Hvordan ble du gudløs?

[PL610]

Jeg ble ateist i forbindelse med at vi hadde kristendom på skolen. Det ble bare mer og mer ulogisk etterhvert som man lærte mer om kristendommen.

 

Etterhvert ble det direkte latterlig å tenke på at voksne mennesker sier åpent at de tror på gud. Verre enda at de faktisk ber til det

 

Hvis man absolutt må tro på noe, hvorfor ikke tro på spagettimonsteret?

[mathos]

Har ikke vokst opp i en religiøs familie, og er heller ikke døpt. Var en periode jeg ble skremt til å tro på Gud av venners familie, men så begynte jeg på barneskolen. Da ramlet logikken litt sammen for meg...

 

EDIT: Fantastisk hyggelig å høre at jeg kommer til helvete når jeg er 5 år gammel, fordi jeg ikke er døpt. Hold fantasifortellingene for dere selv, takk.

Endret 28. juni 2009 av mathos

[Locrin]

Vel. Jeg leste bibelen.

 

[Gjest Slettet-77do0b]

Kan ikke akkurat si at jeg noen gang har bestemt meg for å være ateist. Jeg vokste ikke opp med noen tro i hjemmet, men var på Søndagsskolen 2-3 ganger og jeg synes heller ikke det var noe morsomt. Det er bare slik det alltid har vært. Prøvde faktisk å gi religion et forsøk som 7-åring, men klarte ikke å tro noe særlig da heller. Det ble mer til at jeg tvinget meg til å tro, noe som deretter førte til at jeg skippa hele religionsopplegget. =)

[PL610]

Vel. Jeg leste bibelen.

 

 

Tusen takk for linken, den er helt genial

[2ball_]

Det er svært mange ateister som habiterer denne delen av forumet, men mange av oss har vært religiøse i en tidligere periode av livet. Jeg var heldig og fikk en oppvekst uten religion, men jeg fikk en del religiøs inflytelse fra skolen og diverse venner som prøvde å gjøre meg kristen. Egentlig har jeg aldri vært noe religiøs og støtte fra guder trengte jeg heller ikke da bestefedrene mine døde. Det var ikke før jeg ble litt eldre og tok på meg "skeptiker-brillene" og leste masse om historie, vitenskap og religion at jeg bestemte meg for å karaktisere meg selv som ateist med en nærmest fientlig instilling til organisert religion og overtro.

what he said.

 

det er faktisk ikke noe av det du sier som ikke stemmer 100% for meg selv. etter hvert som jeg var "stor nok til å tenke for meg selv", ble jeg mer og mer irritert over hvordan kristne(kjente ingen med annen relegion på den tiden) skulle presse sin relegion over på meg. hele holdningen deres irriterte meg. det gikk for det meste i at gud var fantastisk og at jeg måtte ta han til meg. han vill høre på meg etc. etc.

 

selv som en liten unge syntes jeg dette var meget merklige folk og at de surret rundt litt i si egen verden.

 

merk at dette er skrevet litt som jeg opplevde det på den tiden.

 

nå har ikke dette noe med relegion å gjøre direkte, men jeg vil trekke frem noe en lærer sa til meg mens jeg holdt på med en oppgave om bandet slipknot:

 

"er ikke det de som dreper folk?", sa hun.

jeg mener dette viser at hun på forhånd har bestemt seg for hva som passer seg og ikke. hun hadde ikke store problemer med å si det hun mente, selv om hun ikke hadde snøring om hva hun snakket om.

jeg svarte kort og greit med: "nei, det er hip-hop du tenker på"

 

 

edit: jeg har ikke lest bibelen fra begynnelse til slutt, men føler jeg må det om jeg skal kunne sette kristne på plass. uansett om jeg finner ut at det er noe for meg(jah..) så vil jeg ikke kunne bli kristen fordi jeg rett og slett ikke klarer det miljøet. kristne som enkeltpersoner er greit, men når de samles skjer det noe.

 

eidt2:

-noen sier at man skal ta bibelen på ordet og at den er korekt. men dette går jo bare ikke..

