Kunder på jobben din!

[Lykketrolling]

Kommer alt ann på hvilken jobb man har og hvor mye man har å gjøre. Er det mye stress og mange folk er det bare plagsomt, da jeg har mangre andre ting å tenke på. Er det derimot lite å gjøre og få folk der er det noe helt annet. Da har jeg tid til sånt.

[Nik0]

Blitt utsatt for dette over telefon av ei dame som må ha trodd at linja våres kunne benyttes som en pratetjeneste. Etter å ha spurt om navnet mitt, alderen min, interessene mine, utdanningen min osv. og snakket om seg selv og sin sønn i noen minutter måtte jeg til slutt bare si ifra at om det ikke var noe hun lurte på eller trengte hjelp til, så måtte nok jeg betjene andre. Hun tok det heldigvis veldig pent.

 

Ikke noe jeg synes noe om, da det eneste jeg ser for meg er en kvinne i 40-åra på 200 kilo liggende i en sofa.

[Aiven]

Som jeg nevnte for noen sider siden, så var det en gammel kar som fant det for godt å nevne til meg på kundeservicetelefon at han satt naken. Regner med at det var en form for sjekking, noe som er helt greit. Lov å prøve seg (men glad ikke alle gjør det).

[Niqābninja]

Kleint. Har også blitt sjekket opp utenfor jobb av kunder. Minst like kleint.

[technicality]

Prøv å bli forsøkt spleiset med datteren til "kunden"....Når du jobber i psykiatrien...

Stakkars jenta var knæsj-rød

[Heilage]

Har dere blitt sjekket opp på jobb før? I så fall, hvordan reagerte dere? Kleint og plagsomt, eller sjarmerende?

 

Jeg har mest sannsynlig blitt det, men siden jeg er fullstendig blind på å lese signaler har jeg ikke hatt den fjerneste anelse, mens mine kollegaer har stått bak ryggen min og ledd av mine håpløse flørteevner.

 

Kan være kleint, men kan vel være awesome også.

[Contagious]

Stod i kassa på 7-eleven en periode for noen år siden, alle narkisene og fyllikene som kom inn fredags/lørdagskvelder skulle hatt skamjuling.

[Lykketrolling]

Lov å prøve seg (men glad ikke alle gjør det).

En ting som irriterer vettet av meg når det gjelder folk flest (både kunder og selgere) er alle "komikerene" som tror de er den første til å gjøre noe eller si noe morsomt, men som i realiteten er en utgammel klisjé som ble oppbrukt for lenge siden.

 

Meg i dataforretning; "Har du nyeste Windows?"

Selger: "Nei, men jeg har en fin dør." (eller door)

 

Meg: "Går du til (stedsnavn)?"

Bussjåfør: "Nei, jeg kjører dit."

 

Meg: "Unnskyld, men har du klokke?"

Selger viser stolt frem klokken sin uten å si hva den faktisk er.

 

Men noen gullkorn er det jo...

 

"Ååå..! Trodde alltid man måtte dra'n før man stappet den inn jeg?!?" (hørt av kunde etter at chipfunksjon ble vanlig på bankkort.)

[NgZ]

Slitsomt med "sjekking" om man jobber natt i hvert fall, all verdens jenter er tydeligvis i stand til å hore seg ut for et pizzastykke på vei hjem fra byen.. (I ord ihvertfall, neppe i handling. Jeg gadd, forståelig nok, aldri å teste gjennomføringsviljen.) Tar du med antallet som bare drev med fullstendig misforståtte forsøk på komplimenter og annen flørting, nærmer du deg to tredjedeler av de kvinnelige kundene etter kl 12. Glad jeg ikke er kvinne, de fikk vel det samme (og verre) fra 80% av mannfolkene, men UTEN at de ville få gratis nattmat med på kjøpet...

[Killswitch]

Har dere blitt sjekket opp på jobb før? I så fall, hvordan reagerte dere? Kleint og plagsomt, eller sjarmerende?

 

Ca en til tre ganger ukentlig. Jobber som fotograf for en avis, dekker primært konserter og andre kulturevents. Her er det mye alkohol involvert, og jenter som ser kamera etter å fått seg noe å drikke.....

 

Noen høydepunkter:

15 forskjellige jenter kyssa meg på kinnet (og 3 på munnen i tillegg, mer eller mindre ufrivillig fra min side men.. ikke at jeg klager ) i løpet av 4 timer

 

Jeg står og tar bilder, plutselig sniker det seg to armer inn under t-skjorta mi bakfra, tar tak i brystkassa mi og drar meg inntil seg og hvisker "ta bilde av mæææ"

 

Et venninnepar som virkelig prøvde hardt å bli med meg hjem... Kunne sikkert fått en sånn derre trekant der hvis jeg ville.

