Canon vs. Nikon. Hvem har generelt billigst objektivsystem?

[wotg]

Jeg vil våge å påstå at kostnadene er relativt like uavhengig av merke.

Det er dog forskjeller, Nikon har f.eks ikke like mye gromt å by på i den lange enden som Canon, til gjengjeld så virker det som Nikons billigprodukter generelt har litt bedre konstruksjon enn tilsvarende fra canon.

Den største variasjonen er vel selve kamerahuset og måten man betjener disse på. Nikon og Canon er jo bokstavelig talt speilvendt av hveandre i så og si alle oprasjoner.

Hvis du ser på hva som er tilgjengelig på bruktmarkedet så virker det som om det er mere Canon produkter å velge mellom enn Nikon.

Jeg synes du skal ta det som du intuitivt liker best.

Endret 30. juni 2009 av wotg

[arela]

Simen1:

Jeg ville ikke sett så nøye på det før man er helt sikker på at man skal gå over til fullformat. Da må man også ta hensyn til at man bør ha forskjellige brennviddeområder. Fullformat har en del ulemper (pris, vekt, synsvinkel) så det er ikke gitt at fullformat er veien til nirvana

Her er det vel Nikon har den største fordelen - stort sett alle objektiv fra de siste 30 årene kan brukes enten du har DX eller FX. Alt finnes brukt om du gidder å kjøpe utenlands, kanskje bortsett fra superidvinkler i DX-målestokk.

 

wotg:

Jeg vil våge å påstå at kostnadene er relativt like uavhengig av merke.

Helt enig, kanskje med unntak dersom det er noe spesielt du er ute etter.

Dette underbygges av at uorginal optikk koster omtrent det samme uansett hvilket merke du skal kjøpe det til.

[Cax]

Hehe, dere [sett inn minoritetsmerke her]-fanboys er så søte når dere går løs på "de to store". Skulle nesten tro det var litt mindreverdighetskomplekser ute og gikk. Men dette må være første gang jeg har sett dem blitt hengt ut for dårlig utvalg av objektiver.

 

Det er rart. I tillegg til kit-objektivet har Canon 6 EF-S-objektiver. Nikon har mer på DX-siden, men det er ikke særlig mye av det som ikke ender i ƒ/5.6. Man kan godt si at på vidvinkel er ikke et lavt blendertall så viktig, og at man på tele ikke får så mye ulemper av å bruke objektiver som er laget for en større synsvinkel, og at man på normal har 17-55/2.8, så det er jo ikke fullstendig krise.

 

 

Jeg har også et par andre innvendinger til innlegget ditt:

 

1. Mindre sensor kan være en fordel dersom man er opptatt av kompakte kameraer/objektiver, eller billige teleobjektiver. For alle andre formål er det en fordel med stor sensor. Ikke minst hvis man er opptatt av dynamisk omfang, S/N rater eller generelt det rare som fotografene kaller bildekvalitet.

 

Mindre sensorer er en fordel om man ser på pris, vignettering, og hjørneskarphet. Med samme blenderåpning og synsvinkel gir de nøyaktig like godt resultat som en større sensor, så lenge det ikke overeksponeres. Det er en grunn til at samtlige kameraprodusenter gikk til mindre sensorer enn 36x24. Det hjelper ikke allverdens på størrelsen på objektivene, for du får ikke mer lys inn gjennom en 25mm blenderåpning av at sensoren er mindre. De store sensorene har den fordelen du nevner, at de har lavere total følsomhet, og derfor kan gi bedre signal/støy-forhold ved lav følsomhet. I tillegg er det mer optikk tilgjengelig med større blenderåpninger i forhold til synsvinkel. Men akkurat dette er en lengre diskusjon.

 

2. Nikon introduserte DX optikk nettopp for å kunne tilby mindre og billigere objektiver med samme blendertall. 17-55/2.8 er et godt eksempel på akkurat dette.