-noen mener den skal tolkes. det må den selvsagt. men hvordan tolker man klare tydlige 'regler' som ikke passer inn i dagens samfunn? de blir oversett. men man kan da ikke OVERSE guds ord?

 

jeg sliter meget med å finne noe som stemmer. må nok lese hele greien og være ferdig med det en gang for alle.

Endret 28. juni 2009 av 2ball(s)

[Psykl0n]

Har vokst opp i en familie som er lite kristen. Jeg var kristen til jeg var 15 år da jeg meldte meg ut av statskirka.

Har aldri vært noe særlig kristen, jeg tror ikke på noen gud eller høyere makt.

 

Dog jeg tror på et liv etter døden.

 

Edit: Ble konfirmert borgerlig, er døpt.

Endret 28. juni 2009 av simensk

[2ball_]

kan legge til at jeg er medlem av kirken, jeg er døpt og konfirmert i kirken. for meg kalles dette tradisjon. vel og merke en jeg missliker strekt. det var vell under konfirmasjonen at jeg virkelig begynte å misslike kristendommen.

 

edit: ble fortalt en gang at helvete i utgangspunktet betyr død uten gud eller noe i den duren. og at dette med djevelen og en evighet med flammer ble funnet opp i senere tid.. noen som kan bekrefte avkrefte om dette er i nærheten av noen som hels sannhet? (jeg er nøytral på denne)

Endret 28. juni 2009 av 2ball(s)

[KKake]

Jeg konfirmerte meg i kirken.

Etter det fant jeg ut at jeg skulle melde meg ut av statskirken. Kristendommen var rett og slett ikke noe for meg, ikke det å tro på noen gud.

[Lenne]

Jeg har hatt en ganske nøytral oppvekst. Faren min er egentlig relativt positiv til kristendommen, og tror at det finnes "noe" der ute, men det har han aldri fortalt før jeg spurte. Mamma dyttet heller ikke sine meninger over på meg, men hun er da ateist og har sterke meninger om religion generelt.

 

Jeg hadde en liten periode (da jeg var liten) jeg ville tro på "noe", men slik ble det ikke. Jeg er en ateist, og det har jeg egentlig alltid vært fra starten av.

[Zaftig]

Foreldrene mine er katolikker og derfor har de tvunget meg til å gå i kirken, så jeg har hatet alt om gud og sånt piss så lenge jeg kan huske.

[thomassit0]

Mamma og pappa har aldri vært spesielt religiøse, men de er registrert i statskirken, men er der bare julaften og ellers når det er bryllup osv. Jeg konfirmerte meg kristelig, men har egentlig aldri trodd noe på det. Konfirmerte meg kristelig fordi jeg regnet med jeg ville få mer penger da. Jeg meldte meg ut av statskirken sent i fjor, syns ikke jeg burde være der når jeg ikke er kristen.

[Maartix]

Jeg ble nok ateist i nokså tidlig alder.

Men det skjedde faktisk litt annerledes enn det de fleste andre beskriver.

 

Som de fleste andre, hadde jeg klassekamerater på barneskolen.

Vi hadde alle KRL (kristendom og livssyns lære), som egentlig var hovedsakelig Kristendomsundervisning med innslag av hvor rare andre religioner var.

 

Dette var et kjedelig fag, og vi fikk en slags trend om å hate KRL faget og gud. Og da kom ateismen inn tidlig.

 

På siden var jeg liksomreligiøs, jeg ønsket at en gud fantes, og ba til han i tilfelle mine ønsker ble oppfylt (egoistiske ønsker, that is). Hvilket barn har ikke gjort det?

 

Selv om jeg egentlig viste at det ikke var noen som hørte på meg.

 

Etterhvert som årene gikk ble jeg mer interessert i ateisme og beviser mot religion, og har vel egentlig gått fra Tullekristen -> Ateist -> Militant Ateist.

 

Jeg har forresten vokst opp med en Agnostisk Mor og en ateistisk far, selv om påvirkninging derifra ikke har vært tilstede.

