Hvordan fjerne fattigdommen fra Norge?

[arifkarim]

Stadig mer hører vi i media at flere og flere blir arbeidsledige. Fattigdommen i Norge vil da øke mer ann antatt. Alle norske regjeringer frem til idag har lovet å uttrydde fattigdommen fra landet. Men i praksis har de uttryddet livet til de fattige! Se på Nav-reform for eksempel. Den har skapt større problemer for de mest sårbare i samfunnet...

 

Kom her med forslag for fjerning av permenante fattigdommen i Norge. Selv om jeg vet at den aldri kommer til å bli så lenge penger eksisterer

Endret 16. juni 2009 av arifkarim

[Titanica]

Borgerlønn?

[Luftbor]

Som det gamle arbeiderslagordet:

arbeid til alle

 

Det er vel det som faktisk kommer nærmest løsningen av de mer lettvinte løsningsforslagene.

[Hrodebert]

Husk at emnetittelen skal beskrive trådens innhold og det skal komme klart frem av førsteinnlegget hva temaet for tråden er. Unngå overdreven bruk av store bokstaver og tegn. Emnetittel skal være på minimum tre ord. I henhold til retningslinjene er emnetittel endret til noe som lettere kan gi bedre tilbakemeldinger og/eller assistanse.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Hvis man skal diskutere fattigdom i Norge, må man spesifisere at man snakker om relativ fattigdom, det vil si i forhold til det som anses som en akseptabel levestandard i det samfunnet man lever i. Dette nivået som man sammenligner med er ekstremt høyt i Norge.

 

Absolutt fattigdom finnes ikke i Norge.

 

Derimot lever 1,2 mrd mennesker i absolutt fattigdom. Personlig synes jeg det er respektløst overfor dem å snakke om fattigdom i Norge, selv om jeg skjønner at den er relativ.

 

Jeg har for øvrig bodd i et U-land i 1 år, så det er vel litt derfor jeg er forsiktig med å bruke ordene Norge og Fattigdom i samme setning.

[kjeklulf]

Jeg er delvis enig med deg Kalahari. Jeg har også vært i land hvor fattigdommen er så total for mange at det blir litt ufint å sammenlikne direkte.

 

Samtidig: Det viktige når man diskuterer fattigdom i Norge er å bruke en annen definisjon enn det man ville gjort ellers. Vi har ressurser og muligheter til å gjøre livet bedre for mange her i landet, samtidig som vi har råd til å gjøre det vi kan for å forbedre situasjonen for de som behøver det aller mest. Det ene utelukker ikke det andre.

 

Det er ikke mange som lever i absolutt fattigdom her i landet, men det er noen få. Det er ganske så mange som lever under relativ fattigdom, i betydningen "ikke ha råd til å delta i det normale samfunnslivet på lik linje med andre over lengre tid, og ikke ha mulighet til å gjøre noe med det uten ekstra støtte". Det gjelder altså ikke de som drikker og fester opp pengene eller har kjøpt seg en bil for mye eller et hus med 4 soverom som de ikke kan betale for.

 

Denne gruppen fattige bør vi absolutt ta sikte på å gjøre noe for, av flere grunner: Denne gruppen blir oftere syke, de dør tidligere, de belaster trygdebudsjettene mer, deres situasjon "arves" ofte videre til deres barn etc.

 

De viktigste faktorene for å unngå dette (som vi kan gjøre noe med) er god utdanning og arbeid (45 % av de som er arbeidsledige har ikke fullført videregående utdanning). Vi får håpe vi får en regjering som satser godt på disse områdene og prioriterer å bruke ressursene på dem som behøver det mest.

[robertaas]

Ved å gi Kristin Halvorsen en penn?

[Dragen]

Hvis man skal diskutere fattigdom i Norge, må man spesifisere at man snakker om relativ fattigdom, det vil si i forhold til det som anses som en akseptabel levestandard i det samfunnet man lever i. Dette nivået som man sammenligner med er ekstremt høyt i Norge.

