Kunder på jobben din!

[AlecTBM]

Det er synd egentlig. Ting jeg elsker hjemme av mat kan det hende jeg hater ute :/

[Reeve]

Ikke morsomste historie, men allikevel et greit eksempel på hvor vanskelig en kunde kan være. Jeg jobber på Byggmakker, og hjelper derfor kunder med mye forskjellig. I dag kom det en mor og datter inn på jobben og spurte om råd pga. halogenpæren i arbeidslykten røk fort. Jeg og en kollega spurte et par standardspørsmål som om de tok på pæren da de monterte den (da kommer det fett på den som gjør den varmere på noen områder som kan føre til at pæren sprekker), noe de ikke visste, som tydet på at dette kunne være problemet (siden de ikke var klar over dette). Vi sa at hvis de ville, kunne vi montere inn en ny pære og vise hvordan det gjøres, og gjorde dette. De så på hvordan vi gjorde dette, og var fornøyd. Men da min kollega hadde satt på glasset igjen, sa damen at hun ikke ville ha den pæren, fordi han hadde tatt på den. Han hadde selvsagt bare tatt på selve keramikkdelen nederst, hvor det ikke gjør noe at man berører. Vi prøvde å forklare dette for henne, men neida, hun ville ikke ha pæren for den kunne nå være ødelagt...

[Left Blank]

Jeg prøver alltid å ikke lage noe oppstyr i butikker, og jeg er den som er minst til bry for ansatte, men noen ganger syntes jeg det går litt for langt med hvordan man behandler kunder.

 

Jeg var på butikken for litt siden og spurte om mais på boks, og karen sa "det ligger rett rundt hjørnet liksom" samtidig som han så litt dumt på meg.

Jeg har opplevd endel ganger at når jeg spør om varer så ser folk dumt på meg, og er ikke helt sikker på hvorfor.

Er jo enklere det enn å trave rundt i evigheter.

[AlecTBM]

coax: Trur ikke de mener det

[ignoreme]

Coax, enkelte gir fullstendig faen i jobbene sine for og si det slikt.

Jeg forstår att arbeidsmoralen i en matbutikk kanskje ikke er høyest (Selvom det finnes noen prakt eksemplarer hvor det merkes i hele butikken att her har folk det bra med hverandre) da de fleste butikkansatte er ansatt på deltid ved siden av skolen.

 

Mange av disse er hyggelige og trives greit da de veit dette bare er en jobb de har mens man går på skole. Mens andre tenker annerledes og ser heller på situasjonen som att de blir tvunget i en jobb de ikke vil ha for å ha nok penger til å overleve.

 

 

 

Hadde forøvrig en artig kunde her på fredag, han nektet plent å si hei uansett hvor mange ganger jeg sa hei til han. Fra før av hadde han nektet og si hei til de andre ansatte. (Da mener jeg ikke "hei" i den forfatning men att kunden fks spør om "unnskyld, ....." og ikke bare skriker ut av seg att vi har og forklare eller vise han ....) Av helt elementære årsaker så hjelper jeg ikke kunder som ikke klarer å si hei, sjefen min er av samme oppfatning og sier det er greit. Derfor bestemte jeg meg for å gå uten å gi kunden noe mer hjelp, jeg sa dette til kunden og snudde deretter ryggen til. Da brølte han ut over hele lokalet:

"Få snakke med den som er ansvarlig her, dette er latterlig" Jeg snudde meg å forklarte han att jeg var ansvarlig her og att det eneste latterlige her er att han ikke klarer å si hei til noen av oss! Jobben vår er og hjelpe deg men det betyr ikke att vi finner oss i å bli tråkket på og bli behandlet som dritt! Kunden ble helt stille og gikk. Dagen etterpå kom han tilbake, sa hei og forklarte att han ville reklamere på en tv.

 

Kunder flest sier jo hei etter att vi har sagt det 2-3 ganger, men han her.... *sukk*

[inaktiv000]

Jeg har opplevd endel ganger at når jeg spør om varer så ser folk dumt på meg, og er ikke helt sikker på hvorfor.