 

3. 17-55/2.8 tror jeg forresten du må studere litt nærmere før du bruker den som eksempel. All informasjonen din er temmelig fantasifull. 24-70/2.8 koster ca 40% mer enn 17-55/2.8, og 17-55/2.8 har tilsvarende mekanisk kvalitet som førstnevnte, inkludert metallfatning og "værtetting". Den har også tilsvarende bildekvalitet som 17-35/2.8 og 28-70/2.8 i den lengre enden. For øvrig er det også ganske navlebeskuende å påstå at en normalzoom må være stabilisert for å kunne klassifiseres som "toppklasse".

 

 

Det var vel mer Canons varianter jeg hadde i tankene da jeg skrev dette. Forskjellene i byggekvalitet er nok større der, og prisen er bare ca 20% lavere for 17-55 enn 24-70, mens den er 25% lavere hos Nikon. Nikon 17-55 har jeg også inntrykket av er bygget godt, jeg har ihvertfall ikke sett like mye klaging på den som på Canons. Jeg tror grunnen til at Nikon er bedre på DX enn Canon er på EF-S er at de satset hardere på det mindre formatet også for de påkostede kameraene før de innså at Canon solgte masse 5D og 1Ds. Jeg har inntrykk av at Nikon-folket var fulle av gode begrunnelser for å ha mindre sensor helt frem til D3-ryktene ble håndfaste.

 

Angående stabilisering, så har faktisk Canon dette på 17-55, men ikke på 24-70. Det er ingen som sier at noe ikke er toppklasse fordi det ikke er stabilisert. Det handler mer om hva man burde kunne få for prisen. Eller se det slik: Canons og Nikons kitobjektiv på EF-S/DX har stabilisering, men betaler du 11000/13500 for den beste normalzoomen de selger, så får du det ikke. Og det har fint lite med min navle å gjøre.

[arnold_layne]

Det er rart. I tillegg til kit-objektivet har Canon 6 EF-S-objektiver. Nikon har mer på DX-siden, men det er ikke særlig mye av det som ikke ender i ƒ/5.6. Man kan godt si at på vidvinkel er ikke et lavt blendertall så viktig, og at man på tele ikke får så mye ulemper av å bruke objektiver som er laget for en større synsvinkel, og at man på normal har 17-55/2.8, så det er jo ikke fullstendig krise.

Nei, det er ikke akkurat fullstendig krise. Det er jo ingen som tvinger de med DX sensor til å bruke DX optikk? Det er ikke mange som slår ytelse/pris forholdet til 105/2.5, 55/3.5 osv. Dessuten er det heller ingen som kan velge blant så mye tredjepartsoptikk som Nikon og Canon brukere.

 

Mindre sensorer er en fordel om man ser på pris, vignettering, og hjørneskarphet. Med samme blenderåpning og synsvinkel gir de nøyaktig like godt resultat som en større sensor, så lenge det ikke overeksponeres.

Tja. Så lenge man eksponerer perfekt og motivet har et begrenset dynamisk omfang vil forskjellene være neglisjerbare - spesielt når man snakker om forskjellene på FX, DX og 4/3, som alle er relativt store sensorer. Men med stor sensor kan du velge om du vil ha vidt utsnitt, eller om du vil ha et trangere utsnitt med optimal hjørneskarphet/minimal vignettering. Dessuten ser du jo totalt bort fra pikseltetthet. Og pikseltetthet i forhold til optikkens oppløsningsevne. Dermed blir begrepet "mindre sensorer" temmelig intetsigende. Ville du helst hatt et systemkamera med mobiltelefonsensor (for å sette det på spissen)?

 

Det er en grunn til at samtlige kameraprodusenter gikk til mindre sensorer enn 36x24.

Jepp, det kostet flesk å produsere sensorer. De første digitale kameraene var jammen dyre nok med den sensorstørrelsen de valgte.

 

Det hjelper ikke allverdens på størrelsen på objektivene, for du får ikke mer lys inn gjennom en 25mm blenderåpning av at sensoren er mindre.

Nå vet jeg ikke helt hvordan du kvantifiserer "allverdens", men det er uansett mer enn blenderåpningen som styrer størrelsen på et objektiv.

