Kunder på jobben din!

[Nik0]

I Sandvika bestiller man også ved disken, men i Gjøvik finnes det kelnere som går rundt. Ergo varierer det nok litt, og med det er off-topic-diskusjonen ferdig.

[Macklemore]

I Sandvika bestiller man også ved disken, men i Gjøvik finnes det kelnere som går rundt. Ergo varierer det nok litt, og med det er off-topic-diskusjonen ferdig.

De kom til bordet når jeg var der for noen uker siden? Regner med at du mener den rett ved elva:)

[Sveern]

I Sandvika bestiller man også ved disken, men i Gjøvik finnes det kelnere som går rundt. Ergo varierer det nok litt, og med det er off-topic-diskusjonen ferdig.

 

Hmm, vært på Egon på Gjøvik utallige ganger, aldri opplevd at de har tatt imot bestilling ved bordet der.

[€uropa]

Hva som skjer på Egons ved elva eller i Gjøvik må da virkelig være for spesielt interesserte, så akkurat det kan dere sikkert ta på PM. Som Nik0 sa, så kan den diskusjonen stoppe her.

[srbz]

Kunder i dag:

 

#1:

Snakker litt gebrokkent norsk. God grammatikk, lett forståelig, men med tydelig aksent.

Kunde: "Sant jeg snakker bra norsk?"

Jeg gliser og må jo bekrefte. NB: aldri en jobbedag uten en kunde som knapt nok er forståelig. Denne kunden var i en helt annen liga sånn sett. Kunde i kø flirer litt av spørsmålet.

Kunde: "Det synes nemlig ikke min svigermor!"

Trodde jeg skulle dø.

 

#2:

Kunde, gutt i tenårene, kommer med sin SGS3 der skjermen er knust. Telefonen er kjøpt med seks måneders forsikring som... gikk ut i forgårs. Jeg ba ham løpe hjem og ringe forsikringsselskapet, alternativt finnes det et verksted i nærheten som bytter sånt for rundt 800-1000 kr :\

 

#3:

Kunde som hadde kjøpt to like, hvite telefoner i forgårs. Kunde reklamerer på en av dem, konen sin, som har to ørsmå prikker av noen fluelorter nede ved mikrofonen, i den hvite plasten. De er så usynlige at man må spesifikt se etter dem for å oppdage dem, "det er ikke sånn på den andre telefonen". Likevel går vi med på å bytte telefonen, så jeg går og henter en ny, hvit telefon. Kunden vil heller bytte i en svart, slik at de ser forskjell på telefonene sine, men vi har dessverre ikke svart på lager. Vi kan imidlertid bestille, men da blir det noen dagers ventetid. Kunden lurer på om vi kan sende den hjem til dem i posten, siden de bor så langt unna. Det kan vi.

 

Deretter vil kunden i tillegg kansellere forsikring på den andre telefonen han hadde kjøpt, han fant ut at han ikke trengte den likevel. Det er ok, jeg fikser. Etter at jeg har scannet serienummer og trikset rundt med tre separate, kliss like telefoner, er de på vei ut døren igjen med den ene telefonen de ikke har reklamert på. Da utbryter plutselig konen at hun vil åpne telefonen og se at den ikke har slike prikker. Jeg poengterer at det er den andre telefonen de hadde med seg inn til butikken da de kom. "Men jeg vil bare se på den". Ja, værsågod, men du hadde den selv med deg hjemmefra. Men selvsagt må du bare åpne den. Mannen presiserer at det er hans telefon de har med seg. "Men hva med min telefon da?" spør konen. "Den kommer i posten". "Men hva skal jeg bruke i mellomtiden da?"

"..."

 

Senere kommer mannen inn igjen med den samme telefonen og snakker med min kollega: "Denne telefonen hadde også sånne prikker..."

Endret 17. juni 2013 av srbz

[Isbilen]

[Sexylubb1]

Dette er en historie hvor jeg er kunden, men slikt er jo til dels relevant i tråden.

