[Løst]For tilig å være bli gravid?

[Serexie]

Jeg er nettopp blitt 17 år. Å har en samboer på snart 20. Vi har vært sammen i snart 2 år. Vi ønsker oss et barn sammen, men lurer på om det er for tilig?! Hver gang vi er ute på byen, drar vi innom cubus å ser på barneklær. Jeg klarer nesten ikke la være. Ønsker virkelig barn.

Vet det er dyrt, men økonomen er ikke noe stress. Det er eneste jeg vil vite er om hvordan det er og oppdra et barn, og noe om fødselen. Og selfølgelig, noen tips om når man er gravid Om noen har.

 

Jeg har vært gravid før. Kom til 8 uker og 3 dager, før jeg ble sparket i magen Da var jeg 16 år å hadde følelsen av at d virkelig var mitt barn jeg skulle få, men ikke helt...

 

Hjelp, noen?!

[KingDingLing]

Yeah, allrighty. Hvordan står det til med ambisjonene dine for fremtiden? Skal ikke utfordre modenheten din, men er du klar over hvordan livet er når man har barn? Du har ennå ikke blitt gammel nok til å gå på byen og feste. Har du ikke lyst til å leve det livet litt før du forhaster deg inn i de voksnes verden? Sikker på at dere bare ikke er veldig forelsket og mangler måter å vise det til hverandre på?

 

Ok. Tips til graviditeten: Du kommer til å bli feit

Tips til fødselen : Du kommer til å revne

Tips til etter svangerskapet: Ikke bruk bikini, strekkmerker er ikke kult.

 

Litt satt på spissen, men for guds skyld sett i gang og klag på meg.

[Rabies86]

Dårlig idè... Dama og jeg var 17 og 19 når hun ble gravid.

Har nå ei datter på snart 3 år, og ville ikke vært uten henne, men om jeg skulle gjort noe anderledes så ville jeg ventet et par år...

Det er selvfølgelig koselig og morsomt og alt det der, men det er også slitsomt, og kan være en skikkelig påkjenning for forhold og enkeltpersoner.

Mitt tips er å fullføre utdanning, jobbe et år eller to og få etablert dere litt, SÅ kan dere begynne å tenke på barn

 

Edit: leif

Endret 23. juni 2009 av Rabies86

[Rune-B]

Denne posten er kanskje ikke i helt riktig kategori.

Min personlige mening om barn. Om du føler deg klar for barn, og du føler du har funnet mannen/gutten i ditt liv, så hvorfor ikke? Har lagt merke til at de som får barn som unge, har et veldig spesiellt forhold til barna sine. De er liksom ordentlig venner i tillegg til å være mor og barn. Men dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle. Det å ha barn er selvfølgelig slitsomt til tider, men det kommer så mye positivt ut av det at man glemmer det lille negative. Men er du ei "partyjente" bør du kanskje tenke deg om, veldig begrenset hva du kan gjøre når du får barn. Men problemene er ofte ikke værre enn du gjør det til selv, men akkurat det å feste hver helg, går nok dårlig.

Dette er mine tanker, men kommer sikkert noen som mener stikk-motsatt.

Men husk: Dette er ditt valg, og det finnes ingen fasit på hva som er riktig eller ikke.

[Zeph]

Som 17 år har du ikkje noko utdanning. Eg foreslår at du tar den delen først og ventar med barn til du er kome litt ut i 20-åra. Inntekt er ein ting, men ein skal ikkje være husmor heile livet.

[Serexie]

Denne posten er kanskje ikke i helt riktig kategori.

Min personlige mening om barn. Om du føler deg klar for barn, og du føler du har funnet mannen/gutten i ditt liv, så hvorfor ikke? Har lagt merke til at de som får barn som unge, har et veldig spesiellt forhold til barna sine. De er liksom ordentlig venner i tillegg til å være mor og barn. Men dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle. Det å ha barn er selvfølgelig slitsomt til tider, men det kommer så mye positivt ut av det at man glemmer det lille negative. Men er du ei "partyjente" bør du kanskje tenke deg om, veldig begrenset hva du kan gjøre når du får barn. Men problemene er ofte ikke værre enn du gjør det til selv, men akkurat det å feste hver helg, går nok dårlig.

Dette er mine tanker, men kommer sikkert noen som mener stikk-motsatt.

Men husk: Dette er ditt valg, og det finnes ingen fasit på hva som er riktig eller ikke.