 

Absolutt fattigdom finnes ikke i Norge.

 

Derimot lever 1,2 mrd mennesker i absolutt fattigdom. Personlig synes jeg det er respektløst overfor dem å snakke om fattigdom i Norge, selv om jeg skjønner at den er relativ.

 

Jeg har for øvrig bodd i et U-land i 1 år, så det er vel litt derfor jeg er forsiktig med å bruke ordene Norge og Fattigdom i samme setning.

Når man snakker om fattigdom i Norge, så snakker man om fattigdom i Norge, ikke ett eller annet høl på andre siden av kloden. Man trenger ikke spesifisere at det er relativ fattigdom, fordi man diskuterer fattigdommen i Norge, og ikke i verden generelt. Fattige i Norge er fortsatt fattige, selv om det er folk andre steder i verden som har mindre å rutte med, uansett om du har bodd i et uland eller ikke. Og mens jeg vet hva jeg snakker om når jeg diskuterer norsk fattigdom, så tviler jeg sterkt på at du vet åssen det er å være fattig i Norge. Gjennomsnittslønn i Norge i 2007 (fant ikke for 2008) var på ca 380 000,-, og gjennomsnittsbidrag til sosialklienter lå på ca 70 000,-.

Når vi hadde i 2007 et gjennomsnittlig sprik på 310 000,- mellom arbeidende og sosialklienter, så kan vi trygt si at Norge har et stort fattigdomsproblem.

 

Og når minstesatsen til arbeidsledighetstrygden ikke er høy nok til å engang dekke en liten til middels stor leilighet, så må de som står verst ut faktisk gå på sosialen for å kunne dekke livsviktige nødvendigheter som bolig og mat. Det her er tydelige bevis på at den regjeringen vi i dag har, ikke er villige til å ta dette problemet seriøst.

 

Den eneste muligheten regjeringen har til å fjerne fattigdom i Norge, er å skape lavterskel-jobber som ikke krever utdannelse. Vi trenger arbeidsplasser med en respektabel og verdig lønn, og som er tilrettelagt de som ikke passer inn i vårt A4-samfunn.

 

NAV har i dag to ordninger som heter offisielt praksisplass og jobbsøkerkurs. Vi som har vært innom disse, kaller de statistikk-fiksere. De er skapt for å pusse på ledighetsstatistikken i Norge, og arbeidssøkere blir sendt på disse i mai og september. Ca en måned før ledigheten i landet måles. Disse ordningene er nedlatende og flaut for den arbeidssøkende. Det har vært flere ganger hvor jeg har følt det mindre flaut å si at jeg er langtids-arbeidsledig istedet for å si at jeg går på praksisplass eller jobbsøkerkurs. Og sånn kan vi ikke ha det!

 

En praksisplass gjennom NAV har en timelønn på 40,-. Og dette er i jobber som ofte kan kvalifiseres som krevende, og ville gitt en timelønn på ca 150,- for fast ansatte. Det er ikke lenge siden hvor man kunne lese i avisene om polske arbeidere som var dårlig behandlet fordi de fikk 50-60,- i timen, men vi kan ikke lese om arbeidsledige i praksisplasser med en timelønn på 40,-. Og dette er fordi hverken media eller regjeringen vil gå ta fatt i problemet. Det er ikke før 2008 vi kunne lese om at det fantes fattige i Norge som sliter. Og det var på grunn av mangel på andre nyheter.

 

For å fjerne de fattige i Norge, så må vi først få en regjering som er villige til å faktisk hjelpe de å komme på rett kjør igjen. Og den beste måten å gjøre det på, er å lage arbeidsplasser som er åpne for alle. Regjeringen kan ikke dytte dette ansvaret på det private arbeidsmarkedet.

[Pivotal]

Gjennomsnittslønn i Norge i 2007 (fant ikke for 2008) var på ca 380 000,-, og gjennomsnittsbidrag til sosialklienter lå på ca 70 000,-.