 

Et annet venninnepar fotfulgte meg lenge og skulle konstant ha meg til å ta bilder av seg selv.. Ganske irriterende når du har begrenset tillatt fototid av artistene på scena. Til slutt sa jeg bare nei og da spurte hu ene "hva, syns du ikke vi var pene?" Jeg kikka dem opp og ned, ventet noen sekunder og sa "hmmm nei" og snudde meg. Fikk være i fred fra dem resten av kvelden.

 

DDE konsert - Jeg var litt sent på plass, løsningen for å få en god oversikt ble å dytte en stol inntil folkemassene på en slags balkong over scena for å ta bilder over hodet på de foran meg. Det funket veldig bra helt til en blond liten sak klatra opp på stolen, kyssa meg på kinnet, for så å putte en hånd i hver av baklommene mine... Der ble hu stående i 20 - 25 min å gnikke og gnu.... Kunne sikkert fått hu vekk, men hu var såpass kort at jeg fikk tatt bilder, og hu var ganske fin, om enn litt slutty.

[Schwarzwald]

Har dere blitt sjekket opp på jobb før? I så fall, hvordan reagerte dere? Kleint og plagsomt, eller sjarmerende?

Det minner meg umiddelbart på to tilfeller. En veldig lite hyggelig, og en som var litt mer hyggelig.

 

Jeg jobbet som telefonintervjuer en gang i min ungdom (gutt, på den tiden ca 20 år). En eldre kar spurte helt ut av det blå om han kunne få se på musa mi (merk deg at jeg er hankjønn). Jeg ble litt forfjamset, så da han spurte hvor gammel jeg var og jeg sa 20, så sa han bare "Da er du for ung for meg" og la på.

 

Ellers, mens jeg jobbet i butikk for noen år siden, så var det jo visse tilfeller. Men det tilfellet jeg husker var ei som prøvde ganske hardt. Fin var hun også. Jeg hjalp henne med å velge et kamera, og hun tok meg gjentatte ganger på armen hver gang hun skulle si noe og ga meg mildt sagt en god dose signaler på at hun likte meg som mer enn en kundebehandler. Når hun skulle gå så takket hun ekstremt mye for hjelpen og ga meg verdens mest strålende smil. Jeg angrer den dag i dag for at jeg ikke tok mot til meg og forsøkte å sjekke litt tilbake, men jeg ble litt satt ut der og da (og nei, hun verken spurte om eller fikk rabatt).

[€uropa]

Det er jo lett å ta feil hvis man er gammel og tunghørt og du har/hadde litt lys stemme.

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Vanskelig å si om jeg har blitt sjekka opp på jobb, da jenter som regel er ganske indirekte, men man får jo noen signaler noen ganger. De fleste gangene er det bare flørting (som blir proporsjonalt intens med alkoholinntaket) noen få ganger har jeg blitt spurt direkte om jeg er gift, har dame osv. De hadde aldri spurt om det hvis man hadde trukket alkoholinntaket fra ligningen.

 

Jeg ble bedt opp på "kaffe" kl. 3 en lørdagsnatt av en godt brisen mann en gang ....

 

Men tilbake til kundehistorier. Jeg har noen ferske på lager.

 

Hadde en ung fyr på hjem fra byen forrige helg. Han var ganske lei seg og hadde tydelig behov for å snakke. Han hadde et liv bak seg med en del kriminalitet, men fortiden hentet ham hele tiden inn da gamle kjentfolk han møtte (inkl. politiet) ga han en litt tøff behandling på bakgrunn av dette. Så vi snakket om det og jeg prøvde å gi mitt perspektiv på ting som i og for seg ble godt mottatt.

 

Så begynte samtalen å pensle inn på religion. Og det er jo noe av det siste man skal snakke om egentlig, det kan fort vende en normal samtale til noe stygt. Jeg er Ateist så jeg forsøkte å holde meg nøytral. Han var muslim og fortalte at siden han hadde lagt det gamle livet bak seg hadde han begynt å be og gå til moskeen regelmessig.

 

Av en eller annen grunn hadde han fått for seg at jeg var kristen. Greit nok, jeg jattet med. Men det endte med etter at jeg hadde hørt livshistorien hans at jeg anbefalte ham å fortsette å gå i moskeen. Han virket i alle fall fornøyd med anbefalingen min og jeg tror ikke egentlig det var en dårlig anbefaling gitt alternativene og historikken hans heller (jeg hadde aldri klart å overbevise ham om mitt livssyn, hvis jeg hadde vært ærlig).

