[Løst]For tilig å være bli gravid?

[LucarioX]

Mhm, hvordan er det mulig at TS 13/07-2008 var femten år, og nå, litt under et år senere, plutselig har blitt 17? Er det bare jeg som er veldig trøtt, eller er det noe som ikke stemmer her?

[-Léon-]

Mhm, hvordan er det mulig at TS 13/07-2008 var femten år, og nå, litt under et år senere, plutselig har blitt 17? Er det bare jeg som er veldig trøtt, eller er det noe som ikke stemmer her?

 

Meget snodig

 

Tror heller det er snakk om trolling, for ingen kan være så trangsynt at de ikke ser hva som er gale med å bli gravid med vilje i den alderen.

Men men, finnes jo mange forskjellige typer mennesker i verden

Endret 24. juni 2009 av Zeüs

[Serexie]

Første gang jeg skriver i dette forumet, men har lest tråden.

 

Som du selv sier så har _alle_ gitt deg råd om og ikke få barn når du er såpass ung (er like gammel selv, og gutt :O ), og likevel velger du og trosse alle svarene og rådene du har fått. - Selv om du ikke sliter økonomisk nå, eller tidligere, så vet du så absolutt ikke hva fremtiden vil bringe..

 

Det du sier om at du "ikke har et liv og leve", har du tenkt på hvordan du vil skape en god framtid for et evt. barn, hvem dette barnet skal vokse opp sammen med? - Kanskje det blir enklere og "leve livet" når man har gått skole, fått en utdanning og begynne med og arbeide på en fast plass, hvor man har en relativ fast inntekt for deg selv.

 

Du sier også at "du tror ikke det blir slutt mellom deg og typen", ingen vet om hvordan det vil gå, og jeg kan garantere deg at det blir ikke enklere når man har et barn og ta vare på, mye mer enn det du har tatt vare på kjæresten din til nå.

 

Jeg har et spørsmål hvis du enda leser tråden, Den forrige tråden din, da du var 15 år gammel, er det samme mann du er sammen med nå?

ja d er samme mann! Jeg vet alt om det der du skriver! Jeg vet alt ikke varer, men jeg sier det slik som jeg mener det! JEG TROR!!! Sa ikke at jeg VET alt.. Mente det ikke sånn! Før du missforstår kan du lese nøyere vetdu lille mann!

[Ballus]

ja d er samme mann! Jeg vet alt om det der du skriver! Jeg vet alt ikke varer, men jeg sier det slik som jeg mener det! JEG TROR!!! Sa ikke at jeg VET alt.. Mente det ikke sånn! Før du missforstår kan du lese nøyere vetdu lille mann!

Så du har tenkt å bli gravid for du tror det kommer til å gå?

[Heidi...]

Har kun lest svarene på første siden, men gir deg mitt svar nå.

For tidlig å få barn, nei.

 

For tidlig for deg å bli en god mor? JA! Og da tenker jeg ikke på alderen din, men på modenheten din. Du skriver at du har den støtten du trenger, foreldre i nærheten ovs. Den tankegangen der beviser det. Om du mener du er klar for å bli mor så er du det UTEN støtte. Du skal ikke regne med barnevakt, trilleturer, hjelp osv. fra andre. Du må se på hva du selv er moden for.

 

Det som gjør meg forbanna er folk som ikke tar ansvar for eget barn. Bor kanskje hjemme med barnet fordi det ble slutt med typen, drar ut annenhver helg og fester, for man har jo såklart besteforeldre til å være barnevakt.

 

Hvordan ønsker du at livet til barnet ditt skal bli? At det skal se at du kun klarer jobben med hjelp og støtte fra andre? Eller at du er en selvstendig voksen som står på egne ben, OG takler det?

 

Og en ting jeg kan garantere, ett dårlig forhold blir aldri bedre av å få barn. Det kan gi andre grunner for å holde sammen, men problemene som var vil alltid bli der, og stort sett bli større.

