Kunder på jobben din!

[Eplefe]

Jeg er stort sett smørblid og hyggelig, har til og med fått kjeft for der en gang (fikk en unnskyldning senere på dagen, da). At folk er i dårlig humør er helt greit, det. Det er verre med de som skal herse med deg.

[Horrorbyte]

Jeg jobbet i en butikk som var Telenor-forhandler, og fikk en dag inn en kunde som ikke fikk til å ringe med telefonen sin. Noe av det første jeg gjorde var å sjekke med Telenor om det var noe med abonnementet som skulle tilsi at kunden ikke kunne ringe. Da fikk jeg beskjed om at det var det, men kunden måtte selv ringe til dem for å få vite nøyaktig hva det var. Dette sa jeg til kunden, og la til at det typisk betydde en ubetalt regning (noe jeg kanskje kunne droppet å si, men gjort er gjort). Han sa at det i hvert fall ikke var grunnet en ubetalt regning, men han skulle ringe dem. Litt senere på dagen kom han inn igjen og lurte på om han kunne betale regninger hos oss.

 

Jeg kan legge til at overraskende mange tror at butikken de kjøpte telefonen hos har en finger med i spillet når de faktureres for forbruket, så jeg har møtt en del som vil klage på regninger og så videre. Jeg hjelper gjerne så godt jeg kan, men vanligvis stopper det med at jeg får operatøren til å sende en spesifisert faktura.

[SpecialForce]

Er ikke noe trolling i noen av postene mine, bare så det er klart. Har også hatt en del seriøse samtaler med psykologen om ting som opptar oss.

Må virkelig si at opp igjennom det jeg har fulgt av denne psykologen, så kan jeg med hånda på hjertet si at det er det kuleste kundeforholdet noen gang

[nomore]

Hvordan ødelegge en handleopplevelse for en kunde?

 

Har flyttet, og trenger derfor nytt TV-bord. Pga liten plass samtidig som eg trenger plass til mye i det, sliter eg med å finne et som passer. Tok turen ut i dag og besøkte de fleste møbelbutikker uten hell. Tok så turen innom Elkjøp, da eg tenkte at de sikkert hadde et bedre utvalg om enn noe høyere pris.

 

Eg var forberedt på mye. Lite parkeringsplasser, mye folk, bråkete, kunnskapsløse og få ansatte, og grinete unger. Men eg var ikke forberedt på en demotivert tafatt selger. Av en eller annen grunn.

 

Fant fort ett par TV-bord eg likte, men det ene var et demobord(kraftig nedpriset) og det andre stod uten pris. Eg spurte etter prisen, og selger presterte da å se seg rundt i butikken etter prislappen, som var på alle de andre bordene. Han kunne av en eller annen grunn ikke slå opp i systemet sitt, men måtte bruke noen minutter på å lete etter en prislapp som etterhvert åpenbart ikke eksisterte. Dette fremsto for meg som særdeles merkelig. Men så spurte eg om demobordet.

 

Eg spurte om alt fulgte med, eller om det var noe som manglet eller ødelagt på det. Eg fikk da beskjed om at bordet var som nytt, men manglet alt av skruer og monteringsdetaljer. Pga prisen var dette helt ok, og eg sa at det bordet ville eg ha, men eg måtte få kjøpe med fire skruer så eg fikk henge skjermen min på det. Ingen respons. "For eg må jo henge skjermen opp", fortsatte eg. Ja, det var jo naturlig, men ingen skruer fulgte med.

 

Eg sa på dette tidspunktet at eg da måtte tenke litt på det, så kunne han ta seg av den køen som hadde bygget seg opp mens han hjalp meg.

 

Etter å ha vandret litt rundt i butikken fant eg en universalpakke for montering av TV på vegg. Alle deler inkludert, til 200 kr. Rett størrelse også. Eg tok med meg den pakken og noen andre varer eg skulle ha og stilte meg i kø igjen, denne gang med en ny kundebehandler. Eg hadde derfor et håp om å få en bedre løsning denne gang, da eg tross alt regnet med at de ville bli kvitt varene sine...

 

Etter 20 minutt var det endelig min tur, og da forsvant elegant kundebehandleren rundt et hjørne og tilbake kom han forrige eg hadde pratet med. Eg viste han da pakken eg hadde funnet, og sa "her har vi jo løsningen!". Eg forklarte da at eg ville ta det eg trengte fra den pakken der, og kaste resten. Prisen på den pluss bordet var jo uansett mindre enn nypris på bordet, konstanterte eg. Eg gjorde det da tydelig at eg hadde tenkt å betale oppgitt pris for bordet, og pris på festet utenom(selv om eg håpte på avslag).