 

På kebabsjappa jeg av og til handler er det en ny fyr som tar telefonen. En kompis av meg ringte han når vi bestilte sist, og han husket ikke hvilket bestillingsnummer vi fikk fordi han påsto han ikke forstod han som snakka. Vi andre mobba han for det. Så for noen dager siden ringte jeg selv. Herregud jeg har aldri blitt så sur før. Det var plent umulig å høre hva fyren sa. Mumling på gebrokkent bergensk, og så blir han sur for at jeg ikke forstår hva han sier. ARGH!

[InsertNumLock]

Splittet ut NSB diskusjonen. Hold tråden til tema. Reaksjoner tas på PM

Endret 19. juni 2013 av Hille

[Hr Kotelett]

Kebab er alltid kjekt å bestille,

 

ringer og sier det du skal ha, så når du er ferdig så spør de i sin rekkefølge hva du vil ha. Ser jo det at det blir lett å unngå missforståelser når de har sin vante trall. Så nå er det sånn,

"hei, jeg skulle bestilt en kebab"

"ja"

"ja"

"ja"

"nei vent, uten hvitløk"

"ok"

"hadet"

[CraigFinn]

Jeg møtte en kunde i går

som virket å være snill,

men da jeg spurte om penger

ble hun helt sinnsykt vill.

 

Vi hadde brukt en god del tid

på å finne riktig vare,

men da jeg nevnte prisen

ville hun ikke svare.

 

Det gikk noen sekunder

og jeg gjentok det jeg sa.

Hun svarte fortsatt ikke

og jeg spurte "går det bra?"

 

Da slo hun hardt i bordet,

jeg må innrømme at jeg skvatt.

Det hele skjedde så fort,

det var nesten så jeg datt.

 

Hun skrek til meg veldig høyt:¨

"Du er faen meg slem!"

Jeg prøvde å svare vennlig:

"Kanskje du bør gå hjem?"

 

Jeg tilkalte våre vakter,

og de kom heldigvis fort.

De tok henne under armen

og fikk dratt henne bort.

[Christoffero89]

Jeg møtte en kunde i går

som virket å være snill,

men da jeg spurte om penger

ble hun helt sinnsykt vill.

 

Vi hadde brukt en god del tid

på å finne riktig vare,

men da jeg nevnte prisen

ville hun ikke svare.

 

Det gikk noen sekunder

og jeg gjentok det jeg sa.

Hun svarte fortsatt ikke

og jeg spurte "går det bra?"

 

Da slo hun hardt i bordet,

jeg må innrømme at jeg skvatt.

Det hele skjedde så fort,

det var nesten så jeg datt.

 

Hun skrek til meg veldig høyt:¨

"Du er faen meg slem!"

Jeg prøvde å svare vennlig:

"Kanskje du bør gå hjem?"

 

Jeg tilkalte våre vakter,

og de kom heldigvis fort.

De tok henne under armen

og fikk dratt henne bort.

Hadde slik en denne uken selv. Han her var ruset på noe og klikket plutselig uten varsel

[CraigFinn]

Hadde slik en denne uken selv. Han her var ruset på noe og klikket plutselig uten varsel

 

Hun virket veldig vanlig,

det var det merkeligste av alt.

Jeg ante fred og ingen fare

helt til det plutselig smalt.

 

Jeg har hatt rare kunder før,

det er som oftest gøy.

Men akkurat denne gangen

ble det for mye støy.

[Dr.Sheldon Cooper]

Følgende finner sted en fredag rundt halv 3 på en Rema 1000 butikk.

 

Klokken halv 3 er det litt trøkk på akkurat denne butikken, og jeg er så heldig at jeg befinner meg bak kassa. Jeg drar unna så godt jeg bare kan, så kommer det en dame i kassa. Hun prøver å spørre meg om noe, men jeg klarer ikke helt oppfatte hva hun spør om. Hun var utenlandsk så hun hadde litt rar uttale, og man blir litt sliten etter maaange timer i kassa så jeg klarer ikke helt oppfatte hva hun lurer på. Heldigvis har jeg en kollega i nærheten som hjelper henne, mens jeg slår inn varene hennes. Når hun kommer til kassen gnir hun det nærmest i tryne på meg for å vise meg hva det var hun skulle ha. Så spør jeg dette mennesket om hun vil ha pose, og med en svært arrogant tone drar hun klassikeren "Så klart, hvordan ellers skal jeg få det med meg?". Sånn ca 900 gangen jeg hører den, og tonefallet hennes er generelt nedlatende.