 

Alder har lite med modenhet i forhold til å bli foreldre. Men det har mye med opplevelser å gjøre. Jeg fikk barn tidlig, har aldri kunnet dra på hoppe-på turer til syden (og ikke kom og si du ikke vil ønske/savne det, det vet du ikke enda. Savn etter frihet i ungdomstiden kan komme når du runder 30 for den saks skyld.), flytte hvor jeg vil for å studere, dra på kurs eller samlinger når jeg vil osv. Jeg ville aldri byttet bort barnet mitt med dette, men, jeg kjenner jeg gjerne skulle hatt flere opplevelser. Kunne absolutt fått det også, om jeg hadde brukt barnevakt, støttet meg til mine foreldre e.l. men jeg ønsker ikke at mitt barn skal kastes hit og dit, og bli satt bort fordi foreldrene skal ta igjen det tapte.

 

Ser samtidig 30 åringer som putter bort barnet til hvem som helst for å "beholde litt voksentid" eller for "fortsatt å ha en liten bit av eget liv", så det har ingenting med alder å gjøre. Men utfra hva du sier selv (altså, å i det hele tatt komme med at "jeg gjør masse hjemme" viser hvor ung du er. Bor du ikke alene engang??? Prøv å bo alene, helt alene. Så kan du evt. senere prøv samboerskap med kjæresten din. Stå på egne ben, før du tenker tanken på at du klarer å ta deg av et annen mennenske, som fortjener det beste utgangspunkt for livet.

[Ohhmyyyy]

Hvorfor skal du vente med barn hvis begge parter i forholdet har lyst på barn, økonomien er stabil og dere har alt som trengs for å oppdra et barn på den rette måten? Eneste som sier at du bør vente er hvis du tenker framover og ikke vil være pliktet til noe de neste 20 årene.

 

Huske på under graviditeten:

* du kommer til å bli helt sykt følelsesladdet, alle hormonene i kroppen er i sving.

* stump røyken om du røyker, ikke drikk alkohol og spis sunt. Alt starter i magen, babyens utvikling skjer fra dag 1 og derfor er det viktig at du ikke utsetter barnet ditt for noe fare som f.eks røyking og alkohol. Bare tenk at alt det du spiser og gjør, spiser og gjør også babyen din.

* beveg på deg, hold deg i form, men ikke overdriv. Når man er gravid skal man fordoble kroppsfettet og det er viktig. Men fordobler du mer enn dobbelt, kan babyen bli for stor/tjukk. Dersom du ikke gjør det, kan babyen bli liten.

Huske på under fødselen:

* ikke alle "revner" som folk sier. Uansett vil du sannsynligvis ikke kjenne noe av det pga smertene fra riene.

* strekkmerker får man enten man vil det eller ikke. Men man får en baby også, så hva er vel en og annen liten, rød strek?

* Dette vil du sikkert ikke vite, men ofte bæsjer og tisser man på seg under fødselen. Bare husk at det er normalt!

 

Etter fødselen er det vel ganske åpenlyst hva du bør huske på. Som f.eks å være en god mor osv, og passet på barnet ditt. Og selvfølgelig: ikke røyk, drikk eller spis usunt så lenge babyen drikker morsmelken. Alt det kommer jo også i morsmelken noe som babyen får i seg....

 

Lykke til

[Kazumo]

Bare bli gravid og gjør det du vil du. Men jeg er 99% sikker på at du vil angre etter de første månedene med barnet og kranglene med faren. Men du kan trøste deg med at det er 1% sjanse for at du vil bli veldig lykkelig i en så ung alder.

[Ohhmyyyy]

Bare bli gravid og gjør det du vil du. Men jeg er 99% sikker på at du vil angre etter de første månedene med barnet og kranglene med faren. Men du kan trøste deg med at det er 1% sjanse for at du vil bli veldig lykkelig i en så ung alder.

 

Det er bullshitt. Er garantert omvendt - at 99% blir lykkelige og 1% angrer. Alle jeg kjenner som har fått barn i tidlig alder har ikke angret et sekund. De har hatt krangler med faren og slikt i ettertid, men det betyr ingenting lengre pga at de har et barn. Jeg vet ikke om det gjelder menn også, men de aller fleste kvinner blir lykkelige når de får barn, enten det er planlagt eller ikke!

[NgZ]

Bare av å lese trådstarters innlegg blir det jo helt klart at hun ikke er moden (nok til å få barn). Både det, og at hun allerede har vær gravid en gang før, i en alder av 16, betyr jo dessverre at hun ikk kommer til å hørre på noen råd, fordi hun i stitt forvirrede umodne hode innbiller seg at hun hr rett og alle andre må ta feil - Hun har jo LYST på barn, lizzm...

