Begynne med "lykkepiller"?

[Gjest Guest_TheMan_*]

Hei

 

Jeg 17 år (gutt) og sliter med forskjellige ting, hovedsakelig knivangst og ekstrem støvangst. I tillegg er jeg veldig sjenert og har sosialangst, samt at jeg sliter litt med tvangstanker ála "murphy's law".

 

På grunn av dette har jeg gått til psykolog i snart et år, og dette har gjort at jeg har fått et mye bedre liv. Desverre har psykologen vært sykemeldt i snart 2 måneder, og er fremdeles sykemeldt på uviss tid fremover, og derfor har spesiellt støvangsten og tvangstankene kommet sterkt tilbake.

Derfor fikk jeg en "akutt" time hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og han fyren der anbefalte sterkt at jeg skulle begynne på antidepressiver (lykkepiller), av typen Fontex.

Desverre (eller kanskje ikke) er jeg svært skeptisk til medisin, og har svært dårlig erfaring med bivirkninger fra før, og vil naturlig nok derfor IKKE begynne på noe nytt. Mitt mål er å gå på så få medisiner som mulig.

Så jeg lurer på om det er verd å begynne på disse lykkepillene. Jeg er ikke spesiellt deperimert (var veldig deppa før, men det har kommet seg enormt det siste året), og den eneste grunnen til at jeg skulle ha lyst til å begynne på disse pillene er for å bli kvitt sosialangsten slik at jeg kan prate med gjevnaldrende folk uten å føle meg ukomfortabel.

 

Så hvis noen her har erfaring fra Fontex (Fluoxetin) og vil dele det med meg hadde det vært veldig greit. Spesiellt bivirkninger og hvordan den hjelper mot sosialangst er viktig. Eller er det noen vits i å bruke det i det hele tatt?

 

Takker for svar.

[compesce mentem]

Dette burde folk som driver med det svare på, å ikke hvem som helst fra et forum.

Kan jo prøve å gå til en Helse stasjon nær deg å snakke med dem.

 

Lykke til videre.

[NestorTheInternettMolestor]

Hei

 

Jeg 17 år (gutt) og sliter med forskjellige ting, hovedsakelig knivangst og ekstrem støvangst. I tillegg er jeg veldig sjenert og har sosialangst, samt at jeg sliter litt med tvangstanker ála "murphy's law".

 

På grunn av dette har jeg gått til psykolog i snart et år, og dette har gjort at jeg har fått et mye bedre liv. Desverre har psykologen vært sykemeldt i snart 2 måneder, og er fremdeles sykemeldt på uviss tid fremover, og derfor har spesiellt støvangsten og tvangstankene kommet sterkt tilbake.

Derfor fikk jeg en "akutt" time hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og han fyren der anbefalte sterkt at jeg skulle begynne på antidepressiver (lykkepiller), av typen Fontex.

Desverre (eller kanskje ikke) er jeg svært skeptisk til medisin, og har svært dårlig erfaring med bivirkninger fra før, og vil naturlig nok derfor IKKE begynne på noe nytt. Mitt mål er å gå på så få medisiner som mulig.

Så jeg lurer på om det er verd å begynne på disse lykkepillene. Jeg er ikke spesiellt deperimert (var veldig deppa før, men det har kommet seg enormt det siste året), og den eneste grunnen til at jeg skulle ha lyst til å begynne på disse pillene er for å bli kvitt sosialangsten slik at jeg kan prate med gjevnaldrende folk uten å føle meg ukomfortabel.

 

Så hvis noen her har erfaring fra Fontex (Fluoxetin) og vil dele det med meg hadde det vært veldig greit. Spesiellt bivirkninger og hvordan den hjelper mot sosialangst er viktig. Eller er det noen vits i å bruke det i det hele tatt?

 

Takker for svar.

 

Synd at det ikke går så bra med deg, beklagelig er det mange som sliter mentalt/psykisk. og mange trur antidepresiva er løsningen, men har tatt "Lykkepiller" før, for jeg slet også med masse ting, og lykke piller som jeg mener blir vanedannende og blir bare værre etter at du slutter med det. Du kan bli mye mere deprimert og bli usosial og grim. mange som begyner og exprimentere med dop etter at antidepresiva ikke "Virker" lengre.