 

Når hun endelig har betalt er jeg veldig glad for å være ferdig med det mennesket. Plutselig blir hun bare borte med alle varene liggende på båndet. Noe som gjør jobben min relativt mye vanskeligere da jeg må kjøre resten av køen sine varer på en side av båndet. Når hun kommer tilbake har hun fått for seg at hun skal bytte noen varer med noen andre, og dette må jeg ordne med en gang. Jeg gjør dette i håp om at hun skal komme seg ut av butikken ganske kvikt. Så feil kan man ta, dama hadde selvfølgelig en par tre mobilsamtaler, pluss en sms eller to å sende før hun kunne pakke ned de helsikens varene sine.

 

Fair nok at jeg kunne skjønt hva hun mente, men for guds skyld; PAKK NED VARENE DINE NÅR DU ER FERDIG MED Å HANDLE!

[koots]

Har man mye varer kan man gjerne begynne å pakke mens jeg scanner også, istedenfor å se dumt på meg.

Ellers hadde jeg igår en kunde som kom bort til meg etterpå og beklaget at hun var uhøflig og pratet i telefonen mens jeg ekspederte henne.

[Flodec]

Savner Lidl sine kasser....

[nomore]

Hvert år blir det arrangert en "sommerfest" lokalt, og hvert år må noen stå parkeringsvakt for å dirigere biler dit hvor det faktisk er ledig, og samtidig sørge for å holde "sentrum" med smale gater med minst mulig bil som skal sirkulere for å finne den once in a lifetime parkeringsplassen(helst på innsiden av butikken de skal til).

 

I år, som før, så melder eg meg frivillig som parkeringsvakt.

 

Der står altså eg, i en helrød uniform med refleksstriper, midt i innkjørselen til ei lita gate som det _fort_ blir kø i om mange biler snirkler seg inn og ut samtidig. Gata er en snarvei til ett parkeringshus hvor vi har vakter som følger med på om det er ledige plasser eller ikke. Vi har også samband, så eg får fort beskjed når det er fullt eller ledig kapasitet. Prinsippet er altså veldig enkelt, og vi har ingen intensjon om å lage problemer for folk. Tvert imot. Allikevel...

 

Folk holder på å kjøre meg ned, bevisst og ubevisst. Folk kjefter, krangler og er generelt sure. Ja, eg vet det er sol ute og varmt i bilen, men når eg sier at det er fult så er det FULT. Da er det bare bortkastet å kjøre inn for å sjekke selv. En liten håndfull med eldre karer var såpass kranglete at de fikk lov til å kjøre inn for å sjekke selv. Sikkert selvtilfredse tenker eg når de måtte bruke 10 minutt ekstra bare for å komme seg ut igjen på veien pga trange gater og mange biler...

 

Det var ei dame som blinket seg inn i gata eg stod, og eg var kjapt oppe med håndflaten samt håndsignaler om å fortsette videre. Allikevel presterer hun å kjøre over en midtrabatt med rullestein så bilen smeller i asfalten(at det gikk bra er ett under), kun en halvmeter unna meg, og når en lettere forfjamset sjåfør ruller ned vinduet presterer hun å si "Oi eg såg deg ikke...". Særlig. Da hadde du nok valgt å kjøre utenom midtrabatten frøken, og om det skulle stemme så bør hun virkelig levere inn sertifikatet sitt. Men hun godtok, til slutt, at hun ikke skulle få plass i parkeringshuset og fikk nå omsider snudd bilen sin og kjørt videre. At den faktisk kunne kjøre videre var ikke mindre enn ett mirakel.