Nettopp, Alle kommer med det som er negativt.. :S Jeg vet det er vanskelig, Jobbet i barnehagen i 6 månder, full dag, fra 7 om mårgenen til 5 på ettermiddagen. Slitsomt, selv om det var bare 1 unge jeg skulle passe på, men jeg likte det Så ikke noe på d som negativt. Jeg får ikke tid til å gjør alt som jeg skal, men derfor har man foreldrene i nærheten, så man får litt hjelp i bynnelsen Jeg hater og feste, har vært på fest 3 ganger, ble dritings, å dro hjem. Jeg liker ikke drikking, så fester liksom ikke Desuten, syns jeg ikke livet har gjort så mye.. Eller jeg har ikke gjort så mye utav livet, å er ingenting jeg vil gjøre enn og stifte familie, og få ei datter eller en sønn.

Er jo sant da, unge mødre blir som oftes litt "venner" med barne sitt.

Ser veldig mye på programmet unge mødre, å jeg digger det programmet. De får det til og virke så enkelt Vet jo det er tøft, men jeg har trua på meg selv, og jeg er innstilt på faktisk og klare meg fint

[Serexie]

Som 17 år har du ikkje noko utdanning. Eg foreslår at du tar den delen først og ventar med barn til du er kome litt ut i 20-åra. Inntekt er ein ting, men ein skal ikkje være husmor heile livet.

Husmor har jeg vært siden jeg kom til denne plagsomme verden. Det var det foreldrene mine oppdro meg som. Jeg gjør omtrent alt hjemme, og liker og gjøre alt som det og holde huset reint og fint. Er mye med vennene mine, men de sier faktisk at om jeg får barn så roer jeg meg litt ned, og lar samboern min hjelpe til litt hjemme, i steden for og gjøre ting selv.

[Serexie]

Yeah, allrighty. Hvordan står det til med ambisjonene dine for fremtiden? Skal ikke utfordre modenheten din, men er du klar over hvordan livet er når man har barn? Du har ennå ikke blitt gammel nok til å gå på byen og feste. Har du ikke lyst til å leve det livet litt før du forhaster deg inn i de voksnes verden? Sikker på at dere bare ikke er veldig forelsket og mangler måter å vise det til hverandre på?

 

Ok. Tips til graviditeten: Du kommer til å bli feit

Tips til fødselen : Du kommer til å revne

Tips til etter svangerskapet: Ikke bruk bikini, strekkmerker er ikke kult.

 

Litt satt på spissen, men for guds skyld sett i gang og klag på meg.

"Skal ikke utfordre modenheten din" Du gjorde nettopp det, men greit... Jeg hater festing, drikker ikke, og jeg vet at det ikke er følelsene som styrer meg når jeg vil ha barn med samboeren min...

 

Det eneste jeg lurte på når jeg lagde denne siden var om jeg er for ung, men nå innser jeg faktisk at man er ikke eldre enn hva man føler seg.. Så tror nok at jeg skal takle dette Syns faktisk kabnskje det er værre å takle alt det negative alle folkene kommer med her inne. Men overlever nok

[LucarioX]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=980948&hl=

Tror du har fått svar på dette før

Endret 23. juni 2009 av LucarioX

[Serexie]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=980948&hl=

Tror du har fått svar på dette før

Mulig det, men er litt annerledes nå da

Der lurte jeg jo på om han kom i fengsel, å ikke hvordan det er å føde og slikt

[Rabies86]

Du spør jo i trådtittelen om det er for tidlig å bli gravid når man er 17. Hva er poenget hvis du ikke tåler å se at de fleste faktisk syntes det?

Spør man får man svar, og ikke nødvendigvis de svarene man ønsker...

 

Hva med å ta et råd fra noen som faktisk har fått barn i ung alder og har plenty venner som har gjort det samme?

 

Som sagt var dama mi også 17 = for ung, men vi har fått det til å funke. Jeg var 19 = også for ung.

Det er ikke snakk om å disse eller kalle deg umoden, men som 17-åring (eller 19 for den saks skyld) så er man på et punkt der man skal finne ut hva man vil videre i livet. Ved å få barn i denne alderen låser man seg fast en god stund, og det er vanskelig å ta opp igjen f.eks skolegang o.l.

Nå ble dama mi gravid ved et uhell da, og vi fant ut at vi skulle ta ansvar for handlingene våre, og jeg ville som nevnt tidligere ikke vært uten dattera mi.

Men jeg hadde faen ikke PRØVD å få barn når jeg var så ung.

 

Mine stikkord i kronologisk rekkefølge er:

Utdannelse

Jobb

Egenkapital

Bolig

Samboer

Barn

 

Barn trenger trygge rammer og omgivelser. Trust me, det er ikke gøy å ha bodd i 3 forskjellige ender av landet og i gjennomsnittlig 4-5 boliger hver plass før man er 10 år (I know. Foreldrene mine var også unge)

 

Jeg har f.eks lyst til å bli ferdig med utdannelsen min, men jeg har faen ikke råd til å forsørge barn, dame som er student, leilighet, bil, bikkje og hamster på lærlinglønn.

