Kunder på jobben din!

[srbz]

For om lag en uke siden var det en kunde innom som hadde en feil på telefonen sin, og ville levere den inn hos oss. Telefonen var imidlertid kjøpt i mobiloperatørens nettbutikk, og følgelig trengte jeg en kvittering for å kunne sende den inn på garanti. Jeg ringte operatørens kundeservice på vegne av kunden, og ble stående en evighet i kø. Når jeg omsider får svar, presenterer jeg meg selv og bedriften, og forteller at jeg ringer på vegne av en kunde som trenger kvittering på telefonen hun har kjøpt. Jeg får til svar fra kundebehandleren at hun ikke har å gjøre med forhandlersaker (vi er også forhandler for samme operatør), hvorpå jeg understreker at jeg kun er ute ette en kvittering og at kunden like gjerne kunne ringt selv om mobilen hennes hadde virket. Jeg oppgir navn og nummer på kunden, blir satt på hold i ytterligere flere minutter, før kundebehandler kommer tilbake på telefonen og gjentar det forrige hun sa, at hun ikek har å gjøre med forhandlersaker. Videre gir hun meg nummer til forhandlersupport, som jeg bevisst hadde unnlatt å ringe da jeg ikke hadde forhandlerkode foran meg. Jeg spør om jeg trenger å oppgi forhandlerkode når jeg ringer dem, noe hun ikke hadde peiling på.

 

Varighet 17 minutter.

 

Jeg får bekreftet fra en av selgerne i egen butikk at forhandlerkode ikke trengs, så jeg ringer dem opp, og får ny beskjed om å ringe verkstedet - nærmere bestemt verkstedet de selv bruker for garanti-/reklamasjonsreparasjoner. De finner kvitteringen, og etter noe kluss pga. epostproblemer lokalt hos oss har jeg etterhvert kvitteringen i hendene - drøye halvtimen etter at jeg først slo nummeret til kundeservice.

 

Det er jaggu meg forskjell på telefonsupporten fra bedrift til bedrift. Selv har jeg tatt en hel del telefoner til ulike operatører i forbindelse med stillinger jeg har hatt, både som selger og som servicemedarbeider, og hjelpen du får er som natt og dag avhengig av operatør. Nevnte operatør vegrer jeg meg faktisk fra å kontakte da dette er langt fra den første negative erfaringen jeg har med telefonsupporten deres, mens en annen operatør har den klart mest hjelpsomme supporttelefonen jeg noensinne har snakket med. Der får jeg svar på det jeg lurer på innen få minutter, hver gang. Nesten så en skulle tro enkelte bedrifter spekulerer i å ha bedriten telefonsupport slik at folk skal la være å ringe dem. Selv velger jeg å heller holde meg langt unna i så stor grad det lar seg gjøre.

Endret 18. januar 2013 av srbz

[fiskerdigg]

Eg tar aldri telefonen om det er skjult nummer.

 

Gi meg en god grunn til at det blir ringt med skjult nummer...

 

Gi meg en god grunn til å ikke ta telefonen når noen tydeligvis vil ha tak i deg? Hva om et sykehus bruker en privatmobil for å gi deg info om en syk slektning, som tilfeldigvis er skjult nummer?

 

Hva med å ikke være en grinebiter?

 

Og vi ringer fra skjult fordi vi ringer via et annet land med iptelefoni. Om det er en "god" grunn for deg er meg revnende likegyldig, men det er uheldigvis sånn det er. Skjønner at det for deg tydeligvis er helt grusomt om noen ringer som du høflig kan avvise.

[Bruker-33331]

Hva om et sykehus bruker en privatmobil for å gi deg info om en syk slektning, som tilfeldigvis er skjult nummer?

Og hvor mange sykehus er det som bruker private mobiler med skjult nummer?

Endret 18. januar 2013 av Bundy

[nomore]

Gi meg en god grunn til å ikke ta telefonen når noen tydeligvis vil ha tak i deg? Hva om et sykehus bruker en privatmobil for å gi deg info om en syk slektning, som tilfeldigvis er skjult nummer?

De telefonene med skjult nummer eg har besvart har enten vært fra en selger(for noe eg ikke vil kjøpe), lureri(og eg vil ikke bli lurt) eller i forbindelse med en spørreundersøkelse/statistikkundersøkelse. Dette gjelder alle eg har vært borti, og dette er for min del telefoner eg ikke har noe ønske om å besvare.

 

Sykehus(og nødetater) har alle bedre rutiner på pårørendekontakt enn det du skisserer der, så det er ikke ett tema engang.

 

Hva med å ikke være en grinebiter?