Når vi hadde i 2007 et gjennomsnittlig sprik på 310 000,- mellom arbeidende og sosialklienter, så kan vi trygt si at Norge har et stort fattigdomsproblem.

 

Dette er en ganske grov regnefeil fra din side For det første så vil ikke gjennomnittslønn si det samme som medianen. Med andre ord, gjennomsnittslønnen er noe høyere enn hva folk flest har. En normal lønn i norge ligger ca mellom 230 og 350 tusen i året. Da tenker jeg rett og slett på hva som er vanlig lønn i en stor del helt vanlig jobber. En førskolelærer for eksempel har ca 230 i året.

 

det absolutt minste man får fra sosialkontoret er 4700kr i måneden. altså ca 56 tusen i året. Men dette er skattefritt. Samme med hvis man får dagpenger fra nav. Her ligger minstesatsen på ca 6000 skattefrie i måneden med andre ord 72 i året skattefritt. Satsene for attføring og lignende er enda høyere, men der betaler man skatt.

 

En praksisplass gjennom NAV har en timelønn på 40,-.

 

Tull og tøv, Nav operer ikke med timelønn. Men ja, hvis man har en praksisplass bare igjennom nav er det snakk om dagpenger som nevnt er 72 tusen skattefrie kroner i året.

 

Og ja, det er lite betalt, men det er svært mange praksisplasser som ikke fungerer sånn hvor de får full lønn. Det kommer ann på hvilke ordninger de har, hva bedriften går med på og hvor lenge de har vært arbeidsledige. Det viktige for NAV er å få de ut i et eller annet slags arbeid.

 

Jeg har vært mye i NAV-systemet og det har nok av feil, men de eneste som kan betegnes som fattige er de som faller igjennom systemet. Og da er det snakk om en svikt i systemet, ikke at systemet i seg selv er dårlig.

 

NAV har i dag to ordninger som heter offisielt praksisplass og jobbsøkerkurs. Vi som har vært innom disse, kaller de statistikk-fiksere. De er skapt for å pusse på ledighetsstatistikken i Norge, og arbeidssøkere blir sendt på disse i mai og september.

 

jobbsøkerkurs er et kjempebra initiativ. ja det brukes for å pusse på statistikken, men det betyr ikke at kurset i seg selv ikke er kjempebra for de som trenger hjelp med slikt. Man lærer hvordan å søke jobb, hvordan å skrive søknader, hvordan å te seg i et intervju, hvordan skrive cv, arbeidsrettigheter, etc. I tilegg får man noe å gjøre om dagene istedet for å sitte hjemme, noe som kan slite veldig på psyken til folk.

 

Praksisplass er en god måte å gi folk arbeidserfaring som de faktisk trenger for å ha sjangs til å komme seg ut i vanlig arbeidsliv igjen.

[Dragen]

Lønn for praksisplass er 290,- dagen, som utgjør en timelønn på 38,- (7.5t).

Lønnstilskudd innebærer minst en måned med praksisplass. På de 5 jobbsøkerkursene jeg har blitt sendt på, så har 6 av 10 deltagere vært på det før. Jeg har selv blitt fortalt av saksbehandlere at kursene i stor grad kun brukes til å pynte på statistikk og bruk av budsjett.

[WarpX]

Hvis man skal diskutere fattigdom i Norge, må man spesifisere at man snakker om relativ fattigdom, det vil si i forhold til det som anses som en akseptabel levestandard i det samfunnet man lever i. Dette nivået som man sammenligner med er ekstremt høyt i Norge.

 

Absolutt fattigdom finnes ikke i Norge.

 

Derimot lever 1,2 mrd mennesker i absolutt fattigdom. Personlig synes jeg det er respektløst overfor dem å snakke om fattigdom i Norge, selv om jeg skjønner at den er relativ.

 

Jeg har for øvrig bodd i et U-land i 1 år, så det er vel litt derfor jeg er forsiktig med å bruke ordene Norge og Fattigdom i samme setning.

