Kunder på jobben din!

[fiskebollebiff]

På bensinstasjonen jeg jobber på selger vi naturligvis lyspærer. Noen lyspærer koster ekstremt mye, en liten lyspære kan koste 68 kroner. Da det kom inn en fyr som skulle ha seg en ny lyspære tok jeg opp en ny en og slo inn på kassa, 68kr takk sa jeg. Mannen ryket på nesen og lurte på om det var riktig. Jeg var imidlertid skråsikker, men jeg var enig med han om at 68kr var mye. Jeg får klare meg uten da sa kunden. Jeg la lyspæra tilbake i skuffen, og oppdager at jeg har sett på feil prislapp. Pæra kostet egentlig 12kr.

[Shablagoy]

Andre som har opplevd at en kunde spør etter noe du faen ikke har peiling på hva er?

 

"Unnskyld, har dere ?????"

 

"Hm, jæh.. Et lite øyeblikk"

 

*Løpe inn på bakrommet, and google that shit"..

 

 

Husker første gangen jeg ble spurt etter korinter. Var ikke sikker på om jeg skulle quote et bibelvers, eller hva hun egentlig ba meg om.

[Niqābninja]

Verste er når de lager egne navn på ting.

[Solid Snail]

"Jeg skal ha en sveisetråd. Ånei, nei! Det er faktisk ikke en sveisetråd, men en tråd som vi murere bruker! Visste du ikke det?"

 

Den fikk jeg

Sitering kan være upresis

[aklla]

Vært borti noe lignende som kunde.

Etter å ha vært i 3 butikker der alle viste hva s-ata kabel var uten å ha det drar jeg til en 4.

Jeg: Har du s-ata kabel?

Kundebehandler: ehhh, hmmm, nei, mens han ser lettere forvirret ut.

Jeg: Sånn harddisk-kabel?

Kundebehandler: ja, kanskje det, mens han blar febrilsk i en katalog.

Kundebehandler: Denne? sier han mens han peker på bilde.

Jeg: Jepp.

[srbz]

Har sikkert nevt dette flere ganger før, men for endel år siden skulle jeg ha en SATA-kontroller til en kompis, da hovedkortet hans hadde færre SATA-porter enn han hadde harddisker. Han trengte det på dagen, og jeg var innom både Elkjøp og Expert etter dette. Begge butikkene hadde et lite utvalg av komponenter, men ingen av dem ante hva jeg snakket om. Til slutt endte jeg i et siste, tappert forsøk på Clas Ohlson, der jeg tok tak i første og beste ansatt og spurte, hvorpå han "på rams" ga meg hyllenummer, pris og relevante spesifikasjoner på de to ulike modellene de hadde.

 

Jeg er verken særlig fan av prisene eller utvalget til Clas, men jeg sjekker stort sett dem først om jeg trenger ting på dagen heretter.

[Nevvis]

Var innom en lokal datasjappe for å kjøpe en e-sata-kabel, men de trodde ikke på meg når jeg forklarte hvordan den så ut. Samme sjappe selger ekstern harddisk med e-sata utgang.

[Black Star]

Et lite eksempel på at det ikke lønner seg å leke bedreviter og være frekk mot butikkansatte:

 

En utenlandsk kunde kommer inn i butikken med en pose med et videokamera han hadde kjøpt dagen før (Sony videokamera satt kraftig ned til 999 kroner). Han slenger det på disken og sier med en sur stemme "Jeg skal bytte denne" som om han hadde all verdens rett på det. Vanligvis så bytter jeg en vare om en kunde ikke er fornøyd, selv om vi ikke har plikt til det, men jeg likte ikke tonen hans, så jeg spør hvorfor og han sier at han ikke er fornøyd med den fordi den var laget i Kina. Han hadde ikke prøvd videokameraet da, men det var visst irrelevant ettersom det var laget i Kina. Utlendingers største krav til et kamera er at de har MASSE megapixler, og at de MÅ være laget i Japan. Er de det, så betyr ikke andre ting noe som helst.

 

Jeg forklarer videre at han ikke har bytterett eller angrerett ved kjøp i fysisk butikk, men det har han visst i følge han og han skjønner ikke hvorfor han ikke kan få bytte når han ikke er fornøyd. Etter mye om og men så gidder jeg ikke diskutere mere med han, så jeg sier "Ok, jeg skal være grei mot deg denne gangen og bytte den for deg. Vil du ha noe annet, eller en tilgodelapp så du kan komme tilbake senere?"