Eg har ingen problem med å avvise personer eg ikke vil snakke med - høflig. Men eg anser det som helt normal folkeskikk å presentere seg når man ringer noen, og en del av presentasjonen er å vise hvilket nummer man ringer fra. Og dersom en samtale ikke kan begynne med ett synlig nummer så... synd.

 

Og vi ringer fra skjult fordi vi ringer via et annet land med iptelefoni. Om det er en "god" grunn for deg er meg revnende likegyldig, men det er uheldigvis sånn det er. Skjønner at det for deg tydeligvis er helt grusomt om noen ringer som du høflig kan avvise.

At dere ringer via ett annet land er for meg ikke en god grunn. Dere kunne med letthet ha skaffet dere ett norsk nummer som viser som telefonnummer.

 

Dessuten er det langt i fra alltid at eg _kan_ ta telefonen, eller _vil_ ta telefonen. 100% av de som da har ringt meg med skjult nummer har havnet på telefonsvareren min, og 100% av disse har ikke lagt igjen en melding med hvorfor de ringer eller hvordan eg kan ta kontakt med de igjen. Og da er det åpenbart ikke viktig.

[TityBoi]

Her ringer det ofte folk å lurer på om det er jobb å få

 

Mr. Polski : Hello. My name is Mikal. You has work for me? I can do all.

 

Beste var en som sa han var fra Russland og hadde jobbet på våpenfabrikk hele livet men godt kunne male huset

 

Har noen ganger litt lyst til å la de polere bilen

[Alastor]

Mer kundehistorier, mindre telefoni!

[Espyy]

Dagens spennende hendelser i matvarebutikken:

 

#1 - En middelårig mann står med to prikk like bakepapir-pakker i hånda, og lurer på hvorfor den ene er dobbelt så dyr som den andre. Vi (jeg) kommer fram til at det er muffinsformer som egentlig skulle ligget på den ene plassen han tok bakepapiret fra. Må si det er ganske imponerende å se prisen, men ikke bokstavene som danner ordet "muffinsformer" som står noen millimeter ovenfor.

 

#2 - Til min store overraskelse fant jeg en sitron i te-avdelingen. Denne lå da oppe i esken sammen med sånn gul dings med sitronsaft som man bruker i teen. Man kan vel si at jeg fikk en slik en "wtf-følelse" samtidig som jeg syntes det var noget humoristisk. Jeg undrer fremdeles på hvorfor den havnet der. Hva tenkte mennesket som plasserte den der?

 

#3 - Jeg presterte nok en gang å spørre om medlemskort da jeg skulle gi ut kvittering. Sikkert ikke siste gangen dette heller gitt.

 

#4 - Jeg møtte på en god del varer med brekkasje. Is-te med lime blant annet. Jeg blir bedt om å plassere denne, samt flere andre varer i svinn-hyllen (sted vi setter varer med brekkasje). Jeg får vite at det er hull i is-teen, og jeg kommer ikke lenger enn 5 meter før jeg blir huka tak i av en kunde som lurer på noe. Jeg tar da vekk fokuset fra is-teen, og retter det mot kunden i stedet. Tok ikke lang tid før skjorta mi fikk seg en liten sprøyt av is-teen gitt. Heldigvis var det bare litt. Dumme brekkasje. I tillegg så var det en slik matolje det også var hull i da. Tar tak i den, og kjenner hånda blir fettete og deilig samtidig som jeg ser at det plumper sakte men sikkert ut mer av den deilige oljen.

 

Så spennende var dagen min! Noen som slår det ell?

[Sexylubb1]

Du fikk i det minste skrive det lite brukte ordet brekkasje mange ganger, da. Ta vare på slike øyeblikk!

[medlem-156941]

Har lest mange postar i denne tråden etter kvart, og tenkte kanskje eg kunne bidra med nokre historier.

Har jobba på ein matbutikk i endel år no, og dei andre som har jobba i dagligvarebutikkar osv, veit at kundane ofte er ganske så spesielle.

 

 

 

Første historia er om en stamkunde som kanskje er en av dei mest spesielle personane eg veit om. Han er en ganske stor type, går alltid med samme klede, og kjem gjerne innom butikken fleire gongar daglig.

Den deilige kombinasjonen av å vere ganske så diger, og alltid gå i same kleda, fører med seg en uting. Han lukter så intenst og jævlig, at ein nesten brekker seg når ein er nærme han. Virker ikkje som han dusjer eller noken ting, han kan iallfall ikkje vaske kleda sine.

