Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Ung, velstående og sukessfull - er dette livet?


Gjest syklus

Anbefalte innlegg

Jeg anbefaler trådstarter å begynne å reise litt rundt i verden. Sør Amerika er en plass man fort forelsker seg i, særlig om man har litt cash. Ingen fordommer, hyggelige mennesker. Go for it ;)

 

Men når du er her hjemme så er det vel bare å få seg mye fitte til du går lei. En hobby er også noe som aldri tar slutt, dersom du har tid til noe sånt selvsagt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Koker det virkelig ned til å bare føre menneskelivet videre. Er det så primitivt? Så meningsløst? Vi lever bare fordi vi må. Ingen virkelig formål....eller?

Det kan se slik ut, men hvem vet. Mitt tips; gjør det beste uttav det mens du er her.

 

Sannsynligvis er du en meget ressurssterk og evnerik mann. Samtidig så er det tydelig ting du ikke er fornøyd med her i verden. Ting du har mulighet til å gjøre noe med. Områder hvor du kan bidra.

Er du ikke fornøyd med hvordan samfunnet er i dag? Gjør noe med det.

Er du ikke førnøyd med den kunnskapen og de svarene vi har i dag? Gjør noe med det.

 

 

Denne fra Tim O. Reilly er forøvrig verdt å lese:

http://radar.oreilly.com/2009/01/work-on-s...atters-fir.html

Endret av jonnor
Lenke til kommentar

Det er bare døde fisk som "svømmer" med strømmen..... anyways mitt tips: siden du har alt, gjøre bare de tingene som gjør deg glad. reis og opplev liv og verdier, innvester tiden din i mennesker og naturen og du finner kanskje meningen med livet...

Lenke til kommentar

Fra et evolusjonsteoretisk perspektiv så koker det ned til å føre dine gener videre ja. Merk: Dine gener, ikke menneskets. Du gjør altså det som kreves for å lage barn og sørger for å legge til rette for at dine barn har de rette egenskaper som skal til for å oppdra sine egne barn og føre genene videre. Men hvem bryr seg om evolusjonsteori?

 

Det finnes alltid nye grenser å krysse og kunnskap man kan tilegne seg.

 

Du er bare en liten dråpe i havet og du har uendelig med muligheter. Om mennesket går inn for det kan det oppnå det mest utrolige. Har du lyst å bli landets første president? Ja du har faktisk muligheten. Du kan reprogrammere menneskene du har rundt deg og endre systemet om du besitter riktig kunnskap. Krever åpentbart ekstremt mye tid og krefter men muligheten er nå der.

Lenke til kommentar

Hvis det er din drøm, så kanskje er dét det for deg, men for meg er det ikke nødvendigvis det. Joda, sikkert fint å ha penger til å kunne kjøpe alt mulig her i verden, men for meg handler livet først og fremst om å følge sine drømmer, i mitt tilfellet drømmen om å være lærer, reise og se verden, gifte meg, få barn, kjøpe hus, og gi ut en diktbok. Alt annet ser jeg egentlig på som en bonus, men ikke nødvendigvis som et must.

Lenke til kommentar

Kjære trådstarter.

Nå antar jeg du er tidligere ute og antakelig vis heldigere enn det jeg evt. kommer til å bli rent jobb og økonomisk messig, men jeg tenker samme bane som det du har havnet inn i. Jeg har som mål å slite meg igjennom tunge studier og få meg en godt betalt jobb, og jobbe hardt. Det kommer ikke til å være det jeg ønsker i livet, men jeg prøver å tenke langsiktig. Jeg tenker å få et godt økonomisk grunnlag til å stifte familie med. Før jeg stifter familie vil jeg også prøve å reise rundt og oppleve ting, noe som er temmelig umulig når man først har fått barn. Men uansett, etter at jeg har kjørt litt "karriære" har jeg planer om å slå meg ned et stykke utenfor en storby (pendleavstand) og få en grei nok jobb, og så leve et rolig liv. Drive med hobbyer, dra på turer og være sosial med venner, stifte nye bekjentskaper, utvikle meg selv som person, oppdra barna mine fornuftig, og bruke tid med dem.

