Gå til innhold

Kunder på jobben din!


RMNZR

Anbefalte innlegg

Måtte alle dere som kommer med flere handlevogner fulle av tomflasker hoppe i helvete og dø.

 

 

Måtte alle dere ansatte på butikker som har panteautomater, men som driter i å tømme dem mens jeg står og venter og ALARMEN ULER SOM FAEN dø.

Hahahahahahaha...

 

Har forresten stått selv og hørt på ulinga.. bare etter 3 flasker.

Hos oss er det som regel maskina som klikker, og ikke nødvendigvis at det er fullt. Selv om det står at det er fullt. Noe med programvaren som er fuck og greier. Jævlig kjett.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

De kundene som tester tålmodigheten mest er jo SÅKLART de eldre(50+).

 

Dette skjedde en gang i uka som var.

 

Kunde: Har dere sånn der å ha her på håndleddene?

Jeg: *Ramser opp en rekke ting det KAN være*

Kunde: Det er sånn der håndleddstøtte for å bruke når man spiller volleyball.

Jeg: Det er nok ikke noe vi har inne.

Kunde: Er du sikker?

Jeg: Helt sikker. *Ramser opp hva vi faktisk har(fra minnet)*

Kunde: Er du helt sikker?

Jeg: Ja, jeg er fortsatt helt sikker.

 

*Tar kunden med til reolen vi har alt av støtteprodukter og viser hva vi har*

Kunde: Er du sikker på at dere ikke har det?

Jeg: Helt sikker!

Kunde: *Forklarer på nytt hva h*n skulle ha og spør om vi har det*

Jeg: Vi har som sagt ikke det.

Kunde: Er du sikker?

Jeg: Jeg er helt sikker på det.

 

*Kunden går bort til en kollega*

Kunde: Har dere sånn håndleddstøtte man bruker når man spiller volleyball?

Kollega: Det har vi nok dessverre ikke.

Kunde: Er du helt sikker??

Lenke til kommentar

Vet ikke om jeg "tør" å poste dette her, men gir ikke ut noe sensitiv informasjon, så det går vel greit. Har stort sett fortalt det til alle andre uansett. Skal prøve å ta dette slik jeg husker det.

 

En mannlig kunde kom innom jobben og lurte på noe angående en garanti/reklamasjonssak. En kollega av meg hadde sendt inn hans produkt til vår serviceavdeling tidligere, men mannen hadde fått en mail fra service om at de behøvde kvittering for å starte på reparasjon av hans produkt, siden det gikk under garantien. Han kommer så inn døra (jeg står bak disken, eneste i butkken) og sier han har noen spørsmål angående saken. Jeg tar imot et papir med referansenummer på og begynner å gjøre min "vanlige greie". Han forklarer litt og avslutter med "så da lurer jeg på hvorfor i helvete jeg må komme ned hit en gang til, UTEN å få med meg produktet hjem igjen?".

 

Jeg svarer så at det ikke er noe vits i å hisse seg opp og at jeg helst ser til at jeg ikke blir bannet til i min egen butikk. Han svarer så med; "Jeg kan ikke noe for, jeg, at du er personlig kristen, men dette her asså, neei, nææh. Du kan jo ikke ta deg nær av det.." Svarer ganske raskt at jeg ikke er personlig kristen og at det strengt ikke har noe med saken å gjøre. Jeg sier jeg skal prøve å finne ut av dette her og søker i databasen vår. Mens jeg gjør dette sier han irritert og raskt; "Ærlig talt, dette kan du ikke ta deg nær av. Er vi ikke alle barn av det 21. århundre? Du må jo kunne tåle litt banning!"

 

Jeg gidder ikke lenger bry meg om dette, da jeg egentlig bare vil få det unnagjort så fort som mulig. Jeg ser at servicesaken hans fortsatt er under arbeid og at service avventer kvittering fra kunden. Jeg forklarer dette til han og at de alltid krever en kvittering for å godkjenne reparasjoner hos produsent. Jeg ser plutselig at han blir ganske sinna og stirrer skikkelig ondt på meg. Han finner fram noen papirer som han slenger på disken, denne typen har jeg aldri sett før og er tydligvis noen dokumenter på en leasingavtale med et ekstern selskap som har kjøpt av oss. Han sier; "se på dette, og søk på pcen din, dette må du jo finne ut av." Følgende kommer mange replikker, som blant annet: "Kan du ikke jobben din?" "Dette her går ikke an, jeg kjøper aldri dette her igjen" "Du må lære deg litt kundeservice!" "Vil du ha sparken eller?".