 

En annen gang plukket jeg opp noen mindreårige som var skikkelig på bærtur. En kan lure noen ganger hva foreldrene driver med. Det var tre ungdommer i 14-15 årsalderen og andremann hadde tydeligvis fått mer innabords enn hva hodet taklet og var nærmest bevisstløs. På hentestedet var det også mange andre jevnaldrende og alkoholen fløt. Jenta som var med denne gutten (som også hadde inntatt litt, ikke på langt nær like mye, men hun var beruset hun også) ba meg kjøre ham til legevakta.

 

"Over mitt døde lik" tenkte jeg "at jeg skal overta ansvaret for en mindreårig person, som nesten er bevisstløs, som i tillegg kommer til å spy ned hele bilen". Jeg gikk ut av bilen for å få en litt bedre oversikt over situasjonen og iaktta den tragiske scenen som utspilte seg rundt meg med barn som ravet rundt i gata i fylla. Hvorfor ikke politiet var på stedet, tilkalt av bekymrede naboer på dette tidspunktet var for meg den største gåten og jeg var i ferd med å ringe politiet selv, men oppmerksomheten min ble i større grad rettet mot denne gutten som lå der bevisstløs i veikanten.

 

"Jeg kjører ham på tre betingelser", sa jeg til jenta. "En: dere to blir med, To: Tredjemann her henter en pose han kan spy i og sist men ikke minst vil jeg ha telefonnummeret til foreldrene deres".

 

Etter litt murring der jeg gjorde det ganske klart at jeg kom til å kjøre fra stedet og tilkalle politiet (noe jeg gjorde uansett, men det kommer vi tilbake til) hvis ikke betingelsene mine ble innfridd. Dette med at jeg kom til å tilkalle politiet falt ikke i god jord hos denne jenta og hun begynte å kjefte og smelle på meg "for at jeg ikke gjorde jobben min". Jeg svarte at hun heller burde tenke på vennen sin istedenfor å bekymre seg for sitt eget skinn. Da kom krokodilletårene.

 

Posen ble fremskaffet og vi satte kursen for legevakta.

 

Gutten kviknet i alle fall litt til mens vi tilbakela de 14 kilometerne til nærmeste legevakt, dvs han vrengte det han hadde fortært tidligere av ubestemt materie og overførte dette mer eller mindre elegant ned i posen. Jeg ble lettet over at det var liv i ham og i det minste at jeg slapp å ta oppvasken, bokstavelig talt, etter denne guttens dyrekjøpte livserfaringer. Elgropene kom som en overtue av symfonien til klagesangen jeg også måtte overbære med, fra frøken "I know my rights" som stod på sitt over hvor forferdelig jeg var og at det ikke spilte noen rolle om disse valpene tapetserte bilen min med oppkast, da det ikke var bilen min uansett, det var jo taxisentralen sin.

 

Da vi var fremme kom turen til å få telefonnummeret til en foresatt. I det bilen stoppet fikk jeg klar beskjed fra frøken "Rights" at dette var uaktuelt. Og siden jeg var så ufin kunne de bare forlate bilen uten å betale. "Kom nå så går vi, dette finner vi oss ikke i".

 

Jeg snudde meg og sa i en streng pappa tone at hun skulle sette seg inn i bilen igjen. Hun hadde nok hørt den stemmen før går jeg ut ifra, for hun satt seg inn i bilen igjen uten å protestere. "Den eneste lyden som kommer ut av deg nå bør være skremmende lik et telefonnummer til en av dine foresatte. Hvis ikke koster det meg ikke en nikkel å sette kursen mot sentrum og lempe dere av hos den nærmeste politipatruljen jeg ser. Da kan du forklare deg først for politiet, så til foreldrene dine. Valget er ditt, du har tre sekunder fra... NÅ".

 

Da begynte hun å gråte ... igjen. Jeg var ikke langt ifra å be de sende spyposen over til framsetet.

 

Jeg fikk et telefonnummer til slutt fra tredjemann. Det var et litt forskremt kvinnemenneske i den andre enden som forklarte at hun ikke kunne kjøre bil selv fordi hun hadde tatt et glass vin. Etter at jeg forklarte situasjonen og hvordan dette kom til å ende hvis hun på en eller annen måte ikke kom seg til legevakten var visst ikke vinintaket noe hinder allikevel. Akkurat.

 

Da jeg endelig hadde fått disse ungene ut av bilen, inn på legevakta og fått oppgjør fra en av de to foresatte som til slutt dukket opp ringte jeg politiet og forklarte de situasjonen. Pga ressursmangel derimot og stor pågang andre steder fikk de ikke dratt til hentestedet for å rydde opp. Det var da jeg skjønte at naboene der antageligvis allerede hadde ringt politiet og fått den samme beskjeden jeg fikk.

