg hadde trengt å flytte meg, men skremmer likevel vettet av meg. Greit jeg ikke er spinkel, men jeg er 168cm høy, og dette var ett monster på godt over 180cm. Jeg går rundt ham og mot service-senteret (sykehusets vektere, men noen snille mannfolk som ofte hjelper hotellet). Den stakkars flaue studenten drar opp lommeboken, stopper meg, spør hvor mye det ble (rett under 200), gir meg en 200lapp og en unnskyldning, og ber meg beholde vekslepengene.

 

Etter at han skumle mannen hadde skremt flere av oss (dagen før hadde han kalt en av kollegaene mine for drittsekk, fordi vi ikke hadde mer igjen av røyken han skulle ha), så gav sjefen oss lov til å hente henne neste gang han kom, så skulle hun betjene ham og se om han var så fæl, og eventuelt forvise ham. Jeg hadde da fri ett par dager, og når jeg kom tilbake så jeg ham aldri mer i kiosken.

[Reeve]

Det er ikke akkurat kundens problem. Jeg er klar over at Rimi har tilbud på Cola som gjør at de går i minus for å tiltrekke kunder og få dem til å handle andre ting, men jeg kjøper kun Colaen og går. Jeg ødelegger poenget med tilbud, men jeg regner ikke med at de ansatte skal bry seg.

Men hvis vi skal drive å fortelle kunder mange uker, kanskje måneder i forveien at vi kommer til å ha tilbud på den og den varen, så vil vi jo effektivt holde dem unna butikken får, til varen de skal ha kommer på tilbud.

[Glasscola2]

Nie, du jobber ikke i kiosken på Stavanger universitetssykehus? Mener jeg så den episoden med dama som klikka vinkel der.

[Nie]

Nie, du jobber ikke i kiosken på Stavanger universitetssykehus? Mener jeg så den episoden med dama som klikka vinkel der.

Hehe, stemmer det ja.

Etter den episoden sjekket hun hvem som var på jobb før hun handlet, og gikk rett forbi om det var meg.

[PoisonIwy]

Mine beste og verste opplevelser:

 

Som tidligere ansatt på en stor cafè/pub Opplevde jeg mye rart...

Kunde: Selger dere røyk her eller?

Jeg: Nei, dessverre.

Kunde: Ja, kanskje du kan gå over på Shell å kjøpe da?

 

Oppriktig talt, her står jeg alene med en stor uteservering?

 

Kunde:(som er morbid overvektig) Jeg skal ha en stor burger, chips og cola.

Men forresten, hva er det i den pesto majonesen?

Jeg: Pesto, og majones:)

Kunden: Ja, da må det bli uten den, for man blir feit av majones nemlig....

 

Da trodde jeg at jeg skulle dø.

 

Kunde: Jeg skal ha is i beger, to kuler med sjokolade.

Jeg: Sier ja og smiler og begynner å skuffe is i begeret.

Kunde: Men får jeg ikke sånn stort fint is glass?

Jeg: Jo selvfølgelig, men bare hvis dere sitter her..

Kunde: Jamen får jeg ikke ta det med hjem?

 

Herregud, man tar ikke med seg serviset fra der man har spist med hjem.

 

Ellers er det de som tror at 2 kr i tips betyr at de kan grafse meg på puppene...

Det er også helt greit og klapse meg på rumpa når jeg går forbi med et brett med 20 pils på.... DUST.. Noen kunder må bare brenne.

[Black Star]

Tydelig at enkelte folk er veldig opptatt av bowlingsko her

 

Men nå setter vi en strek for denne diskusjonen, også kan man opprette en egen Bowlingskotråd (Bowlingsko - leie eller gratis?) om man er interessert i det.

 

Nå fortsetter vi å diskutere det som er tema i denne tråden... nemlig "Kunder på jobben din!"

 

EDIT: Ja, foresten så er diskusjonen rundt bowlingsko slettet, om noen lurte på hva i all verden jeg snakket om her

Endret 28. januar 2010 av Marekatten

[ilpostino]

Jeg viser til Marekatten sin post og har slettet litt mer OT. hold dere til sak og ikke person gutter og jenter.

