OppBygging av hærer

[Gunfreak]

Hærer styres av info som blir sent nedover rang stigen.

Men Ordere går ikke altid i rett streking og ikke alle ordere er brukbare for alle.

 

En ordere om å angripe fienden er grei, Generalen for hæren sier det og oderen vandrer nedover.

 

Noen ganger er orderen mer spesifik.

 

For at en hær skal funke må alle leddene i den være styrt av folk som vet hvordan man bruker dem.

Leddene er

 

Hær

Enkelt og greit en hær, under viking tiden var en hær alt fra 500 mann til 10 000 man. I nyere tider har det vært alt fra 20 000 til rundt 1 million.

 

Men la oss si at denne hæren hadde 100 000 mann bare for å gjøre det lett. Det sier seg selv at er den eneste formasjonen i hæren din hæren er det umulig å styre den, du ber hæren din angripe venstre side av fiendens hær og pluttselig flytter all 100 000 mann seg dette funker ikke. Så en hær må deles inn i flere "gruperinger"

 

Korps

Relativt ny formasjon ble for første gang brukt som en fast formasjon av Napoleon på tidlig 1800tallet.

En korps kunne ha fra 20 til 35 000 mann, Men 30 000 var ofte øvere størrelse Et korps var under kontrollen av en General Løynant, Eller liutenant general for engelsk snakkende og tysk snakkede land, eller under Napoleon en Marshal, marshal var delvis militær og delvis en æres betegnelse, en Marshal kunne godt styre en hel hær også, som de franske gjorde i spania.

Et korps var en perfekt formasjon den var liten nok til at den kunne flyttes fort gjennom terrenget, men hadde nok slagkraft til å holde ut lenge mot en sterkere fiende så de andre allierte korpsene kunne komme å hjelpe, eller om motstanderen var ca. like strek var et korps mer en nok skikket for å slåss alene, Et korps hadde plenty med infanteri, kavaleri og artilleri. Marshal Davout 3rd Corps på 28 000 mann greide å vinne overleget mot et prøysisk hær på over 60 000.

Men igjen du kan ikke ha en hær som bare er oppgjort av korps.

 

Divisjon

Under korps hadde du divisjon, dette er en eldre formasjon fra minst mitten av 1600tallet.

En divison kunne være variert noen funket som mini korps, alså du hadde alle 3 grenene, inf,cav arty. Andre var rene infanteri eller rene kavaleri divisoner. Det var mellom 2 og 5 divisjoner i et korps. Og var mellom 4000 og 12 000 man sterke, dette varierte fra krig til krig. En divisjon under napoleons krigene var betydig større enn en de fleste under den amerikanske borger krigen.

Nå begynner vi å få kontrol på hæren vår, En general kan si til en av sine korps generaler angrip fiendnes venstre flanke, med 2 av dine divisjoner, hold de 2 andre i reserve og bruk dem om du må. Ofte ga ikke generaler ordere om hva man skulle gjøre med divisjoner, han ga orderen til sin korps general også gjorde han hva han mente var best, men noen ganger micro styrte hær førere helt ned til divisjoner.

 

Brigade/Regiment(cav)/batteri(arty)

I en divisjon hadde man opp til 4 brigader, en brigade kunne være så sterk om 4000 man under napoleons krigene, altås like sterk som de minste divisjonen under borgerkrigen.

Her var det spesialiserte saker, Brigader var infanteri, kavaleri regimenter var vel kavaleri, og batterier var artilleri.

Her ble ting litt mindre. En hær på 100 000 man kunne da ha over 25 brigader og dette ble da for lite for en general for hæren å holde styr på. En briagder general fikk beskjed av sin divisjons general(major general) om hva han skulle gjøre og her kommer man mer inn på det taktiske, brigaderer måtte se etter fordeler i terrenget som han eller fienden kunne bruke, han måtte også lede sine menn med mot. Brigader generaler var ofte mitt i kampene og mange ble drept. Et batteri hadde fra 6 til 16 kanoner, mens et kavaleri regiment ofte hadde 600-1200 menn og hester.

 

Regiment(inf)

Nå begynner vi å bli mindre og det blir litt komplisert.