[KingDingLing]

Dette er en suksessoppskrift. Usikre forhold rundt samboers frihet og ingen ambisjoner. Innbilskhet rundt egen modenhet. Det er laaaaangt ned fra den høyden du har forhøyet deg til. Fallet blir bare lengere og lengere jo mindre råd du velger å høre på.

 

Jeg er 27 år gammel og har et barn. Jeg lurer litt på hvordan du skal klare deg økonomisk uten at jeg og alle andre her inne må betale for det?

[Ballus]

Jeg har tidenes svar på ditt spørsmål: JA.

 

Vær så snill, for din egen del: vent. Du klarer ikke skrive en skikkelig overskrift en gang..

Endret 23. juni 2009 av Tee_c

[Serexie]

Dette er en suksessoppskrift. Usikre forhold rundt samboers frihet og ingen ambisjoner. Innbilskhet rundt egen modenhet. Det er laaaaangt ned fra den høyden du har forhøyet deg til. Fallet blir bare lengere og lengere jo mindre råd du velger å høre på.

 

Jeg er 27 år gammel og har et barn. Jeg lurer litt på hvordan du skal klare deg økonomisk uten at jeg og alle andre her inne må betale for det?

ha ha ha

Jeg sliter ikke økonomisk, jeg vil bare se om det er noen som har litt og si om saken jeg setter meg inn i Og tydeligvis.. Men er så himla irriterende at alle skal si at jeg kommer til og slite som F...

Jeg vet det er dyrt, jeg vet det er snakk om stort ansvar, og at forholdet er usikkert. Men jeg er ennda sikker på at jeg vil ha barn! Jeg har den støtten jeg trenger for og ha barn, og jeg vet at penger er ikke problemet, men jeg lurer på hva skjer med meg etter fødsel, under fødsel og før fødsel, men det er det for i helvete ingen som kan svare meg på

Det er det eneste problemet nå!

[Zeph]

At du har lyst på barn er greit, mange som har det, men du har heile livet (iallefall delar av det) til å få barn. Det er berre snakk om å utsetje det litt, ikkje avlyse.

 

Kva om det blir slutt med deg og typen etter ei stund? Aleinemor utan utdanning og utan jobb? Høyrest lite lurt ut.

[KingDingLing]

Dette er en suksessoppskrift. Usikre forhold rundt samboers frihet og ingen ambisjoner. Innbilskhet rundt egen modenhet. Det er laaaaangt ned fra den høyden du har forhøyet deg til. Fallet blir bare lengere og lengere jo mindre råd du velger å høre på.

 

Jeg er 27 år gammel og har et barn. Jeg lurer litt på hvordan du skal klare deg økonomisk uten at jeg og alle andre her inne må betale for det?

ha ha ha

Jeg sliter ikke økonomisk, jeg vil bare se om det er noen som har litt og si om saken jeg setter meg inn i Og tydeligvis.. Men er så himla irriterende at alle skal si at jeg kommer til og slite som F...

Jeg vet det er dyrt, jeg vet det er snakk om stort ansvar, og at forholdet er usikkert. Men jeg er ennda sikker på at jeg vil ha barn! Jeg har den støtten jeg trenger for og ha barn, og jeg vet at penger er ikke problemet, men jeg lurer på hva skjer med meg etter fødsel, under fødsel og før fødsel, men det er det for i helvete ingen som kan svare meg på

Det er det eneste problemet nå!

Jeg svarte deg jo, men kan gjenta det.

Du blir tykk, du får strekkmerker, brystene dine henger, ingen gutter i nærheten av din alder kommer til å være interessert i deg da du har barn og barnets far er semikriminell og du må kjempe for at han skal passe barnet bare en gang pr mnd. Det er ikke snakk om penger, du kan fø barnet det første halvåret så godt som KUN på egenprodusert mat. Det er snakk om livskvalitet. Alt her i verden handler ikke om å gjøre det du aller mest vil gjøre her og nå, det er snakk om å planlegge.

 

Du må gjerne føle at jeg utfordrer din intelligens og dine kunnskaper om samfunnet, men la ikke meg betale for at du har lyst på et barn. Med mindre du kan forsørge det selv, og da mener jeg ikke ved å stå i kø på trygdekontoret, så burde du sørge for at jeg kun må betale for DEG og ikke deg og ditt uheldige barn.

