slutt med samboeren etter 3 år, hva skal jeg gjøre?

[FezBarca]

Jeg var sammen med min samboer i 3 år. Siste året var det masse krangling, uenigheter, problemer og savn etter frihet. Etter mange ganger slå opp også tilbake med ny sjanse, og mange slitsomme uker, så bestemte jeg meg for å slå opp. Vi er kanskje ikke det perfekte paret, vi passer kanskje ikke for hverandre, osv. Så skjedde noe, i begynnelsen var hun enig med meg at dette var det rette å gjøre, men nå etter par dager ble hun usikker igjen og prøver å kontakte meg mange ganger om dagen for å si at hun er glad i meg og kan ikke slippe meg. Hun vil altså ha en ny sjanse, akkurat som de andre gangene. Jeg sitter her og er forvirret, jeg savner henne innimellom, det er hardt, tungt og brått, men innerst inne tror jeg at dette her er det beste for meg og kanskje for henne.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Trenger råd!!

[Gjest Gjest]

kinkig situasjon. det spørs hvor lyst til har til å gå videre og finne noen andre kanskje.. og hvor bundet dere er nå.. det er vel grenser for hvor mange kjangser man kan få..

[frk_1337]

I slike situasjoner kan gamle følelser holde en tilbake.. og mislede en til å tro at et nytt forsøk er det beste. Etter å ha vært sammen i 3 år kjenner man personen veldig godt, og det er kanskje vanskelig å forestille seg et slikt forhold med noen andre. Selvfølgelig savner du henne, det er en naturlig ting å gjøre etter dere har vært vant til å være mye sammen, for så at det ikke er tilfelle lenger.

 

Det viser seg at det beste i nærmest utelukkende alle tilfeller, er å bryte opp helt og komme seg videre. Det at man krangler hele tiden og ting går fram og tilbake, er et tegn på at man kanskje ikke passer så bra sammen. Det er lite sansynlig at denne kranglingen ikke blusser opp igjen om dere finner veien tilbake til hverandre, særlig når det er snakk om ting som mangel på frihet.

 

Tror det er best for dere begge om forholdet ender nå (dog virker det som det skulle vært endt for lenge siden). På den måten kommer dere raskere tilbake og får truffet andre mennesker, som dere kanskje passer bedre sammen med.

 

Lykke til med valget

[Smurstafa]

Jeg sitter her og er forvirret, jeg savner henne innimellom, det er hardt, tungt og brått, men innerst inne tror jeg at dette her er det beste for meg og kanskje for henne.

Der er svaret ditt.

 

Som Frk_1337 sier, så henger det igjen veldig mange følelser fra et forhold som har vart i 3 år. Og mange av de er kun et umiddelbart savn etter nærheten, selskapet, og følelsen av at man har noen der. Og ikke savnet etter akkurat den ene personen.

Det kan virke håpløst akkurat nå, og at det var det ene personen du var ment til å ende opp med. Men det er en helt normal tankegang etter et brudd, og det vil forsvinne over tid.

 

Mitt råd vil være å gi det litt tid. Ingen av dere har dårlig tid, og hvis du tar deg litt alenetid til å finne ut av hva du egentlig føler, vil du komme nærmere svaret. Er dere ment til å være sammen, så kommer dere til å finne tilbake til hverandre.

Men ikke gå tilbake i et forhold du ikke er 100% sikker på at du vil inn i.

 

Lykke til

[Vertical^]

Ta deg god tid, ta en lang pause, og du vill nok komme fram til et svar en gang. Gi dte litt tid.

[InToRv]

Hva er det verste som kan skje om du velger å gi henne en ny sjanse?

Ikke la andre her inne fortelle deg hva DU skal gjøre, med DITT liv... Dette må du finne ut av helt selv.

[Ohhmyyyy]

Om du synes at denne løsningen er den beste for henne og viktigst, deg selv, så bør du absolutt følge det første instinktet ditt. Noen ganger må man bare gutze på og stole på magefølelsen, det er den eneste måten og finne svaret på.

 

Du kan jo bare gi forholdet deres en pause. Hvis dere da er borte fra hverandre en stund - og da mener jeg ikke 2 dager, men kanskje 2 måneder - vil dere finne ut hvor mye dere savner hverandre osv. Etter den månden kan du ta et standpunkt i enten det er bedre med eller uten henne. Hvis dere skal ha den pausen, bør dere heller ikke ha så mye kontakt i løpet av den tiden. En tekstmelding i ny og ned er greit, men å møtes kan forvirre alt.

[Autodidact]

Min generell holdning til forhold som er et slit å holde sammen, er at man bør slippe de følelsen som henger på tryggheten ved at man vet hva man har. Å være alene litt og så bruke de (dårlige) erfaringene som rettesnor for neste forsøk - i et nytt forhold, er ikke en dum måte å vokse på.

 

Har noe vært ødelagt, vil det aldri bli fullkomment fikset igjen. Man vil f.eks. aldri kunne glemme helt om en partner har såret med å være utro etc, og det vil farge forholdet når man forsøker å fikse på det.

 

Det er vanskelig(!) å endre seg selv, og tar tid. Å forsøke å endre på andre er som regel enda vanskeligere - om ikke umulig. Det krever i alle fall likeverdig innsats fra begge parter om man skal inngå kompromiss og redde et halt forhold. Personlig har jeg ikke tro på at man klarer det, eller at det er verd tiden, frustrasjonen og livet man lever i mellomtiden.

 

Finn først ut hva du ikke liker, hva du ikke vil gjøre og fjern det. Så kan du tenke på hva du vil gjøre og forfølge det for å bedre din egen livskvalitet.