 

Eventuelle penger jeg har spart opp skal jeg bruke fornuftig, evt. investere slik at jeg har en solid økonomi, og i alle fall en god "fallbuffer" i tilfelle ting går galt. Men uansett, jeg har i alle fall planer om å leve et jordnært liv fra og med slutten av tyveårene/starten av tredveårene, og videre utover. Den ultimate drømmen er nok å starte et gammeldags vertshus eller en liten forretning med mye av pengene, og så leve som eier av den resten av livet. Det forutser jo at man har litt penger å gå på, og at man ønsker det. Men drømmen hadde nok å kunne drevet en forretning som jeg kunne åpnet og stengt som jeg ville, og likevel hatt nok penger til å kunne leve et normalt liv.

 

Men det er nok litt forskjell mellom meg og deg da. Du har en solid utdanning, god jobb og meget god inntekt, mens det eneste jeg som 20-åring (89-modell) sitter med er et lite studielån og nå et år i militæret foran meg. Jeg får bare gi jernet når jeg først nå kommer i gang, så får vi se hvor jeg havner :)

 

Kanskje vi møtes på forretningsreise en gang, hehe.

 

 

 

Det viktigste er, som alle andre har sagt, at du finner DIN personlige lidenskap. Hva du brenner for, hva du virkelig ønsker (så lenge det ikke er direkte destruktivt for deg selv eller andre), så gjør det! Du har i tillegg et så ufattelig godt utgangspunkt med den CV'en, ditt nettverk og din økonomi, som enkelte av oss andre kan se langt etter ennå. Så tenk nøye igjennom eventuelle store endringer av ditt liv. Ikke gjør slik at du angrer deg, og ikke kan gå tilbake.

 

Lykke til! :)

 

 

 

PS:

Jeg leste det siste avsnittet ditt på nytt igjen. Jeg anbefaler deg å finne deg et prosjekt å jobbe med. Enten i samarbeid med andre, eller alene. Skjult, eller åpent. Om det er å endre verden, utgjøre en forskjell eller bare for å skape noe, så gjør det. Det er fullt mulig å leve "som massen" (evt som en av de heldige i massen), og så tenke/gjøre unike ting som andre mennesker bare drømmer om.

Endret av Astralnoise
Lenke til kommentar

Noe sier meg at du har havnet i en form for depresjon. Kan være jeg som misforstår hele opplegget her ...

 

Jeg kan iallefall fortelle deg litt om hva jeg jobber med, for det er nemlig meningen med livet mitt iallefall.

 

Anyways. Jeg jobber som en næromsorgsarbeider. Jobber med familier som har det vanskelig i hverdagen, familier som har barn/ungdom i huset som rett å slett mangler struktur og disiplin i hverdagen. Jeg velger selv hvor mye jeg vil jobbe. Dagen kan begynne kl. 7 på morgenen, og slutte kl. 11 på kvelden. Jobber tett opp mot ungdommen. Går på skole med de, drar rundt omkring i byen med de, tar de med på turer osv. Jeg er rett å slett en kompis på betaling (høres rart ut). Det er ikke verdens beste betalte jobb, men det er nok til å betale regningene.

 

Dette mener jeg er meningen med livet mitt, å hjelpe andre mennesker som sliter. Jeg trives veldig med jobben min. Jobber jeg litt for mye, så kan jeg velge å ta meg fri dagen etterpå å rømme til fjells til hytta mi, drikke nykokt kaffe på åpent bål, spise fisk som jeg selv fanger fra elva rett atme.

 

Poenget mitt er at du må finne den rette balansen mellom jobb og fritid. Finn deg en jobb som ikke er så veldig firkantet. Finn deg ting i livet som gjør deg glad.

 

Husk: det er de små tingene i livet som teller.

Lenke til kommentar

wow man, kjenner meg heftig igjen. Dog er jeg 19 og skal straks i militæret. Meldt meg til en ganske heavy tjeneste nettopp på grunn av denne "care"-holdningen som har tatt meg, for å vekke meg. Jeg og deg trenger en lidenskap, noe å brenne for.

Perfekt liv som du snakker om, ja det er totalt konstruert av samfunnet rundt deg. Perfekt finnes ikke, men lykkelig finnes. Lykkelig kommer ikke av å oppfylle andres(samfunnets) krav eller ønsker, men å være helt i kraft av seg selv.