Et regiment hadde fra 800 til 2500 man, et regiment var ledet av en oberst. Regiment er også en gammel formasjon fra tidlig 1600tallet. Regiment var den minste adminrastive delen i en hær. Altså denne var den minste delen av hæren som hadde typiske adminrastrive offiserer og hovedkvarter. Alstå når det står en oversikt over hæren er regiment de minste egene delen, Så det står feks. 48th Linge som da er det 48ende linje regimentet i den franske hæren, i første bridade i andre divsion in marshal davout korps.

 

Battaljon(inf)/sqaudron(cav)

Et regiment besto av 1 eller flere battaljoner, men de var da under regimentet adminrastivt. Så 48th linge hadde 1 og 2 battaljon men de var fremdeles en del av regimentet. En battaljon hadde fra 500 til 1000 man under napoleons krigene. Det er også litt intresant at under visse kriger forsvant battaljoner, eller de hoppet over den. Under den amerikanske borgerkrigen feks. var det med få untak ingen battaljoner, eller de vil si at regimenter hadde bare en battaljon og derfor kunne man hoppe over den. Det var ikke noe 1 og 2 battaljon i 20th maine regimentet.

Bare 20th maine regimentet. Selv om de ble kalt regiment var de i praksis og oppfylte samme oppgave som en battaljon gjorde under napoleons krigene. En anne forskjell var at under napoleons krigene var battaljoner nesten aldri UNDER 450 mann, og de var helst over 500 eller til og med 600 mann. Når en battajon falt under det tallet ble det fjernet fra hæren og satt i vente modus.

Mens under den amerikanske borger krigen ble et regiment(battaljon) brukt til det nesten ikke var noen igjen, visse regimenter falt ned til under 100 mann.. En squadron for kavaleri var ca. 60 mann.

 

Compani/Troop(cav)

Et kompani var under kontroll av en kaptain han hadde 2 løyntanter til å hjelpe seg, varierende fra krig til krig men kunne være alt fra 40 til 120 mann, Kompanier var nesten ALTID under pappir styrke så fort de traff kamper.

Et 100 mann sterkt kompani var ofte 80 eller 60 mann. Også varierende var antall kompanier i en battaljon En 600 mann bataljon skulle ha 10 60 mann kompanier. Noen ganger var en battaljon 6 kompanier sterkt osv. Her var det mye variasjon mellom kriger, land osv.

Et kompani kunne gjøre en del skade selv og i visse sitvasjoner ble de løsnet fra sine battaljoner for å gjøre saker og ting, kanskje et kompani fra 2 battaljon i 48th linge blir satt til å passe på en bro osv.

Under horse and musket perioden var kompani egentlig den minste brukbare formasjonen. Mindre enn dette og det hadde ikke ildkraften til å gjøre noe serlig skade i et skikkelig slag. Og som oftes var de altid sammen med flere kompanier i en battaljon, under store slag ville løse kompanier ha liten effekt, du trengte den moralske styrken man fikk med 600 mann sammen. Det sier jo seg selv også at har du 60 man, har du ikke sjangse mot 500.

En tropp var ofte 20 kavalerister. Det skal sies at i moderne krig fra ca. WW1 og utover var kompani mye mer effektiv. 120 Soldater under WW1 med moderne rifler, maskin gevær og slikt har mye ild kraft. Mindre og mindre formasjoner ble mer og mer effektiv etter vært som slag ble med spred utover. våpen ble bedre og taktikker foradret seg.

 

Platoon

Under tidligere kriger ikke effektiv alene, under kontrol av en løyntant og flere sjersanter.

Den hadde en viss kontroll på sånne ting som skyting, platoons skøyt ofte i engent tempo, men ofte ble det gjort forsøk på å få hele kompanier til å skyte samtidig.

I senere kriger ble platooner ofte mer selvstendig. Igjen 60 mann men automat våpen kan gjøre mye skade, spesielt når man kan be om hjelp fra artilleri og fly ved hjelp av radio.

 

Man har også enda mindre saker som patruljer og fire teams som er nyere sake.

Igjen fordi, slag gikk vekk fra 100 000 man på relativ lite område som slåss noen timer også vinner noen, til tusen på tusenvis av soldater spredd på flere tusen kvm's område.