Kanskje det ser sånn ut hvis de tenker seg om?

[€uropa]

I dag solgte jeg Dagbladet på døra. På forsida er det et bilde av Stoltenberg og det står "- Min nye plan for Norge". Da ei dame hadde kjøpt avisa av meg leste hun høyt "min nye plan for Norge", så snudde hun seg litt og hvisket for seg selv "han juger". Haha, hun stemmer sikkert ikke på Arbeiderpartiet.

 

Ei annen dame ga meg 10 kroner ekstra fordi det var så lenge siden hun hadde kjøpt avisa av meg. Så fortalte hun meg om ferien sin og spurte litt om hvor jeg hadde vært hen i ferien. Kjempehyggelig.

 

Ei tredje dame kalte meg for "kompisen sin" da gubben ropte at Dagbladet var på døra.

[Nymph]

Hadde et litt morsomt eksperiment på jobb i natt, bare for å se om det hadde noe effekt.

 

Om natten må jentene ha av navnskiltene på jobb fordi ellers vil kundene (særlig guttene) rope navnet hele tiden.

Så, i går hadde jeg på navnskiltet til en mannlig kollega av meg, bare for å se hva som skjedde. Veldig mange spurte "Heter du virkelig ******??", eller "Er du gutt du da?". En annen kunde sa" Duuuu, vi er flere her i restauranten som lurer på om du faktisk heter *******??..."

 

Det var jo noen som ville vite hva navnet mitt var på ekte da, men siden det står på kviteringen likevel så fant de det ut til slutt Hahaha.

 

Dette resulterte jo i at jeg solgte mest av alle 4 kassene i natt, type over 11000 kr på 3 timer. Go ME.

[Niqābninja]

Da jeg for noen år siden jobbet en stund på Delli de Luca, kom det en kar inn en dag jeg jobbet og skulle kjøpe VG. Men han hadde jo selvfølgelig bare en 1000-lapp på seg.

Dette legger man jo merke til, og teller ganske nøyaktig opp det som skal tilbake. Denne karen fikk da tilbake det han skulle ha og forlot butikken.

 

Rundt ti minutter senere kommer samme fyr tilbake med hånda full av 100-lapper, 50-lapper og kronestykker (det var vel rundt 5-600 kroner han hadde med tilbake). Og starter med en veldig sinna tone og påstå at jeg hadde gitt ham feil vekslepenger tilbake. Jeg husker fortsatt i dag nøyaktig hvilke sedler og mynter han fikk tilbake, og det var absolutt ingen kronestykker og femtilapper.

 

Han hissa seg opp da jeg protesterte på dette forsøket på svindel. Det endte med en telefon til daglig leder som fikk nummeret til denne herremannen. Så skulle hun kontakte han dersom noe ikke stemte med oppgjøret.

 

Oppgjøret stemte ned til hver minste 50-øring, og jeg så aldri denne karen i butikken mer

Opplevde noe lignende. Bortsett fra at denne karen kom tilbake med en gang, og påstod at han ikke hadde fått noen 500-lapp av meg. Noe han selvfølgelig hadde fått. Ble en smålang diskusjon før han gikk, og da vi sjekket kameraene så vi tydelig både at jeg hadde gitt han korrekt og at han hadde putta den i lomma før han kom tilbake.

[Mannen med ljåen]

Navnet til de ansatte angår ingen.

Jeg tok aldri på meg noe navneskilt.

Hva oppnår man?

Baktaling på FaceBook, slibrige henvendelser osv.

 

Hvis en kunde er misfornøyd med servicen vil jeg SLETT IKKE at han skal vite noe om meg, slik at han kan baktale eller oppsøke meg.

Jeg har stått i kasse lenge nok til å vite at slikt skal holdes hemmelig.