Jeg hadde ikke begynt med det vis jeg var deg. men det variere så fra person til person. lykke piller messer med dopamin produseringa i huet ditt og det fra mitt synspunkt kan ikke være bra for et meneske,selv om "leger" sier at det er helt ufarlig.

 

Of topic - Det jeg gjorde! (vet ikke om det hjelper deg pga situasjonen er sikkert helt andeledes) var og tvinge meg (Mentalt) og fysiskt sosial. bare begyne og henge med de vennene du har, og åpne seg litt for di og si at man sliter. da "fader" mye av problemene vekk. støtte fra kompiser/veninner hjelpe veldig mye. en ting til, ikke tenk for mye! det gjorde jeg og blei veldig deppa av det. høres corny ut men det er sant. tenke føre var og hva du burde ha gjort er ikke bra.

 

Men du velger jo selv om du vil ta "lykke piller".

håper du blir bedre

[NestorTheInternettMolestor]

Dette burde folk som driver med det svare på, å ikke hvem som helst fra et forum.

Kan jo prøve å gå til en Helse stasjon nær deg å snakke med dem.

 

Lykke til videre.

 

Han ville høre om det var noen her som har erfaring av antidepresiva. Dette forumet er

perfekt om man vil ha et anonymt svar.

[compesce mentem]

Dette burde folk som driver med det svare på, å ikke hvem som helst fra et forum.

Kan jo prøve å gå til en Helse stasjon nær deg å snakke med dem.

 

Lykke til videre.

 

Han ville høre om det var noen her som har erfaring av antidepresiva. Dette forumet er

perfekt om man vil ha et anonymt svar.

 

 

Sier bare at det burde være opp til folk som faktisk har utdannelse innen dette, er feil svar kan også gjøre vondt, vondere...

Dere lar ikke vanlige folk gjøre politi arbeid eller va?

 

Var godt mendt, prøver bare å hjelpe

[Cyberfrog]

Jeg har hørt at SSRI-antidepressiva kan ha en positiv virkning på sosial angst, men har ikke personlige erfaringer å komme med.

 

Jeg liker ikke helt hele konseptet med "lykkepiller" (virkningene er godt dokumenterte, det er mer et filosofisk standpunkt), og visse bivirkninger ønsker man selvsagt heller ikke å oppleve. Men uansett så må du selvsagt diskutere bruken av slike piller med fagfolk, uavhengig av hva folk her i tråden måtte bringe på banen.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Selektiv_sero...reopptakshemmer

 

 

Edit: Skyt meg med en lykkepil

Endret 20. juni 2009 av Cyberfrog

[NestorTheInternettMolestor]

Dette burde folk som driver med det svare på, å ikke hvem som helst fra et forum.

Kan jo prøve å gå til en Helse stasjon nær deg å snakke med dem.

 

Lykke til videre.

 

Han ville høre om det var noen her som har erfaring av antidepresiva. Dette forumet er

perfekt om man vil ha et anonymt svar.

 

 

Sier bare at det burde være opp til folk som faktisk har utdannelse innen dette, er feil svar kan også gjøre vondt, vondere...

Dere lar ikke vanlige folk gjøre politi arbeid eller va?

 

Var godt mendt, prøver bare å hjelpe

 

ja jeg skjønte at du mente det. tenkte det samme også, men trur ikke det er folk som "poster" feile eller dumme svar på en så alvorlig sak. og man greier fint og luke ut useriøse og ikke jordnære svar.

du ville jo selvfølgelig bare si det at man ikke må ta alle svar som erfaring. kan faktisk hjelpe å se andres synspunkt.

basically "er dette lurt,hva mener dere,hva ville du gjort" scenario.

 

 

hehe og ja noen ganger så fins det folk som kunne gjort bedre politi arbeid i saker

[lamial]

Jeg har ingen erfaring med akkurat dette merket, men jeg har prøvd fire andre merker... Antidep hadde ingen positiv effekt på meg. Et par av de jeg prøvde hadde en meget negativ effekt, på hver sin måte, men ingen av dem har hjulpet meg. Men det betyr ikke at du ikke burde prøve! For antidep kan fikse problemer for veldig mange. Men pass på at du får skikkelig oppfølging! Det er veldig viktig, særlig siden du er så ung.