 

Jeg forklarer at jeg aldri har sett slike dokumenter før og ikke helt vet hvordan jeg skal gå videre med denne saken. Forklarer igjen at service trenger en kvittering for å starte reparasjon (vanlig rutine). Jeg spør han hva som stod i e-posten fra service. Tenkte kanskje det kunne vært litt oppklarende for min del. Men nå sier han at jeg bare prøver å gjøre meg vrang fordi jeg "tok meg nær" av banningen. Jeg tror han trodde at jeg ville gjøre det vanskelig for han fordi jeg ikke likte han. Jeg gjorde det klart at dette ikke var tilfelle.

 

Plutselig ser jeg et innvendig raseriannfall uten like. Han pakker sammen arkene og lommeboka si som lå på disken og smalt de sammen med hverandre. Så fortsatte han å gjøre det (pakke sammen sakene sine hardt), for å vise litt "ekstra" at han var sinna på en måte. Deretter roper han "DU ER UDUGELIG JO!" "HVA ER NAVNET DITT?". Jeg tenker litt for meg selv, jaja, skader ikke å gi han navnet mitt. Dette kommer han ikke til å vinne på uansett, sjefene kommer bare til å le av det. Han tar fram telefonen og ringer til service. Han stormer mot døra mens han tok telefonen til øret - endelig gikk han! Men neida, han bråsnudde på helen og gikk raskt mot kassa igjen. Han stoppet like foran. Det var som om kinne hans begynte å riste og øynene stirret på meg så intenst at man skulle tro jeg var satan. TVERT IMOT. For nå skriker han; "Du står jo der og tror du er JESUS!".

 

Når han sa det lo jeg egentlig litt inni meg. Jeg prøvde å komme med en liten kommentar for å få han til å roe seg ned, kanskje et siste forsøk på å prøve å hjelpe han. Men da bare avbrøt han meg med noen skjellsord til. Han fikk så kontakt med noen i den andre linja og stormet ut igjen. Vi har ganske "tunge" dører i butikken og han prøvde å sparke opp disse mens han dyttet litt samtidig. Sparket skikkelig hardt liksom! Jeg kan tenke meg det gjørde jævlig vondt, for det kom en bulk i døra senere. Og det er ikke akkurat plast.

 

Hørte noen voldsomme banneord til den han snakket med. Han gikk nå litt bort fra butikken men kunne se han fra vinduet. Gikk rundt i ring som en irritert/frustrert mann gjør. Kalte så på securitas og de kom iløpet av 1 minutt. De kom mens han var der ute. Jeg kalte på de fordi jeg egentlig ikke ønsket han inne i butikken hvis andre kunder kom inn, men også litt på grunn av sikkerhet. Dette var jo en mann som virket truende mot meg. Han uansett alltid min fulle rett til å tilkalle de når det skulle være så why not?

 

Jeg forklarte saken til de og de nikket og sa de skulle bli der til han var gått og at de ikke skulle slippe han inn mens det var andre kunder der. Det gikk om lag 5 minutter før han ble ferdig på telefonen. Han satt nesa mot butikken igjen og åpnet døra. Han kom like innenfor, mens securitas stod avventende ved inngangen. Han sa han hadde pratet med hovedkontoret og at han hadde gitt de navnet mitt. Han kom med noen prekener om at han ikke var en farlig mann og at jeg var feig som hadde kontaktet securitas. Jeg prøvde å snakke til han for å forklare meg men han bare avbrøt med at jeg måtte lære meg skikkelig kudeservie og at jeg ikke var egnet til dette her.

 

Gav til slutt opp og bare lot han prate. Han stormet ut på samme måte som før, bare uten sparket. Jeg fikk slengt inn et lite "Ha en fin dag, da" like før han gikk. Den ene securitasvakten sa; "Jaja, han kommer nok ikke tilbake hit mer." Takket for støtten og gikk tilbake til arbeidet mitt.

 

Så ringte sjefen av alle sjefer (ikke Asgeir) meg og sa de hadde hatt en kar som bannet og skreik og lagde skikkelig styr på telefonen. Han ba om min versjon av hendelsen, noe jeg gav han, og ble ikke møtt med annet enn forståelse for hele greia og at jeg med god samvittighet kunne beholde jobben, hehe.

