Kunder på jobben din!

[Hansoen]

Trokke det. Jeg, Jeg, Jeg, Jeg, Jeg og Jeg, også kanskje jeg igjen mentaliteten råder, spesielt mot folk som man forventer skal gi deg den beste service uansett.

[Dorian Gray]

Hvorfor bare ikke hjelpe de så godt man kan frem til stengetid, for å så avbryte og si "Beklager, nå får ikke jeg lønn lengre da vi stenger, så ring igjen i morgen" eller lignende? De fleste oppegående folk må da skjønne det?

Det kan jeg love deg at de ikke gjør, de ringte tross alt 10 minutter før vi stenger.. Jeg har til og med opplevd "Ja, dere stenger vel 22, du er vel lysten på å komme deg hjem? Jeg skal prøve å være rask." og deretter sittet i 10 minutter over stengetid for å hjelpe. Det er jo ikke krise, man får jo betalt ekstra, men hvis jeg entrer en butikk rett før stengetid så holder jeg et høyt tempo og vet på forhånd hva jeg skal ha. Folk som vandrer rundt uten mål og mening og prøver å finne ut hvilken Casa di Mama-pizza som frister mest er drittsekker.

Endret 6. oktober 2009 av Dorian Gray

[Comma Chameleon]

Folk som vandrer rundt uten mål og mening og prøver å finne ut hvilken Casa di Mama-pizza som frister mest er drittsekker.

Jepp! Vi hadde stengt dørene klokken 23.00 på en fredagskveld, men ei kjerring hadde tydeligvis klart å snike seg inn mens ei anna gikk ut et par minutt senere. Hun brukte 10-15 minutter på å finne en liten ost på 50 gram eller noe + litt melk. Hjalp hun selvfølgelig med det hun trengte, men inni meg ble jeg ganske hissig.

[Reeve]

Slike kunder sier jeg bare ifra til at vi har stengt, og at hun må skyndte seg. Selvsagt med en høflig tone. Hvis jeg ser noen som sniker seg inn på samme måte, etter vi har satt dørene på "ut", og flere minutter etter stengetid, så sier jeg til dem at vi er stengt, og at de må gå ut igjen. De fleste prøver seg allikevel med "jammen, jeg skal bare ha en bitteliten ting!".

[krikkert]

Det er gjerne de samme som påstår at kunden alltid har rett. Hvis kunden alltid har rett, hvorfor må de lyve?

 

(Bitter etter halvannet år med stengevakter? Jeg? Never!)

[SvennAndre]

Å dra den med at "jeg har ikke lønn lengre" har brukt å fungere fint, selv om det er løgn. Folk jeg har møtt i butikken vår får ræva i gir da. Men har ved en 2-3 tilfeller vært 1 time over stengetid, husker ikke helt nøyaktig tilfellene og hva det var, men sånn går det av og til.

[Dorian Gray]

Jeg setter veldig pris på de øyeblikkene hvor en kunde har vært så vanskelig over lengre tid at de får samtalen fra sjefen om at de ikke lenger er ønsket som kunde. Det smaker godt.

[Inaktiv bruker 2]

Hehe, jeg jobbet deltid med hvitevarer i en av de store elektrokjedene i 2 år og føler jeg har litt å bidra med i denne tråden. Jeg fikk oppleve mye rart på jobben. Veldig mye rart. Det jeg spesielt noterte meg var hva slags tilnærmnig de forskjellige kundene hadde til meg som selger. Når du er en liten spirrevipp av en 19-åring som har omsatt hvitevarer for rundt 5-6 millioner kroner er det selvsagt svært forskjellig hva folk tror om deg. Dette gjenspeilte seg rimelig klart i kundenes opptreden. Jeg hadde alltid noen båser med stereotyper jeg kunne plassere de aller, aller fleste i. Her er noen av de:

 

Den jevnaldrende

Dette er studenten på samme alder som skal ha seg billigste kombiskapet på tilbud. Er veldig ærlig og kompisaktig på at det han er mest opptatt av er at butikken ikke tjener noe på han og spesielt at skuffene i fryseren er store nok for Grandiosaer. Nøler gjerne lenge med å ta beslutningen om han virkelig trenger et kjøleskap, selv om hans gamle gikk i stykker for noen dager siden.

 

Pensjonisten

Eldre mennesker, tilsynelatende med hvitevarebehov. Vet ikke helt hva de er der for å kikke på, men ønsker gjerne hjelp av den "kjekke, unge" betjeningen for å finne det rette. Samtalen glir alltid sakte, men sikkert over i noe helt annet enn hvitevarer, ofte hvor mye bedre ting var før. Denne kunden er sterkt uønsket på lørdag formiddager.