Endret 29. januar 2010 av ilpostino

[Andreas0]

Kunde: Hei. Har dere knekkbrød?

Jeg: (tenker at her skal jeg finne frem knekkebrød) Ja, jeg skal vise deg.

Kunde: Nei! Nei! Ikke sånn! Knekkbrød! Knekkbrød!

Jeg: Ja, her har vi knekkEbrød i mange varianter ( løfter opp en pakke og viser den til kunden som tydelig blir irritert, men ikke sier noe)

 

Viste seg senere at det var kneippbrød kunden lette etter

 

Ellers så har jeg en kunde som alltid sier "Hei sjef", når han kommer til kassa. Og jeg får alltid beskjed om å sjekke posen hans (typ 2 år gammel rema-pose som alltid inneholder et par skinnhandsker og ei avis). En sånn type som gjør at det er verdt å jobbe i butikk

[Reeve]

Kunde: Hei. Har dere knekkbrød?

Jeg: (tenker at her skal jeg finne frem knekkebrød) Ja, jeg skal vise deg.

Kunde: Nei! Nei! Ikke sånn! Knekkbrød! Knekkbrød!

Jeg: Ja, her har vi knekkEbrød i mange varianter ( løfter opp en pakke og viser den til kunden som tydelig blir irritert, men ikke sier noe)

 

Viste seg senere at det var kneippbrød kunden lette etter

Sånne kunder er irriterende. Kunder som selv ikke vet hva tingen de leter etter heter, men som mener det er vi som prøver å hjelpe dem, som tar feil eller ikke forstår dem.

 

Sist gang var det en som skulle ha en dyttestrimmel (tynn stripe med isolasjon ment for mellom dørkarm og stender og lignende), men han kalte det for dyttestrie. Jeg sa at vi ikke hadde noe som het dyttestrie, men spurte om det var en sånn dyttestrimmel han var ute etter. Men nei, han skulle ha dyttestrie!

 

Fikk forresten skryt fra en svært hyggelig kunde her for en stund siden! Hun hadde tydeligvis overhørt meg med en særs vanskelig kunde, og var overrasket over hvor godt jeg taklet denne vanskelige kunden, og sa selv at hun hadde blitt sur og gitt opp. Det er utrolig hvor oppløftende det er å høre sånt på jobben.

[Lemon]

Gode kunder er bedre enn sex.

 

Hadde en gang ei helt grusom dame innom rett etter at jeg var ferdig med opplæringa. Fikk kjefta huden full fordi hun ikke fikk hente ut et rekommandert brev for sønnen sin (hun hadde verken hans underskrift, legitimasjon eller fullmakt - og jeg "måtte jo skjønne at han ikke gadd å komme og hente det sjøl") og blei kalt de mest horrible ting. Etter henne kom det en eldre mann til skranken min. "Jeg skal være litt mindre brutal mot deg, jeg, lille venn", sa han og smilte et sånt koselig bestefar-smil. Da måtte jeg felle et par tårer.

[Reeve]

Hehe, helt enig. Jeg liker også som regel sosiale kunder. Unntaket er selvsagt eldre folk som så absolutt vil snakke lenge, selv om jeg har flere kunder som venter. De er sikkert bare ensom og jeg synes synd på dem, men jeg må rett og slett prioritere å hjelpe andre. Jeg hadde forresten en hyggelig samtale med en kunde som viste seg å jobbet for Coca Cola Norge og automatene deres. Jeg hadde akkurat kjøpt meg en cola fra vår automat og derfor måtte han vente litt ekstra i kassen (han var eneste i køen), så jeg beklaget, men da svarte han med noe sånt som "Det går helt fint. Vi vet jo alle hvor godt Cola er!", som ledet til en interessant samtale om historien og utviklingen til brusautomatene i Norge.

Endret 1. februar 2010 av Zeke