 

Jeg pleier som regel og alltid være så kundevennlig som mulig. Vet at dette er viktig når man jobber i et serviceyrke. Behandlet denne mannen på lik måte som jeg behandler alle andre (FORNØYDE!) kunder når det gjelder servicesaker. Men dette her var bare helt sykt, herregud.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Som vikar i forskjellige Statoil-stasjoner i Oslo og Akerhus så er det mange ting jeg opplever.

- Folk som parkerer med biler som brenner ved bensinpumper. Flere ganger, skjedd meg 4 ganger i år på 2 stasjoner allerede. En jaguar-eier var redd for en bulk hvis han ikke parkerte den ved pumpene f. eks.

 

- En feit taxisjåfør som maser på meg av ingen grunn av forskjellige årsaker jeg som oftest ikke har mulighet til å gjøre noe med akkurat der og da(kan ikke gå ifra kassa når jeg er alene på jobb som oftest). Og det på rundt alle 4 stasjonene jeg har møtt han på i Oslo og Akerhus-området.

 

- Folk som alltid starter en samtale med å spørre om pølsene er råttne, har noen få ganger når jeg har jobbet dobbeltskift og alene på stasjoner jeg bare har bedt dem gå.

- Folk som skal nærmest talt slå ned kaffemaskinene når de ser kaffepulveret ikke er fullt 100%. På Statoil-stasjonen jeg startet på har vi bannlyst en fyr som knuste beholdern fordi han slo den til så hardt.

Lenke til kommentar
Da må det vel være ekstra deilig å kunne levere til en butikk med rampe du bare kan rygge inntil. :p

 

Jobber i dagligvarebutikk i ferier osv, og har også jobbet fulltid der et år, så har hatt min dose med merkelige kunder og opplevelser. Til tider begynner jeg å lure på om det kanskje er i overkant mye raringer hos oss.

 

Er nesten for mye å nevne på, men enkelte personer kommer jeg nok aldri til å glemme.

 

- Blitt slått til av alkoholisert dame som stjal. Hun er egentlig ganske morsom.

- Blitt truet gjentatte ganger av samme narkomane unggutten. Han skulle "faenmeg ta meg etter stengetid". Truslene hadde i grunn aldri stor effekt, og jeg jattet bare med. Når han en gang stjal fra scooteren til en kollega som sto parkert, så løp jeg etter og ble fysisk selv, når han nektet å gi fra seg tingene. Da går han bortover, og skriker igjen at han skulle ta meg etter stengetid. Dette var kanskje tredje gang han truet med det, og jeg ropte tilbake at det måtte han gjerne gjøre, men nå måtte han faktisk mene det, og at jeg var ferdig klokken 22.

- En mann fikk et slags anfall på utsiden etter stengetid, og jeg måtte holde ham fast for at han ikke skulle skade hodet. Luktet billig etterbarberingsvann av hendene mine i flere timer og flere vask etterpå.

- Kunde som kom inn godt over en time etter stengt ølsalg, hentet øl under duken og kom til kassa. Da sier jeg at det nok ikke går, for ølsalget stenger klokken åtte.

"Ja, problemet er?"

- At klokka er langt over åtte?

- Om morran ja!

- Eh, nei, klokka er ni på kvelden, og ølsalget stenger klokken åtte.

- Hæ? Å faen! Unnskyld"

 

Så gikk han...

 

Du har action på jobben må jeg si!

Lenke til kommentar

I går ble første gangen hvor jeg ble nødt til å ringe politiet pga en kunde. Jeg jobber i en av de store elektronikk-kjedene, og i går kom det inn en kar vi hadde sett før. Som dere kanskje vet oppererer vi med 30 dagers retur-rett. Denne karen var bruker/missbruker av denne servicen. Han kommer ruslende inn med 2 varer denne gangen, som han "ikke var fornøyd" med, og ville ha pengene tilbake. (Dagen i forveien leverte han tilbake et lydsystem av samme grunn). Den ene av varene var et speilreflekskamera. I det han setter det på kassa, dunker han borti det, og kameraet faller i bakken. (I ekse, riktignok.) Så jeg forklarer han pent at dette er det ikke sikkert han får byttet, nå som det har gått i bakken forran øya på de ansatte her. Han forflytter seg ned til fotoavdelingen, hvor han får beskjed om at kameraet må sjekkes før vi kan ta det tilbake. Da hisser han seg veldig opp, og begynner å diskutere med høy stemme hvor dårlig dette er, hvor elendig kundeservice vi utøver, og at kameraet umulig kan være ødelagt. Han prøver også å pynte litt på historien ved å si at det falt på benet hans og det dempet fallet. BLABLA!