 

En oppsummering: Foreldrene gir beng, Politiet gir beng. Den eneste som ga den minste beng var meg og jeg skjønner til dags dato ikke hvorfor. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et slikt roterende lysskilt jeg kan montere på taket. Neste gang jeg kommer i en slik situasjon vil disse pubertale fyllikene møte teksten i lysende, blinkende rødt: "NOPE!" idet jeg like etter tar en 180 graders sving fra revers, setter kursen hjem og selv vender til alkoholen.

 

Noen fler som har lyst til å prøve drosjeyrket?

Endret 24. november 2012 av Gjest slettet-ld9eg7s96q

[Loko]

Selgeryrket er ikke alltid like morsomt, spesielt ikke når man som leder alltid får de aller værste sakene.

 

Vi solgte en pc til en kunde som vi ikke hadde på lager, men kunde betalte 200 kr i depositum. Når så kunde kommer innom senere og betaler restbeløpet oppdager han at pc'n nå koster 1100 kr billigere. Vi gir han selvfølgelig mellomlegget tilbake.

 

Alt ok fram til nå... Så 15 minutter senere ser jeg en heftig diskusjon i kassen og beveger meg dit for å prøve å avklare situasjonen og hjelpe den fortvilte 18 årige jenta i kassen.

Personen som nå er kommet er mannen til dama som kjøpte pc'n, og diskusjonen dreier som om at han mener han har blitt belastet for mye.

 

For å beskrive typen så var det en 60 årig sta gammel revisor hvor kona var ei 25 år gammel type mail-order-bride med russisk aksang.

 

Videre så går vi gjennom kvitteringene hvor det blir klart for meg at kunden faktisk ikke har betalt for mye, og mtp at jeg veit det er mye rart ute blant folk som prøver å gjøre betjeningen usikker for å svindle står jeg selvfølgelig på mitt. Diskusjonen blir mer og mer intense hvor kunde blir iltrende forbannet og begynner å kjefte og smelle med ord som "svindlere, tyver, udugelige" og drar fram gloser som udugelig utlending som står i kassen.

 

Her begynner det virkelig å bli nokk for meg og når han krever å få snakke med butikksjef etter å ha dradd rasismekortet bestemmer jeg meg for at han skal ut.

"BUTIKKSJEFEN DET ER MEG DET, OG HVIS DU IKKE KLARER Å ROE DEG NED NÅ OG KUTTE UT MED DETTE TULLET KAN DU TA MED DEG KONA DI UT AV BUTIKKEN OG KOMME IGJEN NÅR DU ROER DEG NED"

 

Kunden blir da selvfølgelig paff men begynner da med

-Kunde: "ja så hvordan skal du kaste meg ut da"?

-"Jo jeg kan ringe vekter eller politiet."

-Kunde: " ja så gjør det da"

 

Jeg ringer vekter og kunde står faktisk og venter til vekter kommer, hvorpå vekter må tvinge han ut med makt.

 

Priceless....

[henrikwl]

Slitsomt med "sjekking" om man jobber natt i hvert fall, all verdens jenter er tydeligvis i stand til å hore seg ut for et pizzastykke på vei hjem fra byen..

 

"Jeg suger deg for et pizzastykke", liksom? Wow… Ottar-ånden er ikke utbredt blant norske kvinner, altså.

[Comma Chameleon]

En oppsummering: Foreldrene gir beng, Politiet gir beng. Den eneste som ga den minste beng var meg og jeg skjønner til dags dato ikke hvorfor. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et slikt roterende lysskilt jeg kan montere på taket. Neste gang jeg kommer i en slik situasjon vil disse pubertale fyllikene møte teksten i lysende, blinkende rødt: "NOPE!" idet jeg like etter tar en 180 graders sving fra revers, setter kursen hjem og selv vender til alkoholen.

 

Noen fler som har lyst til å prøve drosjeyrket?

Spurt meg selv det også noen ganger. Kjørte drosje på fulltid (natt) litt over et år bare, men hadde minst 3 episoder som jeg husker der jeg måtte kjøre mindreårige som var så beruset at de ikke våknet. Og da snakker vi at man klappet til vedkommede så hardt at hadde det vært litt bevissthet igjen hadde han våknet! Ikke så hardt at man skader noen, men det viktigste der var å prøve å få litt liv i personen igjen. Alle ble kjørt på legevakt, og fikk såvidt betalt, foreldre ble som regels ringt (en av gangene gjorde legevakten det).

