Mann i 30-åra bruker bind, fortsatt sjangs på damer?

[Gjest sanitetsbindmannen]

Når angsten slår inn så kan jeg få trangen til å tisse selvom jeg fysisk sett ikke skulle ha behov for det og da blir jeg redd for å tisse på meg. Slik at angsten for å tisse på meg gjør at jeg føler jeg må tisse som så igjen gir meg angst. En slags ond sirkel kan man si.

 

Når jeg er hjemme og alene så prøver jeg å trene opp blæra litt ved å drikke vann og holde meg til jeg nesten ikke greier lenger. Men jeg tørr skjeldent dette når jeg er ute med folk og "den onde sirkelen" kommer frem. Og der ligger utfordringen. For hvis jeg sitter der og den lille tissetrangen kommer for fort og for tidlig så blir jeg nervøs og dette merker jo folk rundt meg noe som gjør at presset for å gå på do blir større. Dessuten så hender det at hvis jeg går på do når jeg egendlig ikke skulle trenge det så er det ikke sikkert jeg får ut en dråpe, noe som bare forlenger plagen. Samtidig som at hvis jeg gir etter og går på do så kan det igjen starte opp en vane med å måtte gå på ofte. Noe jeg slet med veldig mye før.

 

Feks i en lang periode var det så ille at jeg ikke gikk ut og når jeg gjorde det så måtte jeg på flere toaletter fra jeg gikk hjemmefra til jeg kom til sentrum i byen jeg bor i. Og det var ikke så forferdelig langt egentlig jeg måtte på kanskje 2-3 toaletter på vei til kjøpesenteret. Jeg vil helst ikke havne i en slik knipe igjen.

 

Derfor kan dere kanskje skjønne hvor mye medisiner og disse bindene har hjulpet meg. Så det å gå uten dem blandt folk er skummelt for meg. Jeg vet ikke om jeg greier det. Jeg skal i hvertfall ha med meg noen bind når jeg skal ut blandt folk slik at jeg kan ta på meg en hvis nøden blir for stor.