 

Uansett, han godtar til slutt at vi må sjekke kameraet, og han stormer irritert mot kassa. Der skriker han til kassadama (ei ganske ung ei) at dette tolererer han ikke, og slenger den andre varen på disken, og krever pengene igjen. Alt dette mens han henger over kassa og skriker. Frem til dette hadde jeg forholdt meg på sidelinja, men jenta i kassa syns dette begynte å bli skremmende, så jeg brøt inn: Prøvde først å få kontakt med han ved å snakke til han, be han om å roe seg ned osv. Men han bare gav faen, og ba meg dra til helvete. I det øyeblikket hang han nesten helt over kassa, med den belærende pekefingeren godt planta i trynet på kassajenta. Da fant jeg ut at dette var nok, så jeg tok opp røret og slo 112. Da finner han det heldigvis forgodt til å roe seg litt ned, og stikker ned i fotoavdelingen igjen for å skjelle ut den ansatte der, igjen. Jeg valgte å ikke tilkalle politiet, siden han hadde gitt seg med den truende oppførselen. Men jenta i kassa ble ganske skremt, og kom ikke ut i butikken igjen på nærmere 30 minutter.

 

Uansett, merket at adrenaliet kom litt i den situasjonen, og håper jeg slipper å måtte ringe politiet over en kunde igjen.. Godt han gav seg til slutt, men han er fra nå av uønsket som kunde hos oss.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Da fant jeg ut at dette var nok, så jeg tok opp røret og slo 112.

Der hadde du ikke fått noe hjelp.

 

Politiets nødtelefon: 112

Politiet der du er: 02800

 

Jeg prøvde å ringe 112 for å fortelle om en lastebil som kjørte (fort) på flere røde lys, i kollektivfelt og over i feil kjørebane. Fikk da beskjed om å ringe 02 800. Om det ikke er nødtilfelle når en lastebil på flere tonn kjører villmann i gatene, så vet ikke jeg.

 

Kommer det en kis meg gønner inn i butikken din, da kan du kanskje ringe 112.

Lenke til kommentar

Samma opplevde jeg da jeg var ute og kjørte pizza.. Så en personbil fra Litauen som bokstavelig talt var stappa med mennesker. Det satt sikkert 6 pers bak, sjåfør hadde ei lite unge på fanget og passasjeren ved siden av hadde et lite barn som dreiv å hang ut av vinduet.

 

Tenkte at nok får være nok, så jeg ringte 02800.... Til min store overraskelse var det ingen som tok telefonen :p

Jeg fulgte etter bilen i rundt 5min, hvor telefonen ringte kontinuerlig. Vurderte å ringe 112, men det var jo ikke akkurat en nødsituasjon.

Lenke til kommentar

Vet ikke om jeg "tør" å poste dette her, men gir ikke ut noe sensitiv informasjon, så det går vel greit. Har stort sett fortalt det til alle andre uansett. Skal prøve å ta dette slik jeg husker det.

 

En mannlig kunde kom innom jobben og lurte på noe angående en garanti/reklamasjonssak. En kollega av meg hadde sendt inn hans produkt til vår serviceavdeling tidligere, men mannen hadde fått en mail fra service om at de behøvde kvittering for å starte på reparasjon av hans produkt, siden det gikk under garantien. Han kommer så inn døra (jeg står bak disken, eneste i butkken) og sier han har noen spørsmål angående saken. Jeg tar imot et papir med referansenummer på og begynner å gjøre min "vanlige greie". Han forklarer litt og avslutter med "så da lurer jeg på hvorfor i helvete jeg må komme ned hit en gang til, UTEN å få med meg produktet hjem igjen?".

 

Jeg svarer så at det ikke er noe vits i å hisse seg opp og at jeg helst ser til at jeg ikke blir bannet til i min egen butikk. Han svarer så med; "Jeg kan ikke noe for, jeg, at du er personlig kristen, men dette her asså, neei, nææh. Du kan jo ikke ta deg nær av det.." Svarer ganske raskt at jeg ikke er personlig kristen og at det strengt ikke har noe med saken å gjøre. Jeg sier jeg skal prøve å finne ut av dette her og søker i databasen vår. Mens jeg gjør dette sier han irritert og raskt; "Ærlig talt, dette kan du ikke ta deg nær av. Er vi ikke alle barn av det 21. århundre? Du må jo kunne tåle litt banning!"

