Religiøs ekstremisme på arbeidsplassen

[Budeia]

Normalt bør religiøs ekstremisme dysses ned på arbeidsplassen, men hva gjør du som death metal-tilhenger hvis du blir venn med en arbeidskollega på Facebook, og oppdager at han/hun har gått på bibelskole, støtter Israel og er kreasjonist? Ville du oppført deg annerledes mot personen etterpå og kommentert dette i lunsjpausen, eller ganske enkelt tiet det ihjel?

 

Tilsvarende hvis du er kreasjonist og kristen, blir du sjokkert hvis du oppdager at din arbeidskollega er tilhenger av sider som spotter din Gud og i mange ting uttrykker å være antiteist og death metal-tilhenger? Via en Facebook-profil kan man på en halvtime bli bedre kjent med standpunktene til et menneske enn man normalt blir på flere år. Dette er igrunnen ganske utfordrende...

[Locrin]

Meh. Hadde vel forsøkt å ta det opp for å høre hvorfor personen hadde det synet av ren interesse. Men oppfattelse av personer går kun på personens handlinger og oppførsel. Du kan godt være teist, stemme høyre og digge fotball og fortsatt være kompis med meg.

 

Jeg har enda ikke møtt noen på min arbeidsplass som har en eller annen overtro.

 

Vær så snill ikke lag dette til enda en håpløs religionsdiskusjon med to parter.

[Kokobananas]

Jeg har aldri tenkt på det som et problem.

 

Man må, som voksne mennesker, være i stand til å respektere andres valg og synspunkter. Jeg jobber sammen med en som er Jehovas vitne, men jeg får ingen trang til å bruke arbeidstiden på å omvende ham til å bli ateist som meg selv. Jeg føler heller ikke for å rakke ned på hans tro, da jeg ikke kan se at det skulle kunne føre noe som helst godt med seg.

 

Er man på jobb, så er man på jobb. Religion er for det meste fullstendig irrelevant på arbeidsplassen, så hvis man ikke har oppdaget en kollegas ekstreme synspunkter der, så ser jeg ingen grunn til at man skal gjøre det til et problem etter å ha oppdaget det på Facebook.

[World Of Warcraft]

Noe lignende skjedde meg for ikke veldig lenge siden, fikk en ny kamerat i forbindelse med jobben (ikke samme arbeidsplass).

 

Vi var ut å drakk sammen et par ganger, jeg viste at han var Muslim, men brydde meg ikke stort.

 

Etter en stund fikk jeg høre at han hadde blitt mer religiøs enn tidligere, begynnt å gå med Muslimske plagg, sluttet og drikke, hører at han ikke jobber stort lenger (skulker jobben for å dra på muslimske events) og heller poster religiøse tekster på Facebook, fått seg nye venner.

 

 

 

 

Har ikke pratet med han siden though.

[grovetussen]

Jeg har en kollega som er personlig kristen, men det er ikke noe stress i det hele tatt, han er en veldig grei fyr, og så lenge han ikke bryr meg med sin tro så skal ikke jeg bry han med min mangel på tro.

[PL610]

Man kan jo starte en krangel ved å forlange bevis

 

Men mer seriøst. Det er ganske vanskelig å bringe opp emnet hvis den religiøse personen ikke hevder overtroen sin ved den minste anledning.

Spesielt vanskelig er det her i norden hvor intimsoner er nærmere 3 meter, og der blir "rart" å spørre om sånt arbeidsplassen.

 

Men på den annen side må det være lov å himle med øynene hvis noen forlanger eget bønnerom uten at jeg får et eget Playstationrom

[Locrin]

Må si meg enig med PL610. Så lenge personen holder det for seg selv, eller diskuterer det med likesinnede så holder jeg meg utenfor. Men begynner man å stille krav til forandringer basert på "rettigheter på grunn av sin religiøse tro" da ville man nok fått meg på nakken ganske kjapt.

[Budeia]

Ja, det beste er ikke å kommentere noe. Arbeidsplassen bør ikke bli en arena for slåssing om Israel og Palestina. Likevel fikk jeg en invitasjon om å joine et "godt formål" som var "Riv muren som Israel har bygd". Dette kunne jeg ikke svare ja til da jeg mener at Israel måtte bygge muren pga utbredt terrorisme. Hva som er et godt formål eller ikke kan være årsak til diskusjon. Så jeg mener at den som sendte invitasjonen gikk litt over streken.

 

Hvis noen er fan av death metal, kan man se det på klesdrakten. Blir litt som en uniform. Kristne går kanskje med kors rundt halsen. Men et kors kan bety så mye nåtildags, hvem som helst kan gå med det. Likevel var det visst en rettssak i England etter at en person hadde blitt tvunget til å slutte med korset sitt på arbeid.

[Timeo]

Selv så hadde jeg en kamerat som hadde vokst opp som kristen før jeg ble kristen selv, og jeg forstod ikke hvorfor han i alle dager var kristen og aldri drakk øl på fester e.l. men syntes jo han var en veldig grei fyr, så dømte eller mobbet han aldri pga at han ikke mente det samme som meg.

