Myten om horse and musket perioden

[Gunfreak]

Horse and musket perioden er en peiode fra rundt 1700-1860tallet. Noen setter tiden til å begynne så tidlig som 1650 og noen mener tiden slutter før den amerikanske borgerkrigen.

 

Myten er denne og har hørt den ofte fra mange forskjellige folk, er at denne tiden var kjedelig og hva skal man si lite brutal. Folk syns liksom middel alderen var så brutal med store sverd og hoder som flyer hit og dit. De mener da et en tid der folk bare står å skyter på hverandre ikke er det samme.

 

Dette kommer naturlig nok fra at de ikke vet nok om tiden, horse and musket perioden så en bruk av taktikk og strategi middel alderen og ja selv klassiske perioden bare kan drømme om.

 

Det er sant at mye av denne tiden så såkalt limited warfare altså man gikk i krig for en grunn og når man oppflyte den grunnen sluttet man. Man så på krig som en gyldig taktikk i politikkens verden, man brukte krig eller trusslen om krig til å tvinge gjennom det man ville i politikken. Og ja holdt det ikke med trussler gikk man til krig.

Det var også en tid der man prøvde å holde status quo ingen ville at de andre stormaktene fikk for mye makt, dette ledet også til flere kriger.

 

Slagene gjennom denne perioden ble sakte men sikkert mer brutale og ikke minst større.

Teknologien på hånd våpen var mer eller mindre uforandret fra 1700-1830, eneste store som skjedde var bytte fra tre rammers til stål rammers, men kaoner ble sakte men sikkert mer manøvrerbare. Men det var taktikker som forandret seg mye.

 

På begynnelsen var det hele litt roligere og enklere, men skytevåpen gjorde fremdeles store skader, en musketball i hode gjorde at det ikke var mye igjen, gjerne bare en stomp med under kjeven som hang i noen sener. Et skudd i armen kunne lett ta med seg hele saken Og viss armen ikke ble tatt måtte den uansett amputeres. Det som er litt intresant er at pga. hvordan kulene fikk energi og at de ikke var riffelde, dette gjorde at selv om de kunne gjøre voldsomme saker på 50 meters hold ville skadene man fikk på 150-200 meter være mye mindre, folk har overlevd å bli tuffet mange ganger med musketballer i kroppen og overlevd fordi men var langt nok unna når de ble truffet.

Det samme kan desverre ikke sies om kanon kuler, de bevarte energien sin veldig lenge rett og slett pga. størrelsen på prosjektilet. Det er også intresant at en mindre kule ikke nødvendigvis var mindre farlig enn en stor. En 3pdr kanon kule som skøyt et prosjektil på 1.5kg ville rive gjennom like mange mennesker som en 12pdr som veide 6kg så lenge man var innen for rekkevide av 3pdr kannonen. En 3pdr kule kunne letter kutte seg gjennom 10 -15 man om den kom fra riktige vinkelen. akurrat like mye som en 12pdr. Fordelen man fikk med større kanoner var lengre rekkevidde, en 3pdr var effektiv ut mot 500meter, mens en 12pdr i teorien var effektiv ut mot 1500, jeg sier i teorien fordi den effektive rekkevidden var basert på hva mannskapet ved kanonene kunne se. viss man ikke kunne se hvor kulene traff ville ikke våpenet kunne brukes effektivt. så selv om kula lett var like dødlig på 1500meter som 800 meter var det skjeldent at folka ved kanonene kunne se så langt. Så uansett kaliber ble kanoner skjeldent brukt på mer enn 1200 meter med mindre det var perfekte forhold.

Hva en kanon kule gjør med kroppen kan vel tenkes en 3pdr kule ville rive ut tarmene dine og dele ryggraden i to og gjøre det samme med 10 folk bak deg, tar lett og river av bein, armer og hode. en 12pdr ville enkelt og greit dele deg i to. Men det virklig blodige skjedde når soldatene ble skutt på med canister som egentlig funker som en enrom hagle, men i stede for 9-20 små pelets var det 20-150 muskettballer i jern eller bly på størrelse med klinkekuler eller værre. En sky av disse kulene foralter løpet på en kanon, og har har det noe å si hvor stor kanonen er, en 12pdr var ekstremt dødlig med canister, var man nærmene nok ville skyen river soldater og hester i filler. Man kan selv tenke seg effekten av det.