 

Jeg gidder ikke lenger bry meg om dette, da jeg egentlig bare vil få det unnagjort så fort som mulig. Jeg ser at servicesaken hans fortsatt er under arbeid og at service avventer kvittering fra kunden. Jeg forklarer dette til han og at de alltid krever en kvittering for å godkjenne reparasjoner hos produsent. Jeg ser plutselig at han blir ganske sinna og stirrer skikkelig ondt på meg. Han finner fram noen papirer som han slenger på disken, denne typen har jeg aldri sett før og er tydligvis noen dokumenter på en leasingavtale med et ekstern selskap som har kjøpt av oss. Han sier; "se på dette, og søk på pcen din, dette må du jo finne ut av." Følgende kommer mange replikker, som blant annet: "Kan du ikke jobben din?" "Dette her går ikke an, jeg kjøper aldri dette her igjen" "Du må lære deg litt kundeservice!" "Vil du ha sparken eller?".

 

Jeg forklarer at jeg aldri har sett slike dokumenter før og ikke helt vet hvordan jeg skal gå videre med denne saken. Forklarer igjen at service trenger en kvittering for å starte reparasjon (vanlig rutine). Jeg spør han hva som stod i e-posten fra service. Tenkte kanskje det kunne vært litt oppklarende for min del. Men nå sier han at jeg bare prøver å gjøre meg vrang fordi jeg "tok meg nær" av banningen. Jeg tror han trodde at jeg ville gjøre det vanskelig for han fordi jeg ikke likte han. Jeg gjorde det klart at dette ikke var tilfelle.

 

Plutselig ser jeg et innvendig raseriannfall uten like. Han pakker sammen arkene og lommeboka si som lå på disken og smalt de sammen med hverandre. Så fortsatte han å gjøre det (pakke sammen sakene sine hardt), for å vise litt "ekstra" at han var sinna på en måte. Deretter roper han "DU ER UDUGELIG JO!" "HVA ER NAVNET DITT?". Jeg tenker litt for meg selv, jaja, skader ikke å gi han navnet mitt. Dette kommer han ikke til å vinne på uansett, sjefene kommer bare til å le av det. Han tar fram telefonen og ringer til service. Han stormer mot døra mens han tok telefonen til øret - endelig gikk han! Men neida, han bråsnudde på helen og gikk raskt mot kassa igjen. Han stoppet like foran. Det var som om kinne hans begynte å riste og øynene stirret på meg så intenst at man skulle tro jeg var satan. TVERT IMOT. For nå skriker han; "Du står jo der og tror du er JESUS!".

 

Når han sa det lo jeg egentlig litt inni meg. Jeg prøvde å komme med en liten kommentar for å få han til å roe seg ned, kanskje et siste forsøk på å prøve å hjelpe han. Men da bare avbrøt han meg med noen skjellsord til. Han fikk så kontakt med noen i den andre linja og stormet ut igjen. Vi har ganske "tunge" dører i butikken og han prøvde å sparke opp disse mens han dyttet litt samtidig. Sparket skikkelig hardt liksom! Jeg kan tenke meg det gjørde jævlig vondt, for det kom en bulk i døra senere. Og det er ikke akkurat plast.

 

Hørte noen voldsomme banneord til den han snakket med. Han gikk nå litt bort fra butikken men kunne se han fra vinduet. Gikk rundt i ring som en irritert/frustrert mann gjør. Kalte så på securitas og de kom iløpet av 1 minutt. De kom mens han var der ute. Jeg kalte på de fordi jeg egentlig ikke ønsket han inne i butikken hvis andre kunder kom inn, men også litt på grunn av sikkerhet. Dette var jo en mann som virket truende mot meg. Han uansett alltid min fulle rett til å tilkalle de når det skulle være så why not?

 

Jeg forklarte saken til de og de nikket og sa de skulle bli der til han var gått og at de ikke skulle slippe han inn mens det var andre kunder der. Det gikk om lag 5 minutter før han ble ferdig på telefonen. Han satt nesa mot butikken igjen og åpnet døra. Han kom like innenfor, mens securitas stod avventende ved inngangen. Han sa han hadde pratet med hovedkontoret og at han hadde gitt de navnet mitt. Han kom med noen prekener om at han ikke var en farlig mann og at jeg var feig som hadde kontaktet securitas. Jeg prøvde å snakke til han for å forklare meg men han bare avbrøt med at jeg måtte lære meg skikkelig kudeservie og at jeg ikke var egnet til dette her.