Jeg kjenner en som ikke hadde penger til mat. Han måtte ta seg en tur i en nærliggende potetåker. Ellers så somlet sosialkontoret så mye at han ikke hadde penger over lengre perioder. Er ikke dette ganske nært absolutt fattigdom så vet ikke jeg.

 

Jeg blir uvel av folk som sutrer over sosialklienter men har det så jævla bra selv. Men det er en annen sak.

[arifkarim]

jobbsøkerkurs er et kjempebra initiativ. ja det brukes for å pusse på statistikken, men det betyr ikke at kurset i seg selv ikke er kjempebra for de som trenger hjelp med slikt. Man lærer hvordan å søke jobb, hvordan å skrive søknader, hvordan å te seg i et intervju, hvordan skrive cv, arbeidsrettigheter, etc. I tilegg får man noe å gjøre om dagene istedet for å sitte hjemme, noe som kan slite veldig på psyken til folk.

 

Praksisplass er en god måte å gi folk arbeidserfaring som de faktisk trenger for å ha sjangs til å komme seg ut i vanlig arbeidsliv igjen.

 

Når man har gått på "nesten" samme-type kus igjen og igjen uten å ha noe ordentlig utbytte, dvs jobb, kan vi lett si at hele meningen med NAV-s opplagte ordninger er å pusse på statistikken!

 

Praksisplasser er kunn til fordel for arbeidsgivere, de får jo gratis arbeidskraft! Det er få som blir ansatt etter praksisplass ordningen.

 

Lønn for praksisplass er 290,- dagen, som utgjør en timelønn på 38,- (7.5t).

Lønnstilskudd innebærer minst en måned med praksisplass. På de 5 jobbsøkerkursene jeg har blitt sendt på, så har 6 av 10 deltagere vært på det før. Jeg har selv blitt fortalt av saksbehandlere at kursene i stor grad kun brukes til å pynte på statistikk og bruk av budsjett.

 

Enig, godt gjenspeiling av virkelighet!

[Pivotal]

WarpX: Om man ikke har noen inntekt i det hele tatt og ikke vil gjøre noe igjennom NAV har hvem som helst muligheten til å få opp til 4700kr i måneden (i tilegg til betalt husleie så lenge den er lav nok). I tilegg kan man gå til sosialkontoret å si at hei jeg har ingen penger og ingen mat. Med mindre man har utnyttet dett systemet før vil man da kunne få midlertidige penger til mat mens man venter i et par dager på at søknaden om sosialstønad blir hurtigbehandlet.

[medlem-193730]

Lønn for praksisplass er 290,- dagen, som utgjør en timelønn på 38,- (7.5t).

Lønnstilskudd innebærer minst en måned med praksisplass. På de 5 jobbsøkerkursene jeg har blitt sendt på, så har 6 av 10 deltagere vært på det før. Jeg har selv blitt fortalt av saksbehandlere at kursene i stor grad kun brukes til å pynte på statistikk og bruk av budsjett.

 

38 kroner timen er under halvparten av jeg har, det er gale at voksne folk skal få mindre i lønn enn en lat 15 åring.

[Dragen]

WarpX: Om man ikke har noen inntekt i det hele tatt og ikke vil gjøre noe igjennom NAV har hvem som helst muligheten til å få opp til 4700kr i måneden (i tilegg til betalt husleie så lenge den er lav nok). I tilegg kan man gå til sosialkontoret å si at hei jeg har ingen penger og ingen mat. Med mindre man har utnyttet dett systemet før vil man da kunne få midlertidige penger til mat mens man venter i et par dager på at søknaden om sosialstønad blir hurtigbehandlet.

NAV Arbeid dekker ikke husleie og andre livsnødvendigheter utover det man får i dagpenger, som er på 5800,- (2900,- x2) i måneden. Og dette er hvis du er kvalifisert. For å få dekt husleie, strøm og forsikring må man på sosialen. Og det er heller ikke noe som heter hurtigbehandling av sosialstønad.