 

Skadene mele våpen kunne gjøre var også ganske drøy, i begynnelsen red kavaleriet rundt infanteriet og skøyt på dem, dette hadde ikke så voldsom stor effekt, men senere fant man ut at kavaleri var mye mer effektiv om det ble brukt som riddere fra middelalderen, sverd og sabler og hester på 800kg rett inn i formasjoner av infanteri hadde litt av en effekt. hoder ble kløved i to, soldater ble stukket gjennom med store sverd. Og ikke få ble rett og slett tråkket i stykker av de enorme hestene.

En bajonett er enkelt lang nok for å gå rett gjennom en mann.

Slag ble spesielt blodige når soldater slåss rundt og i byer og hus. Her ble det persjonlig og det var ikke uvanlig at skadete ble stukket i hjel, enten som hevn for hva de hadde gjort tidligere i slaget, eller rett og slett være sikker på at man ikke ente opp med fiender bak seg. Gater ble noen ganger så fulle med lik at man ikke kunne se brostein på flere hundre meter. Offiserer var spesielt gode med sverd og kunne gjerne blit sett med dusinvis av fiendlige lik rundt seg. En annen ting som ofte ledet til hete kamper var kamper rundt fargene(flagene) til regimenter, de hadde ofte en egen garde som var ganske fanatiske rundt dette å beskytte fargene. Men det var også ekstremt prestisje å fange fiendens farger disse to tingene ledet ofte til små mini slag i større slag mens folk krangler om disse flagene. Soldater som holder på sine flag selv om de er stukket, kuttet og skutt i filler. Som nevnt ble slagene mer og mer grove det ble mer og mer skyting utover tiden. I 1705 hadde soldater 15 skudd i taskene og brukte skjeldent dem opp, under napoleons krigene hadde dem 60 og brukte faktisk ofte opp disse skuddene, volumet med ild kunne være ektreme. Under waterloo falt noe som 300 mann på en salve, på et sekund bare falt det 300 mann. det er ganske ektremt.

 

Alle disse tingene ledet til at slag under denne perioden var minst om ikke mer blodig enn middelalderen og på samme nivå som de blodigste slagene under WW2. Under borodino falt det kanskje så mange 100 000 mann på 10 timer. Selv om tallet antagligvis er mye overdrevet, virklige tall er nok et sted mellom 50-80 0000, 90 000 kanon skudd og 1.4 millioner muskett skudd ble avfyrt bare på fransk side.

 

Tiden så også som nevt ekstremt mye bruk av taktikk og strategi, offiserer ledet menn og fant gjerder og murer å bruke til sine fordeler, de forsatte å lede sine soldater selv med flere skudd i seg.

 

Anbefaler boka Long, Obstinant and bloody, slaget om guilford courthouse, dette slaget var faktisk veldig lite sammen lignet med større slag både før og etter, men var en meget bitter kamp.

[Partlow]

Utrolig interessant stoff, dog grusomt.

[Gunfreak]

Det er også små intresant om at kanon kuler er relativt treige. de lå rundt eller under lydens hastighet.

 

Altså ca. 300 meter pr. sekund, så er du 1200 meter unna kanonen og lyset er riktig vil du kunne se kula komme mot deg i ca. 4 sekunder. Ønsket om å flytte seg måtte være enormt, men utfra hvilken tid det er snakk om og hvilket land du var soldat for måtte du stå der og ta det.

 

Dette var heller ikke en tid å være hest, ikke nok med at du som hest døde av sult og kulde lenge før mennesker, men du var en STOR blink både for kanoner og musketter.

Offiserer på hester måtte rett som det var finne nye hester etter som de ble skutt under dem, noen offiserer måtte bytte hest opp mot 7 ganger i løpet av et slag. Og for hester var den eneste kuren en kule i hode, ble den skudd var det 90% av tiden en dødsdom for dyret. Av de ca. 200 000 hestene som ble med inn i russland i 1812 kom vel kanskje et dusin hjem igjen om så mange. Hestene ble spist, skutt, sultet og frosset i hjel.

 

Og bare for å pengtere hvor høyt volumet av ild var, var det ikke uvanlig for de som var heldige nok til å ikke bli skadet, å finne opp til et dusin kulehull i uniformen sin.

Og var du uheldig nok til å ble skadet men ikke dø hadde du ikke lyse fremtiden å se frem i mot. Man så kanskje på offiserer som rike og heldig på den tiden, men kuler var ikke diskriminerende, faktisk i visse kriger og slag var offiserer et yndig offer.