[Timeo]

Jeg har hørt at SSRI-antidepressiva kan ha en positiv virkning på sosial angst, men har ikke personlige erfaringer å komme med.

 

Samme her.

 

Vil si at dersom du ikke er deprimert, så ser jeg ikke vitsen med antidepressiva. Det skal være en angstdempende effekt av disse medisinene, men etter min erfaring har jeg aldri merket noe av den. Det eneste som har hjulpet mot angst er b-preparater som f.eks. stesolid og sobril, men disse er jo svært vanedannende og det er vanskelig å finne en doktor som skriver de ut, og det er vel som regel det siste man prøver, etter alt annet er prøvd.

 

Men det kommer jo litt ann på hvor sterkt plaget du er. Kanskje du vil ha en effekt av medisinene som legen foreslår, og du har vel ikke noe å tape på å prøve. Hvis det ikke er noen effekt av de, så er det ingen som vil tvinge deg til å fortsette å bruke de.

[Shruggie]

Jeg har (heldigvis for meg) ingen erfaring med angst, men ift. depresjon tok det godt over tre år før jeg fant den typen antidepressiva som fungerer for meg.

 

Det er med andre ord IKKE en "magisk fixall" løsning, men et hjelpemiddel som kan hjelpe noen, og skade noen.

[Gjest Guest_TheMan_*]

Takker for svar. Selvfølgelig vil jeg ikke ta et standpunkt basert på svar i denne tråden.

 

Uansett, når jeg gikk i 10ende klasse hadde jeg veldig store sosiale problemer. Ved å tvinge meg selv til å være med andre, være sosial osv. har veldig mye av problemene forsvunnet, og jeg er redd for at hvis jeg begynner på lykkepiller vil dette bli en hvilepute for å bli frisk, og når jeg engang slutter vil jeg være langt værre enn jeg er i dag.

 

Men jeg skal snakke med en fagperson på mandag og høre hva han sier.

[Shruggie]

Jepp, du stiller de riktige spørsmålene og har de riktige tankene i bakhodet. Veldig mange som stoler på at alt blir bedre med medisiner, men sånn er det ikke. Det er et hjelpemiddel, resten må du ta deg av selv.

[ArmenMinAU]

Antidepressiva hjelper mot angst jo, siden jeg selv har slitt med angst og kjenner en fin forskjell etter å tatt i bruk Cipralex (som forøvrig er den mest vanlige å skrive ut mot angst). Taklet angsten i over 1 år uten medisiner og det gikk gradvis bedre og bedre, men når angsten var slutt så kom depresjonen over meg som en bombe. Begynte med Cipralex for et halvt år siden og føler meg flott. Kunne selvsagt vært bedre, men det er sånt som man må jobbe med og som kommer med tiden.

 

Når det kommer til antiangst-medisiner som Sobril og Valium, så må det nevnes at disse er sterkt vanedannende og må tas flere ganger om dagen kun for å roe deg ned. Blir man avhengig av disse medisinene så er man det man kaller er pillemisbruker, og det er ikke så altfor vanskelig å bli det. Kommer til å slite deg ut i lengden. Ville heller anbefalt å takle angsten ved hjelp av SSRI medisiner som Cipralex, Effexor, Zoloft, Fontex osv.

[Gjest Guest_TheMan_*]

Jeg kan forresten nevne at når jeg gikk på barneskolen fikk jeg utskrevet zoloft som et prøveprosjekt, uten at det hadde noen som helst effekt på meg, bortsett fra at kroppen ikke skillte det ut igjen.

 

Men mamma bruker fontex på grunn av depresjon, og hos henne hjelper det, samtidig at hun ikke merker noen bivirkninger? Hva er sansynligheten for at det samme gjelder meg?

[NestorTheInternettMolestor]

Jeg kan forresten nevne at når jeg gikk på barneskolen fikk jeg utskrevet zoloft som et prøveprosjekt, uten at det hadde noen som helst effekt på meg, bortsett fra at kroppen ikke skillte det ut igjen.

 

Men mamma bruker fontex på grunn av depresjon, og hos henne hjelper det, samtidig at hun ikke merker noen bivirkninger? Hva er sansynligheten for at det samme gjelder meg?

