Gå til innhold

Kunder på jobben din!


RMNZR

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kan skje den beste det, når man stresser litt eller er litt distre.

 

Dro til Lefdal i dag for en tur, pappa ville se på mobiler og spesifikt på nye Lumia. Så kjapt gjennom samtlige telefoner men fikk ikke øye på noen Nokia og trodde dermed de ikke solgte det. 10 sekunder etter vi spurte betjeningen fant jeg ut de telefonene som var under Windows 8 reklamen var Nokia telefoner og samtlige modeller var der.

 

Noen ganger er det lett å dumme seg ut.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

I fjor jobbet jeg i en av lavpriskjedene. Var drittlei julen når desember kom og den eneste julepynten jeg hadde hjemme var et par blomster. Er jo egentlig sånn i år også, men nå slipper jeg det vannvittige maset med julerelaterte varer da. Og kunder som klager over at 1,- for en rull med gavepapir er for dyrt og forsyner seg grådig at papiret som står i pakkedisken.

Endret av Demonfudge
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Er ikke alle som er like glad i denne falske "kommersielle" høytiden. Var drittlei jul allerede i november.

Samt at en del har vært uheldig med magevirus siste tiden. Hos oss har alle fått det i dag *god timing* etter et besøk for et par dager siden hvor én hvistnok hadde dette.

 

Ergo ingen julefeiring annet enn med bøtter og baderomsbesøk og heller ingen tur i butikken for å spare andre for smitte. Men det kan nok være at noen der ute vandrer rundt lange og hvite i ansiktet fordi dette har kommet litt ubeleilig.

 

Personlig har jeg ønsket alle i kassa God Jul med et smil siden 22.

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q

Foreutenom været har juletrafikken gått smertefritt. Hatt veldig mange seniorer som leveres og hentes hos yngre slektninger. En kar jeg kjørte i går var veldig skrøpelig, men han virket oppegående. Til vi startet en dialog.

 

"Ja, sjåfør er det mye å gjøre nå da? Det må vel være det?"

-"Nei det er nok litt for tidlig på dagen for at det store rushet setter inn. Vi kommer nok til å se en god del mer trafikk mot kvelden tenker jeg, når alle skal hjem"

"Hehe, ja. Men det ser ut at det blir en veldig fin juleaften da. Spesielt for barna, det snør jo så mye"

-"Ja vi husker vel alle sammen hvordan det var når vi selv var små. Det er noe som aldri forandrer seg"

 

Så gikk samtalen videre om litt løst og fast. Så ble det litt stille. Et par minutter senere

 

"Ja, sjåfør. Er det mye trafikk nå da?"

-"Eh"

 

Jeg stoppet litt opp. Jeg skjønte jo hva som foregikk. Så jeg bare gjentok det jeg sa. Han hadde uansett ikke husket hva jeg sa hvis jeg poengterte at vi hadde hatt denne samtalen for to minutter siden. Så gikk det to-tre minutter til og stakkaren gjentok de samme spørsmålene igjen.

 

Da vi kom frem geleidet jeg ham inn til døra og ønsket ham og en eldre dame jeg antar var datteren hans en god jul.

 

Senere på kvelden reflekterte jeg med ettertanke på denne eldre herremannen. Det er jo ikke noe uvant, jeg må ha kjørt hundrevis av personer i hans situasjon før. Allikevel kjente jeg så smått en ukontrollert frykt stige opp i brystet. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det var rammene rundt denne dagen. En høytid, en milepæl som vi i fellesskap nok en gang legger bak oss. Et symbol på at vi alle marsjerer taktfast mot en ukjent skjebne.

 

Jeg ristet fort av meg fristelsen til å følge denne noe melankolske tankerekken videre og fokuserte heller på jobben.

 

Nok en senior. Den eldre damen lyste opp som et juletre idet hun satt seg inn i bilen. Hun var svært andpusten, men hadde et humør og en utstråling kun en kombinasjon denne dagen i sin særegenhet kan gi: Et hjertefylt samvær med familie og slektninger noe som før var hverdagskost og en selvfølge, men som nå er mer sjeldent. God julemat og ikke minst; noen dråper akevitt.

