Hjelp til å utvide bekjentskapskerts + +

[Gjest Luksusproblemer]

Saken er slik

 

Jeg er 15 år, og skal begynne i tiende til høsten, karakterene mine er gode(5.15 snitt), jeg er aktiv i en idrett(er blant Norges beste 94 deltakere i denne idretten), og hvis jeg skal drite litt i janteloven kan jeg legge til at jeg er forholdsvis pen, og er også veltrent. Jeg er høy for alderen, rundt 1.84 hvis det er viktig med blondt hår.. A4 liv, anyone?

 

 

Altså, kan du vel kalle meg relativt vellykket. Men, til problemets kjerne. I min familie har jeg to eldre søsken, en på 20, og en på 17. Henholdsvis jente og gutt. Disse var, i motsetning til meg, aldri særlig populære på skolen, og var aldri ute i helgene. Derfor virker det som mor mener at dette er noe heller jeg ikke skal, selv om det ikke er et problem ennå. FOR, selv om jeg "populær" har jeg sjelden noe å gjøre i helgen, og sitter ofte hjemme alene sammen med familien.

 

Dette er ikke noe jeg har veldig lyst til, og vil gjerne komme meg ut litt. Ikke nødvendigvis for å dra på fest, men også bare en film eller lignende. Saken er da at på skolen er det litt skjult "sjalusi", siden vi er to skole som er slått sammen, og da opplevde noen gutter som da var de "kule" at en kamerat og jeg tok litt over. Jeg og kameraten min er da veldig utadvendte, i motsetning til de andre guttene. Det jeg mener at det ikke er noe å hente hos de.

 

Som sagt er jeg ganske godt utviklet for alderen, og blir ofte tatt for å være eldre enn jeg er. Jeg lurer av og til på jeg skal utnytte dette litt bedre, men blir som regel med tanken.

 

Min bestevenn har en større bekjentskapskrets, og er ofte ute å farter. Vi var en gang på fest sammen, men siden den gang virker det som han ikke vil ha meg med heller, men vi er ofte sammen bare oss to. Jeg lurer om han føler seg truet for at jeg skal ta hans venner eller noe sånt, men det også virke som jeg bare har litt får mye tid til å tenke også.

 

Egentlig håper jeg det meste løser seg til VGS, men har lite lyst til å gå et helt år til som det er vært nå...

 

Så, hvis jeg skal formulere spørsmålet jeg har helt konkret må det bli:

Hvordan kan jeg utvide min bekjentskapskrets, få flere venner, og ha noe å gjøre i helgene?

 

Ble litt merkelig formulert hele dette innlegget, men håper dere tar poenget

 

Takk for alle svar, hjelpfulle og ikke

[hoppedyr]

Du var med kameraten din på fest, men det ble med den ene gangen? Hvis du er sugen på å bli med han igjen, ta opp dette med han. og spør hva som foregår fremover. Er ikke vanskeligere enn det. Spør han også om hvorfor han ikke later til å ville ha med deg på flere begivenheter. Kanskje det hele er en misforståelse – kanskje han tror du ikke vil være med på flere fester? Du utvider omgangskretsen din via venner, og siden denne fyren har mange av dem, må du bare prøve å være frempå og henge deg på han

[meg9907]

Hvis ikke han vil ha deg med på fest, finn noen andre som vil

 

Ikke verre en det

[DMN]

Hvis du er så utadvent som du sier du er, så finner jeg det vanskelig å tro at du ikke har noe å foreta i helgene.

Helt ærlig så virker du nokså arrogant utifra min tolkning.

 

Og ja, du virker moden for alderen. Men er du sikker på at den modenheten ikke blir tolket som veslevoksenhet og arrogant oppførsel på skolen?

 

Kanskje det eneste problemet du har er at du må tilpasse deg bedre, og lære deg at jorda ikke sirkler rundt deg.

Endret 28. juni 2009 av DMN

[morningstar665]

Begynn å snakk med folk du ikke pleier å snakke med. Å prate er første steg for å knytte bånd mellom mennesker, deretter blir man bedre kjent og blir evnt venner.

[Grubl]

Ta det med ro, mann!

 

Ên ting jeg kan si med relativ sikkerhet, er at du ikke er alene. Du er aldeles ikke alene om å lure på hvorfor omverdenen skal like deg når de allerede har så mange andre å forholde seg til.

 

Glem hele "vær deg selv"-talen. Alle andre er like usikre som deg på hva det menes med "å være seg selv". Jeg er sjelden samme menneske to dager på rad, men visse preferanser ivaretar jeg, og visse rammer ser jeg ut til å holde meg innenfor. Alt annet er dog relativt

 

Om du deler litt på dine spekulasjoner om hvor forunderlig dette sosiale liv kan være... så vil du kanskje bli overrasket over hvor mange likesinnede du faktisk har. Jeg kjente meg iallefall igjen i det du skrev

 

Du er kanskje en smule forut for din tid. Det gjør nok at du tenker mer over det du opplever. Men du skal vite at når det kommer til hvordan det føles å være litt usikker på hva verden forventer av deg (som igrunn er fint lite, til syvende og sist)... så står du skulder til skulder med "de mindre begavede". Ikke la det gå deg til hodet. Man blir god til det man driver med. Noen er sosiale, noen grubler... noen grubler sosialt. Men det er håp for oss grublere ôg. Det kan bare ta litt ekstra tid. Men som oftest så får vi litt ekstra dybde i følelseslivet

 

Det at du er litt bekymret for hva du kan tilby verden, ser jeg bare som et positivt karaktertrekk.

 

Tror ungdomstiden er stort sett noe de fleste av oss ser tilbake på som "delvis feilet". De som ikke gjør det.... ja det får være en annen tråd

Endret 30. juni 2009 av Grubl

[del_diablo]

Du sliter fordi du kunne ha hatt mer å gjøre. Jada du har det bra på skolen, men så det fra andre sida: Du har egentlig ganske lite å finne på, på fritida.

For å snu situasjonen, søskene dine var kanskje ikke ut i helgene. Men de ville være "asosiale", du vil ut å gjøre noe.

Enten prater du med masse nye folk og finner på ting å gjøre, eller så må du virkelig dra rundt folk og dra i gang ting. Eller finne på noe annet.