 

Så har vi de som "bare skal". Hjelper forbaska lite at du "kun" skal parkere i ett lite minutt når det faktisk ikke ER parkeringsplasser. Disse ble totalt nektet å forsøke å finne plass selv da vi visste at resultatet var at de parkerte mitt i veien. De "bare skal" må vi jo vite... nice try.

 

Men innimellom er det alltid lyspunkter. Praten med eldre folk som synes det er så kjekt at det er fint vær og at vi tar oss tid til å holde flest mulig biler unna sentrum er alltid kos. I tillegg kommer det alltid noen historier fra folk som er redd det ene og det andre i trafikken, for de holdt på å bli påkjørt osv på samme sted for ikke så lenge siden. For å ikke nevne de som takker når vi hjelper de frem i trafikken ved å dirigere øvrige trafikanter. Alt i alt en super positiv opplevelse og kun ett par "nesten" øyeblikk hvor eg holdt på å bli nedkjørt. I tillegg er det masse frisk luft

[Klatt3n]

Har masse trivelige opplevelser på jobb for tiden. For dere som ikke husker meg fra tidligere i tråden, så jobber jeg i en landsdekkende elkjede hvor jeg har fokus på salg av mobiltelefoner. Butikken befinner seg på et senter av ok størrelse i en relativt liten bygd. Alt er veldig lokalt og man kjenner ansiktene til veldig mange av kundene. De kjenner garantert også meg, spesielt siden jeg i tillegg tilbrakte seks år på en Eurospar-butikk i samme senter.

 

I det siste har det begynt å komme en god del kunder til meg og konkret spør meg om "er du ********?" Blir alltid en smule overrasket, for den første tanken som slår meg er jo at dette kanskje er noen som kjenner meg, men som jeg ikke kjenner igjen. Men nei, de har fått høre at jeg er så flink med telefoner og gir såpass god service at de konkret vil ha hjelp av meg. Senest i går kom det en kar som jeg vet var lærer på ungdomsskolen jeg gikk på (men dog en jeg aldri hadde noe med å gjøre, altså ikke en lærer jeg hadde). Han slo meg litt kameratslig i skuldera og sa at han var glad for at jeg var på jobb, fordi han visste at jeg var så flink med mobiler. Har aldri sett denne karen i butikken før (som kunde), og jeg kan egentlig ikke huske å i det hele tatt ha sett han etter jeg sluttet på ungdomsskolen heller (er 22.) Gudene vite hvor han har hørt at jeg er flink med sånt, men trivelig er det uansett. Viser seg at "word of mouth" faktisk er en greie som ikke bare har utslag når det gjelder negative saker.

 

Hadde dog også en ganske kjip opplevelse i dag. Jeg hjalp en kar med å finne en aktuell mobiltelefon, samtidig som det kom en gammel dame på krykker tuslende mot meg. Jeg så litt på henne og smilte, hvorpå hun spurte om hun kunne få litt hjelp. Jeg svarte at jeg dessverre var opptatt med en kunde nå, men at hun kunne spørre noen andre. Nei, hun måtte visst snakke med meg. Da sa jeg at hun var nødt til å vente til jeg var ferdig med kunden jeg allerede stod med. Etter ikke mye mer enn et minutt eller to kom hun bort og avbrøt samtalen og spurte om det kom til å ta lang tid. Jeg prøvde å forklare at jeg måtte hjelpe denne karen ferdig, men hun var ikke mye interessert i å høre på meg. Jeg sa så at hvis det kun var meg hun ville snakke med, så måtte hun nok vente en liten stund til. Hun forklarte så at hun hadde fått beskjed om å snakke med meg av ei jente i kassen. Jeg forklarte henne deretter at jenta i kassen mest sannsynlig hadde sendt henne til meg fordi hun (kassejenta) ikke kunne min avdeling. Jeg henvendte henne deretter til ei annen jente som stod like ved meg, som tok den gamle damen med seg og hjalp henne. Etter to, kanskje tre minutter kom både selgeren og den gamle damen tilbake med en utstillingsmodell av en Doro-hustelefon og spurte meg hvordan man slo denne modellen på. Jeg svarte i forbifarten at det bare var å holde inne den røde knappen (legg på-knappen), så ville telefonen gå på. Ferdig med det.