[Ohhmyyyy]

Bare av å lese trådstarters innlegg blir det jo helt klart at hun ikke er moden (nok til å få barn). Både det, og at hun allerede har vær gravid en gang før, i en alder av 16, betyr jo dessverre at hun ikk kommer til å hørre på noen råd, fordi hun i stitt forvirrede umodne hode innbiller seg at hun hr rett og alle andre må ta feil - Hun har jo LYST på barn, lizzm...

 

At man ikke er god med ord, betyr ikke at man ikke er moden nok til å få barn.

[NgZ]

(@keepsmiling)

"ja d er samme mann! Jeg vet alt om det der du skriver! Jeg vet alt ikke varer, men jeg sier det slik som jeg mener det! JEG TROR!!! Sa ikke at jeg VET alt.. Mente det ikke sånn! Før du missforstår kan du lese nøyere vetdu lille mann!"

 

Det er er verre enn å "ikke vær god med ord".

De fleste modne menneskene jeg kjenner skriver ikke sånn. Og da er det som nevnt ikke den manglende språkbeherskelen jeg mener, men heller den manglende beherskelsen.

 

Ang. at de aller fleste ikke angre, så er det bullshit - delvis ihvertfall. De angrer kanskje ikke direkte, men de aller fleste sier at de "gjerne skulle ventet noen år til". Ting de skulle ha gjort først, ting som gjerne skulle vært i orden når banret kom, hus, hjem, jobb, livssituasjon skulle for de aller fleste gjerne ha vært annerledes. Det er klart du ikke sier at du angrer på at du fikk barnet, når det tasser fornøyd rundt på gulvet og smiler til deg. Det gjør det ikke til noe bedre valg.

 

De fleste som får barn såpass tidlig gjør det jo ikke med vilje, de velger av ulike grunner å ikke ta abort når det først har skjedd. Man har andre og langt bedre/fornuftigere ting man heller bør gjøre når man er 17, enn å bli gravid med vilje.

[KingDingLing]

(@keepsmiling)

"ja d er samme mann! Jeg vet alt om det der du skriver! Jeg vet alt ikke varer, men jeg sier det slik som jeg mener det! JEG TROR!!! Sa ikke at jeg VET alt.. Mente det ikke sånn! Før du missforstår kan du lese nøyere vetdu lille mann!"

 

Det er er verre enn å "ikke vær god med ord".

De fleste modne menneskene jeg kjenner skriver ikke sånn. Og da er det som nevnt ikke den manglende språkbeherskelen jeg mener, men heller den manglende beherskelsen.

 

Ang. at de aller fleste ikke angre, så er det bullshit - delvis ihvertfall. De angrer kanskje ikke direkte, men de aller fleste sier at de "gjerne skulle ventet noen år til". Ting de skulle ha gjort først, ting som gjerne skulle vært i orden når banret kom, hus, hjem, jobb, livssituasjon skulle for de aller fleste gjerne ha vært annerledes. Det er klart du ikke sier at du angrer på at du fikk barnet, når det tasser fornøyd rundt på gulvet og smiler til deg. Det gjør det ikke til noe bedre valg.

 

De fleste som får barn såpass tidlig gjør det jo ikke med vilje, de velger av ulike grunner å ikke ta abort når det først har skjedd. Man har andre og langt bedre/fornuftigere ting man heller bør gjøre når man er 17, enn å bli gravid med vilje.

send mor di ei melding og si "Takk, Hilsen NicoLoco". Du tar ordene fra munnen min og jeg føler at du tar opp kampen der jeg ga opp. Du er en gave!

[Ogrheimen]

Jeg skjønner ikke poenget med å lage en tråd, når du nekter å ta i mot rådene du får. Måten du svarer de som sier det motsatte av det du vil får deg til å virke umoden. Da er det ikke rettskrivingen og setningsoppbyggingeng jeg mener.

 

Du sier at du ikke sliter økonomisk. Fear enough, men hvordan blir det når du får barnet? Utgiftene vil øke, fritiden vil minke. Livet er ikke basert på bare materialske gleder, men man kan ikke benekte at det spiller en viktig rolle.