 

Mulig jeg har fortalt denne før, men fortsatt en av turene som satte en liten støkk i meg.

En annen gang kjørte jeg et gjeng på sikkert 18 (var på byen i alle fall), 3 gutter og ei jente, jenta satt framme. Turen skulle bare ta 10 minutter, og alle virket i fin (og beruset) form, livlige hele gjengen. En km eller to før vi var framme så sovna jenta framme virket det som, og jeg prøvde å vekke henne. Siden jeg måtte fokusere på veien ba jeg de andre vekke henne. De prøvde å prate til henne, dra litt i henne, og til slutt klappe henne litt på kinnene, ingen reaksjon. Da stoppet jeg bilen i veikanten, gikk til hennes side av bilen for å hjelpe. Da merket jeg at hun hadde pusteproblemer, og lagde noen merkelige lyder. Jeg var kjapp å be de andre hjelpe å få henne ut av bilen, slik at jeg kunne hjelpe best mulig. Rett før vi fikk lagt henne ned på bakken, kvikner hun til i et stort gisp etter luft. Alle skvatt. I samme tidspunkt fant en av de andre en astma-inhalator i veska hennes, og hun fikk brukt den kjapt. Første reaksjon hennes var å rope "Wooo, e dåkker klar for partyyy" med armene til rett til værs. Jeg sto bare å måpte. Hvem kan være slik etter å ha vært bevisstløs med pusteproblemer. Hun sa at dette har skjedd flere ganger, og jeg har på en følelse at det ikke blir siste heller. Kjørte resten av turen, forsikret meg at hun hadde det bra, lot de betale, før de tok turen på nachspiel.

 

Alt gikk bra, men det var da jeg innså at man aldri kan være forberedt på hva som kan skje i løpet av en tur!

[Aiven]

En oppsummering: Foreldrene gir beng, Politiet gir beng. Den eneste som ga den minste beng var meg og jeg skjønner til dags dato ikke hvorfor. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et slikt roterende lysskilt jeg kan montere på taket. Neste gang jeg kommer i en slik situasjon vil disse pubertale fyllikene møte teksten i lysende, blinkende rødt: "NOPE!" idet jeg like etter tar en 180 graders sving fra revers, setter kursen hjem og selv vender til alkoholen.

 

Noen fler som har lyst til å prøve drosjeyrket?

 

God lesning, tragisk historie og klapp på skuldra!

[Skavold]

vonfaff, disse historiene dine er en fryd å lese, til tross for det dystre innholdet.

[vebbiii]

Man kan absolutt si at alkoholiserte kunder gjør hverdagen litt mer interessant, på godt og vondt I gamle jobben min, som pizzabud, har jeg blitt sjekket opp noen ganger av noen lite sjarmerende berusede jenter, men ingenting topper gangen jeg hadde en levering til en kar:

 

Jeg gikk opp til leiligheten hans, og ble bedt om å komme inn i stuen med maten. Det kan være litt småirriterende med kunder som ikke er klar for å betale i døren, slik at man bruker mye ekstratid, men jeg ble med inn da. Der sitter han sammen med et par kompiser og drikker whiskey eller noe sånt da. Da sier kompisen hans:

K: Ta deg en dram da og slå deg ned her med oss!

M:Ehh, ellers takk jeg er på jobb

K: Jooooda, koman da, du kan få pizza også!

M: Neida, det går fint, jeg må videre.

K: *mumle* ok da, er det greit å jobbe som pizzabud?

M: Det er helt greit som stud... (skulle si student )

K: *avbryter* nei men da har jeg den perfekte jobben til deg!

M: Umm. Jaha? (var jo veldig nysgjerrig på hva han skulle si ^^ )

K: Joda, vi trenger en staut kar som deg som brannmann! *kunde kommer med masse preik om brannmannyrket*

 

 

Når jeg gikk derfra hadde jeg litt sånn WTF just happened uttrykk. Tviler på det er så mange andre som har blitt forsøkt vervet som brannmann av en kunde?

[NgZ]

"Jeg suger deg for et pizzastykke", liksom? Wow… Ottar-ånden er ikke utbredt blant norske kvinner, altså.

Omtrent. Veldig få som var så direkte da. Men mye "Du som er så kjekk og grei/heit og snill/random kompliment, kan ikke jeg få den der?" [insert dådyrøyne, pushing av kløft og div.] Evt. med: "Du kan få nummeret mitt!" "Kan betale imorra, har mistet kortet." eller annet vas. Litt drøyt å kalle det å hore seg ut for et pizzastykke, men satan så lei man blir når kveldens kvinnelige kunde nummer tredve kommer inn...