Born to be fckd!

[Gjest Guest_Misslykka_*]

Jeg føler meg helt alene. Er ei jente på snart 18 år. Skal begynde i 3.klasse videregående. Eneste jeg kan stole på av venner er kjærsten min liksom. Jeg ble sviktet så grusomt av ei jente som var en av mine godeste venninner da. Hun begyndte å slenge dritt om meg til folk på skolen. Jeg ble helt ødelagt. Vi var på en måte i samme kretsen da, men den er jo totalt fucked pga krangelen våres. Jeg kommer aldri til å tilgi henne. Hun har stjælt fra meg så utrolig mye. Hun har sleika vennene våres opp etter røva bare fordi hun er så redd for å bli alene slik jeg ble en stund. Jeg gikk til psykiater pga henne. Jeg hadde såklart noen venner som søttet meg, men nå har alt blitt helt rart og jeg veit ikke hvem jeg kan stole på lengre.

 

Dette begyndte i november og jeg ble friskere i april. Tingen nå er at jeg har lyst å finne meg en annen krets men det er så få som tar inn folk så ”sent”. Vi skal liksom begynde i 3.klasse og nå kjenner på en måte alle alle, så nå blir jeg alene. Og med tanke på russebil, nei, det ække noe jeg burde vurdere engang for jeg har jo ingen! Selv om jeg er den jenta som alle hvet hvem er og er kanskje ganske pen etc, så har jeg det helt jævlig inni meg!!! Og ingen, INGEN sjønner meg! Ingen vil bli kjendt med meg, ingen ringer å spør om vi skal finne på noe, ingenting! Jeg griner ca. hver eneste dag! Hva faen skal jeg gjøre liksom? Har søkt påbygging nå til høsten, men er så jævla usikker på det også jeg! Selvtilliten min er helt ødelagt. Er ei glad og vilter jente egentlig, men det siste året har jeg sperra meg inne. Stoler ikke på noen. Blir ikke lengre invitert eller inkludert på noe. JEG ER HELT ALENE!!!!!!!! Hva faen skal jeg gjøre?! Har tenkt og vurdert å ta livet mange ganger.. fyfaen så jævli screwd jeg er ☹

[Gjest Gjest]

Det hjelper veldig ofte å prate med foreldrene sine hvis man føler at man ikke kan prate med andre. De støtter deg uansett hva du måtte komme med. Og du sitter som regel igjenn med en lettere følelse inni deg etter å ha fortalt det til noen. Å de sier det ikke videre hvis du sier til dem at du vil det skal være mellom dere.

 

Men den tanken du sir du har vurdert om å ta livet ditt synes jeg du skal legge helt vekk. Hvis du tenker deg godt om så er det en for enkel løsning på problemene.

Tenk på de rundt deg når du vurderer dette. Det er de som får det tungt da. Familien din er de det er synn i da. Ikke deg selv. personlig syns jeg dette er veldig egoistisk. Så ikke gjør det:)

 

Prøv heller å tenk positivt. Du vil garantert komme sterkere ut av situasjonen til slutt..

Ta kontakt med noen gamle venner og spørr om de er med å finne på noe.

Kan være så enkelt som å si til en du ikke har pratet med på en stund at du syns det er lenge siden dere har funnet på noe sammen å om han/hun vil være med å gjøre noe. kan være så enkelt som å gå på en kiosk å kjøpe noe snop.

Finn på ting med familien og prøv å gjøre ting som får deg til å ikke tenke på de tingene du beskriver over.

Så begynner skolen igjenn i August og det er egentlig utrulig lett å få god kontakt med de du går i klassen med. Bare ver litt utadvent og opptre som en glad og munter person. Få med de andre i klassen på å gjøre ting utenom skoletiden.

Er aldri for sent å bli venner med noen selv om alle vet hvem alle er.

 

 

Dette ordner seg.

 

It aint about how hard you hit. Its about how hard you can get hit and still keep moving forward.

[opijo]

Du er ikke alene, tro meg.

[Raijin]

Hvis du bare sitter der skjer det lite.

 

Hvis det er noe du vil, vis det. Ta initativ selv. Inviter med deg selv, eller inviter andre med til å henge med deg.

 

Party hos deg neste helg!