 

Så presterte han å si "nei det er ikke nødvendig, du skal få noen skruer av meg her som sikkert passer TV'en din". (hadde han sagt dette sist, som eg også spurte om, så hadde eg spart en god halvtime i butikken)

 

Lykkelig av å få en løsning, og et nytt TV-bord, pakket vi det i bilen og for hjem. Nå, halvannen time etter at de har stengt for påsken, viser det seg at TV-bordet ser ut til å kun være laget for større TV-er. Noe som betyr at avstanden nå mellom de to festene er så liten at eg ikke får hengt TV'en på selve bordet.

 

Sta som eg er har eg nå laget meg en MacGyver løsning i påvente av om eg skal gidde å klage eller kjøpe meg en større TV. I en annen butikk naturligvis.

 

 

Festene som er skrudd på TV'en henger nå på to solide stålstenger som er lange nok til å stikke ut på sidene av festene. Disse to stålstengene er så festet til det egentlige festet med 10 strips. 6 på den øverste og fire på den nederste. Så er spørsmålet hvor lenge de holder, og om eg kanskje burde kjøpe en pakke til med strips...

[€uropa]

Jeg var på jobb som kundeveileder for NSB i går. Jeg syntes det gikk veldig bra. Det var kaldt å stå ute i 8 timer, noe flere kunder også bemerket at det var, og roste meg for at jeg var på jobb likevel. Av 60 busser som kjørte fra stasjonen og inn til Oslo i løpet av tiden jeg var der, var ikke én eneste av dem forsinket. Men jeg har likevel noe å fortelle.

 

Advarsel: Moderate doser ironi følger.

 

En from kristen mann prøvde å omvende meg. Han fortalte at han skulle til et bønnemøte. Så snakket han vel og lenge om Jesus, lyset og veien, hvordan han ofret seg for oss, og hvordan han hadde helbredet astmaen hans da han hadde vært nær ved å dø tre ganger. Jeg kunne fint stå og høre på i et par minutter. Det var ikke noe annet der jeg måtte gjøre, men da han bare fortsatte og fortsatte uten stans, ble det litt vel mye av det gode.

 

Senere på kvelden traff jeg ei kjerring som var så sint at det er lenge siden jeg har opplevd maken. På et tidspunkt var det veldig mange kunder som skulle til Oslo, så det var ikke plass til alle på de to bussene som gikk på det tidspunktet. En håndfull mennesker måtte stå igjen og vente på bussen som kom om 5 - 7 minutter (den var ikke forsinket, men hadde avgangstid 15 minutter etter de andre to bussene). Blant dem var denne sinte kunden. Hun fikk bare rase fra seg, tenkte jeg. Jeg har så klart opplevd sinte kunder før, så det var ikke noe problem. Hun syntes at det var så dårlig at det ikke var plass til alle på bussene. Dette var jo planlagt i mange måneder, det var kaldt ute, det var gamle mennesker blant de reisende, osv. Jeg sa at jeg hadde ringt bussjåføren, og at bussen kom om få minutter. Men hun fortsatte å kjefte. Jeg gjorde ikke jobben min skikkelig, for dette var veldig dårlig. Da var den tålmodigheten som var tilmålt henne brukt opp, så jeg fortalte rolig at det ikke er jeg som bestemmer hvor mange busser som skal kjøre, men hun kunne gjerne skrive en klage på nsb.no. Allerede mens ordene kom ut, så jeg torden og en vrede som ikke er sett siden romerne korsfestet Jesus manifestere seg i øynene hennes. Og hun brølte "DU! er ansatt i NSB! Dette skal du fikse!" Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg har gjort alt jeg kan gjøre, så det er ingen grunn til å diskutere mer. La henne kjefte, det er ikke mitt problem. Og veldig kort tid etter kom bussen, som jeg sendte avgårde så snart alle som sto der var ombord, for jeg orket ikke å stå der mer med den kjerringa.