 

Han er godt kjent av dei ansatte i butikken, nesten samtlige veit kven han er. Det har nesten blitt en vane at når ein ser (eller lukter) han, springer ein bak på lageret eller ein annan plass som er utanfor hans rekkvidde

Er nesten som at det har blitt en refleks at kvar gong ein kjenner lukta, uten å ha sett han, ser ein seg automatisk rundt for å sjå om han er i nærleiken. Eg kom i den situasjonen for ikkje så lenge sidan, og vart forbausa då eg lukta eit eller anna, men såg ikkje fyren. Fordi han var 10-15(!) meter unna.

Samme fyren har og tendensar til å pirke på absolutt alt som er i butikken, om det er noko han ikkje er fornøgd med:

 

Han: Du, prislappen på denne (var ein pakke skinke han hadde), kvifor er den på baksida? Kan ikkje de sette prislappen på framsida, slik at kundane slepp å snu pakken for å sjå prisen?

 

Eg: Eehm, det er ikkje vi som set prislappar på pålegget, så det kan eg dessverre ikkje hjelpe deg med, beklager.

 

Han: Jammen, det burde då vere enklare..

 

Husker ikkje heilt korleis samtalen gikk, men det var noko sånt som det, og den fortsatte ei stund til

Samme fyren har og klaga på at epla kjem med dei små klistermerka festa på, noko som vi og har sagt at vi ikkje kan gjere noko med, og det har endt med at han har stått og plukka dei av epla sjølv, og klistra dei på disken der epla ligg...

 

 

 

 

 

 

 

Den andre historia omhandlar ei eldre dame av verste sort, som hadde funne seg ein Moccamaster til 999 kr. Trudde ho iallfall. Ho kom bort i kassa mi, og eg slo den inn, prisen sto som 1999 kr:

 

Ho: Øyh! Den kostar 999 kr!

Eg: Åå? Kanskje det er feil pris i kassa då.

Ho: Ja, det er det. Eg skal kjøpe den for 999 kroner.

Eg: Eit lite øyeblikk, så skal eg stikke bort og sjekke prisen på den.

 

Springer så bort til avdelinga der vi har diverse kjøkkenutstyr, og ser ingen plakat der det står 999. Derimot finn eg ein plakat der det står 1999. Eg går dermed tilbake til kassa, og forklarer det til kunden at det ikkje var nokon Moccamaster til den prisen ho hadde sagt.

 

Ho: Det må vere ein feil. Eg såg at det hang ein plakat der for to timar sidan der det sto 999, men no var den ikkje der lenger. Eg vil ha kaffitrakteren til den prisen!

Eg: Er du sikker på det? Eg kan dessverre ikkje gi avslag på prisen, så eg må gå og snakke med sjefen min først. Eit lite øyeblikk, berre, så skal eg finne han.

 

Det viser seg at sjefen ikkje er i butikken for øyeblikket, som gjer at eg finner nestsjefen istadenfor. Eg forklarer situasjonen, og ho sjekker og prisen, og kjem fram til det same som eg.

 

Nestsjef: Beklager, men det er nok 1999 som er prisen på kaffitrakteren.

Kunde: Jammen eg såg jo den plakaten før i dag, der det sto 999! Eg skal ha den til den prisen det sto!

NS: Eg kan dessverre ikkje kutte halve prisen når varen er så dyr, då taper butikken mykje pengar.

 

Diskusjonen pågår sånn lenge, med at kunden står på sitt lenge. Det ender med at ho som på gjeldande tidspunkt er sjef i butikken, må ringe til butikksjefen, som forklarer at det hadde vore ein plakat der det sto 999 for en kaffitrakter, men at det var for en Moccamaster i plastutførelse, i motsetning til den kunden hadde tatt med, som var i metall. Den i plast var utsolgt, og det var derfor plakaten hadde vorte tatt ned. Plakatane var tydelig merkte, så eg skjønner ikkje heilt kvifor kunden sto sånn på sitt...

 

Det endte uansett med at ho gjekk derfrå uten å kjøpe den, med et ikkje så veldig godt humør

 

 

 

 

 

 

Ellers har eg hatt kundar som har og stått på sitt, sjølv om dei åpenbart ikkje har rett...

Var en som skulle ha 2 sjokoladar for 35,-. Vi hadde hatt tilbudet veka før visste eg, men eg var usikker på om vi hadde det fortsatt. Derfor vart eg med bort for å sjekke om tilbudet gjaldt.

 

Eg: Nei, vi har nok dessverre ikkje det tilbudet lenger

Han: Nei, okei, det går bra, men eg må ha sjokoladen uansett, så eg tar den eg.

Eg: Oke-

 

Før eg får snakka ferdig, blir eg avbrutt av ei dame som kjem gåande mot meg. Ho og mannen er tydeligvis saman, og samtalen går:

 

Ho: Desse er to for 35, sant?