 

Han tar en titt på de andre videokameraene, men de han har lyst på er for dyre så da vil han ha penger tilbake så han kan kjøpe et billig kamera et annet sted. Beklager, sier jeg, men jeg kan ikke gi deg penger tilbake. Jeg har ikke noe plikt til å bytte for deg heller, men jeg tilbyr deg å bytte eller en tilgodelapp for å være grei mot deg. Etter mye om og men i minst fem minutter, så gir jeg han en siste sjanse, et ultimatum. 1 - Bytte i noe annet eller 2 - tilgodelapp. Godtar du ikke det, må du ta med deg kameraet og gå. Han hever da stemmen, begynner å kjefte på meg og påstår at jeg "angriper" han. Da er det nok for min del, så jeg sier, Sorry, men når du kjefter på meg når jeg gir deg bedre service enn du har krav på, så trekker jeg tilbake mitt tilbud om å bytte. Denne diskusjonen er slutt, ha det bra.

 

Da er helvete løs, og jeg må tilkalle en vekter for å få han ut av butikken. Og selv han brukte lang tid på å overtale kunden om å gå for de har jo ikke lov til å dytte en kunde ut av butikken med makt.

 

Hadde han bare kommet inn, og spurt om han kunne få byttet det eller en tilgodelapp, så hadde jeg gjort det på flekken for å gjøre han fornøyd. Men han her ville ikke være fornøyd, og begynte samtalen på en frekk og krevende måte, og da gjør han alt så mye vanskeligere for seg selv. Enden på visa er at han må sitte med et kamera han tror er dårlig bare fordi det er "made in china".

[Christoffero89]

, er VELDIG stor forskjell på made in china og made BY china. enkelte forstår kke det

[Turtlefence]

Nåvel. Det finnes en kvalitetsforskjell på ting som er laget i forskjellige land. Se bare på Nokia-telefoner. Men har du kjøpt noe til 999 kroner bør du jo ikke forvente topp-kvalitet uansett. Folk er rare.

[Shablagoy]

Et lite eksempel på at det ikke lønner seg å leke bedreviter og være frekk mot butikkansatte:

 

Kunden var åpenbart en idiot, ingen tvil.

 

Men, jeg vil gjerne legge til noe (uten sammenligning med ditt innlegg forøvrig). Iblant kan det faktisk hjelpe å heve stemmen litt, uten å være "bedreviter" eller frekk, men rett og slett for å stå på rettighetene sine.

 

For min del bringer det spesielt Elkjøp i tankene. I min lokale butikk kan det iblant virke som de leker med kundene, og yter helt håpløs service særlig med tanke på reklamasjoner. Det skal sies at jeg alltid går inn i en butikk med en ydmyk og tålmodig holdning (et resultat av å jobbe i butikk selv), men har flere ganger måtte "sette ned foten".

 

OT: De påstår de har lov til å forsøke og reparere en mobil tre ganger for samme feil, hvor hver reparasjon tar opptil 3-4 uker. Altså, hvis jeg får en feil med mobilen, må jeg regne med å leve med Nokia 1100 (faktiske telefonen jeg får låne) i 2-3 måneder. Dette har skjedd med meg to ganger de siste tre årene. Totalt uakseptabelt? Det er det iallfall for meg.

 

Hovedpoenget her var iallfall at man som kunde i visse tilfeller kan og bør sette ned foten.

[Christoffero89]

repperasjonen skal kunne gjøres innen en rimelig tid så om det tar 2-3 mnd har du rett på pengene tilbake

[Winydancer]

Opplevde idag at en kunde som stod å velgte ut shampoo. Hun ser at det nærmer seg 2-3 kunder mot kassen, og løper forann de og legger shampooflasken på båndet. Uten å si noe som helst til meg, som satt i kassen, snur hun seg og trasker vekk for å finne andre varer.

 

Jeg venter 20-30 sekunder, og forventer nesten at hun bare glemte en liten ting og kommer tilbake - men nei.

 

Jeg setter shampoo'n til side og begynner å slå inn for neste kunde som har en ganske full handlevogn. Bak han står det nok en kunde med ganske stor handlevogn.

 

Da jeg er halvveis ferdig med den første av disse 2 kommer kvinnen tilbake med et lass av varer i armene, og sier: "hva driver du med? jeg var nestemann i køen?!" (Legg merke til at det sikkert har gått 4-5 minutter siden hun la Shampooen på båndet)

"Var det din shampoo-flaske?" spør jeg fint.