 

Får håpe mange av svarene du har fått vil hjelpe deg på en måte. andres mening hjelper av og til. det du lesere her kan jo forbedre deg på møte ditt på mandag med en utdannet lege. Lykketil

[Gjest Anonym-hfbvlkeiew]

Hei

 

Jeg 17 år (gutt) og sliter med forskjellige ting, hovedsakelig knivangst og ekstrem støvangst. I tillegg er jeg veldig sjenert og har sosialangst, samt at jeg sliter litt med tvangstanker ála "murphy's law".

 

På grunn av dette har jeg gått til psykolog i snart et år, og dette har gjort at jeg har fått et mye bedre liv. Desverre har psykologen vært sykemeldt i snart 2 måneder, og er fremdeles sykemeldt på uviss tid fremover, og derfor har spesiellt støvangsten og tvangstankene kommet sterkt tilbake.

Derfor fikk jeg en "akutt" time hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og han fyren der anbefalte sterkt at jeg skulle begynne på antidepressiver (lykkepiller), av typen Fontex.

Desverre (eller kanskje ikke) er jeg svært skeptisk til medisin, og har svært dårlig erfaring med bivirkninger fra før, og vil naturlig nok derfor IKKE begynne på noe nytt. Mitt mål er å gå på så få medisiner som mulig.

Så jeg lurer på om det er verd å begynne på disse lykkepillene. Jeg er ikke spesiellt deperimert (var veldig deppa før, men det har kommet seg enormt det siste året), og den eneste grunnen til at jeg skulle ha lyst til å begynne på disse pillene er for å bli kvitt sosialangsten slik at jeg kan prate med gjevnaldrende folk uten å føle meg ukomfortabel.

 

Så hvis noen her har erfaring fra Fontex (Fluoxetin) og vil dele det med meg hadde det vært veldig greit. Spesiellt bivirkninger og hvordan den hjelper mot sosialangst er viktig. Eller er det noen vits i å bruke det i det hele tatt?

 

Takker for svar.

Jeg har gått på Fontex noen måneder. Ordet lykkepille er ikke noen god beskrivelse. Jeg mener de gjør deg ikke mer oppstemte. Min erfaring er at Fontex tar den lille toppen angsten, og gjør at du kan takle sosiale samlinger med venner, familie og andre bedre. Jeg syntes også den gjorde noe med sanseapparatet. For eksempel tålte jeg bedre å kikke i kort tid på sterkt sollys.

 

Bivirkninger jeg hadde var sterk kaldsvetting når en sover. En våkner gjerne med at madrassen er dynket i svette. Den hurtigste løsningen er å snu madrassen og sove videre, og så heller sette madrassen til tørking, når morgenen kommer. Ellers merket jeg ikke særlig andre bivirkninger. Pillene løser seg fort opp, og henger derfor lett fast på tunga når du skal svelge dem. Skyll dem ned så de ikke sitter fast i munnen. De smaker vemmelig omtrent som etter du har tygget på papir.

 

Pillene har delestrek, slik at de er veldig enkle å trappe ned på etterpå. Men dette bør gjøres i gradvise steg. La oss si du går på dosen 1 pille til dagen, da kan du ta en halv pille til dagen i 2 uker, så kan du gå av dem. Det lønner seg å trappe ned forsiktig sier ihvertfall helsepersonalet. Jeg gikk selv av pillene uten å rådføre meg med lege. Det gikk helt greit. Men jeg fortalte legen det i etterkant. Jeg følte for å gå av dem når angsten slapp taket.

 

Jeg vil si at det viktigste er å bruke disse pillene i en fase hvor du sliter ekstra. Jeg hadde også noen piller å true med som var avhengighetsskapende, som virket lynkjapt (husker ikke navn).

 

Anbefaling: Tving deg selv til å tåle mer og mer av det sosiale, dersom du føler det er slitsomt. Gå turer og forsøk å få frisk luft og bruke kroppen enn det å f.eks. sitte inne store deler av året. Skaff deg ett kjæledyr, en hund for eksempel.

 

Trøst deg med at det vil ta litt tid, men så kommer de dagene som er så fine, når det hele slipper taket. De vil komme, ikke gi opp.

 

Diskuter dette gjerne med fagfolk (slik noen sa tidligere i tråden).