 

Men poenget er at en hær må være delt inn i formasjoner så ordere kan brukes riktig og komme til riktig sted.

Og at formasjoner har både vokst og krympet gjennom tider.

Og at mindre formasjoner har fått større og større effekt de siste 100 årene, pga. forandriger i teknologi og taktikker

Endret 26. juni 2009 av Gunfreak

[Gunfreak]

Kan nevne fordi, Battaljoner, sqadroner og batterier var de minste egenstående delen i hærer, ble og blir ofte hærer i milære dokumenter eller historie bøker beregnet på folk som kan disse oppbyggingene regnet i anntall battaljoner.

 

Noen ganger byttes antall batterier i det nøyaktige antall kannoner.

 

Så feks. På frank side nevnes hærens styrke under slaget ved Möckeren Som 82 battaljoner,36 sqadroner og 173 kanoner.

 

Da antall battaljoner, sqadroner og antall kanoner ofte er en bedre pekepinne på hvor slagkraftig en hær er, enn bare hele tallet på antall soldater.

[Kjakan24]

Dette er noe jeg alltid har hatt sansen for og har lest meg opp en del på dette. Det du kommer med virker veldig riktig utifra det jeg vet om emnet.

 

Men en ting du kunne lagt til her er eksempler fra kjente filmer (du er jo en film-fan) slik at folk som kanskje ikke skjønner alt og blir forvirret har noen holdepunkter.

 

Tenker da på å nevne kjente filmer, serier osv for å vise hva du mener.

 

eks:

 

Platoon og filmen "Platoon". Her har vi 1 løytnant og 2 sersjanter både i teori og praksis (filmen).

 

Kompani - "Band of Brothers", her ser vi både hva en "squad", "platoon", "kompani", "regiment" og "battaljon" betyr og hvordan det fungerer i praksis (hvor store er de, hvem leder osv).

[Gunfreak]

Band of brothers kompaniet er

 

 

E(easy) Company

Tror det var battaljon 2 eller 1 av

506th Parachute Infantry Regiment I

4th Brigade Combat Team som igjen var i

101st Airborne Division

XVIII Airborne Corps

First Allied Airborne Army

 

Dette var i august 1944

[TheHawk]

Fantastisk, har i lurt lenge på hvordan systemet er bygget opp og fungerer i praksis. Setter virkelig pris på tiden du/dere har tatt på å skrive dette

[Sjofel_Imperium]

Band of brothers kompaniet er

 

 

E(easy) Company

Tror det var battaljon 2 eller 1 av

506th Parachute Infantry Regiment I

4th Brigade Combat Team som igjen var i

101st Airborne Division

XVIII Airborne Corps

First Allied Airborne Army

 

Dette var i august 1944

 

2nd Batallion ja

 

Bra tråd, Gunfreak, blir å bruke denne, takk.

[PzMan]

Hærer styres av info som blir sent nedover rang stigen.

(...)

 

For å utfylle Gunfreaks post, samt å sette den i en norsk og moderne sammenheng vil jeg linke til "Militær organisasjon" artikkelen på wiki. Der finner man NATO hierarkiet listet opp, hvor både engelske og norske navn på de forskjellige enhetene står og videre linker hvor man kan lese om de ovennevnte enheter.

Hvis noen blir forvirret av at antall soldater i et lands enhet kan variere kraftig så har det med typen av enheten å gjøre (altså om det er en logistisk, artilleri o.l enhet). Videre så er har typisk de forskjellige enheter færre soldater i fredstid enn i krig (også i krig så har enhetene færre soldater enn ideelt men det har med krigens natur å gjøre)

 

 

Det er viktig å påpeke at det eksisterer store forskjeller mellom land (også innad i NATO) i hvordan de militære styrkene er organiserte. Dette har sammenheng med forskjellene i doktrinen, geografisk beliggenhet og ikke minst internasjonale ambisjoner.

Det er også greit å vite at man kan møte på situasjoner hvor forskjellige land bruker samme begrep på forskjellige enheter. Dette blir noen ganger brukt i propaganda når landet A skryter av at deres X brigade knuste fiendens elite divisjon Y i løpet av 24 timer samtidig som landet A har unnlatt å nevne at fiendens divisjon har halvparten så mange soldater som en av deres brigader.