 

PS: De eldre damene som faktisk trenger en ny komfyr nekter å ta imot hvitevarehjelp fra det mannlige kjønn. De vil aller helst få hjelp av hun blonde jenta borte på dataavdelinga, som ifølge den eldre damen virkelig skjønner hva hun snakker om, hun som er kvinne og faktisk bruker disse apparatene.

 

Pruteren/komikeren

Dette er den lystige, utadvendte, ofte velstående karen i 30-årene som har lyst til å bruke pengene sine på alt annet enn ny tørketrommel. Slår ofte til med kjente klassikere som "Denne er det ingen pris på, da er den gratis da?". Lite interessert og avbryter ofte hvis selger argumenterer for han bør legge inn 500kr ekstra for å få en vaskemaskin som faktisk er beregnet på hans familie på 5 og ikke en enslig, gammel dame. Gjerne villig til å gå litt opp i pris, så lenge han får sin egen 20% kontantrabatt siden han egentlig ikke vet hva han skal med en så dyr hvitevare. Derav avbrytelsen av selgers argumenter.

 

Den merkebevisste/ignorante

Dette er typen kunde som viser stor forståelse, nikker og er enig i hva selgeren forklarer, men som egentlig ikke skjønner en dritt. Selv etter et halvtimes foredrag er kunden fortsatt overbevist over at den polsk-produserte Bosch oppvaskmaskinen til 2495,- med 1 temperatur, blastbunn innvendig og mekanisk timer er det den tyske hvitevareprodusentens prestisjemodell.

 

Den usikre

Dette er kunden (så godt som alltid en kvinne) som absolutt ikke på noen måte klarer å kartlegge sine behov. Selv etter et 5-minutters intervju om samtlige forhold i livet og en meget konkret og velbegrunnet anbefaling fra selger klarer ikke kunden å gjøre opp noen som helst slags form for mening. Står ofte og tenker lenge uten å si et ord, og kan plutselig finne på se på noe helt annet enn "vaskemaskinen som skal erstatte den som ble ødelagt i morges som jeg bare mååå ha med meg i dag". Forsvinner ofte ut av butikken mer forvirret enn da hun kom inn.

 

Kommer ikke på mer i farten, men kan være jeg kommer med noen flere etterhvert. Noen selgere som kjenner seg igjen i disse?

 

Ellers må jeg nevne at en sjelden gang i blandt finner du noen virkelig trivelige kunder som du skulle ønske du bare kunne stå og snakke med resten av dagen. Det er en utrolig befriende følelse, og når denne kunden forsvinner ut døra uten et nytt produkt fordi han/hun er nødt til å "legge inn et forslag til finansministeren" kan det føles langt bedre enn å ha solgt et vanvittig 50000-kroners kjøkken til en utakknemlig og sur kunde.

[Dorian Gray]

Spørsmålet blir jo da hva som er den ideelle kunden for deg? Jeg prøver i så stor grad som mulig å være den kunden som jeg helst selv ville forholdt meg til, men det er ikke alltid like lett.

[Hansoen]

jeg prøver å smile uansett hvor lenge jeg har ventet og aldri klage på ting som er irrelevante. Det er drittjobber dere har og jeg vil ikke påføre dere mer smerte.

[Comma Chameleon]

Merker selv at jeg har forandret meg og blitt litt hyggeligere som kunde etter at jeg har begynt i service-yrket. Tror veldig mange personer kan ha godt over et par måneder bak kassa på en butikk

[Inaktiv bruker 2]

Spørsmålet blir jo da hva som er den ideelle kunden for deg?

 

Tja, er da ingenting galt med disse kundene, er bare rimelig ironisk hvor fantastisk presist de aller, aller fleste kan kategoriseres på denne måten.

 

Kundene man derimot misliker er de litt mer spesielle, one-of-a-kind-kundene, som opptrer direkte voldelig og urasjonelt. Kan jo dele et par hyggelige erfaringer for interesserte:

 

Kunden som mener han ihht. norsk lov kan kreve at jeg oppgir adressen til varehussjefen personlig så han kan bli oppsøkt kl 2100 på kvelden fordi en vare ikke var på lager til avtalt tid.

 

Kunden som visstnok er utdannet jurist og skal sakssøke meg som privatperson fordi en leveranse via Toms Budbiler ikke gikk i orden.

