Kunder på jobben din!

Inge Rognmo · 22. februar 2011

Eg mener det er kundens ansvar å legge pinnen bak sine varer.

Og jeg legger pinnen foran mine varer. Eller så venter jeg ganske enkelt med å begynne å legge på mine varer til kunden foran er i ferd med å betale, få kvittering og poser.

Her er det duket for konflikt; Møter to kunder med forskjellig oppfatning om hvem det er sitt ansvar å legge på pinne hverandre, så blir gjerne resultatet at ingen gjør det... :whistle:

Jason P. C. · 22. februar 2011

Ok, nok nå

Mchansern · 22. februar 2011

Hadde en sær fyr som satt i kassa her om dagen, eller er det vanlig butikkhumor?

Fyr i kassa: Ja, det blir XXX kroner.

Jeg: Setter inn kortet.

Han: Lappen?

Jeg: Nei takk, trenger ikke den.

Han: HVA?!? KJØRER DU BIL UTEN LAPPEN? DU ER SYK!

Jeg: Gir han et "wtf" blikk og blir lettere stum.

Alle andre i køen ga det samme "wtf" blikket til han...

Stoddart · 22. februar 2011

Hva er greia med folk som er obsessed med å legge på "neste kunde"-pinner? Er de redd for at de skal få betale for varene mine?

Det er alltid mye kø der jeg handler. Og da går det mye tid om man ikke flytter seg fort. Så jeg har lagt meg til vanen med å legge på skille før mine varer om jeg det ikke er der. Også legger jeg alltid på etter mine egne varer.

NgZ · 22. februar 2011

Og jeg legger pinnen foran mine varer. Eller så venter jeg ganske enkelt med å begynne å legge på mine varer til kunden foran er i ferd med å betale, få kvittering og poser.

Her er det duket for konflikt; Møter to kunder med forskjellig oppfatning om hvem det er sitt ansvar å legge på pinne hverandre, så blir gjerne resultatet at ingen gjør det...

Helt klart enig. Du skal passe på at DINE varer ikke lager krøll ved å blandes med varer foran på båndet, og det samme ansvaret har personen bak. Nå pleier jeg ofte både å legge på skillepinne og gå litt til siden, så folk bak får lagt på varene sine. I hvert fall dersom de har mye - om de er oppegåenbde får de jo da muligheten til å legge på alle varene før kassedama, begynner å slå dem inn, og kan pakke mens hun gjør det.

nls · 22. februar 2011

Så dere må faktisk legge fra dere folkeskikk når dere kommer på jobb? Værste eg har hørt.

Ikke uvanlig, generellt sett, når man snakker med support.

Desverre...

Vel, for å ta et eksempel, de fleste av våre pcer står på nettverk (de som er relevant her uansett) og kjører OS type MS server, når jeg logger meg på en pc får jeg tilgang til mitt brukerområdet, min email og mine snarveier/favoritter etc, men det er da begrenset med endringer jeg kan gjøre selv mtp på brukerrettigheter, når jeg printer ut ting vil de naturligvis komme på den printeren som er valgt som standard skriver, dette gjelder da utskrift fra feks dif tekstbehandling, email etc.

I tillegg bruker jeg en 5-6 programmer med bare bruker-interface der man ikke har tilgang til noen egenskaper (forstålig nok), her er printer knyttet til terminalen sin fysiske posisjon og ikke til brukerkonto (Dette da du bruker disse programmene uansett hvor i bygget/landet du er, men vil ikke ha bruk for din brukerkonto utenfor ditt kontor)

Uten at jeg har sjekket vil jeg anta at det er et sted mellom 300 og 400 printere/multimaskiner på nettverket, om ikke mer.

Fra tid til annen vil den valgte printeren til disse programmene (av ukjent årsak) "falle ut" og programmet kan ikke printe (får feilmelding).

Som nevnt kan man ikke konfigurere dette selv og må dermed ringe IT support, som forøvrig er outsourcet.

Når jeg da ringer, forklarer problemet og oppgir ID nummer på PCen/terminalen jeg bruker så de kan fjernkoble seg på for å kjøre enellerannen config fil og får til svar at h*n ikke kan finne noe problem med mine printere, fordi vedkommende har logget seg på min kontor PC uten å høre etter hvilket ID nummer jeg leste opp, eller spør meg hvilken faksmaskin problemet er med, sier at alt ser ok ut, selvom h*n er logget på min pc via fjernhelp og ser feilmeldingen på skjermen, ikke klarer å finne ut av det å må spørre en kollega, etc etc har jeg og endel andre etter over 30-40 slike episoder med vedkommende gitt h*n opp, å orker ikke bli frusteret over h*n sin inkompetanse, men velger å legge på (Er alt i alt meget fornøyd med både service/kompetanse/ventetid o.l fra øvrige ansatte på overnevnte support)

anser jeg det som et sterkt hint til h*n og ikke som at jeg har lagt igjen folkesikken min hjemme, selvom du selvfølgelig får lov til å mene dette.