 

 

Til sist vil jeg nevne konseptet som stridgruppe (begrepet kampfgruppe vil være kanskje mer kjente for lesere av ww2 bøker). Dette er en formasjon som er fleksibel i struktur (altså hva slags enheter inngår) og utrusting, avhengig av dens oppgaver/formål. Den kan være en ad-hoc enhet eller en formalisert enhet.

[Slagenherdet]

Godt initiativ!

 

En ting: Batteri er listet på brigadenivå, men her i Norge hvertfall så er det ikke mer enn på linje med kompani/eskadron. Batteri Olga, Batteri Nils, Lokaliseringsbatteriet etc.

[Gunfreak]

Batteri er egentlig en løs enhet.

Og kan plaseres nesten hvor du vil.

 

For eksempel under 7 års krigen, hadde hærer gjerne bare 2-6 batterier men hver batteri var kanskje på 16 kanoner. disse batteriene var ofte i egene brigader og plasert på slagmarken, også kjent som artilleri reserve/park

Men du hadde også noe som het battalion guns, hvor hver enkelt battaljon hadde en liten lett kanon med seg, gjerne 1-4 pdrs men dette var ikke batterier, det var enkelt kanoner.

 

Så under napoleoins krigene fjernet Napoleon battaljon kanonene(men de allierte gjorde det ikke) I stede fikk hver divisjon en kanon reserve/park

Det var da opp til generalsen for divisjonen å gjøre hva som passet best med disse kanonene, det var ofte 2-4 batterier med 4-8 kanoner i hvert batteri.

Generalen kunne sammle alle batteriene sammen for å hammre løs på et punkt på fiendens linjer, eller han kunne gi et batteri til en brigade viss den trengte ekstra ild kraft(derfor jeg satt batteri på brigadenivå)

Men regner man ut fra antall soldater så er det helt riktig at et batteri havner på kompani nivå.

 

Det er jo også helt riktig PzMan sier, størrelsene og oppbyggingen er forskjellige fra lang til land.

Feks. I 1813-1815 perioden var prøysiske brigader på størrelse med andre lands divisjoner, og dens regimenter var på størrelse med brigader, noe som er ganske forvirrende

[mau5trap]

ser du skriver at squadron er kavaleriets navn på en bataljon. Trodde squadron var kavaleriets navn på et kompani?

[Gunfreak]

FUCK FUCK FUCK, skrev et langt svar, så skjedde det noe fuck.

 

 

Kort versjon: Nei og Ja.

 

I antall soldater er squadron nærmere kompani enn battaljon, i måten det brukes på er det nærmere battaljon enn kompani.

 

Dette er ca. 500 ord kortere enn orginal svaret som jeg ikke faen gidder å skrive på nytt

[Herr Brun]

For å ta litt moderne doktrine, så er det slik at et mekanisert infanterikompani består av mellom 100 og 200 soldater (avhengig av hvilken hær den tilhører), med 3 eller 4 tropper bestående av 4 til 8 vogner, med 7 eller 11 soldater i hver (vognmannskap på 3, samten enten et "fire team/gjeng" eller et lag (to gjenger). 3 tropper med 4 vogner gir 12 vogner, ganger 11 soldater i hver vogn, gir 132 soldater. Pluss stab og støttevåpen ender vi opp med 150 soldater. Dette er da infanteri.

 

En stridsvogneskadron (som organisatorisk sorterer på samme nivå som kompaniet) består gjerne av 3 eller 4 tropper med 4 eller 6 vogner i hver (ikke helt sikker på hvor mange vogner som er i hver tropp). Det er 4 soldater på hver vogn (vognkommandør, vognfører, skytter og lader), hvilket gir oss 4*4*4=64 soldater, pluss litt stab, så rundt 75-80 soldater. En stridsvogneskadron består altså av rundt halvparten så mange soldater som et mekanisert infanterikompani, men de befinner seg på samme organisatoriske nivå, og stridsvogneskadronen har en taktisk mobilitet og ildkraft som infanterikompaniet bare kan drømme om.