 

Senere på kvelden kommer samme gamle dame nok en gang tuslende inn på krykkene sine. Med seg har hun sin egen Doro-telefon som hun legger fra seg på disken foran meg og sier noe á la det at jeg hadde gitt henne feil informasjon. Jeg stussa litt og skjønte ikke helt hva hun mente. Jeg prøvde å forklare at spørsmålet jeg hadde fått var hvordan man skulle slå enheten på, og jeg poengterte igjen at det skulle gjøres ved å holde inne den røde knappen. Det viste seg at det hun hadde ment med å "slå på" var tydligvis det å få signal. På displayet blinker det "searching", selvfølgelig, siden basestasjonen trolig står flere kilometer unna. Telefonen er påslått og har tydlig strøm. Jeg spør forsiktig om hun er helt sikker på at basestasjonen er koblet i vegg på riktig måte, og ja, det var hun hundre prosent sikker på. Da foreslo jeg at det kunne være at hun var så uheldig at hun hadde fått en defekt enhet og at den kanskje måtte erstattes/byttes, med mindre det faktisk kunne være at hun ved en feiltagelse hadde koblet den feil. Jeg ba henne så om å komme inn igjen med telefonen og basestasjonen (all tilbehør), så vi fikk testet dem for feil og evt byttet ut enheten med en ny erstatningsvare.

 

Og da "smalt" det. Jeg foretrekker personlig kundene som blir sinte, men nei, denne gamle damen med krykker begynte sakte å legge ut om at hun følte at hun fikk dårlig service og at vi absolutt ikke drev med noe god kundebehandling. Jeg kunne da se at hun gikk på krykker og at det var vanskelig for henne å ta seg frem og tilbake til butikken? Joda, jeg skjønte jo det, forklarte jeg, samtidig som jeg prøvde å få frem at det dessverre hender at kunder får defekte enheter, og da er "byttepolicien" at de må komme tilbake med enhet og all medfølgende tilbehør for å få godkjent byttet. Hun fortsatte å snakke om at kjeden vår alltid skryter sånn av kundebehandlingen vår, men at hun ikke har sett mye til den i vår butikk. Jeg beklager ovenfor henne og spør om hun har noe konkret hun ønsker at vi gjør for henne, noe som ville vært en løsning på hennes problem. "Hvordan kunne du tenkt deg at vi skulle løst dette og gjort deg fornøyd?" er vel mer eller mindre ordrett det jeg sier. Jeg får svar at hun hadde noe konkret i tankene, men det orket hun ikke ta opp med meg nå, for nå var hun sulten og skulle spise. Hun viftet med en boks varmmat (slik man får i ferskvaren på Meny, Spar, etc) mens hun sakte snudde seg og sa ha det til meg. Så gikk hun. Ok.

 

Meh. I ettertid tenkte jeg at jeg kanskje burde tilbudt meg å komme hjem til henne etter jobb for å teste telefonen selv, men.. jeg vet ikke helt. Jeg syntes personlig sånt virker en smule ubehagelig, uten at jeg klarer å sette fingeren på hvorfor. Jeg er nok ikke helt den kundebehandleren man leser om som drar hjem til folk etter arbeidstid for å fikse problemer de evt måtte ha med butikken vår. Kanskje jeg burde bli en sånn?

Endret 22. juni 2013 av Klatt3n

[vesleengen]

 

Meh. I ettertid tenkte jeg at jeg kanskje burde tilbudt meg å komme hjem til henne etter jobb for å teste telefonen selv, men.. jeg vet ikke helt. Jeg syntes personlig sånt virker en smule ubehagelig, uten at jeg klarer å sette fingeren på hvorfor. Jeg er nok ikke helt den kundebehandleren man leser om som drar hjem til folk etter arbeidstid for å fikse problemer de evt måtte ha med butikken vår. Kanskje jeg burde bli en sånn?