 

Eller bare chille med noen øl, slappe av, god stemning

[Sono Juventino]

Bytt skole. Få deg en ny krets. (hvis det kreves)

 

Er også viktig at du skjerper deg litt! Det føles så klart veldig enkelt å være lei seg, og du har kanskje grunn til det også. Spørsmålet er om det har hjulpet deg hittil? Få opp humøret ditt. Smil til verden og verden smiler til deg.

 

At ingen ringer deg kan være av de samme grunnene. Tar du initiativ til noe selv? Hvis du viser litt interesse, virker blid og fornøyd og spør hva som skjer en fredagskveld, så er det jo klart du kommer deg på fest.

 

Verden kan se vanskelig ut nå, men føler kanskje du skaper noen av problemene dine selv. Verden kommer ikke rekende på en fjøl, selv for relativt søte jenter. (som du visstnok er )

 

Og ikke vurder å ta livet ditt engang. Du har i aller aller verste fall et år igjen før du kan flytte til en ny by, få et helt nytt miljø og studere noe du er interessert i.

 

Opp med haka og vær litt positiv. Det vil nok hjelpe mye.

 

Lykke til.

Endret 21. juni 2009 av Sono Juventino

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Det å bli stukket i ryggen av noen du trodde var din venn er en helt forferdelig opplevelse. Jeg har opplecd det selv og har sett det skje mot andre.

 

Ikke lå dette patetiske lille menneske ødelegge for deg, slike mennesker lever ikke et godt liv. Og jeg personelig gosser meg over dette med god samvittighet. Den sorgen du føler i dag vil gå over, men den usikkerheten, småligheten og alle de andre vonde følelsene som får denne jenta til å gjøre det henne gjør. Vil høyst sansynelig følge henne for resten av livet, det er nesten synd på henne (nesten).

 

 

Det ble nevnt tidligere i topicen at du burde snakke med forelderene dine om det. Jeg mener dette er et meget godt råd. Snakk til foreldrene dine, snakk til kjæresten din, snakk til psykologen din hvis du fremdeles går. Snakk her på forumet. Snakk med de menneskene i livet ditt som du stoler på. Og hva du enn gjør, ikke hold følelsene inne i deg. Det å holde sterke følelser innestengt kan føre til meget alvorlige ting.

 

Det er også viktig at du snakker om dine selvmordstanker med dine nermeste. Og ikke tillat disse tankene å ta kontroll over deg. Du vil være så takknemmelig senere i livet at du ikke hørte på disse tankene. I know, i'v been there.

Endret 21. juni 2009 av Slettet-lQle7N2M

[Gjest Guest_Anonym1_*]

Det å bli stukket i ryggen av noen du trodde var din venn er en helt forferdelig opplevelse. Jeg har opplecd det selv og har sett det skje mot andre.

 

Ikke lå dette patetiske lille menneske ødelegge for deg, slike mennesker lever ikke et godt liv. Og jeg personelig gosser meg over dette med god samvittighet. Den sorgen du føler i dag vil gå over, men den usikkerheten, småligheten og alle de andre vonde følelsene som får denne jenta til å gjøre det henne gjør. Vil høyst sansynelig følge henne for resten av livet, det er nesten synd på henne (nesten).

 

 

Det ble nevnt tidligere i topicen at du burde snakke med forelderene dine om det. Jeg mener dette er et meget godt råd. Snakk til foreldrene dine, snakk til kjæresten din, snakk til psykologen din hvis du fremdeles går. Snakk her på forumet. Snakk med de menneskene i livet ditt som du stoler på. Og hva du enn gjør, ikke hold følelsene inne i deg. Det å holde sterke følelser innestengt kan føre til meget alvorlige ting.

 

Det er også viktig at du snakker om dine selvmordstanker med dine nermeste. Og ikke tillat disse tankene å ta kontroll over deg. Du vil være så takknemmelig senere i livet at du ikke hørte på disse tankene. I know, i'v been there.

 

 

Jeg trenger bare en venn! Noen å snakke med, noen som virkelig forstår meg og kan trøste meg

[Kokobananas]

På påbygging møter du nye folk uansett:)

 

Jeg har vært i ca akkurat samme situasjon som deg, og redningen ble kjærestens kompiser (som etter hvert har blitt veldig gode venner av meg) og en gutt i klassen som jeg har kjent siden barneskolen, men aldri vært spesielt nær venn med. På en skoletur i begynnelsen av tredjeklasse begynte vi tilfeldigvis å snakke sammen alene, og det viste seg at han hadde minst like stort behov for noen som det jeg hadde, og vi ble utrolig gode venner i løpet av den turen.