 

Jeg spurte henne om alt var vel i og med at hun trakk slik etter pusten. Spørsmålet innledet en samtale der hun delte av sitt liv. En svinnende helse, en mann som for lengst hadde gått bort. Men motet vedvarte. Jeg lurte på i mitt stille sinn hvordan hverdagene fortonet seg for slike som henne foreutenom høytider slik som dette.

 

Da vi kom frem lesset jeg av presangene og bar de til døren og ønsket henne en god jul videre og godt nytt år. Kunden gikk inn og nå måtte jeg gi meg i kast med en annen utfordring. En bakke foran meg med ca. 30 graders stigning, bakhjulstrekk og piggfrie dekk. Jeg rygget litt, ga full gass, men som jeg fant ut like etterpå, denne helningen var ikke strødd og under den pudderaktige sneen var det ren isholke. Bilen mistet moment like før bakken rettet seg ut og jeg tråkket på bremsen for å stoppe bilen. Den gang ei.

 

Kjøretøyet mitt hadde for et øyeblikk gått fra å være et kjøretøy til et seilfartøy og bilen startet en ukontrollert nedstigning i revers. I bakspeilet kunne jeg se en mur som nærmet seg i eksponentiell hastighet. Jeg hadde to valg. Jeg kunne slippe bremsen og prøve å rette på sladden, jeg risikerte da en understyring i revers i høy hastighet og fronten ville havne i muren. Eller jeg kunne hogge inn bremsen og håpe på det beste. I verste fall ville bakenden havne i muren i mindre fart hvis bilen fikk grep. Jeg valgte det siste. Jeg lukket øynene i det jeg så for meg dagens omsetning bokstavelig talt ryke ut av vinduet. "God Jul!" ropte jeg så det ljomet i kupeen.

 

Bilen stoppet og jeg åpnet øynene.

 

Muren var under en halv centimeter fra bilen. Puddersneen hadde hopet seg opp til å skape nok friksjon til at bilen mirakuløst nok stoppet akkurat i tide. I en blanding av lettelse og forbannelse (men mest lettelse) gikk jeg ut av bilen fra passasjersiden og kunne konstatere at jeg ikke kunne bevege bilen en millimeter i noen retning, da ville jeg skli rett i muren.

 

Det var da jeg hørte en fortvilet stemme fra kunden min bak meg.

 

"Går det bra med deg?"

 

Jeg snudde meg og kunne iaktta et ansiktsuttrykk som før var en solstråle, men nå hadde gått over i ren fortvilelse. Jeg tror faktisk hun var mer fortvilet over situasjonen en det jeg var.

 

-"Jada, ikke noe problem. Du må ikke bekymre deg over meg, dette her går bra. Jeg må bare få noen minutter på å summe meg, så finner jeg på noe. Du må ikke stå her ute og fryse!"

 

"Har du telefon, er det noen du kan ringe til"

 

-"Åjada, dette er vi forberedt på. Jeg har mange kolleger jeg som kan hjelpe meg. Det er ikke noe å bekymre seg for dette her"

 

"Jeg klarer jo ikke å gjøre noe jeg, jeg er for svak til det. Hva er det du skal gjøre nå da??"

 

Hun var virkelig opprørt på mine vegne. Jeg ble ikke bare rørt av dette, men ble også irritert på meg selv. Jeg hadde ikke bare prestert å sette meg og kjøretøyet i denne situasjonen, men kunden min, som ellers hadde hatt en fin julekveld stod nå ute i vinterkulda og var oppriktig lei seg.

 

Jeg gikk bort til henne, ga henne en klem og sa at dette var jobben min og at jeg har klart meg kjempefint fra verre situasjoner før. Og når hun våkner i morgen tidlig, er bilen min trygt parkert hjemme hos meg. Hvis hun ønsket det kunne jeg ringe henne i morgen tidlig og betrygge henne. Det var ikke nødvendig og hun roet seg ned.

 

Og det løste seg fint, heldigvis. En time etterpå kom Viking og vinsjet meg opp. Bilen fikk ikke en skramme.

 

God Jul allesammen! :)

Endret av Gjest slettet-ld9eg7s96q
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...