Lenke til kommentar

tror du skal se på deg selv som heldig, azure, for at du har innsett dette @ 19 og nå er fit for en heavvy tjeneste i millitaen. virker for meg som at du er ute etter å presse deg selv litt for å finne ut av "deg selv" og har fått en unik mulighet ved å kvalifisere for heavvy dity tjeneste i millitæret. selv var jeg ikke i millitæret pga. medfødt hørselstap, og hadde i grunnen lyst til å gjennomgå litt "tortur" for å putte meg selv gjennom brasene som 18 åring, men som nevnt, det gikk ikke sånn. tror du er på rett sti, har hørt flere som skryter av samholdet i millitæret, og det tror jeg bla. er stien til mye av det å finne seg selv.

Lenke til kommentar

virker som om trådstarter er ute etter en dypere og mer objektiv mening med livet, og da er ikke den meningen man koker sammen i hodet alltid tilstrekkelig, dog det er mange som kanskje synes den er god nok. faktum er at alt du har vært og alt du har gjort i ditt korte ubetydelige liv kommer til å visne vekk etterhvert som tiden går... det samme kommer til å skje med menneskeheten. leve gjennom barna sine? morsomt. de kommer til å dø de også, og deres liv vil være like ubetydelige som alt annet.

du må overveie muligheten for at livet kanskje er fullstendig meningsløst. du finner ingen absolutte sannheter du kan være 100 % sikker på uansett hvor hardt du prøver, dog du alltids kan ta et leap of faith og bli religiøs.

 

The Myth of Sisyphus

Lenke til kommentar
tror du skal se på deg selv som heldig, azure, for at du har innsett dette @ 19 og nå er fit for en heavvy tjeneste i millitaen. virker for meg som at du er ute etter å presse deg selv litt for å finne ut av "deg selv" og har fått en unik mulighet ved å kvalifisere for heavvy dity tjeneste i millitæret. selv var jeg ikke i millitæret pga. medfødt hørselstap, og hadde i grunnen lyst til å gjennomgå litt "tortur" for å putte meg selv gjennom brasene som 18 åring, men som nevnt, det gikk ikke sånn. tror du er på rett sti, har hørt flere som skryter av samholdet i millitæret, og det tror jeg bla. er stien til mye av det å finne seg selv.

 

Ja jeg er heldig som har denne muligheten til å gjøre noe ekstremt noe...og jeg gleder meg til det! Jeg vil ikke leve et liv i en boble, det er tid for å sprekke den, liksom :D

Dog har alle muligheten til å gjøre noe ekstremt, men når man kommer i militæret er det mer accessible og lettere å komme igang tenker jeg.

Lenke til kommentar

Lykke er noe man foler over noe, og ikke hva man gjor.

Noen kan bo ute i skogen resten av livet a nyte mange stunder alene, andre kan bo i byen og fole lykke med det.

Det handler egentlig ikke om hva du gjor, men hva du foler om det du gjor.

 

Jeg tror faktisk 90% av lykke kommer innenfra, et menneske kan fole seg bra og nyte livet i nesten alle situasjoner, til og med da de skal d0.

Jeg tror du trenger a finne noe som du foler er verdt tiden din, og noe som inspirer deg innenfra.

Det kreative er alltid en bra start.. Alt fra tegning til musikk.

Du ma finne en grunn til a leve, en grunn som ingen andre kan fortelle deg, men som du foler inni deg er din grunn.

 

Ellers sa kan det hende du er litt deprimert, og i verste tilfelle kan du trenge medisiner for a komme ut av kneika.. Men jeg kan jo selvoflgelig ikke diagnosere deg her.. bare forteller deg at det kan vaere et alternativ.

Lenke til kommentar
Meg =

 

En 23 år gammel mann.

Har en høystående arbeidstilling i et aksjeselskap.

Tjener et syvsifret beløp i året.

Har 'alt'.

 

Ah, lukter skryt? Nå vil jeg automatisk bli fiendtliggjort. En naturlig reaksjon på det uvanlige.