 

Kunden som ble så sur da den annonserte støvsugeren til 599kr ikke var på lager at han rev ned et titalls esker diverse varer før han ble lagt i bakken av vekteren.

 

Og til sist vinneren av konkurransen, kunden som nektet å forlate butikken lenge etter stengetid fordi det var 3 dagers leveringstid på den annonserte vaskemaskinen. Han krevde dønn seriøst at jeg som selger skulle sette meg i min egen bil, kjøre til hovedlageret i Jønkjøping i Sverige, hente vaskemaskinen og kjøre den hjem til han. Politiet var kjekke å ha i denne situasjonen.

 

Enig med posten over!

Endret 7. oktober 2009 av dannybatov

[Olsenhower]

Merker selv at jeg har forandret meg og blitt litt hyggeligere som kunde etter at jeg har begynt i service-yrket. Tror veldig mange personer kan ha godt over et par måneder bak kassa på en butikk

 

Enig. Etter å ha jobbet 5 år på Jysk mens jeg studerte, så har jeg dyp sympati med alle ekspeditører når jeg handler selv. Å gå inn i en butikk rett før stengetid gjør jeg bare unntaksvis, og da er jeg ute igjen før tiden er omme. Krangling om priser gjør jeg aldri, da jeg vet at det ikke er han i kassen sin feil at det er feilpriset. Blir jeg spurt "Trenger du noe hjelp?" svarer jeg nesten konsekvent nei. Jeg husker nemlig hvor herlig det var å slippe å hjelpe kundene. Skal man ha et nytt kjøleskap el. lignende må man jo nesten be om hjelp, men småting klarer jeg lett å finne frem i selv.

[toth]

Merker selv at jeg har forandret meg og blitt litt hyggeligere som kunde etter at jeg har begynt i service-yrket. Tror veldig mange personer kan ha godt over et par måneder bak kassa på en butikk

Så absolutt. Etter at jeg jobbet noen år i elektrokjede, var jeg MYE mer menneskelig med andre butikkansatte, men fortsatt ubehøvlet med telefonselgere.

Etter å ha jobbet noen måneder med en form for telefonsalg som ikke går under de vanlige plagsomme kategoriene, har jeg en langt større empati og sympati også med tlfselgere. Så lenge de oppfører seg ordentlig, vel og merke.

Jeg kjøper aldri noe av telefonselgere, men ender likevel ofte opp med en morsom, hyggelig liten samtale. Får gjerne både meg selv og selgeren til å smile og le litt.

Det koster veldig lite - og tar ikke lenger tid enn å være frekk, å faktisk være litt hyggelig. Og man blir møtt med LANGT mindre press og salgsteknikker når man behandler personen i andre enden som nettopp en person.

[krikkert]

Kunden som visstnok er utdannet jurist og skal sakssøke meg som privatperson fordi en leveranse via Toms Budbiler ikke gikk i orden.

Jeg har hatt én slik en. Da påpekte jeg hva jeg studerte, at jeg aldri hadde kommet over noe slikt i mine studier, og om vedkommende kunne være så snill å vise meg så jeg ikke risikerte å stryke på eksamen eller noe lignende.

[Husam]

Jeg skal nå være tidenes drittsekk-kunde på 7 forskjellige steder de 7 neste dagene (begynner i dag), og sjekke om noen av mine meritter dukker opp i denne tråden underveis.

[Svampebob]

En ting skal dere vite: Folk som jobber på bensinstasjoner HATER å lage burgere. Er dere klar over hvor mye ekstraarbeid den maskinen er? Og alt som skal vaskes etterpå?

Jeg tror alle som jobber på bensinstasjoner, og bare selger en og annen burger, banner inni seg når noen kommer og bestiller.

Da skal alle ingrediensene finnes fram, steikes, gummihansker skal på, hamburgermaskinen skal renses mellom hver burger..... Så utrolig frustrerende at folk ikke bare kan kjøpe en pølse og komme seg ut.

Ikke alle, en kompis av meg liker det faktisk Han synes det faktisk er gøyt.

[Reeve]

Noen kunder er enten veldig dumme, eller tenker seg lite om før de svarer. I dag skulle en ha noe varer til 92,50, og betalte med en 200-lapp. Jeg spurte han om han hadde 2,50, slik at han kunne få 110 tilbake, så sier han: "Nei, men jeg har 1 krone, hvis det hjelper".

 

Selvsagt hjelper ikke det.

[Toast Is Pimp!]

Mange tenker seg ikke helt om. De reagerer på kommando uten og tenke.

[Flimzes]

Mange går i egne tanker også.