Ekstra frustrenede blir det da når du har andre personer (kunder eller kollegaer) som venter på det jeg prøver å få gjort.

/rant

IHASBOKK · 22. februar 2011

Hadde en sær fyr som satt i kassa her om dagen, eller er det vanlig butikkhumor?

Fyr i kassa: Ja, det blir XXX kroner.

Jeg: Setter inn kortet.

Han: Lappen?

Jeg: Nei takk, trenger ikke den.

Han: HVA?!? KJØRER DU BIL UTEN LAPPEN? DU ER SYK!

Jeg: Gir han et "wtf" blikk og blir lettere stum.

Alle andre i køen ga det samme "wtf" blikket til han...

LOL!

gi den mannen en komipris!

AiKi · 23. februar 2011

Fin kundevitsstil.

Urelatert: Jobber deltid natt på en bensinstasjon i utkant-Oslo, som på nattestid i praksis er et gatekjøkken med bensinpumper utenfor.

Skuffende få originaler, men følgende foregikk en tid før jul:

En fyr kommer inn rundt klokken ett, kjøper seg mat med noen kamerater, går, kommer tilbake etter et par timer og bruker halvannen time på å tusle rundt i butikken. Greit å varme seg litt når det er tyve minus ute, fyren oppfører seg i hvertfall greit. Deretter kjøper han en Kvikklunsj. Gudene må vite hva det var i den, men reaksjonen er nær momentan; kursen settes mot pizzafryseren, og han setter seg halvveis på kanten. I løpet av noen få sekunder har han planlagt en, etter forholdene, svært så grasiøs bevegelse som sender hele fyren ned i dypfryseren så Grandiosaen flyr veggimellom. For en gangs var det rom for å kjefte litt, hvilket var befriende.

tomkrugis · 23. februar 2011

Situasjon: ung gutt ønsker å kjøpe alkohol.

Hvor: Ica Maxi i går.

Ung gutt plasserer to sekspakninger med øl på båndet og gjør seg klar til å betale.

Jeg begynner å tvile om hans alder og spør om legitimasjon, han tar opp et skolebevis, og jeg spør dermed om han har noe annen legitimasjon, som feks pass eller visakort.

Han sier nei, og gir meg skolebeviset.

Jeg ser på bildet av han, og fødselsdatoen og finner ut at han er født 18.02.93.

Jeg blir skikkelig forvirret ogbegynner å tvile på meg selv: ehm. du kan ikke kjøpe alkohol?

han: Hvorfor ikke???

jeg: Du er ikke atten?

han: Men hallo? jeg blir jo ikke eldre på et par dager uansett.

Og slik fortsatte samtalen, helt til han sa ok, smilte og sa ha det.

Jeg:

Nå som jeg skriver dette ned, begynner jeg å tenke om det var alkoholkontroll. Er vel ingen ungdommer som er såpass dum som kjøper alkohol med en legitimasjon som viser at de er mindreårig?

Men burde ikke han da si ifra til meg? eller butikken?

hehe,,jeg kjøpte 3 esker snus 2 mnd før jeg ble 18. Kassedamen spurte om leg, og jeg ga henne mitt bankkort..Hun såg på det i en liten stund, så på meg en 2-3 ganger og ga meg kortet tilbake. Jeg betalte og forlot, strålende fornøyd med fangsten

Tror enten hun hadde generelle problemer med å lese av fødselsdato på kort..Eller at hun bare var grei :o

Hanemann · 23. februar 2011

Fin kundevitsstil.

Urelatert: Jobber deltid natt på en bensinstasjon i utkant-Oslo, som på nattestid i praksis er et gatekjøkken med bensinpumper utenfor.

Skuffende få originaler, men følgende foregikk en tid før jul:

En fyr kommer inn rundt klokken ett, kjøper seg mat med noen kamerater, går, kommer tilbake etter et par timer og bruker halvannen time på å tusle rundt i butikken. Greit å varme seg litt når det er tyve minus ute, fyren oppfører seg i hvertfall greit. Deretter kjøper han en Kvikklunsj. Gudene må vite hva det var i den, men reaksjonen er nær momentan; kursen settes mot pizzafryseren, og han setter seg halvveis på kanten. I løpet av noen få sekunder har han planlagt en, etter forholdene, svært så grasiøs bevegelse som sender hele fyren ned i dypfryseren så Grandiosaen flyr veggimellom. For en gangs var det rom for å kjefte litt, hvilket var befriende.