 

Gav til slutt opp og bare lot han prate. Han stormet ut på samme måte som før, bare uten sparket. Jeg fikk slengt inn et lite "Ha en fin dag, da" like før han gikk. Den ene securitasvakten sa; "Jaja, han kommer nok ikke tilbake hit mer." Takket for støtten og gikk tilbake til arbeidet mitt.

 

Så ringte sjefen av alle sjefer (ikke Asgeir) meg og sa de hadde hatt en kar som bannet og skreik og lagde skikkelig styr på telefonen. Han ba om min versjon av hendelsen, noe jeg gav han, og ble ikke møtt med annet enn forståelse for hele greia og at jeg med god samvittighet kunne beholde jobben, hehe.

 

Jeg pleier som regel og alltid være så kundevennlig som mulig. Vet at dette er viktig når man jobber i et serviceyrke. Behandlet denne mannen på lik måte som jeg behandler alle andre (FORNØYDE!) kunder når det gjelder servicesaker. Men dette her var bare helt sykt, herregud.

Om kunden har HW-konto dukker det vel opp en tråd om hvordan han "satte på plass" en udugelig ansatt :!:

Lenke til kommentar

Anathema: Jeg regner med at du jobber på Elkjøp siden dere har denne 30 dagers retur-retten. Kan dere nekte noen å benytte retur-retten om dere VET at den blir missbrukt? Kan ikke skjønne annet enn at dere taper enorme summer på den ordningen der. Sikkert en del folk som brukere f.eks kameraet på en ferie, og lever det tilbake senere fordi de ikke trenger det.

Lenke til kommentar
Faktisk er finlenderne de værste kundene jeg har, tyskere klarer jeg å fatte i alle fall og franskmenn klarer man oftest med litt gestikulering å få til å skjønne. Men finsk, det er ikke noe holdepunkt i urduklikkingen deres, de høres ut som aliense med krøll på tungen når de setter i gang, totalt uforståelig. Der er det krav om tolk faktisk, komplett umulig å skjønne dem.

Hohoho! lo høyt!

Lenke til kommentar
Anathema: Jeg regner med at du jobber på Elkjøp siden dere har denne 30 dagers retur-retten. Kan dere nekte noen å benytte retur-retten om dere VET at den blir missbrukt? Kan ikke skjønne annet enn at dere taper enorme summer på den ordningen der. Sikkert en del folk som brukere f.eks kameraet på en ferie, og lever det tilbake senere fordi de ikke trenger det.

Alle forhandlere har rett til å nekte en kunde å handle hos dem. Der jeg jobbet før, kunne folk ringe oss for å bestille, eller bestille på nett. En kar som stadig ringte oss og bestilte ting, sendte samtlige varer tilbake i løpet av et par uker (angrerett ved telefon og nettsalg). Etter at dette hadde pågått en stund, så ga vi han bare beskjed om at han returnerte den varen han da ønsket å benytte angreretten på, ville vi ikke lenger godta han som kunde. "Ja, er det sånn det skal være så" svarte han, og vi hørte aldri noe mer fra han, så han fant vel en annen stakkars fotoforhandler.

 

Tipper dette kan gjøres på Elkjøp også, om en kunde gjentatte ganger misbruker denne returretten. Men så lenge man luker ut disse kundene, så er det nok en større fortjeneste enn tap å tilby returrett for å friste kunder til å ta med seg varen hjem der og da, i stedet for å gå og gruble på det, og kanskje kjøpe hos en konkurrent når han/hun endelig har bestemt seg.

Lenke til kommentar

Vet ikke om jeg "tør" å poste dette her, men gir ikke ut noe sensitiv informasjon, så det går vel greit. Har stort sett fortalt det til alle andre uansett. Skal prøve å ta dette slik jeg husker det.

 

En mannlig kunde kom innom jobben og lurte på noe angående en garanti/reklamasjonssak. En kollega av meg hadde sendt inn hans produkt til vår serviceavdeling tidligere, men mannen hadde fått en mail fra service om at de behøvde kvittering for å starte på reparasjon av hans produkt, siden det gikk under garantien. Han kommer så inn døra (jeg står bak disken, eneste i butkken) og sier han har noen spørsmål angående saken. Jeg tar imot et papir med referansenummer på og begynner å gjøre min "vanlige greie". Han forklarer litt og avslutter med "så da lurer jeg på hvorfor i helvete jeg må komme ned hit en gang til, UTEN å få med meg produktet hjem igjen?".

