Newklear Skrevet 22. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) Hehe, Herr_Brun, du tar feil! : ) Skulle ønske det gikk ann å vise til noe sammenlignbart som enkelt kan forsøkes i praksis, men kommer ikke på noe i farten ; S Uansett, det gjør ingen forskjell om en person har 5,9 ellr 5,8 i snitt. Det er snittet til nummer hundre som teller. BrokenTomato, virker som du heller mot Herr_Bruns forklaring : D Skjønner forøvrig at tankegangen kan være vanskelig å forstå! : ) Men den er ikke feil, 110% sikkert! : D Ad, takk for linken! 5,3 etter 1. året, men 5,8 i gjeldende fag, tar geo som privatist til høsten og forbedrer det til 6 (som jeg hadde fått nå med en lærer som faktisk rettet prøvene han ga). Alle realfagene +tysk(nivå 1, har hatt tysk på usk) regner jeg med 6. Norsken blir 5'ere. + slenger inn et par ekstra fag som privatist så eksamner ikke kan tulle for mye med snittet mitt. Altså trygt innenfor grensen med mindre jeg - som sagt - føkker opp en eksamen elns. Endret 22. juni 2009 av Newklear Lenke til kommentar
festen Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Hei! : ) Jeg er nå ferdig med 1. året på VGS og har begynt å se på hvilke muligheter jeg har etter vidregående! Men bortsett fra det jeg har skrevet her, er det andre ting med de to yrkene som kan påvirke valget mitt? Er veldig usikker på hva jeg skal jobbe mot, for det er uaktuelt å jobbe mot 6 i nesten alle fag for å søke på siving! Siv ing er slakt, medisin er hardt. Mulighetene er kanskje størst om du studerer medisin mener jeg! Lenke til kommentar
Newklear Skrevet 22. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 22. juni 2009 hehe, noen spesiell grunn? : D Btw, kom på noe jeg glemte å si i hovedposten! : ) Har vært på sommerjobben min i dag! På produksjonsavdelingen i et middels stort kraftkonsern. Der jobber det en liten arme ingengiører, elektrikere osv. så jeg får sett litt hvordan de jobber! Utrolig spennende, og har greid å utelukke noen siv ing. linjer allerede! : ) Har snakket med en del av de som jobber der, og fått gjort meg opp en del mye klarere meninger om yrket. Jobber og med en som går på NTNU atm, så får masse info der og! : D Lenke til kommentar
festen Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) hehe, noen spesiell grunn? : D Btw, kom på noe jeg glemte å si i hovedposten! : ) Har vært på sommerjobben min i dag! På produksjonsavdelingen i et middels stort kraftkonsern. Der jobber det en liten arme ingengiører, elektrikere osv. så jeg får sett litt hvordan de jobber! Utrolig spennende, og har greid å utelukke noen siv ing. linjer allerede! : ) Har snakket med en del av de som jobber der, og fått gjort meg opp en del mye klarere meninger om yrket. Jobber og med en som går på NTNU atm, så får masse info der og! : D Det spørs hva slags person du har og hva du vil trives med i jobb og studier. Siv Ing, det er ingen spesiell prestasjon, men medisin, det vil jeg si er en viss prestasjon å fullføre, der er du også mest sikker på en bra inntekt senere i livet, uansett hvordan du presterer nesten så har du noe å falle tilbake på. med Siv ing må du nok anstrenge deg mer. Det er også muligheter å studerere mer etter medisinstudiet også, doktorgrad , osv. Så du kan godt være nerd og trives med det. Endret 22. juni 2009 av festen Lenke til kommentar
Cie Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 [siv Ing, det er ingen spesiell prestasjon, men medisin, det vil jeg si er en viss prestasjon å fullføre Hvorfor det egentlig? Jeg ser på det helt motsatt, siv.ing (avhenger jo så klart en del av type siv.ing.studie) er en mye større prestasjon i mine øyne enn medisin. Medisin er ikke akkurat det mest vansjelige studiet man kan velge her i landet. Det er vanskelig å komme inn, ja, og mye stoff å gå gjennom, men det er ikke så vanskelig i seg selv. Det er vel og merke det inntrykket jeg har, etter å ha snakket med utallige medisinstudenter og siv.ing. studenter. Dette vil jo selvfølgelig variere enormt fra person til person, for noen er medisin vanskelig og siv.ing. lett, for andre motsatt, for andre igjen er begge deler like lett/vanskelig. Og derfor blir det litt feil å si at det ene studiet er en prestasjon, mens det andre ikke er det... 1 Lenke til kommentar
blackbrrd Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Hvis du skal bli lege så bør du like å jobbe med syke folk. Lenke til kommentar