 

Hvis butikkens ledelse ønsker å oppnå et nært forhold mellom kunder og ansatte, så kundene skal føle at de kjenner oss, så kan de utstyre oss med falske navn.

Petter, Kari, Lise og Ole osv...

Snille, koselige navn, som gjør nytten uten å gjøre de ansatte utsatt for sjikanering.

 

Securitas-ansatte har ikke navneskilt, og med god grunn.

 

Man kan tro at dette ikke var noe problem. Men vi har faktisk forbud mot å røpe kollegers telefonnummer til folk som ikke jobber på stasjonen.

Hvis kunden vil ha nummeret, er han i hvert fall langt på vei hvis han har fornavnet.

Litt googling og FaceBook, så vet han alt det andre også.

Endret 30. august 2009 av Mannen med ljåen

[Nymph]

Nå står det ikke etternavn da, så det skal LITT til før de finner den rette personen

[Mannen med ljåen]

Bare LITT.

 

Særlig hvis du heter Jatzcek, da er det ikke mange å velge mellom på GuleSider.

 

Kari er selvsagt litt vanskeligere å oppspore. Men også hun er lett å oppspore hvis hun er dum nok til å ha en FaceBook-profil.

 

Jeg vil IKKE hjelpe dem å oppspore verken meg eller mine kolleger.

Folk som i det hele tatt prøver, må jo være psykopater som sitter og drar laks til bikinibildene dine.

Endret 30. august 2009 av Mannen med ljåen

[MrL]

Bare LITT.

 

Særlig hvis du heter Jatzcek, da er det ikke mange å velge mellom på GuleSider.

 

Kari er selvsagt litt vanskeligere å oppspore. Men også hun er lett å oppspore hvis hun er dum nok til å ha en FaceBook-profil.

 

Herregud hva er det med deg, tror du noen skal oppsøke deg for å gi deg juling fordi du gir noen dårlig service? LOL

[Mannen med ljåen]

Jo mindre kundene vet om meg, jo bedre er det.

Hvis de har noe å si til sjefen min, får de oppgi tidspunktet.

Jeg oppgir ikke navnet mitt til slike folk som jeg betjente på den bensinstasjonen.

Har til og med blitt ranet av en maskert mann.

Glad han ikke vet navnet mitt.

[Black Star]

Herregud hva er det med deg, tror du noen skal oppsøke deg for å gi deg juling fordi du gir noen dårlig service? LOL

Det finnes mange syke mennesker der ute, tro meg. Har blitt truet med juling jeg fordi det var en ting vi ikke hadde på lager (noe man uansett absolutt ikke forventer å finne i en fotobutikk).

 

EDIT: Dog skal det sies at mitt fulle navn står på kvitteringene på det jeg har solgt det siste året, men har aldri opplevd ubehageligheter på fritiden på grunn av det.

Endret 30. august 2009 av Super8

[Hotel Papa]

På Peppes Pizza var det vanlig at det stod fornavn og etternavn på kvitteringen, dog ble det fort endret til kun fornavn etter at noen jenter hadde blitt oppsøkt av kunder i ettertid, utsatt for telefonterror og sånn.

 

Just for the fun, så sjekket jeg "Hans Petter peppes pizza" på facebook, hvor profilen min kommer opp.

Hmm, MML har et poeng ja.

 

Men så trenger man heller ikke å oppgi hvor man jobber på Facebook og liknende sider.

Endret 30. august 2009 av EvenruD

[marfo83]

Hadde en kunde her om dagen, som skulle hente en pakke. Skulle så logge meg på en pc for å finne info om hvor pakka hans lå. På akkurat den pc'en hadde noen lagt opp et bakgrunnsbilde av Byggmester Bob. Plutselig hører jeg bake meg (fra kunden): "Bygmeeeester Booo-ooob, kan det fikses!"