 

Det er ingen som sier at noe ikke er toppklasse fordi det ikke er stabilisert. Det handler mer om hva man burde kunne få for prisen. Eller se det slik: Canons og Nikons kitobjektiv på EF-S/DX har stabilisering, men betaler du 11000/13500 for den beste normalzoomen de selger, så får du det ikke. Og det har fint lite med min navle å gjøre.

Jo, du mer enn antydet at Nikon manglet toppklasse siden 17-55 mangler stabilisering. En slik prissammenligning er typisk for folk som bruker mer tid på å lese spesifikasjoner på nettet enn å faktisk utøve hobbyen. "Hvorfor har D3 bare 12 Mpix og mangler innebygget blits - det koster jo 30000?"

 

Det som knytter denne saken til din navle er at siden ditt kamera har stabilisert sensor og du dermed får stabiliserte vidvinkler og fastobjektiver, så tror du tydeligvis at det er nødvendig.

[Cax]

Det med stabilisering i kamerahuset vs i objektiver er mye debattert her i forumet. Når man skal se på priser på framtidige objektiv-oppgraderinger så mener jeg det er en viktig del av regnestykket. Med stabilisering i kameraet kan man spre rimelig mye om man går for f.eks Sigma eller Tamrons objektiver i stedet for Canon/Nikon sine tilsvarende med stabilisering. (Jepp, byggekvalitet, optisk kvalitet osv kompliserer regnestykket litt). Også må man huske at det er en rekke kortere fastobjektiver som ikke finnes med stabilisering. Det får man altså stabilisert dersom stabiliseringen er i kameraet. F.eks Sigma 30mm f/1,4 stabilisert. (Canon/Nikon har ikke noe i nærheten av den kombinasjonen)

 

Jeg har i hvert fall blitt hektet på stabilisering i kameraet og kunne ikke tenkt meg et kamera uten.

 

 

Jeg er helt enig, og synes jeg har god nytte av stabilisering med 25/1.4. Men, det er nok mange som oppriktig har den "om gud ville vi skulle fly"-holdningen og mener at stabilisering bare har noe for seg på de synsvinklene der Canon/Nikon gir dem stabilisering.

 

Så, én ting er å velge mellom et system der man har optisk stabilisering og et der man bruker sensorstabilisering, men når man kommer til å bruke de samme objektivene uansett, for eksempel det tilsynelatende veldig populære 17-50/2.8, gir det lite å kjøpe et kamera uten stabilisering. Og, er man først i dét prisleiet er det liksom irrelevant om stabiliseringen i Canon 300/2.8 IS fungerer bedre enn stabiliseringen i et Sony-hus med 300/2.8.

[Cax]

Nei, det er ikke akkurat fullstendig krise. Det er jo ingen som tvinger de med DX sensor til å bruke DX optikk? Det er ikke mange som slår ytelse/pris forholdet til 105/2.5, 55/3.5 osv. Dessuten er det heller ingen som kan velge blant så mye tredjepartsoptikk som Nikon og Canon brukere.

 

Nei, dette er selvfølgelig helt riktig. Man kan bruke andre objektiver med samme fatning, og Sigma/Tokina/Tamron produserer noen objektiver for Canon og Nikon som de ikke produserer for Sony og Pentax (og de har rimelig få til 4/3, bare Sigma, og de de har er for det meste ikke konkurransedyktige). Så min misnøye går først og fremst på tilgjengeligheten på moderne objektiver som er konstruert for sensoren. Den garantert mest utbredte fatningen i verden er EF-S, og det er samtidig den som har færrest "native" 1. parts objektiver.

 

Tja. Så lenge man eksponerer perfekt og motivet har et begrenset dynamisk omfang vil forskjellene være neglisjerbare - spesielt når man snakker om forskjellene på FX, DX og 4/3, som alle er relativt store sensorer. Men med stor sensor kan du velge om du vil ha vidt utsnitt, eller om du vil ha et trangere utsnitt med optimal hjørneskarphet/minimal vignettering. Dessuten ser du jo totalt bort fra pikseltetthet. Og pikseltetthet i forhold til optikkens oppløsningsevne. Dermed blir begrepet "mindre sensorer" temmelig intetsigende. Ville du helst hatt et systemkamera med mobiltelefonsensor (for å sette det på spissen)?