festen Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Hvis du skal bli lege så bør du like å jobbe med syke folk. Det går å bli forsker..massevis av muligheter. [siv Ing, det er ingen spesiell prestasjon, men medisin, det vil jeg si er en viss prestasjon å fullføre Hvorfor det egentlig? Jeg ser på det helt motsatt, siv.ing (avhenger jo så klart en del av type siv.ing.studie) er en mye større prestasjon i mine øyne enn medisin. Medisin er ikke akkurat det mest vansjelige studiet man kan velge her i landet. Det er vanskelig å komme inn, ja, og mye stoff å gå gjennom, men det er ikke så vanskelig i seg selv. Det er vel og merke det inntrykket jeg har, etter å ha snakket med utallige medisinstudenter og siv.ing. studenter. Dette vil jo selvfølgelig variere enormt fra person til person, for noen er medisin vanskelig og siv.ing. lett, for andre motsatt, for andre igjen er begge deler like lett/vanskelig. Og derfor blir det litt feil å si at det ene studiet er en prestasjon, mens det andre ikke er det... Alt er en prestasjon, men det krever en høyere grad av innsats å fullføre og å komme inn på medisinstudiet, mener jeg da! Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) hehe, noen spesiell grunn? : D Btw, kom på noe jeg glemte å si i hovedposten! : ) Har vært på sommerjobben min i dag! På produksjonsavdelingen i et middels stort kraftkonsern. Der jobber det en liten arme ingengiører, elektrikere osv. så jeg får sett litt hvordan de jobber! Utrolig spennende, og har greid å utelukke noen siv ing. linjer allerede! : ) Har snakket med en del av de som jobber der, og fått gjort meg opp en del mye klarere meninger om yrket. Jobber og med en som går på NTNU atm, så får masse info der og! : D Det spørs hva slags person du har og hva du vil trives med i jobb og studier. Siv Ing, det er ingen spesiell prestasjon, men medisin, det vil jeg si er en viss prestasjon å fullføre, der er du også mest sikker på en bra inntekt senere i livet, uansett hvordan du presterer nesten så har du noe å falle tilbake på. med Siv ing må du nok anstrenge deg mer. Det er også muligheter å studerere mer etter medisinstudiet også, doktorgrad , osv. Så du kan godt være nerd og trives med det. Ja, for du kan definitivt ikke ta en doktorgrad etter å ha blitt sivilingeniør Alt er en prestasjon, men det krever en høyere grad av innsats å fullføre og å komme inn på medisinstudiet, mener jeg da! Du kan mene at det er en større prestasjon å få en grad innen medisin enn en sivilingeniørgrad, men du kan ikke "mene" at det ene krever mer innsats enn det andre. Det første er en subjektiv mening, det andre er en faktapåstand som i så fall må underbygges. Hehe, Herr_Brun, du tar feil! : ) Skulle ønske det gikk ann å vise til noe sammenlignbart som enkelt kan forsøkes i praksis, men kommer ikke på noe i farten ; S Uansett, det gjør ingen forskjell om en person har 5,9 ellr 5,8 i snitt. Det er snittet til nummer hundre som teller. BrokenTomato, virker som du heller mot Herr_Bruns forklaring : D Skjønner forøvrig at tankegangen kan være vanskelig å forstå! : ) Men den er ikke feil, 110% sikkert! : D 110% sikkert, du tar feil! Enten diskuterer vi på forskjellige premisser, eller så makter du bare ikke å se hvorfor det ene er riktig og det andre er galt. Premissene her, er altså at person A mener at det er bra at person B ikke søker på studiumet, fordi det gjør at person B hopper et hakk opp på listene. Du (person B) sier så at det har ikke noe å si, fordi du ikke er en konkurrent. Det viktige er at person C, som ligger nærmere person C i karaktersnitt, ikke søker, fordi han er farligere. Du har rett i at person C sine eksamener kan være viktige for person A, fordi de kan gjøre at person C havner under person A på den berømte listen, men det du IKKE har rett i, og det vi hele tiden har diskutert (med mindre du altså har ment noe annet enn det du har skrevet), er at hvis person A har 5,4 i snitt, person B har 5,9 i snitt og person C har 5,5 i snitt, så er det bedre for person A at person C ikke søker, enn at person B ikke søker. Det er FEIL. Så lenge personen som velger å ikke søke har høyere snitt enn A, er det knekkende likegyldig hvor stor forskjellen er. Hvis du nå ikke klarer å fatte dette, får du heller bare leve videre i trua på at du har rett. Endret 22. juni 2009 av Herr Brun Lenke til kommentar