 

Det nevens også at ingen anger på barnet de fikk i ung alder. Klart de ikke angrer, men de fleste ville gjerne utsatt det i noen år. Ikke nødvendigvis for å drikke seg full på byen hver helg. Det er så mye du ikke har opplevd enda, som du ikke får anledning, eller tid til ved å få et eventuelt barn.

 

Nå må du prøve å forstå at jeg ikke skriver dette for å være en idiot, som det kanskje kan virke for deg, men for å hjelpe deg i å ikke haste inn i noe du kan komme til å angre på.

[kaolla89]

nå kan ingen si 100% hvordan det vil bli, for ingen av oss vet hvordan du er, hva du liker å drive med osv...

her jeg bor er det mange som har fått barn i en alder av 17... og det har gått både bra og dårlig med de...

hun ene klarte ikke å gi slipp på ungdomstida si, og det gikk verre etter at hun fylte 18... nå er hun 20 og nå kan hun handle spriten sin selv for å si det sånn... Mye byturer på henne, ungen havner stadig hos barneakter fordi jenta ikke gidder passe på ungen selv... hun vil heller henge rundt og ha det gøy.

Jeg vil ihvertfall råde til å vente til man er 18 eller ferdig med videregående.

Livet mitt var kjedelig da jeg var 17, men da jeg endelig kunne kjøpe min egen drikke selv som 18åring, dra på utesteder osv osv så ble alt mye bedre...

 

anbefaler å heller oppleve litt av ungdomstida før man får seg barn.

herregud, jeg har lyst på unge selv altså. nesten så jeg kidnapper alle de søte små barna jeg ser når jeg er i byen eller jobber.. er sikkert bare noen sånne naturlige instinkter. meg og veninnene mine har prata lenge på at ååå så koselig det hadde vært med en bebi... men vi gidder ikke gi slipp på alt det kule vi kan oppleve.

folkehøgskole, studere i utlandet, turer til utlandet, feste og drikke flere dager i strekk, leve spontant, røyke, henge med venner, sitte oppe til langt på natt og spise kebab hver dag....

 

ikke at det ødelegger livet ens hvis man går glipp av ungdomstida...

men det gir masse minner, man blir kjent med nye folk, man opplever masse kult og lærer mye nytt.

 

en utdanning er også bra å ha.

 

det beste er vel å følge de jevnaldrede. bestemmer du deg for å fortsette på vgs når ungen er 3 år, så er du 20 mens de andre er 17... og i barnehagen er alle mødrene 30-35 mens du er 17.....

og når vennene dine fyller 18 og drar ut på byen, reiser, går på skole og har det gøt, sitter du inne med ungen og kan knapt gå alene ut av huset...

 

vent ihvertfall til du er over 18... livet forandrer seg litt etter at man blir myndig.. faktisk.

[Gjest Harley Quinn]

Dette er temaene som ligger under nettdoktor sine sider om graviditet og fødsel.. De burde vel gi deg svar på noe du lurer på...

http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/

 

GRAVIDITET:

 

NORMALT FORLØP

Gynekologisk undersøkelse

Sterilisering av kvinner

Tegn på graviditet

Influensa i svangerskapet

Kvalme under graviditeten

Røyking under graviditeten

Infeksjonssykdommer under svangerskapet

Graviditet og kosthold - hva skal jeg spise?

Svangerskapskontroll

Gravide kan elske så mye de vil

Fostervannsundersøkelse

Søvnproblemer under graviditeten

Blodmangel under graviditeten

Tretthet i svangerskapet

Rutinemessig ultralyd i uke 16 til 20

Graviditet og trening

Kynnere - hva er det?

Forstoppelse under graviditeten

Halsbrann i svangerskapet

Hepatitt B og svangerskap/fødsel

Herpes genitalis og svangerskap/fødsel

 

KOMPLISERT FORLØP

Assistert befruktning

Svangerskap: Tvillinger og trillinger

Urinveisinfeksjon i svangerskapet

Toxoplasmose

Røde hunder og graviditet

Graviditet utenfor livmoren

Les om abortinngrepet

Utskrapning av livmoren

Spontan abort

Svangerskapsdiabetes

Den femte barnesykdom

Kromosomavvik hos fosteret

Vekstavvik i svangerskapet

Bekkenløsning

Soppinfeksjon under svangerskapet

Svangerskapsforgiftning

Infeksjon med gruppe B streptokokker

Klamydiainfeksjon og graviditet

Gonore - infeksjon

Blødning i slutten av svangerskapet

Fakta om rhesusimmunisering

 

FØDSEL:

 

NORMALT FORLØP

Epidural under fødselen

Forskjellige former for smertelindring under fødselen

Fødselssmerter

Hjemmefødsel

Hva bør du ha med til fødeavdelingen?