 

Back in the day hadde jeg samme opplevelsen som deg. Folk kunne vente i over en halvtime bare for å spørre meg om PC eller TV da det var mine spesialfelter der jeg jobbet i den lille lokale elektronikksjappa underlagt et større navn. Det gikk på munne at jeg var den å snakke med om maskinen tok kvelden eller ny TV skulle handles. Og siden butikken ikke hadde eget verksted eller noe i den duren og fler og fler spurte endte jeg opp med å dra hjem til folk etter jobb for å sette opp eller fikse. I starten spurte jeg ikke etter betaling, men tok imot det jeg fikk.

Etter kort tid fikk sjefen nyss i dette, og han ble ikke særlig happy at jeg tjente penger privat i regi av et kundemøte i hans butikk. Han ville at alle slike tilfeller skulle dokumenteres, tas fastpris for og jeg skulle få vanlig timelønn. Jeg nektet og sa jeg heller da kom til å slutte med slikt. Noe jeg gjorde i en periode. Da folk igjen begynte å spørre var jeg klar.

Med egen printede businesskort ba jeg de kontakte meg etter min arbeidstid. Ikke uvanlig at det var 2-3 SMS og et par telefoner så fort klokka stakk over butikkens stengetid. Så da var det på'n igjen med hjemmebesøk for oppsett av alt fra nye PCer, TVer, WIFI, printere mm...

 

Som tidligere nevnt så hadde jeg ikke bedt om betaling men tok imot det jeg fikk, men problemet ble mer og mer tydelig. Folk hadde det for seg at mine tjenester var gratis da jeg allerede hadde solgt de det jeg kom for å sette opp. Mange mils reise, mange timer med kabling, montering og vedlikehold ble bare til lusøre. Ikke alle var like kjipe, enkelte betalte godt, men svært mange tilbydde med ikke så godt som et glass vann.

 

Så mitt råd til deg om du har tenkt til å begynne med hjemmebesøk er:

- Få det utenfor arbeidstiden din, og utenfor arbeidsgiver.

- krev betaling. Lag deg fastprissystem og forklar til kunden på forhånd om at de må ha cash klart.

- Er du tvilsom på kundens mulighet til å betale for jobben/ eller har langt mer å fikse en de gir uttrykk for så ikke ta jobben. Alt for mange ganger endte en simpel installasjon av PC opp med en gjennomgang av alt som går på strøm i huset. Og seff da til minimal/ingen ekstra betaling.

[Thor.]

Hver gang jeg blir oppringt, være det fra den lokale bygdekinoen, venner, eller venner av venner som har avtalt på forhånd så starter det med et problem også baller det seg på med både det ene og det andre som de ikke klarer å fikse selv. Det er slitsomt, spesielt når det slik som idag var lørdags kveld også får du en slik telefon. Det var bare 20 minutter men likevel, jeg satt med lørdagsmiddagen mens jeg så nyeste episoden av et program. Fingrene fulle av fett og lever meg skikkelig inn i serien.

 

Nei. Jeg får holde telefonen på lydløs uten vibrering neste gang jeg skal kose meg...

[Nedward]

En fyr jeg jobbet sammen med før brukte å si til folk som lurte på om han kunne arbeide svart at det gjorde han. Når dem ville vite pris oppgav han samme timepris som firmaet hadde.

 

Jeg blir bare ringt av firmakunder på fritiden. En gang ble jeg ringt av en kunde jeg hadde vært hos noen dager, han viste jeg skulle dra hjem for den kvelden fordi kjæresten min hadde bursdag. Enda da presterer han å ringe meg for å spørre om ubetydeligheter. Ikke kan jeg sette telefonen på lydløs eller noe slik, da får jeg bare sjefen på nakken.

Når jeg tenker på det så sperret sjefen opp øynene den gangen jeg fortalte han hvordan sperrefunksjonen på telefonen min virket. han syns ikke det var så genialt at bare mamma, pappa, søsteren min og dama kunne komme igjennom etter klokken 16.

Slike kunder er bra for firmaet, at de tar kontakt, bruker penger (i særskilte tilfeller faktureres det overtid på telefonsupport i helger) men faen de kan være en pest og en plage for den som blir oppringt.

Endret 22. juni 2013 av Nedward