 

Og på samme måte nå, har ikke noe imot folk som ikke er kristne, så lenge folk er snille og respekterer hverandre.

[Strappado]

Via en Facebook-profil kan man på en halvtime bli bedre kjent med standpunktene til et menneske enn man normalt blir på flere år. Dette er igrunnen ganske utfordrende...

 

Derfor er jeg ikke på Facebook.

Aldri likt tanken på at folk skal vite alt om meg.

[Cyberfrog]

Heh... Man MÅ ikke legge ut livshistorien og -filosofien sin.

 

 

Hardcore religiøsitet ser jeg helst minst mulig av på arbeidsplassen. Hadde en sommerjobb med frelst evangelistisk kollega, som prekte Budskapet for alt og alle. Bittelitt irriterende.

Endret 22. juni 2009 av Cyberfrog

[RWS]

Ikke noe å bry seg om. Jobb er jobb og siden det er religions frihet har alle rett til å dyrke hva pokker de vil. Men når det er nevnt ville jeg heller ikke hatt noe av gudsreklame på jobben fra noen, ikke engang sjefen, for religions frihet er faktisk også frihet fra religion, ikke bare for....

 

Vi har en del muslimer som kunder i firmaet jeg jobber for og det er aldri noe pes på det, hverken den ene eller den andre veien. Hadde en blodkristen innom jobben også, men han snakket så mye tull og var så til de grader ignorant at alle bare overså ham glatt når han satte i gang om hvor fortreffelig han selv syntes han og hans brødre i troen var, noen er bare slik... har ikke tenkt på det, men det kan være grunnen til at han ikke lenger jobber hos oss... For mye er for mye og da hjelper det ikke om det ikke er lov å si opp noen pga deres tro når de rett og slett ikke klarer å holde kjeft om det... til alt og alle...

 

 

Men summa sumarum er det ikke noe å bry seg med. Du MÅ ikke omgåes folk du jobber med på privaten vet du...

[Budeia]

Det høres positivt ut at alle har respekt for andre på arbeid. Likevel overraskende at de som stadig kaller andre debattanter for uutdannede idioter, kan ha så stor respekt for dem som arbeidskollegaer. Føler det er noe som skurrer her...

Altså, hvis du oppriktig mener at din neste er en lallende idiot, hvordan kan du stole på vedkommende og betro ham/henne viktige oppgaver?

[Locrin]

Det høres positivt ut at alle har respekt for andre på arbeid. Likevel overraskende at de som stadig kaller andre debattanter for uutdannede idioter, kan ha så stor respekt for dem som arbeidskollegaer. Føler det er noe som skurrer her...

Altså, hvis du oppriktig mener at din neste er en lallende idiot, hvordan kan du stole på vedkommende og betro ham/henne viktige oppgaver?

 

Folk trenger ikke være inkompetente på alle områder.

[RWS]

Det høres positivt ut at alle har respekt for andre på arbeid. Likevel overraskende at de som stadig kaller andre debattanter for uutdannede idioter, kan ha så stor respekt for dem som arbeidskollegaer. Føler det er noe som skurrer her...

Altså, hvis du oppriktig mener at din neste er en lallende idiot, hvordan kan du stole på vedkommende og betro ham/henne viktige oppgaver?

 

For å si det rett ut: Jeg stoler ikke hundre prosent på religiøse. Alt etter hvor religiøse de er såklart, men denne ignorante fnotten jeg snakket om stolte jeg overhodet ikke på. Jeg klagde ikke til sjefen eller noe sånt, bare holdt meg unna ham og passet på at jeg ikke kom på de samme oppgavene som han. En ting er den ustanselige jesus reklamen han drev med, noe annet var at han var fryktelig ignorant ovenfor alt som ikke indirekte hadde med jesusen hans å gjøre... For hva annet sludder kunne han tro på når han var villig til å kaste alt av vi faktisk vet ut av vinduet og stole på et livssyn som ble straket opp for to tusen år siden, av enda mer ignorante mennesker? Så ja, du kan godt si at det skurrer, for det gjør det. Jeg hadde aldri fraternisert med den kristen fyren på privaten hvis du lurte på det. Vi hadde ikke en eneste ting felles så det hadde stoppet seg selv....

 

Før du begynner å disse meg for å være selektiv så still deg selv spørsmålet: Ville jeg ha blitt venner med en ateist som ikke kunne noe annet enn å snakke om ateismens fortreffelighet?

 

I didn't think so...

[Sondring]

Kommer vel mye an på om hvor lang horisont man har

 

Typiske eksempler for meg:

 

* Veninne viser seg å være veldig religiøs i en religiøs gren jeg ikke helt forstår poenget med, og jeg har fremdeles lyst til å ha henne som veninne. Derfor styrer jeg nå unna all form for religiøs diskusjon med henne - og hvis hun tar det opp, prøver jeg å være så rund i kantene som overhode mulig. Vennskap er viktig.