Endret 28. juni 2009 av Maartix

[Fløyelsbøtte]

Jeg vil ikke kalle meg en ateis. Heller en agnostiker. Her i hjemmet ble det aldri praktisert religion, og ble derfor aldri døpt. På ungdomsskolen var det hele to stykker i klassen (meg inkludert) som konfirmerte seg borgerlig. Jeg er glad for å ikke være kristen. Men jeg ser på religion som både en bør og en glede og derfor fraskriver jeg meg ikke fra religion ved å være ateist.

[Sondring]

Er vel ikke gudløs, men har ikke funnet en enda

 

Jeg vokste opp i et hjem som ikke pushet religion eller gudløshet på noen som helst måte - så frem til en alder av 14 så fulgte jeg skolen's opplegg med kristendomsundervisning.

Jeg følte meg aldri helt hjemme i det faget, og når jeg kom på ungdomsskolen tok det hele en nokså stygg vending med allsang og preken. Heldigvis så hadde skolen jeg gikk på en egen livssynsklasse, så jeg søkte meg over dit nokså raskt.

 

Gjennom det faget fikk jeg da innsyn i hva resten av verden tror på, alt fra oldtiden's objektdyrkelse, via vodoo, zen og hindu og til og med kristendom Det var en nokså ny verden som åpnet seg, og en som jeg i den tiden også begynte å utforske mer - både gjennom reiser og gjennom bøker. På det tidspunktet så hadde jeg enda ikke sagt at jeg ikke tror på kristendommen - men tvilen var helt klart til stede og groende.

Etterhvert som jeg satte meg inn i andre religioner og trossystemer, så ble det nokså klart at ingen har de rette svarene - eventuelt: alle har de samme svarene. Det å bruke i-ching for å forbedre eksamensresultater fungerte like godt som meditasjon og bønn.

 

 

På en side er det mye fint i naturen, krystallstrukturer og hydrogenbindinger - mye gode saker der ute som taler for at en gud har vært der. En gud vel og merke, ikke nødvendigvis den kristne guden.

Så har vi Pi da. Ville det ikke vært naturlig at en slik system-uavhenging konstant hadde blitt valgt til noe litt mer intelligent enn en uendelig rekke?

 

Jeg regner vel egentlig med at i bunn og grunn så finnes det en gud. Jeg tviler på at noen av hovedreligionene våre er riktige i sin fremstilling av den. For alt jeg vet, så er det en sivilisasjon på Betelgeuse V som hadde rett i sin tanke om hvem/hva/hvorfor gud er.

 

For vår del, så er det bare å overleve best mulig samtidig som vi søker etter mer dekkende svar

[Myagos]

EDIT: Fantastisk hyggelig å høre at jeg kommer til helvete når jeg er 5 år gammel, fordi jeg ikke er døpt. Hold fantasifortellingene for dere selv, takk.

 

Morsomt, jeg ble fortalt det samme siden jeg heller ikke er døpt.

 

En annen litt skummel historie er fra foreldrene mine som fortalte meg at det første jeg sa når jeg kom hjem fra bibelundervisning noen foreldre av en venn av meg organiserte- var at "Helvete er under bakken og der kommer alle som ikke tror på Gud!" Personlig husker jeg svært lite fra den tiden siden jeg var så ung, men det var nok ganske ille der. Vi ble i hvert fall lokket ditt med deilige kaker og hjernvasket i en time etterpå.

[2ball_]

fettern min ble fortalt at han hadde bendelorm.. han var døpt

[Dofty]

Vet ikke jeg... Syntes vel hele gud-konseptet var totalt absurd så jeg slutta å tro på det. Var vel etter jeg så Star Wars tror jeg... Nå tror jeg på The Force!

 

Neida.

Endret 29. juni 2009 av Dofty

[Bushmills]

Døpt og konfirmert kristent, som resten av min familie. Kan vel si jeg er kristen på papiret, men ikke mer. Melder meg ikke ut uansett. Har ikke noe imot det.

[RWS]

Døpt og konfirmert kristent, som resten av min familie. Kan vel si jeg er kristen på papiret, men ikke mer. Melder meg ikke ut uansett. Har ikke noe imot det.

Lese spørsmål ble du heller aldri fortrolig med eller?

 

Hva het tråden her igjen mon tro....