Hva skjer når du kommer til fødeavdelingen?

Hvem bør være med på fødselen?

Hvem møter du når du kommer til fødeavdelingen?

Hvor skal kvinnen føde?

Når starter fødselen?

Smertelindring under fødselen

Episiotomi - klipp og rifter under fødselen

Hva skjer under fødselen?

Overvåkning av en normal fødsel

 

KOMPLISERT FORLØP

Fødsel av tvillinger og trillinger

Overtidig svangerskap

Tidlig vannavgang

Forløsning med tang eller sugekopp

Keisersnitt

 

BARSEL:

 

NORMALT FORLØP

Ammefysiologi - dette skjer under ammingen

Amming - slik gjør du

Amming eller morsmelkserstatning?

Amming og røyking

Amming: Tvillinger og trillinger

Den første barselstiden

Det nyfødte barnet

Når ammingen starter

Gode råd om amming

Sex etter fødselen

Hva er spedbarnskolikk?

Riktig amming

 

KOMPLISERT FORLØP:

Fødselsdepresjon - hva skjer?

Endometritt - betennelse i livmorens slimhinne

Brystbetennelse ved amming

Endret 20. juli 2009 av AnnChristin

[svinepelz]

Folk er forskjellige, noe som av og til drukner litt når kategoriske poster flyr over bordet på steder som dette. Enkelte er raske til å dømme andre basert på sin egen situasjon, og ser ikke lenger enn til ordene på skjermen foran seg. Det sitter alltid en person bak ordene, en person som er mer enn de sidene av seg selv som kommer fram i et innlegg på et forum.

 

Du spør om det er for tidlig å bli gravid når man er 17 år (tipper at du i såfall blir 18 innen rimelig tid etter at ungen er født). Personlig ville jeg ikke ha blitt far som 17-åring, men det er utrolig stor forskjell på folk, og jeg ser slett ikke bort fra at det er riktig for deg. Du drømmer ikke om utdannelse og reising, noe mange andre verdsetter svært høyt, og det mener jeg at man bør kunne akseptere. Det er da heller ikke noe stort problem å reise sammen med barnet ditt, du er ikke bundet til hjemmet de neste 20 årene bare fordi du blir forelder.

 

Gitt at du som du sier ikke har økonomiske bekymringer, og det å få barn virkelig er det du har mest lyst til å gjøre de neste 20 årene, så ville jeg ha sagt at du kan gjøre det. Du vil langtfra være den første som blir mor i så ung alder, og om du virkelig er innstilt på det og jobber med det så vil det sannsynligvis gå bra. Du vil garantert skaffe deg barn om ikke så mange år uansett, og om du er 17, 19 eller 22 betyr antakelig ikke all verden. Sørg uansett for at du virkelig tenker gjennom at bortimot all fritiden din forsvinner de neste årene, og at du får ansvaret for et levende menneske som du skal oppdra, noe som er mye mer alvorlig enn man kanskje tenker over når man ser en nusselig liten baby eller går gjennom babyavdelingen til H&M og blir forelsket i alle de søte små plaggene. Barnet ditt kan bli sykt, det kan ha ADHD, det kan være døvt eller blindt, men uansett om det er helt 100% friskt vil det bli en utfordring mye større enn noe du har opplevd hittil i livet, og det er du nødt til å ta på alvor, ellers kommer det kjapt til å bære utforbakke.

 

---

 

Når det gjelder fødselen så er den smertefull, men du får smertestillende, og du vil neppe angre på graviditeten bare på grunn av smertene. Det går over, selv om det er ille mens det står på (du vil neppe glemme det med det første).

[Gjest Jenna 23]

Det handler ikke bare om at du selv har 'lyst på' barn.

Du er 17 år, 17 år - det er ingen alder!