Eg: Nei, vi hadde det tilbudet førre veka

Ho: Det står jo i kundeavisa at de har tilbud på sjokolade!

Eg: Det stemmer, men det var forrige veke. No har vi andre tilbud istadenfor.

Ho: Jammen står jo her!! *Vifter febrilsk med den gamle kundeavisa opp i fjeset på meg*

 

Mannen bryter inn litt, og seier: Han seier tilbudet har gått ut, det er ikkje noke å gjere med det

 

Ho: Jammen det står jo her på framsida at dei har tilbud på sjokoladen *vifter med den fortsatt*

 

Eg: Ja, men om du ser her...

 

Eg strekker meg etter kundeavisa som ho fortsatt vifter med, og klarer etter litt å vise ho veketalet. Ho går ikkje heilt med på det, og det ender med at mannen nesten må dra ho fysisk med seg, for at ho endelig skal gi seg

 

 

 

 

 

 

Det vart litt rotete, men det går vel greit

[Sexylubb1]

Fantastiske historier. Og absolutt et eksempel på hvordan nynorsk høyner kvaliteten på dem.

 

"Jammen, det burde då vere enklare..."

 

Hihi!

[Sleggefett]

Når jeg leser slike velskrevne historier på nynorsk, så angrer jeg litt på at jeg har tatt så lett på nynorsk.

 

#3 - Jeg presterte nok en gang å spørre om medlemskort da jeg skulle gi ut kvittering. Sikkert ikke siste gangen dette heller gitt.

Kjenner meg veldig godt igjen i denne. Har vært noen ganger at jeg spør om boarding kort istedenfor å spørre om de vil ha kvittering, eller motsatt.

 

Og så har du jo de gangene hvor jeg begynner å skal gi tilbake pengene kunden nettopp har gitt meg.. Heldigvis har det alltid gått bra, da enten kunden er ærlig(ser forvirra på meg, sier at dette ikke blir helt riktig) eller så tar jeg meg i det.

 

Men mye av dette følges av en liten gjesp eller to. Folk er veldig forståelsesfulle når du sier at du starta på jobb klokka 5 om morran!

Endret 19. januar 2013 av sleggefett

[Valkyria]

Synest så synd på folk som jobber i kassen på matbutikker...

I kassen ved siden av der jeg betalte stod det en gjeng hissige polakker som nektet å forstå konseptet med at ølsalget sluttet kl 18.00.

Stakkaren bak kassen forklarte på engelsk at "We are not allowed to sell alcohol after 6 o'clock", mens polakkene kjeftet på både polsk og dårlig engelsk til ham at "We buy when we want to buy!" og "You sell me now! Do you understand!?!"

Jeg måtte løpe til bussen, så jeg fikk ikke med meg det endelige utfallet, men daglig leder (?) så ut tilå ta over situasjonen.

[crazylazyboy]

Synest så synd på folk som jobber i kassen på matbutikker...

I kassen ved siden av der jeg betalte stod det en gjeng hissige polakker som nektet å forstå konseptet med at ølsalget sluttet kl 18.00.

Stakkaren bak kassen forklarte på engelsk at "We are not allowed to sell alcohol after 6 o'clock", mens polakkene kjeftet på både polsk og dårlig engelsk til ham at "We buy when we want to buy!" og "You sell me now! Do you understand!?!"

Jeg måtte løpe til bussen, så jeg fikk ikke med meg det endelige utfallet, men daglig leder (?) så ut tilå ta over situasjonen.

En av tusen grunner til at polakker som regel bør holde seg i Polen

[Lolliken]

Stjeloghor?

[Lykketrolling]

En av tusen grunner til at polakker som regel bør holde seg i Polen

Ja, alle polakkene er jo like.

[Jakke]

Ja, alle polakkene er jo like.

La meg vise deg herligheten med det norske språk...

En av tusen grunner til at polakker som regel bør holde seg i Polen

Endret 20. januar 2013 av Jakke

[Aiven]

La meg vise deg herligheten med det norske språk...

 

Personlig har jeg vanskelig for å se herligheten i den slags grove generaliseringer. Fremmedfrykt er så 60-talls.

[Nokkefeita]

Matbutikk-problems; skal legge på plass nye aviser, all reklamen faller ut av de, og man må plutselig leke 20 plukk opp Hardt liv

[Alastor]

Offtopic er fjernet fra tråden . Denne tråden er til for historier om kunder man opplever på jobben, og når det startes diskusjoner om andre ting setter vi strek. Diskusjonen forsøkt oppstartet igjen har før blitt satt strek for, og innlegget er derfor slettet.

[Sexylubb1]

Vi trenger en tråd hvor vi kan klage på medarbeidere på jobbene våre!