 

Man kan da gjøre utsnitt på alle typer kameraer, mobiltelefoner iberegnet, og pikseltetthet er ikke et veldig interessant tema egentlig.

 

Det er to grunner til at man ikke kan bruke mikroskopiske sensorer. Den første er at evnen til å ta opp lys blir så liten, altså at den totale følsomheten er så høy, så kontrastomfanget blir for lite. Dette er et problem når det er mye lys. Det andre er at det ikke er praktisk å gå under ƒ/1.4 på fastoptikk og under ƒ/2 eller ƒ/2.8 på zoom-objektiver, og således begrenser en liten sensor blenderåpningen du kan ha, og dette er et problem i lite lys. Hadde jeg kunnet få ISO 1 og ƒ/0.1 eller noe slikt, så kunne jeg gjerne hatt en knøttliten sensor, men det er altså ikke mulig.

 

Det er en grunn til at samtlige kameraprodusenter gikk til mindre sensorer enn 36x24.

Jepp, det kostet flesk å produsere sensorer. De første digitale kameraene var jammen dyre nok med den sensorstørrelsen de valgte.

 

Ja, og prisforholdet mellom to sensorer der den ene er dobbelt så stor som den andre vil vel være mer eller mindre konstant, men man kan se for seg at de til slutt blir så billige at prisen for begge blir neglisjerbar, så spørsmålet om pris er noe som kan endres med tiden. Det gjelder selvfølgelig følsomhet også.

 

Det hjelper ikke allverdens på størrelsen på objektivene, for du får ikke mer lys inn gjennom en 25mm blenderåpning av at sensoren er mindre.

Nå vet jeg ikke helt hvordan du kvantifiserer "allverdens", men det er uansett mer enn blenderåpningen som styrer størrelsen på et objektiv.

 

Ja, det er klart, særlig på normal og vidvinkel. Der blir man vel nærmere et slags blenderåpning * "optisk kvalitet". Det jeg mente var først og fremst det at om du ønsker en viss bildekvalitet i lite lys, så trenger du et visst forhold mellom synsvinkel og blenderåpning som er uavhengig av sensorstørrelse. 300/4 på D700 og 150/2 på E-3 har samme blenderåpning og synsvinkel. Blenderåpningen er 75mm, og da kommer du deg ikke utenom at objektivet må være minst 75mm i diameter.

 

Det er ingen som sier at noe ikke er toppklasse fordi det ikke er stabilisert. Det handler mer om hva man burde kunne få for prisen. Eller se det slik: Canons og Nikons kitobjektiv på EF-S/DX har stabilisering, men betaler du 11000/13500 for den beste normalzoomen de selger, så får du det ikke. Og det har fint lite med min navle å gjøre.

Jo, du mer enn antydet at Nikon manglet toppklasse siden 17-55 mangler stabilisering. En slik prissammenligning er typisk for folk som bruker mer tid på å lese spesifikasjoner på nettet enn å faktisk utøve hobbyen. "Hvorfor har D3 bare 12 Mpix og mangler innebygget blits - det koster jo 30000?"

 

Eller en biljournalist som "tester" en 911 GT3 og er skuffet fordi den er mindre komfortabel enn hans egen Corolla. Ingen har vanskeligheter med å se at man ikke trenger mer enn 12 mpix og aldri kommer til å bruke en intern blits, men du skjønner godt at det samme ikke gjelder stabilisering. Canon har stabilisering i så godt som alle de kostbare objektivene sine, unntatt vidvinkel og kort fastoptikk. Stabilisering er noe som Canon og Nikon sakte innfører som en ny funksjon i nye versjoner av objektivene sine. At det er skuffende at de ikke har dette i det rimelig nye 17-55 har ingenting med optisk kvalitet, mekanisk kvalitet eller blendertall å gjøre. Det er heller ikke slik at billige objektiver ikke har stabilisering, mens proffe har det. Det kommer stort sett an på når objektivet ble konstruert.