[aklla]

marfo83, det minner meg om en sak, da jeg var kunde på en butikk med post-terminal, så startet dama i terminalen å synge, var kanskje 10m unna og hørte det veldig godt.

det var tydelig at hun så på meg når hun sang, usikker på hvorfor men...

det var mange ellers i området der, kanskje 20 folk rundt post-terminalen, fortsatt veldig skeptisk til hva hun mente...

 

forresten masse artige saker fra mine kunder, men jeg tror jeg holder det unna forumet av diverse grunner

[Reeve]

Kunder som ikke stoler på ungdommen:

Dette skjedde nettopp, men lignende har skjedd flere ganger. Jeg jobber altså på et lager, og klokken 07.03 ringer telefonen. En kunde lurer på om vi har fått inn noe han hadde bestilt. Jeg spørte om vi hadde tatt kontakt, noe vi ikke hadde. Tok så navnet for å likevel ta en sjekk, men kunne ikke finne noe. Fant noe på samme etternavn, men det var til noen helt andre.

 

Kunden sier ok, er ikke mye vi får gjort med det, og legger på røret. 07.30 kommer en annen mannlig kollega inn på lageret og hører om vi har fått inn noe på ******, noe vi selvfølgelig ikke hadde. Forklarte han at han allerede hadde ringt meg, og da svarte jeg på spørsmålet hans. Hører kunden legger på røret på den andre siden, uten å si et pip til selgeren hun snakket med.

 

Hva er problemet med å stole på oss yngre? Tror de ikke vi klarer jobben vår?

 

 

Jeg har ikke hatt særlig problemer med at folk ikke stoler på meg. Jobber i en svær elektrokjede og har fått stamkunder på ekstremt kort tid grunnet kunnskap. Her skal de kjøpe TV, vaskemaskin, komfyr og annet, bare fra meg (dog har jeg sagt at jeg bare kan data/brunt ).

 

Ganske kjekt.

 

Vi hadde en dagskampanje på et Ixus 90 til 995,-, på lørdag. Kom en kunde inn mandagen og spurte om han ikke kunne fått kameraet til 995 igjen fordi han ikke hadde hatt tid til å komme ned hit i helgen grunnet arbeid. Jeg sa fint nei beklager, det var et dagstilbud. Kunden smeller hånden sin på disken og sender avisutklippet rett på meg og spurter ut. O.o

 

Fikk ikke sagt at jeg sikkert kunne ordnet noe for han før han var ute. Jeg og pc-teknikeren lo oss bare ihjel.

 

Ja, men det er to totalt forskjellige bransjer. I elektrovarekjeder og lignende, vil de fleste stole på "ungdommen" som er så glad - og kan så mye om data og teknologi. Det er omvendt i byggevarebransjen. Jeg blir også oppgitt hver gang en kunde gjentar spørsmål jeg er helt sikker på til andre, eldre kollegaer av meg, pga. kunden kan tro disse har mer peiling enn meg. Samtidig som dette er irriterende, så forstår jeg jo også kunden. Jeg kan mindre enn de eldre karene, men det betyr ikke at jeg er så totalt inkompetent at kunden må dobbeltsjekke med andre ansatte om jeg snakker sant eller ikke når jeg sier at jeg ikke kan bruke en annen base (når vi er tom for den jeg trenger) til å blande en farge.

 

Når det kommer til farge, så tror jeg at de fleste andre som har jobbet i fargehandler, også vil irritere seg over kunder som vil ha oss arbeidere til å være fargeekseperter. Jeg kan mye om maling og malingsprodukter, men jeg er ingen moteekspert. Jeg kan dessverre ikke svare på om "denne rødfargen vil gå fint til de bomullshvite veggene og den nyinnkjøpte sofaen i grønt stoff".

[ehs5]

Om man søker på "gal kjerring på bussen" på youtube. Sikkert mange som har sett den videoen.

 

Hun bor desverre i området, og har desverre hatt henne i butikken opptil flere ganger. Mer ustabil person har jeg aldri vært borti. Har fortalt henne hvor skapet står en del ganger for å si det sånn.

Endret 30. august 2009 av ehs5