 

Er dette alt? Er dette livet - selve LIVET mitt? Har ikke livet et større formål? Jeg har oppnådd alt dette, men føler fortsatt at jeg ikke har utrettet noe. Jeg snakker ikke om å kunne bidra til 'systemet' som massene, disse trekk-opp-dukkene som er programert til å utføre det samme, monotone vrøvle igjen og igjen slik at syklusen kan fungere. Et evigvarende, søvndyssende system satt i gang for å holde styr på disse zombiene Snakke om det samme, gjøre det samme og bare være tilstede. Puste. Er ikke det mere?

 

Bruke livet på å fostre opp et barn, stifte familie, leve som en ungkar, omgåes med andre 'zombier', sløse penger, hoppe i tau. Er det alt? Finnes det ikke en større 'betydning'? Det føles som om min eksistens er undøvendig. Jeg lever bare fordi jeg er født - Det er enda værre med 'massene' - de setter ikke en gang spørsmålstegn til det hele. De lar seg styre. Uten mål eller drivkraft. Tar til takket med hva 'systemet' tilbyr. Trist, men samtidig gir det meg en følelse av å være unik ogb heldig. Ignoranse er virkelig en velsignelse.

 

Koker det virkelig ned til å bare føre menneskelivet videre. Er det så primitivt? Så meningsløst? Vi lever bare fordi vi må. Ingen virkelig formål....eller?

 

 

Må si jeg ble interessert i eksakt hva slags stilling dette er, hvor23-åringer tjener syvsifret beløp? Dersom du kan opplyse om det, skal jeg straks utdanne meg til i samme retning....

Lenke til kommentar
Hvis det er din drøm, så kanskje er dét det for deg, men for meg er det ikke nødvendigvis det. Joda, sikkert fint å ha penger til å kunne kjøpe alt mulig her i verden, men for meg handler livet først og fremst om å følge sine drømmer, i mitt tilfellet drømmen om å være lærer, reise og se verden, gifte meg, få barn, kjøpe hus, og gi ut en diktbok. Alt annet ser jeg egentlig på som en bonus, men ikke nødvendigvis som et must.

Hvem vil ikke ha penger, penger er et must i denne verden, du trenger det for å overleve, leve et sunt liv, skal du ha mat på bordet og seng å sove på, så må u ha penger..

 

Til trådstarter:

du tjener 7siffret beløp, fortell oss litt mer om din stilling da?

Livet har mere å by enn som du sier:

Bruke livet på å fostre opp et barn, stifte familie, leve som en ungkar, omgåes med andre 'zombier', sløse penger, hoppe i tau..

Du hopper over gleden av fostre opp familie med enn du er glad i, de gode stundene du har med dine zombier, møte ny mennesker, finn deg enn hobby, du har vel noe du liker, sommer nå, reis rundt, ikke gi meg det derre bullshittet jeg har alt, ingen har alt, det er alltid noe der ute, noen andre har, men ikke du..

Endret av PrettyBoy
Lenke til kommentar
Hvis det er din drøm, så kanskje er dét det for deg, men for meg er det ikke nødvendigvis det. Joda, sikkert fint å ha penger til å kunne kjøpe alt mulig her i verden, men for meg handler livet først og fremst om å følge sine drømmer, i mitt tilfellet drømmen om å være lærer, reise og se verden, gifte meg, få barn, kjøpe hus, og gi ut en diktbok. Alt annet ser jeg egentlig på som en bonus, men ikke nødvendigvis som et must.

Hvem vil ikke ha penger, penger er et must i denne verden, du trenger det for å overleve, leve et sunt liv, skal du ha mat på bordet og seng å sove på, så må u ha penger..

 

Jeg mente penger som i overflod i penger, som i å være rik. Så lenge jeg har sånn at jeg overlever, så må jeg ærlig talt si at jeg klarer meg fint. Om jeg hadde hatt et sterkt behov for å bli rik og ha massevis av penger, så tror jeg nok heller ikke læreryrket er veien å gå. Det er av helt andre grunner jeg vil bli lærer for å si det slik. ;) Ikke det at jeg skal klage, for så lenge jeg har til å overleve og drive med det jeg liker best, så klarer jeg meg fint uten massevis av penger. :)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...