 

Jeg svarer så at det ikke er noe vits i å hisse seg opp og at jeg helst ser til at jeg ikke blir bannet til i min egen butikk. Han svarer så med; "Jeg kan ikke noe for, jeg, at du er personlig kristen, men dette her asså, neei, nææh. Du kan jo ikke ta deg nær av det.." Svarer ganske raskt at jeg ikke er personlig kristen og at det strengt ikke har noe med saken å gjøre. Jeg sier jeg skal prøve å finne ut av dette her og søker i databasen vår. Mens jeg gjør dette sier han irritert og raskt; "Ærlig talt, dette kan du ikke ta deg nær av. Er vi ikke alle barn av det 21. århundre? Du må jo kunne tåle litt banning!"

 

Jeg gidder ikke lenger bry meg om dette, da jeg egentlig bare vil få det unnagjort så fort som mulig. Jeg ser at servicesaken hans fortsatt er under arbeid og at service avventer kvittering fra kunden. Jeg forklarer dette til han og at de alltid krever en kvittering for å godkjenne reparasjoner hos produsent. Jeg ser plutselig at han blir ganske sinna og stirrer skikkelig ondt på meg. Han finner fram noen papirer som han slenger på disken, denne typen har jeg aldri sett før og er tydligvis noen dokumenter på en leasingavtale med et ekstern selskap som har kjøpt av oss. Han sier; "se på dette, og søk på pcen din, dette må du jo finne ut av." Følgende kommer mange replikker, som blant annet: "Kan du ikke jobben din?" "Dette her går ikke an, jeg kjøper aldri dette her igjen" "Du må lære deg litt kundeservice!" "Vil du ha sparken eller?".

 

Jeg forklarer at jeg aldri har sett slike dokumenter før og ikke helt vet hvordan jeg skal gå videre med denne saken. Forklarer igjen at service trenger en kvittering for å starte reparasjon (vanlig rutine). Jeg spør han hva som stod i e-posten fra service. Tenkte kanskje det kunne vært litt oppklarende for min del. Men nå sier han at jeg bare prøver å gjøre meg vrang fordi jeg "tok meg nær" av banningen. Jeg tror han trodde at jeg ville gjøre det vanskelig for han fordi jeg ikke likte han. Jeg gjorde det klart at dette ikke var tilfelle.

 

Plutselig ser jeg et innvendig raseriannfall uten like. Han pakker sammen arkene og lommeboka si som lå på disken og smalt de sammen med hverandre. Så fortsatte han å gjøre det (pakke sammen sakene sine hardt), for å vise litt "ekstra" at han var sinna på en måte. Deretter roper han "DU ER UDUGELIG JO!" "HVA ER NAVNET DITT?". Jeg tenker litt for meg selv, jaja, skader ikke å gi han navnet mitt. Dette kommer han ikke til å vinne på uansett, sjefene kommer bare til å le av det. Han tar fram telefonen og ringer til service. Han stormer mot døra mens han tok telefonen til øret - endelig gikk han! Men neida, han bråsnudde på helen og gikk raskt mot kassa igjen. Han stoppet like foran. Det var som om kinne hans begynte å riste og øynene stirret på meg så intenst at man skulle tro jeg var satan. TVERT IMOT. For nå skriker han; "Du står jo der og tror du er JESUS!".

 

Når han sa det lo jeg egentlig litt inni meg. Jeg prøvde å komme med en liten kommentar for å få han til å roe seg ned, kanskje et siste forsøk på å prøve å hjelpe han. Men da bare avbrøt han meg med noen skjellsord til. Han fikk så kontakt med noen i den andre linja og stormet ut igjen. Vi har ganske "tunge" dører i butikken og han prøvde å sparke opp disse mens han dyttet litt samtidig. Sparket skikkelig hardt liksom! Jeg kan tenke meg det gjørde jævlig vondt, for det kom en bulk i døra senere. Og det er ikke akkurat plast.

 

Hørte noen voldsomme banneord til den han snakket med. Han gikk nå litt bort fra butikken men kunne se han fra vinduet. Gikk rundt i ring som en irritert/frustrert mann gjør. Kalte så på securitas og de kom iløpet av 1 minutt. De kom mens han var der ute. Jeg kalte på de fordi jeg egentlig ikke ønsket han inne i butikken hvis andre kunder kom inn, men også litt på grunn av sikkerhet. Dette var jo en mann som virket truende mot meg. Han uansett alltid min fulle rett til å tilkalle de når det skulle være så why not?