 

Det som knytter denne saken til din navle er at siden ditt kamera har stabilisert sensor og du dermed får stabiliserte vidvinkler og fastobjektiver, så tror du tydeligvis at det er nødvendig.

 

Du vinner ingen debattpris på å argumentere mot deg selv. Det som knytter denne saken til din navle er at siden ditt kamera ikke har stabilisert sensor og du dermed ikke får stabiliserte vidvinkler og fastobjektiver, så tror du tydeligvis at det er unødvendig.

 

Jeg har forøvrig ett kamera med stabilisering, og ett uten.

[arnold_layne]

så tror du tydeligvis at det er unødvendig

Nei, det tror jeg ikke. Jeg bare mener at enkelte overdriver betydningen av det (i sin iver etter å fraråde nybegynnere å velge Canon eller Nikon). Jeg har også brukt et stabilisert kit-objektiv en del, uten å havne i situasjoner hvor jeg hadde reell bruk for stabilisering. Det har jo litt med vaner og gjøre, og litt med hvilke typer motiver man fotograferer - men det er generelt svært sjelden jeg har bruk for lukkertider rundt 1/10-1/20 (ved vide utsnitt). Enten er det mennesker med i bildet, eller så er jeg bedre tjent med stativ.

 

Den øvrige delen av diskusjonen har jeg ingen interesse av å tvære ut noe mer.

Endret 1. juli 2009 av arnold_layne

[Sutekh]

Ja, og prisforholdet mellom to sensorer der den ene er dobbelt så stor som den andre vil vel være mer eller mindre konstant, men man kan se for seg at de til slutt blir så billige at prisen for begge blir neglisjerbar, så spørsmålet om pris er noe som kan endres med tiden. Det gjelder selvfølgelig følsomhet også.

Med mindre man finner opp en kilde til ubegrenset, gratis energi eller kommer opp med et revolusjonerende alternativ til silisium, så er det begrenset hvor mye billigere bildesensorer kan bli.

 

Mye av kostnaden relatert til produksjon av integrerte kretser ligger i tiden og energien som går med på å produsere monokrystallinske wafere av tilstrekkelig ren silisium. Grunnen til at CPUer og mange andre integrerte kretser har blitt billigere eller gått opp i ytelse uten å øke i pris er rett og slett at man har klart å redusere transistorstørrelsen, og dermed størrelsen på hele kretsen. Dermed får man flere CPUer el.l. ut av en silisiumwafer.

 

Bildebrikker har ikke den samme fordelen av prosesskrympingen, siden en bildebrikke trenger et visst areal uansett. Du får plass til like mange DX-brikker på en 6" wafer uansett hvor mye bedre produksjonsteknologien ellers blir.

Endret 1. juli 2009 av Sutekh

[arnold_layne]

Poenget mitt var at pris var hovedgrunnen til at produsentene opprinngelig gikk for mindre format på sensorene enn fullframe. Ikke hensynet til hjørneskarphet eller bildevinkel. Nå som kameraene og sensorene har blitt billigere å produsere har det blitt mer vanlig med FX-sensorer i semipro-segmentet.

[Cax]

Ja, og prisforholdet mellom to sensorer der den ene er dobbelt så stor som den andre vil vel være mer eller mindre konstant, men man kan se for seg at de til slutt blir så billige at prisen for begge blir neglisjerbar, så spørsmålet om pris er noe som kan endres med tiden. Det gjelder selvfølgelig følsomhet også.

Med mindre man finner opp en kilde til ubegrenset, gratis energi eller kommer opp med et revolusjonerende alternativ til silisium, så er det begrenset hvor mye billigere bildesensorer kan bli.

 

Mye av kostnaden relatert til produksjon av integrerte kretser ligger i tiden og energien som går med på å produsere monokrystallinske wafere av tilstrekkelig ren silisium. Grunnen til at CPUer og mange andre integrerte kretser har blitt billigere eller gått opp i ytelse uten å øke i pris er rett og slett at man har klart å redusere transistorstørrelsen, og dermed størrelsen på hele kretsen. Dermed får man flere CPUer el.l. ut av en silisiumwafer.