Hæ? Hva hadde kvikklunjen med historien å gjøre? :confused:

Mannen med ljåen · 23. februar 2011

Ikke helt lett med hoderegning på sparket når man har en kunde hvis alder er helt i grenseland.

The Barnacle · 23. februar 2011

Ikke helt lett med hoderegning på sparket når man har en kunde hvis alder er helt i grenseland.

Ser ikke helt problemet, de må være født før dags dato /1993. På skjermen står det hvilken dato det er i dag?

Mannen med ljåen · 23. februar 2011

Du er heldig om du har en skjerm som viser fødselsdatoen.

Vi hadde Windows 2000.

Da må man trekke 18 fra det inneværende årstallet. Mens kunden puster og peser. Og når man mener man har kommet fram til at kunden er for ung, påstår kunden at det er du som ike kan regne.

Endret 23. februar 2011 av Mannen med ljåen

The Barnacle · 23. februar 2011

Du er heldig om du har en skjerm som viser fødselsdatoen.

Vi hadde Windows 2000.

Da må man trekke 18 fra det inneværende årstallet. Mens kunden puster og peser. Og når man mener man har kommet fram til at kunden er for ung, påstår kunden at det er du som ike kan regne.

På skjermen viser kun hvilken dato det er i år, og jeg skjønner ikke helt nå.. I fjor måtte de være født før dags dato 1992, i år er det 1993, neste år 1994.

Hvis datoen som står på legitimasjonen er senere enn den som er i dag- 1993, så selger du dem ikke alkohol?

Eneste du må gjøre er å vite hvilken dag det er i dg?

Bedre å bruke litt ekstra tid på å gjøre deg sikker, enn å selge alkohol til en mulig alkoholkontrollør?

Mannen med ljåen · 23. februar 2011

Saken er at du må ta utregningen mens kunden står og stønner og venter, og hvis du kommer fram til at han er for ung, påstår han at du må lære deg å regne.

**aklla** · 23. februar 2011

Moderatormelding Flere historier og mindre diskusjon, ok?

Vi vil vel ikke ha tråden stengt for opprydding igjen?

Geggse · 23. februar 2011

Er morro å ha omtrent samme nr som en pc-support. Ringte en til jobben her en dag rett før åpningstid. Jeg presenterte meg med butikknavn og mitt navn. Vedkommende fikk nok ikke det med seg, og begynte å si hvor han ringte fra og hva problemet var. Så spør jeg han: "Er det pc-support du skal til?" Joda, det var det. "Ja, da har du nok ringt feil. Vi er vant til at mange ringer feil her, så du er ikke alene" svarte jeg da. Måtte bare si noe. Han beklagte at han hadde ringt feil da, men det er litt morro når folk ikke klarer å høre hva den andre sier når en tar telefonen.

**aklla** · 23. februar 2011

Er morro å ha omtrent samme nr som en pc-support. Ringte en til jobben her en dag rett før åpningstid. Jeg presenterte meg med butikknavn og mitt navn. Vedkommende fikk nok ikke det med seg, og begynte å si hvor han ringte fra og hva problemet var. Så spør jeg han: "Er det pc-support du skal til?" Joda, det var det. "Ja, da har du nok ringt feil. Vi er vant til at mange ringer feil her, så du er ikke alene" svarte jeg da. Måtte bare si noe. Han beklagte at han hadde ringt feil da, men det er litt morro når folk ikke klarer å høre hva den andre sier når en tar telefonen.

Ikke uvanlig.

0600x er vel support-nummere så godt som alle sammen så vidt jeg har hørt...

Minner meg forresten om en historie på jobb, det er til stadighet folk som ringer feil, de fleste skjønner dette, men ikke denne personen:

Etter at brukeren har trykket seg gjennom de automatiske greiene, som nevner firmaet flere ganger kommer hun til en saksbehander.

Saksbehandler: -firma- servicedesk, hva kan jeg hjelpe deg med?

Dame: Jeg skulle overført penger fra en konto

Saksbehandler: Da har du nok kommet feil, dette er -firma- sin servicedesk

Dame: Ja, men kan du ikke gjøre det allikevel?

Saksbehandler: :wallbash:

Bikeridr · 23. februar 2011

Supporttelefoner og "duster" som ringer er nå én ting, men det værste jeg vet når jeg ringer "support" er når jeg:

1. Presenterer meg