Ble man skadet og så skadet at man ikke kunne bevege seg tilbake mot sine egene linjer ble man liggende. Da kunne man enten se frem til å blø ihjel eller fryse ihjel, eller bli drept av fienden som ville ha klærene og utstyret ditt.

Fikk man hjelp eller kom til sine egene linjer selv, hadde man ikke stort bedre å se frem til, kuren for nesten alle skader til arm og bein var amputasjon, og selv da var sjangsen for å overleve 25%. De som ble skutt i kroppen, ble sett over, var kulen dypt inni, vel da var du døende, og ville stryke med i løpet av noen dag, var kulen nærmere overflaten, greite kirurger å få ut kulene og eventuelt kles biter i sårene hadde du i vertfall sjangser for å overleve.

 

Pga. ingen viten om sanitet døde det flokker på menn pga. infeksjoner, mange overlevde faktisk ekstreme skader, men døde uker eller måneder senere pga. infeksjoner da spesielt lunge betendelser som var og er veldig opoturnistiske. Folk som overlevde 2-3 dager i nærheten av slaget måtte så flyttes til noe nærmere sivilisajonen, noen var fremdeles døende, noen lettere skadet og noen tuch and goe. disse måtte da fraktes i alle mulige kjærrer, som var trukket av alt fra esler og hester til kuer, ja selv gjeiter ble bruk om ikke annet var tilgjenglig. veiene på den tiden var ikke E18 standar og turene kunne ta 2 uker, mange døde naturlig nok på veien.

Det utrolige er at folk faktisk overlevde disse ildprøvene. Og ikke bare en gang, soldater ble skadet gang på gang men overlevde og kom tilbake, visse offiserer hadde så mye som 18 arr fra muskettballer gjennom sine ca. 20 år i krig.

Endret 23. juni 2009 av Gunfreak

[Nerowulf]

Veldig bra Gunfreak. Liker trådene dine

[thadon]

Samme her, intressant lesestoff.

[Bobbylove]

Thumbs up!

[Gunfreak]

Men det er en ting som faktisk stemmer med myten i vertfall delvis.

 

Offiserer hadde i vertfall delvis et brorskap med andre offiserer.

 

Mens den vanlige soldat ofte ble revet med i slag og kunne bli ganske agresive mot sine fiender. Var det altid meningen at offiserer skulle være rolige og Gentleman. De var forventet at de skulle drepe fienden om de måtte det men du skulle aldri ha et hat for fienden da de skulle være kontrolerte hele tiden.

Når slaget var over skulle alle fordommer og slik være borte.

Fransk var språket alle skulle kunne, faktisk var fransk like vanlig blant aristokratene i russland som det var i frankrike. Etter at de engelske overga seg ved Yorktown ble det holdt middag der britiske, franske og amerikanske offiserer koste seg selv om de engelske offisielt var fanger.

Noen av amerikanerne følte seg litt utenfor da de franske og britiske så litt ned på dem, Her hadde du to stormakter med nesten 800 år med kriger mellom hverandre også hadde du de små amerikanerne som egentlig ikke var noe serlig mer enn opprørere da de ikke hadde et egent land.

 

Selv om england aldri hadde samme "respekten" for frankrike som tyskerne og russerne var fransk fremdeles nesten pålakt for aristokrater og offiserer. Mens Napoleon Ble kalt the ogre i europa, hadde engelskmennene et mer pejorativ navn på han, nemlig Boney de hadde ikke så mye til overs for denne korporalen.

Det som er litt intresant er at Napoleons krigene var den siste virklige konfilkten mellom England of Frankrike, to land som hadde vært fiender av og på i 800 år, ble i løpet av 1800tallet sterke allierte.

Jeg husker ikke når men en gang ble det til og med skrevet et dokument som ble signert av begge landene som sa at de skulle være venner fra nå av og allierte. Frankrike og England var allierte i krim krigen, WW1 og WW2 samt under og etter den kalde krigen.

Det er fremdeles et typisk Norsk-Svensk forhold mellom dem, litt sånn vi elsker men hater dere, de har kalle navn på hverandre gjør narr av hverandre osv men er fremdeles nær venner, som sammarbeid concord og kanal tunnelen er eksempler på

[edds]

Digger trådene dine Gunfreak! Noe av det mer berikende som postes på dette forumet.

[Gunfreak]

Takk det er bra at noen i hvertfall leser det jeg skriver