 

Jeg forklarte saken til de og de nikket og sa de skulle bli der til han var gått og at de ikke skulle slippe han inn mens det var andre kunder der. Det gikk om lag 5 minutter før han ble ferdig på telefonen. Han satt nesa mot butikken igjen og åpnet døra. Han kom like innenfor, mens securitas stod avventende ved inngangen. Han sa han hadde pratet med hovedkontoret og at han hadde gitt de navnet mitt. Han kom med noen prekener om at han ikke var en farlig mann og at jeg var feig som hadde kontaktet securitas. Jeg prøvde å snakke til han for å forklare meg men han bare avbrøt med at jeg måtte lære meg skikkelig kudeservie og at jeg ikke var egnet til dette her.

 

Gav til slutt opp og bare lot han prate. Han stormet ut på samme måte som før, bare uten sparket. Jeg fikk slengt inn et lite "Ha en fin dag, da" like før han gikk. Den ene securitasvakten sa; "Jaja, han kommer nok ikke tilbake hit mer." Takket for støtten og gikk tilbake til arbeidet mitt.

 

Så ringte sjefen av alle sjefer (ikke Asgeir) meg og sa de hadde hatt en kar som bannet og skreik og lagde skikkelig styr på telefonen. Han ba om min versjon av hendelsen, noe jeg gav han, og ble ikke møtt med annet enn forståelse for hele greia og at jeg med god samvittighet kunne beholde jobben, hehe.

 

Jeg pleier som regel og alltid være så kundevennlig som mulig. Vet at dette er viktig når man jobber i et serviceyrke. Behandlet denne mannen på lik måte som jeg behandler alle andre (FORNØYDE!) kunder når det gjelder servicesaker. Men dette her var bare helt sykt, herregud.

Om kunden har HW-konto dukker det vel opp en tråd om hvordan han "satte på plass" en udugelig ansatt :!:

 

Hah..

Det var evig morsomt og lese :p Tror den kunden burde være glad for at det ikke var meg bak kassen, for tror jeg hadde omtrent drept han. Neida :p Men sånna ting han sa som og løpe inn i butikken igjen etter og slått seg selv og kalle deg jesus ? Tror ikke jeg hadde klart og holdt latteren inne :D Men du skal ha for og klare og holde deg servicetenkt gjennom hele frådeperioden !

Lenke til kommentar

Misbrukes 30-dagers returett blir det ikke lenger gitt til den og den kunden. Enkelte varer selger også med det forbehold at det er uten 30 dagers, for eksempel mobiltelefoner og spill/film med brutt forsegling, er endel andre unntak også, men det er sjeldnere(feks bedriftskjøpt og lignende).

 

Anathema; Ser ut som vi er kolleger :).

 

Måtte selv tilkalle politiet denne uken, men bør nok avvente det å poste hva som skjedde til ting har roet ned. Det endte hvertfall ikke bra for vedkommende.

Endret av SvennAndre
Lenke til kommentar

Jobbet i matvarebutikk i 3 år, og en kveld så var jeg igang med og gjøre ferdig melkerommet. Så ser jeg plutselig en hånd som kommer forsiktig inn mot en av hyllene baki rommet, der lommeboka mi ligger.

 

Går så forsiktig bort mot døren og ser at personen som er i ferd med å ta lommeboka mi strekker seg lenger inn. Hun får etterhvert tak i lommeboka mi, forsvinner ut av melkerommet/flaskerommet og jeg reagerer med å sparke opp døra noe som igjen gjør at hun skvetter som et helvete.

Så blir det noen spørsmål og svar;

 

Jeg: Hva i all verden er det du driver med? Det der er MIN lommebok.

Hun: Ooooi, beklager-! Jeg trodde det var min. Min er helt lik skjønner du.

Jeg: Ja, en lommebok med DnC-logo på?

Hun: Øhh, ja! Kliiin lik altså!

Jeg: Og du trodde du hadde lagt den igjen på melkerommet?

Hun: Ja!

Jeg: Du jobber ikke engang her...

Hun: Neei, men jeg er litt sånn rotete av meg vettu.

Jeg: Kanskje du skal gi meg lommeboken min og forlate denne butikken?

 

Hun gir meg så lommeboken min og forsvinner. 10 minutter senere går jeg gjennom butikken for å rydde litt papp og da ser jeg henne med ryggen til og en jakke som plutselig har fått mye mer fyll i seg. Jeg ringer vekterne og hun blir tatt når hun går ut av butikken. Det viser seg at hun har stjålet tupperware for 2000,-

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...