 

* Arbeidskollega på et sted jeg var utstasjonert og der jeg kjeda vettet av meg. Lange religiøse diskusjoner ved lunchbordet var en sikker vinner

 

Treffer jeg en religiøs arbeidskollega som jeg har lyst til å være venn med, så styrer jeg nok unna religionsdiskusjon med ham. Religion er veldig personlig - og jeg ser ingen grunn til å forkynne et budskap. Religion er ingen grunn til å ikke trives sammen med en person dog, så lenge misjoneringen i begge retninger holdes på et minimum

[Snooz]

Komplett enig, ateister skal passe seg for å ikke "preke sin lære" til andre religiøse. Man ser det lett på reddit.com hvor ateister tar helt av for å "omvende" kristne som kommer innom. Da da blir det veldig ironisk at man sier "ikke kom her og prek .... til meg".

 

Selv er min filosofi som Sondring; unngå religion, se på det som en livsfilosofi og moralbok. "Selv har jeg kun beholdt "barnetroen"": denne er veldig enkel å slippe unna med om noen prøver å dra igang en religiøs debatt, da er man liksom ikke noen trussel for en kristens ønske om at alle rundt seg bør få sjangsen til å høre om jesus.

 

I det siste har jeg sett på meg selv som kun menneske, eller noe sånt, jeg vil ikke definere meg som ateist, deist, teist, og alle disse definisjonene, alle utelukker ett eller annet og skaper nye diskusjoner.

 

Som student satt jeg og leste isammen med en protestant, katolikk og en muslim, gikk helt fint å nevne noen ord om seg selv. Det kuleste var når protestanten forklarte den "treenige gud" til muslimen, og han syntes det var forståelig. Ellers gav vi faen i sånt og sørget for å få jobbet

 

Sunn fornuft og den gyldne middelvei kommer man utrolig langt med.

Endret 22. juni 2009 av Snooz

[Strappado]

Komplett enig, ateister skal passe seg for å ikke "preke sin lære" til andre religiøse. Man ser det lett på reddit.com hvor ateister tar helt av for å "omvende" kristne som kommer innom. Da da blir det veldig ironisk at man sier "ikke kom her og prek .... til meg".

 

Har aldri hatt sansen for mental proteksjonisme - ateistisk eller religiøs. I et demokrati er det bare bra med en levende debatt, om dette og hint. Når ateister sier "ikke kom og preik" så synes jeg nok det er kontraproduktivt, men bakgrunnen er vel at det har vært nokså drøy misjonering tidligere. Men enig i at det virker litt inkonsekvent i dag, så jeg mener de heller burde ta debatten, i stedet for å være gretne.

 

Jeg dropper det på jobb. Ikke av respekt for han ene jeg vet er kristen (han er en liberal kar som det kunne vært interessant å diskutere med) men fordi det er så mange som egentlig ikke bryr seg, eller enda verre, er ignorante og utrente i religionsdiskusjoner og blir sure. (Nå tenker jeg ikke bare på religiøse.) Det er i alle fall ikke slik man får det trivelig på arbeidsplassen, så der er jeg villig til å strekke med langt for å glatte over. (Dette vil selvsagt variere fra arbeidsplass til arbeidsplass)

 

På nettet derimot, er det flott med diskusjon. Der er det frivillig å delta.

Endret 23. juni 2009 av Strappado

[Strappado]

Heh... Man MÅ ikke legge ut livshistorien og -filosofien sin.

Selvsagt, men jeg liker det ikke uansett!

[/Apenes]

[Perrern]

Normalt bør religiøs ekstremisme dysses ned på arbeidsplassen, men hva gjør du som death metal-tilhenger hvis du blir venn med en arbeidskollega på Facebook, og oppdager at han/hun har gått på bibelskole, støtter Israel og er kreasjonist? Ville du oppført deg annerledes mot personen etterpå og kommentert dette i lunsjpausen, eller ganske enkelt tiet det ihjel?

 

Hva har det jeg har bolda ut med saken å gjøre o.o? Snakker om å sette folk i bås , her i byen er det faktisk en kristen prest som elsker Burzum, du vet, Varg Vikernes, han som brant ned alle de kirkene og drepte enn mann. Dog, det er black metal da, vet ikke om det telles siden det ikke er death metal.

 

uansett, for å svare på spørsmålet, jeg ville nok egentlig gikk blanke, kanskje diskutert litt med han og spørt lit spørsmål o.l. men jeg tålerer som regel sånne folk så lenge de ikke prøver å prakke religionen sin på meg, eller prøver å hindre meg i å gjøre ting som religion deres sier er forbudt, så hvis han hadde nektet meg å spise pølse i lunsjen så hadde jeg blitt litt småsur. Men uansett, en hyggelig person er en hyggelig person uansett religion, og hvis personen er drittsekk så gidder jeg jo ikke å tenke noe over han.

 

Også lurer jeg på om jeg kan stille spørsmålet baklengs. hva gjør du som kreasjonist og er religiæs hvis du blir venn med en death metal tilhenger på jobben, som tilfeldigvis er ateist og som tror på evolusjonsteorien?

 

Er jo litt stilig å se hvordan folk svarer når vi stiller samme spørsmålet to gange men fra forskjellige synsvinkler.

Endret 23. juni 2009 av Perrern