 

Bildebrikker har ikke den samme fordelen av prosesskrympingen, siden en bildebrikke trenger et visst areal uansett. Du får plass til like mange DX-brikker på en 6" wafer uansett hvor mye bedre produksjonsteknologien ellers blir.

 

I tillegg kommer feilratene inn. Ikke bare får du produsert 4 4/3-sensorer per 36x24-sensor, men om det er feil på en av dem kan du bruke de tre andre, mens du må forkaste hele 36x24-sensoren. Jeg lurer på hvor stor del av prisen på D700 sensoren står for. Det er jo ikke akkurat bare den som koster penger der heller.

[arela]

Hei!

Jeg vurderer nå å kjøpe enten Canon EOS 1000D eller Nikon D60, og lurer i den sammenheng på hvilken av disse produsentene som generelt har de billigste objektivene, siden jeg da vil bli nødt til å kjøpe nye objektiver av den produsenten i fremtiden. Prisene vil da være et lite argument for et av kameraene (og dermed også det objektivsystemet).

 

Jeg regner med at du har fått med deg at hverken Canon eller Nikon har de billigst objektivene av Canon eller Nikon.

Det skal godt gjøres, og er lite sannsynlig, at noen av disse skifter objektivsystem,

som innbefatter at de du kjøper nå, ikke kan brukes siden. Det vil i såfall føre til ramaskrik og en riktig så høy risikofaktor for merkets overlevelse.

[Simen1]

Simen1:

Jeg ville ikke sett så nøye på det før man er helt sikker på at man skal gå over til fullformat. Da må man også ta hensyn til at man bør ha forskjellige brennviddeområder. Fullformat har en del ulemper (pris, vekt, synsvinkel) så det er ikke gitt at fullformat er veien til nirvana

Her er det vel Nikon har den største fordelen - stort sett alle objektiv fra de siste 30 årene kan brukes enten du har DX eller FX. Alt finnes brukt om du gidder å kjøpe utenlands, kanskje bortsett fra superidvinkler i DX-målestokk.

Fordel over Canon ja, men Pentax, Olympus, Sony og Samsung har også svært god bakoverkompatibilitet. Etter min mening bedre enn Nikon siden man får stabilisering selv med gamle objektiver. (Eksempelvis har jeg stabilisering på både 40mm f/2,8 og 80-200mm f/4,5, begge produsert i 1979.)

 

Nei, det tror jeg ikke. Jeg bare mener at enkelte overdriver betydningen av det (i sin iver etter å fraråde nybegynnere å velge Canon eller Nikon). Jeg har også brukt et stabilisert kit-objektiv en del, uten å havne i situasjoner hvor jeg hadde reell bruk for stabilisering. Det har jo litt med vaner og gjøre, og litt med hvilke typer motiver man fotograferer - men det er generelt svært sjelden jeg har bruk for lukkertider rundt 1/10-1/20 (ved vide utsnitt). Enten er det mennesker med i bildet, eller så er jeg bedre tjent med stativ.

Jeg skjønner at du personlig har lite bruk for stabilisering på vide brennvidder, men jeg tror faktisk du hører til unntaket. Stativ er noe man ikke alltid gidder å drasse med seg eller er praktisk å bruke (f.eks på konserter). Jeg tolker det som du finner stabilisering nyttig ved smalere brennvidder. Da er det jo godt å vite at man får stabilisering på tele uansett brennvidde og uansett prisklasse.

 

Jeg startet selv med Canon-systemet og brukte noen tusenlapper på 3 objektiver, før jeg bet i det sure eplet og byttet system mye på grunn av at stabilisering ville kostet meg veldig mye i det lange løp dersom jeg skulle fortsette med Canon.

 

Stabiliseringen i huset synes jeg er såpass viktig både funksjonelt og økonomisk at jeg vil anbefale det for andre også. Ikke bare for nybegynnere. Jeg bryr meg lite om hvilket merke folk velger, men bryr meg desto mer om at de får de funksjonene jeg mener er viktige for en god pris.

