Avtale vedr arv

[mallo]

En gammel mann har begynt å tenke på sin død og hva som vil skje i arveoppgjøret. I ekteskapet var han utro og fikk en datter, som har har godkjent, men ikke informert familien om. Hun er arveberettiget. Han ville aldri ha kontakt med henne. Han sender henne et brev, hvor han foreslår at hun får et beløp på noen tusen kroner. Han vedlegger en "Avtale om arv" som følger:

Jeg - datter - godtar følgende avtale:

Far overfører kr xxxxxx som endelig arvebeløp til meg.

Jeg frafaller ytterligere krav ved fars bortgang.

Underskrift: datter og dato i 2001.

Beløpet er latterlig lavt. Datteren er bitter på far da hun får brevet, og i affekt skriver hun under, returnerer avtalen til far og mottar pengene. Hun har selv 2 barn, som jo også kunne vært tilgodesett i denne saken. Men hun har altså gitt avkall på arven.

Er dette juridisk bindende? Kan hun i ettertid bli regnet som arveberettiget?

[krikkert]

Forholdet til mottak av arv er således: Man kan gi avkall på arv på forhånd, eller man kan avslå arv på arvetidspunktet. Spørsmålet reguleres av arveloven § 45 (avkall) og kap 13 (avslag). Dette er jo ikke snakk om avslag, så det kan utelukkes.

 

§ 45. Ein arving kan gi arvelataren avkall på arv som arvingen ventar, eller på ein del av den. Når ikkje anna er avtalt, bind avkall på arv også livsarvingane til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelataren utan rimeleg vederlag.

 

Paragrafen oppstiller visse formkrav. Avkallet må for det første gis til arvelater selv (ikke til andre arvinger). Vilkåret er oppfylt, da avtalen er mellom far og datter.

 

Det kan gis avkall på hele eller deler av arven. Her er det gitt avkall på hele.

 

Den siste betingelsen er den mest interessante i vår sak ("Når ikkje anna ..."). Avkallet binder også livsarvingene (barna) til den som ga avkall hvis ikke to betingelser er oppfylt:

- Avkallet må være gitt av livsarvingen (sønnen/datteren) til arvelater. Dette vilkåret er oppfylt.

- Vederlaget, altså det hun får igjen for det, må ha vært "rimelig" (på vederlagstidspunktet). Det siktes her til at det man får der og da må stå i forhold til det man gir avkall på. Dette er vurderingstemaet.

 

Hvis vederlaget ikke er "rimelig" er ikke barna til datteren (arvelaters barnebarn) bundet av datterens avkall, og har således arverett etter morfar. Datteren selv har derimot gitt avkall for sin egen del. Hvis dette avkallet skal tilsidesettes må man søke tilflukt i de alminnelige reglene for avtaler, og se om avtalen er ugyldig.

 

Formålet med regelen er å beskytte barn mot at voksne tar avgjørelser på deres vegne som ikke er i deres interesse. Avkallet er derfor i alle tilfelle bindende for den som gir avkall (såfremt han er myndig -- umyndig arving som ønsker å gi avkall på arv trenger overformynderiets samtykke).

 

Uten mer konkret informasjon om situasjonen er det vanskelig til umulig å si noe om hvorvidt vederlaget var rimelig.

[krikkert]

Etter nærmere undersøkelser har jeg begått en liten pirkefeil, og én mer vesentlig feil:

 

Det fremgår av forarbeidene at vederlaget skal være rimelig på tidspunktet når arven faller (arvelaters død), ikke på vederlagstidspunktet.

 

Forarbeidene til loven spesifiserer også noe som ikke er kommet frem i selve teksten: Regelen om rimelig vederlag gjelder i de tilfeller hvor den som gir avkall dør før arvelateren.

 

Siste feil fører jo til at fremgangsmåten min ikke vil lede til noe, og avkallet må da vurderes etter reglene om tolkning av avtaler.

Endret 22. juni 2009 av krikkert