 

Og det er ikke bare å gå på sosialen og si at du ikke har råd til mat. Du må søke nødpenger, som kan ta opptil 3 dager. En søknad på livsopphold og husleie tar opptil 4 uker.

[arifkarim]

WarpX: Om man ikke har noen inntekt i det hele tatt og ikke vil gjøre noe igjennom NAV har hvem som helst muligheten til å få opp til 4700kr i måneden (i tilegg til betalt husleie så lenge den er lav nok). I tilegg kan man gå til sosialkontoret å si at hei jeg har ingen penger og ingen mat. Med mindre man har utnyttet dett systemet før vil man da kunne få midlertidige penger til mat mens man venter i et par dager på at søknaden om sosialstønad blir hurtigbehandlet.

NAV Arbeid dekker ikke husleie og andre livsnødvendigheter utover det man får i dagpenger, som er på 5800,- (2900,- x2) i måneden. Og dette er hvis du er kvalifisert. For å få dekt husleie, strøm og forsikring må man på sosialen. Og det er heller ikke noe som heter hurtigbehandling av sosialstønad.

 

Og det er ikke bare å gå på sosialen og si at du ikke har råd til mat. Du må søke nødpenger, som kan ta opptil 3 dager. En søknad på livsopphold og husleie tar opptil 4 uker.

 

Ja, og som ikke det var nok, måtte man også søke igjen på nytt igjen og om igjen. Kan ikke late politikere skjnønne at alle de som ikke har arbeid eller formue er generelt sett fattige i Norge?

 

Midllertidige stønader man får fra "velferdsstaten" er knapt nok til overlevelse i samfunnet.

Endret 19. juni 2009 av arifkarim

[del_diablo]

Midllertidige stønader man får fra "velferdsstaten" er knapt nok til overlevelse i samfunnet.

 

Jeg trodde det var poenget. Så folk faktisk måtte skaffe seg arbeid.

[WarpX]

Det finnes alltids nok folk som vil ha mer penger enn det som man må ha for å overleve. Og det å "måtte skaffe seg arbeid" trengs det både en arbeidstaker og en arbeidsgiver for. Så lenge samfunnet er oppbygd slik at man må ha velvilje fra arbeidsgiver og konkurrere med x antall andre, så er det ikke galt at man får penger fra samfunnet for å overleve heller når man ikke lykkes i dette. Alternativet er at vi får mer kriminalitet - jeg ville ihvertfall ikke vært lovlydig om jeg ikke hadde hatt penger til mat og/eller tak over hodet; null å tape.

Endret 19. juni 2009 av WarpX

[phphans]

Det finnes alltids nok folk som vil ha mer penger enn det som man må ha for å overleve. Og det å "måtte skaffe seg arbeid" trengs det både en arbeidstaker og en arbeidsgiver for. Så lenge samfunnet er oppbygd slik at man må ha velvilje fra arbeidsgiver og konkurrere med x antall andre, så er det ikke galt at man får penger fra samfunnet for å overleve heller når man ikke lykkes i dette.

Når man ser alle artiklene om hvor desperate rekrutteringsselskapene har vært i jakten på folk fra Sverige burde det være opplagt at det ikke har vært så vanskelig å få jobb om man først ønsker. Det er det imidlertid ganske mange som ikke gjør, det har jeg sett tydelig på flere av søknadene vi har fått inn der jeg jobber. Det er tydelig at de bare er sendt fordi NAV eller hvem det nå er forlanger det. Folk søker på jobber de fullstendig mangler kvalifikasjoner for, og smører gjerne på med noen totalt urealistiske krav til arbeidsgiveren for sikkerhets skyld.

 

Mens finanskrisen står på er det selvsagt litt verre.

[Thend]

Beslaglegg penga til Rimi-Hagen og et par andre ubrukelige rikinger og spre dem rundt. (Penga, that is.)