"JA?! DEN LÅ PÅ BÅNDET! JEG VAR FØRSTEMANN I KØEN!!"

 

Hun klikker totalt i vinkel, og krever at jeg slår henne inn med engang som mellomkunde. Jeg står på mitt, og sier at det der ikke fungerer, og at hun får stille seg bakerst i køen. Da slipper hun regelrett varene hun har i armene på gulvet og går ut menst hun roper "Jævla drittbutikk".

 

Maken til frekkhet.

[Christoffero89]

hvordan reagerte de andre kundene?

[Isbilen]

Hørtes mer gal og/eller ruset ut enn frekk, spør du meg.

[Latias]

Diskusjonen rundt hvorfor man blir tilbudt gamle lånetelefoner er off-topic, og har derfor blitt splittet ut til en egen tråd. Videre diskusjon rundt temaet taes i den tråden.

[Alt-Ctrl]

Opplevde idag at en kunde som stod å velgte ut shampoo. Hun ser at det nærmer seg 2-3 kunder mot kassen, og løper forann de og legger shampooflasken på båndet. Uten å si noe som helst til meg, som satt i kassen, snur hun seg og trasker vekk for å finne andre varer.

 

Jeg venter 20-30 sekunder, og forventer nesten at hun bare glemte en liten ting og kommer tilbake - men nei.

 

Jeg setter shampoo'n til side og begynner å slå inn for neste kunde som har en ganske full handlevogn. Bak han står det nok en kunde med ganske stor handlevogn.

 

Da jeg er halvveis ferdig med den første av disse 2 kommer kvinnen tilbake med et lass av varer i armene, og sier: "hva driver du med? jeg var nestemann i køen?!" (Legg merke til at det sikkert har gått 4-5 minutter siden hun la Shampooen på båndet)

"Var det din shampoo-flaske?" spør jeg fint.

"JA?! DEN LÅ PÅ BÅNDET! JEG VAR FØRSTEMANN I KØEN!!"

 

Hun klikker totalt i vinkel, og krever at jeg slår henne inn med engang som mellomkunde. Jeg står på mitt, og sier at det der ikke fungerer, og at hun får stille seg bakerst i køen. Da slipper hun regelrett varene hun har i armene på gulvet og går ut menst hun roper "Jævla drittbutikk".

 

Maken til frekkhet.

 

Så du noen med filmkamera?

[Sitronsaft]

Haha, ja, hadde vært deilig om man bare kunne reservere en plass i kassen med en shampo-flaske

 

Gjorde noe lignende i går, jeg hadde armene fulle av varer og la dem fra med i kassen, fant ut at jeg hadde glemt kyllingfilét, og spurte om jeg kunne gå og hente denne raskt. Dette tillot jeg meg kun fordi det ikke var noen bak meg i kassen. Hadde det vært folk bak, ville jeg bare gått og hentet kyllingfiléten i ro og mak, og gått bakerst i køen.

 

Ganske heftig å prøve å reservere køen i 5 minutter, og så bare slippe varene på gulvet og storme ut når dette ikke funker..

[Ms. Mango]

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg (eller andre kvinnelige kollegaer) har befunnet meg i denne situasjonen:

 

Mann i hyllen med bind og tamponger: "Unnskyld? "

Meg: "Ja? "

Mann: "Jeg skulle ha en sånn... ja, husker ikke helt hva det het, men... "

Meg: "Ja, altså har du et navn eller vet hvordan pakken ser ut?"

Mann: " "

Meg: "Da er det litt vanskelig å finne det du skal ha..."

Mann: " "

 

Noen av de ender opp med en pakke som "kan være den rette", mens andre kjøper med seg både 3 og 4 pakker for å være sikker.

 

Har også hendt meg at jeg har gått forbi nettopp den hyllen, og en mann bare så på meg, sa "øhm, unnnskyld", før han holdt en post-it opp foran meg og "skulle hatt en sånn".

 

Menn, altså.

[Black Star]

Hovedpoenget her var iallfall at man som kunde i visse tilfeller kan og bør sette ned foten.

Selvsagt. Funker ikke den normale høfligheten så må man ta andre virkemidler i bruk. Men i mitt tilfelle så var kunden frekk, sur og krevende det øyeblikket han kommer frem til disken, og da mener jeg at hans tog har gått. Han hadde jo ikke lovfestet rett til det uansett, og da gjør jeg som jeg vil