 

Enda senere, rundt klokka 23, kom en punker. Gårsdagen var en helligdag, så togene fulgte søndagsruta. Da var det nesten to timer til toget hans gikk. Han var bare kledd i en svart jakke med nagler og hadde lite hår på hodet, så det var nok fryktelig kaldt, men han sto der og ventet. Han stelte seg i et hjørne utenfor døra til de NSB-ansatte. Det var nesten litt skremmende at han sto der så tett til døra, ikke mer enn en fot unna, med svarte klær, piercinger i trynet, lilla hanekam og tatoveringer på begge sider av hodet. Hver gang jeg gikk inn eller ut av den døra, så han på meg og spurte når toget kom eller om jeg hadde en lighter. Etter hvert bestemte noen der inne seg for å slippe ham inn i gangen vår, der det ikke var så kaldt. Det var også skremmende å sitte i sofaen og ha pause, da den punkeren hele tida så på meg gjennom glasset. Det var ikke så lett å nyte kakaoen min. Jeg skulle ta det samme toget hjem, så noen minutter før det kom, gikk jeg ut mens han fortsatt satt der. Han så ikke ut som en type man ville jage ut, så jeg lot ham sitte der da jeg gikk. Hvis han skulle være med det toget han hadde ventet så lenge på, fulgte han nok med og ville gå ut når følte for det. Det så jeg også at han gjorde før toget kom.

Endret 9. april 2012 av Zarac

[Eplefe]

Du er bra fordomsfull om du får så panikk fordi noen har valgt å ikke se ut som alle andre. Skumle, skumle punkeren.

[€uropa]

Ja, jeg er fordomsfull.

[*F*]

@nomore Jeg tror nok strips-løsningen din funker bra, men ville nok kjøpt en del ekstra strips for sikkerhets skyld.

Kjipt og TV-en ligger på gulvet en dag.

[nomore]

Ja, veldig kjipt. I prosessen blir nok TV-bordet ødelagt også, samt alt utstyret i det og sikkert parketten også. Stripser nok litt til og så holder eg utkikk etter en ny og større TV som passer bedre

 

En ting er at det manglet deler, det var jo tross alt en demovare(satt ned til 1000 kr fra 2595), men det som ødela handleturen var den håpløse ansatte og at eg til slutt måtte feste det med strips. Det kunne eg vært foruten.

 

Her begynner det å nærme seg ferdig. Fornøyd med det meste bortsett fra vissheten om hva som er bak

 

[Eplefe]

Ja, jeg er fordomsfull.

Det er strengt tatt ditt tap, og jeg synes det er trist at du jobber som kundebehandler når du er så xenofobisk. Det er ikke særlig hyggelig å bli behandlet annerledes fordi du ser annerledes ut. Hvis han oppførte seg truende eller lignende, så har det lite å si om han var preppy, punk eller gangsta. Men så vidt jeg kan skjønne av innlegget ditt så gjorde han ingenting galt. Han satt utenfor, og spurte deg når toget gikk en gang i blant, og om du hadde fyr. HerreGUD så horribelt det må ha vært.

[€uropa]

Jeg er egentlig ikke så skremt eller fordomsfull mot punkere, ei heller har jeg behandlet dem annerledes.

 

Derimot er jeg fordomsfull mot:

* Ungdommer som sagger

* Ungdommer som bruker store mengder brunkrem

[Alastor]

Nomore, om du har lyst til å sende meg butikknavn og ca tidspunkt du var der så kan jeg kontakte butikken og si ifra om det du opplevde.

 

De (og jeg) er garantert like lite interessert i slikt som du er.

[AlphaSix4]

Ja, send en mail til Elkjøp du, så kan du klage på vegne av andre faktisk... hva er galt med verden her. Hvis han er så misfornøyd klarer han vel å sende en klage selv?

[Uderzo]

Ja, send en mail til Elkjøp du, så kan du klage på vegne av andre faktisk... hva er galt med verden her. Hvis han er så misfornøyd klarer han vel å sende en klage selv?

Hvis jeg ikke tar helt feil, så jobber Alastor i Elkjøp

[€uropa]

Jeg vet hvem jeg skal sende PM til neste gang jeg har en klage til Elkjøp.

[L4r5]

Jeg vet faktisk at det har hjulpet før. Og jeg vet at det er andre forumbrukere som har hjulpet i lignende situasjoner tidligere,

Har du f.eks. et problem med Japan Photo så send en PM til JPStoney. Han er adm. dir. for JP Skandinavia og har hjulpet både undertegnede og andre.