 

At du har lyst på barn er greit, mange som har det, men du har heile livet (iallefall delar av det) til å få barn. Det er berre snakk om å utsetje det litt, ikkje avlyse.

 

Kva om det blir slutt med deg og typen etter ei stund? Aleinemor utan utdanning og utan jobb? Høyrest lite lurt ut.

Du mener hva NÅR det blir slutt mellom henne og typen? Alenemor uten utdanning er jo åpenbart målet hennes, alt for mange som lærer av mødrene sine som har snylta på staten hele livet og vil gjøre det samme. Sier ikke at dette er tilfellet her, bare kjenner for mange eksempler på det.

 

peace!

[Rabies86]

Før en fødsel får du rier (newsflash) gjør vistnok jævli vondt for din del, og kan gå hardt utover knoklene i hånda til typen din.

Du tar turen til sykehuset og avhengig av hvor står åpning du har avgjør de om du skal bli på sykehuset eller sendes hjem igjen. (det er ikke morsomt å loke rundt på sykehuset lenger enn nødvendig)

Når åpningen din er utvidet nok setter du klar og hoier og hyler mens du skjeller ut typen din fordi han har gjort dette her mot deg

 

Under en fødsel vet du nok hva som skjer, og om du ikke vet det så burde du absolutt vente. For å si det sånn så presser du en honningmelon gjennom et hull som på dette tidspunktet vil ha ca. samme diameter som et eple... (Bad fit) Du kan velge div. smertestillende preparater som lystgass (prøvde denne selv. Ganske gøy egentlig), epidural og masse bajs som du kan få informasjon om ved å søke litt aktivt på nett eller spørre på din lokale føde/barselklinikk, helsestasjon etc...

 

Mrk: Det kan oppstå komplikasjoner, som i vårt tilfelle der den lille luringen hadde snudd seg med rompa ned og måtte taes med akutt keisersnitt, som igjen førte til en hematom Staves sånn?). En blodansamling i bukveggen som videre førte til betennelse 14 dagers sykehusinnleggelse for dama sin del, og masse ekle sykhusarbeidere som ikke trodde på henne når hun sa hun hadde vondt, (de glemmer visst at de jobber med mennesker. I hvertfall en del av dem).

 

Etter en fødsel får du rom på barselavdelingen. Her skal mor, far og barn få vile, lære hverandre å kjenne og bli trygge på hverandre.

Man får hjelp med amming (er ikke alltid bare å legge ungen til puppen).

Får mat og hjelp til diverse.

 

Jeg er enig i at det ble litt mye fokus fra en del her på det økonomiske. Men det er en stor del av det. Men det er også viktig at du vet at du kan takle noe slikt som å plutselig ha en 24-timers jobb uten mulighet for sykemelding, skulk eller dumme unskyldninger. (Nei, jeg hinter ikke til at du ikke er ansvarlig nok, men jeg vil råde deg til å sjekke SKIKKELIG opp i dette før du planlegger å få barn så ung.)

Og snakk med folk som er utdannet innenfor dette emnet, de vil kunne gi deg mye bedre råd enn random folk (spess. barnløse, ufaglærte... no offence folks) på et åpent forum.

 

Edit: Og det er ikke det at du er 17 som får folk til å tvile på din modenhet. Måten du svarer på når du ikke får de svarene du ønsker derimot; Need i say more?

Endret 23. juni 2009 av Rabies86

[Ballus]

Dersom du allerede har bestemt deg for å få barn vil jeg bare si lykke til. Selv om jeg er klar over hvor galt det kan gå, jeg bare håper det går bedre for deg enn det gjør for mange andre og at du ikke gjør noe du kommer til å angre på senere.

 

Men husk det: Du mister en stor del av livet ved å bli gravid så tidlig. Det er så uendelig mye du går glipp av.

[magnusalex]

Men husk det: Du mister en stor del av livet ved å bli gravid så tidlig. Det er så uendelig mye du går glipp av.

Jeg er faktisk uenig. Jeg er 24, er mann og har ingen barn, men det er faktisk mye jeg ville ofret for å bli pappa. Hva er det man går så glipp av? Festing og drikking og en tilfeldig date på byen? Nei takk.

[KingDingLing]

Men husk det: Du mister en stor del av livet ved å bli gravid så tidlig. Det er så uendelig mye du går glipp av.

Jeg er faktisk uenig. Jeg er 24, er mann og har ingen barn, men det er faktisk mye jeg ville ofret for å bli pappa. Hva er det man går så glipp av? Festing og drikking og en tilfeldig date på byen? Nei takk.

en god utdannelse, muligheten til å reise hvor du vil, muligheten til å jobbe og opparbeide seg erfaringer.

Du vet, sånne ting som ikke betyr noe...