 

Jeg lurer på hvor stor del av prisen på D700 sensoren står for. Det er jo ikke akkurat bare den som koster penger der heller.

Jeg har fundert over det der tidligere. Man ser jo kameraer med 1,5x crop-sensor til 2500 kr så en sånn sensor kan jo ikke koste all verden. Brikken står nok for godt under 50% av totalkostnaden for produsenten. Så kan man begynne å estimere ut i fra det. Eksponenten til feilrate/areal er en ukjent faktor, men sammenlignet med prosessorer (som har omtrent samme krav til antall fungerende transistorer per areal) så tror jeg ikke eksponenten er større enn at en sensor med 2,25 ganger så stort areal som DX-sensorer koster 3-5 ganger mer. Med andre ord under 4-6 tusenlapper. (Forutsatt at sensoren i Nikon D40 koster 50% av hele kameraet). At prisforskjellen på DX og FX er langt større skyldes nok både dyrere brikketeknologi (CMOS vs CCD) og resten av kameraet.

[arnold_layne]

Jeg skjønner at du personlig har lite bruk for stabilisering på vide brennvidder, men jeg tror faktisk du hører til unntaket. Stativ er noe man ikke alltid gidder å drasse med seg eller er praktisk å bruke (f.eks på konserter).

Det kommer jo selvfølgelig også an på hvilket krav man har til resultatet. Til "kritisk arbeid" tror jeg man får bedre resultat med stativ i "9 av 10" tilfeller. Så hvis man planlegger å ta bilder under middels lange til lange lukkertider vil jeg uansett anbefale å ta med stativ og fjernutløser. Men noen ganger kommer man jo over slike motiver uten at det er planlagt (og stativet dermed ligger hjemme), og da kan helt sikkert stabilisering være med på å redde dagen.

 

På konserter er det utelukkende beveglige motiver, så der ville jeg ikke brukt så lange lukkertider at stabilisering er nødvendig uansett.

 

Men som sagt, jeg sier ikke at stabilisering er unødvendig - bare at enkelte overvurderer betydningen av det (på korte brennvidder).

[EldorBoye]

Så hvis man planlegger å ta bilder under middels lange til lange lukkertider vil jeg uansett anbefale å ta med stativ og fjernutløser. Men noen ganger kommer man jo over slike motiver uten at det er planlagt (og stativet dermed ligger hjemme), og da kan helt sikkert stabilisering være med på å redde dagen.

 

- Det kommer vel også an på hvordan man liker å ta bilder. Håndholdt gir en helt annerledes kreativ flyt enn å rigge til et stativ.

[arnold_layne]

- Det kommer vel også an på hvordan man liker å ta bilder. Håndholdt gir en helt annerledes kreativ flyt enn å rigge til et stativ.

Joda, dette blir subjektivt, men i mitt tilfelle er det faktisk stikk motsatt. Jeg er mye mer bevisst i forhold til komposisjon og utsnitt når jeg bruker stativ. (Nå snakker vi altså om stillestående motiver med relativt vide utsnitt.)

[Anew]

Enig med siste taler. Jeg hadde tidligere utpreget stativallergi før, men i aprilfesten oppdaget jeg mulighetene stativet gir, og den tiden man tar seg ifht. å jobbe med motivet før man trykker på utløseren.

[EldorBoye]

- Det kommer vel også an på hvordan man liker å ta bilder. Håndholdt gir en helt annerledes kreativ flyt enn å rigge til et stativ.

Joda, dette blir subjektivt, men i mitt tilfelle er det faktisk stikk motsatt. Jeg er mye mer bevisst i forhold til komposisjon og utsnitt når jeg bruker stativ. (Nå snakker vi altså om stillestående motiver med relativt vide utsnitt.)

 

- Bevisstgjøring på forhånd vs. lekingen ved å gå rundt og prøve ulike snandpunkter. Vil vel ikke si det finnes noen fasit der, men ja, du har et poeng.