Så ikke undervurder effekten av nettverk. Og nettverk strekker seg også til foruaer du er medlem av.

Endret 8. april 2012 av L4r5

[oletangen]

Enda senere, rundt klokka 23, kom en punker. Gårsdagen var en helligdag, så togene fulgte søndagsruta. Da var det nesten to timer til toget hans gikk. Han var bare kledd i en svart jakke med nagler og hadde lite hår på hodet, så det var nok fryktelig kaldt, men han sto der og ventet. Han stelte seg i et hjørne utenfor døra til de NSB-ansatte. Det var nesten litt skremmende at han sto der så tett til døra, ikke mer enn en fot unna, med svarte klær, piercinger i trynet, lilla hanekam og tatoveringer på begge sider av hodet. Hver gang jeg gikk inn eller ut av den døra, så han på meg og spurte når toget kom eller om jeg hadde en lighter. Etter hvert bestemte noen der inne seg for å slippe ham inn i gangen vår, der det ikke var så kaldt. Det var også skremmende å sitte i sofaen og ha pause, da den punkeren hele tida så på meg gjennom glasset. Det var ikke så lett å nyte kakaoen min. Jeg skulle ta det samme toget hjem, så noen minutter før det kom, gikk jeg ut mens han fortsatt satt der. Han så ikke ut som en type man ville jage ut, så jeg lot ham sitte der da jeg gikk. Hvis han skulle være med det toget han hadde ventet så lenge på, fulgte han nok med og ville gå ut når følte for det. Det så jeg også at han gjorde før toget kom.

 

Stakkars gutt. Du visste at det var kaldt ute, hvorfor slapp du han ikke inn før? Eller det var vel strengt tatt ikke du som slapp han inn heller, hadde det vært opp til deg å bestemme hadde han vel stått ute i de to timene frem til toget hans gikk.

 

Det med kakaoen din skrev du garantert bare for å provosere. Hvis det var så jævlig godt med kakao kunne du vel gitt han gutten litt, han var sikkert kald.

 

Og grunnen til at han stirret var helt sikkert fordi du stirret tilbake. Han var en kunde av nsb og derfor en kunde av deg, litt av en kundebehandler du tenker jeg.

[€uropa]

Det er ikke snakk om en gutt, men en fullvoksen mann. Om han får komme inn i gangen vår eller ikke, er ikke opp til meg, og det var derfor jeg ikke slapp ham inn. Det er et venterom for kundene på stasjonen, men det er mulig at det var stengt på den tiden og at det var derfor han sto ute.

 

Innlegget mitt er fullt av overdrivelser og halvsannheter.

 

Som kundebehandler har jeg møtt mange typer mennesker, gamle, unge, merkelige, morsomme, fulle, funksjonshemmede, narkomane, turister, osv. Jeg har fått ros, takknemlighet og lykkeønskninger, og jeg har fått kjeft og løfter om at jeg skal miste jobben min. Hva nettopp du synes om meg som kundebehandler får vi se den dagen jeg treffer deg på togstasjonen.

Endret 8. april 2012 av Zarac

[Lucidity]

Jobba som guide på et slags laksemuseum i fjor sommer, og en russisk storfamilie kom innom. Da dette var en svært velstående familie som hadde litt høyere krav enn "oss vanlige dødelige," samt at dette var en av mine første dager på denne jobben, var jeg rimelig nervøs. Jeg begynte å legge ut om forskjellen mellom hun- og hanlaks, men siden jeg var såpass nervøs var engelsken min veldig nølende. Når man ikke engang kommer på det engelske ordet for hunkjønn er det vel egentlig ganske dødsdømt i utgangspunktet. Samtalen gikk for seg noenlunde slik:

 

Meg: "And as you can see, the salmon over here is a shemale."

Noen sekunder med pinlig stillhet går før jeg innser hva jeg nettopp har sagt fremfor en gjeng på 15-16 mann. Det hele topper seg da minstemann på sju år retter på meg:

"Uhm. Female?"

Meg: "Uh. Yes. Yes of course. Heh."

 

En halvtime og ørten stygge blikk fra faren (som forøvrig minna sterkt om en mafiaboss) var de til slutt borte, og det eneste de hadde fått var et inntrykk av unge, norske menn sære seksuelle vaner. Jaja.

Endret 9. april 2012 av Lucidity

[Smirnoff]

Det som hadde vært sånn skummelt er om 7-åringen visste hva en shemale var.