Du er ikke et 'partymenneske', helt greit. Det betyr allikevel ikke at det er det smarteste å få et barn nå.

 

Bruk hodet og tenk på BARNET.

Barnet bør ha to foreldre som passer sammen, trygge rammer, samt at foreldre bør ha økonomien i orden.

Og ikke minst, det som også er VIKTIG; få alle barna du skal ha med en gang, på løpende bånd!

Hvor mange barn ønsker du deg? Vil du ha 2 barn? 3 barn? Da bør du sette av de neste 2-3 årene til graviditet og fødsler.

Få de pang-pang-pang, slik at aldersforskjellen blir minst mulig! Å vente 3-6 år eller lenger mellom hvert barn vil jeg rett og slett ikke anbefale.

Jeg snakker av erfaring! Jeg og broren min er 23 og 22 år, neste bror er 15 og lillesøster er 2.

15 åringen ordner seg selv og vi snakker egentlig ikke så mye med han, jeg og bror 22 har et godt forhold og lillesøster 2 er vi nærmest 'foreldre' til, så det er jo og greit nok.

Da 15 åringen endelig var gammel nok til at vi kunne begynne å finne på 'voksenting' med moren vår, ploppet enda ei lita ut.

Jeg har aldri opplevd å kunne f.eks. vaske biler sammen med moren min, luket i blomsterbed, etc.

Og det kommer jeg / broren min aldri til å kunne oppleve nå heller eller senere. Og det er synd.

 

Nei, få alle barna så jevnt at de vil være 1,2,3 år. Det er det aller, aller beste.

Det blir ikke mer rot eller arbeid av 2 barn enn 1, og da får man samlet opp den 'tyngste jobben' de første årene og kan bruke tiden sin enda bedre på barna, og alt blir bedre og lettere fordi de er i samme aldersgruppe!

Og få de med samme far og en mann du virkelig vil bo sammen med og dere har et etablert og godt forhold.

 

Jeg ser ikke for meg at jeg tidligst kan bli mor før jeg har passert 30, og da kommer det 'to på rad', uten tvil!!!

 

Ha det i bakhodet - barna dine vil takke deg!

[Faxfinn]

Historien som skjedde med meg og kjæresten min:

 

Februar 2009: Vi blir ett par.

Mars 2009: Finner ut at hun er gravid. Dette er selvfølgelig ikke planlagt.

Juni 2009: Jeg fullfører fagprøve og går ut i fast arbeid.

September 2009: Jeg kjøper leilighet og vi flytter sammen.

 

Termin: 2. desember 2009.

 

Hun har ikke fullført skole, og har ikke arbeidet lenge nokk til å ha krav på foreldrepenger. Derfor er vi ene og alene avhengig av min inntekt som heldigvis er god nokk, selv om det blir stramt budsjett. Leilighetskjøp hadde nokk aldri blitt gjort hadde det ikke vært for svangerskapet, hadde dette vært ett år tidligere og jeg fremdeles var lærling hadde vi aldri klart å gjennomføre det.

 

Er det en ting vi begge to er enige om er det at Å GJENNOMFØRE ETT PLANLAGT SVANGERSKAP I EN ALDER AV 17 ÅR ER GALSKAP. Vi er begge glad i unger å kommer til å glede oss over å bli foreldre - men om vi hadde hatt valget hadde vi ventet noen år til! Optimalt burde hun vært ferdig med utdannelse og i arbeid, og også jeg hadde planer om universitet som ikke kommer til å la seg gjøre pga. barn og økonomisk situasjon.

 

Så mitt tips til deg: VENT. Vent til du har fullført videregående skole, har fått deg fast jobb, egen leilighet / hus og stabil økonomi. Da kan du få deg barn. Dersom du står på, klarer du alt dette innen du er 25 år, og vil fremdeles bli en relativt ung mor.

 

Merk at med min kommentar om at det er galskap med foreldre allerede som 17 år, mener jeg kun at det er galskap dersom du gjør det PLANLAGt. Ett svangerskap som skjer som ett uhell er helt annerledes. Du tar faktisk ett liv dersom du tar abort. Det beste er å LA VÆRE Å BLI GRAVID fram til du har stabil økonomi.

Endret 24. november 2009 av Faxfinn