 

Så alt kan skje:)

[oophus_3do]

Du skal jo studere mer og etterhvert få deg jobb. Der vil du møte mange nye folk, så slapp av, ting har en tendens til å ordne seg, det eneste du trenger er å ta tiden til hjelp.

[Erigon]

Det er vanskelig å se deg når man står oppi det, men ting ordner seg.

 

For min del har jeg ikke kontakt med noen av mine kamerater fra ungdomstiden.

Flyttet ut av byen for å gå på høyskole og alle var nye for hverandre.

Så flytter en kanskje igjen for å få en jobb, igjen nye mennesker å forholde seg til.

 

Skulle ønske jeg hadde brukt mindre tid og krefter på kamerater og russebil, og i steden

hadde brukt mer tid på lekselesing og studier. Slik at jeg hadde fått meg en bedre jobb.

Her har du en fantastisk mulighet.

 

Det høres kanskje rart ut nå, men lettere å se i etterkant, dessverre.

Så stå på

[FlinkeFreddy]

Kjøp øl og hamburger, så kommer jeg snuppa

[Gjest Guest_Anonym1_*]

Tingen nå er at jeg har diverse venner he rog der, noen drikke og noen ikke.. men den kretsen jeg var i elsker å dra ut og feste og det gjør jeg også! Jeg ble invitert med på alle vorsa med! Nå på lørdag ble jeg ikke inviter pga at hu jenta skulle vere der, hun som har tatt fra meg alt. Jeg synest det er så stygt gjort! Og de sa at: Grunnen til at vi ikke inviterte deg var jo fordi vi visste fra før av at du ikke kom til å komme pga henne.

 

Hater denne alderen jeg er i. Alle er så pult i ræva!

[vlomp]

jeg må bare si at jeg har vært akkurat der hvor du er. og også nå er det altfor mange ganger jeg detter ned i den samme kjelleren. jeg føler meg oversett både på skolen, og noen ganger i fritiden. har grått masse, og til og med hatt selvmordstanker mye på grunn av dette.

 

men selvmord er en evig løsning på et midlertidig problem, og det må du legge fra deg med en gang. du har sikkert hatt venner på barneskolen, og ungdomsskolen du ikke har snakket med på en stund, som du kan ringe eller avtale noe med når det gjelder denne andre jenta, så drit i henne. du er en kjempesøt jente, og du burde gi blanke i hva de andre sier og mener om deg. tenk at de ikke fortjener å være venn med deg. prøv å tenk positivt om deg selv, og ikke minst livet. det er jo egentlig herlig.

 

..dessuten så er vi alltid her for deg, for å hjelpe deg.. bare snakk i vei og som så mange andre sier, snakk med foreldrene dine. det hjelper.. tro meg.

[Mojo Pin]

Den posten her er bare så utrolig selvmedlidende, at jeg har vanskelig for å ta den seriøst. Synes du ikke det er litt urettferdig å skrive "Born to be fckd!" med tanke på at du faktisk har en kjæreste? Hvordan i all verden kan du skrive "fyfaen så jævli screwd jeg er"? Du har en kjæreste og har det mest sannsynlig bedre enn veldig veldig mange andre. Du skriver jo til og med at da det var som verst, hadde du venner som støtta deg.

 

Slik jeg forstår det, vil du finne deg en ny gjeng. Så skriver du "Ingen vil bli kjendt med meg, ingen ringer å spør om vi skal finne på noe, ingenting!". Det er da virkelig ikke slik verden fungerer, at en ny jentegjeng plutselig ringer for å høre om du vil være med dem og leke..

 

For å oppsummere det du gir oss av opplysninger:

-Du er pen

-Alle på skolen vet hvem du er

-Du har kjæreste

-Da du hadde problemer og gikk til psykolog hadde du venner som støttet deg.

-DU vil finne deg nye venner, fordi du føler du ikke kan stole på jentene som støttet deg.

 

Hvordan i helvete kan du si at du er screwed og vil ta livet av deg? Du må komme deg opp av grøfta og slutte å synes synd på deg selv! Så må du faktisk gjøre en liten innsats, og ikke sitte og vente på at de nye vennene skal komme på løpende bånd.