festen Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Legeyrket er praktisk, men det behøver ikke å bli det etter å ha studert medisin. Det var det jeg ville frem til. Hvis du går på ntnu i trondheim og mener siv ing er vanskelig og ikke slakt så er du den første jeg har hørt som sier det. Lenke til kommentar
Newklear Skrevet 22. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 22. juni 2009 110% sikkert, du tar feil! Enten diskuterer vi på forskjellige premisser, eller så makter du bare ikke å se hvorfor det ene er riktig og det andre er galt. Premissene her, er altså at person A mener at det er bra at person B ikke søker på studiumet, fordi det gjør at person B hopper et hakk opp på listene. Du (person B) sier så at det har ikke noe å si, fordi du ikke er en konkurrent. Det viktige er at person C, som ligger nærmere person C i karaktersnitt, ikke søker, fordi han er farligere. Du har rett i at person C sine eksamener kan være viktige for person A, fordi de kan gjøre at person C havner under person A på den berømte listen, men det du IKKE har rett i, og det vi hele tiden har diskutert (med mindre du altså har ment noe annet enn det du har skrevet), er at hvis person A har 5,4 i snitt, person B har 5,9 i snitt og person C har 5,5 i snitt, så er det bedre for person A at person C ikke søker, enn at person B ikke søker. Det er FEIL. Så lenge personen som velger å ikke søke har høyere snitt enn A, er det knekkende likegyldig hvor stor forskjellen er. Hvis du nå ikke klarer å fatte dette, får du heller bare leve videre i trua på at du har rett. Vi diskuterte på forskjellige premisser, ja. : ) Du snakker om hvem som skal skyve A ut av listen, jeg snakker om hvordan grensen bestemmes uavhengig av om det er A eller B som søker. Det har med fordeling av karakterer å gjøre, nemlig. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) Hæ? Jeg vet helt utmerket godt hvordan grensen settes, det virker det ikke som du gjør. Du lager en liste med søkerne, i synkende rekkefølge etter poengsummen deres. Hvis du har 100 plasser i den aktuelle kvota, får de 100 øverste plassen. "Kravet" blir da summen til den som kom inn, som hadde dårligst snitt. Nummer 100 på listen din, om du vil. Endret 22. juni 2009 av Herr Brun Lenke til kommentar
Newklear Skrevet 22. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 22. juni 2009 Hæ? Jeg vet helt utmerket godt hvordan grensen settes, det virker det ikke som du gjør. Du lager en liste med søkerne, i synkende rekkefølge etter poengsummen deres. Hvis du har 100 plasser i den aktuelle kvota, får de 100 øverste plassen. "Kravet" blir da summen til den som kom inn, som hadde dårligst snitt. Nummer 100 på listen din, om du vil. Ååh! Ikke d jeg mener! : D hah Du snakker om et mer spesifikt tilfelle enn det jeg snakker om. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Nei, det gjør jeg ikke, jeg snakker generelt. Lenke til kommentar
Scooby snacks Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) Det er konkurransepoengene til den "dårligste" som bestemmer poenggrensen. La oss si at vi har 100 plasser, og 1000 søkere; da vil konkurransepoengene til nr. 100 (hvor nr 1 er best) bli poenggrensen. Edit: Trykkfeil Endret 22. juni 2009 av Billy-the-kid Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Strengt tatt nummer 100, men ja. Lenke til kommentar
Mandibula Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Støtter meg til Herr Brun sin forklaring her. Jeg tror jeg forstår hvor trådstarter vil hen med sin teori, men det er fortsatt Herr Brun-versjonen som stemmer med virkeligheten. Til trådstarter kan det jo være et tips å bare gjøre så mye som han gidder, og så se hva det holder til. Jeg satte meg ingen spesifikke mål, men har likevel endt opp med et veldig godt karaktersnitt. Har bevisst ikke giddet å jobbe ræva av meg på vgs - det får jeg heller ta på universitetet Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Mandibula: Trådstarter har veldig godt snitt, og er ferdig på videregående, så de tipset kom litt sent Lenke til kommentar
Newklear Skrevet 22. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 22. juni 2009 Ikke ferdig nei Ferdig på VG1 Haha, ja du snakker generelt, men om et tilfelle med flere betingelser enn det jeg gjør! : p Lenke til kommentar
Mandibula Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) Mandibula: Trådstarter har veldig godt snitt, og er ferdig på videregående, så de tipset kom litt sent Nei, han er bare en jypling som er ferdig med det første året "Hei! : ) Jeg er nå ferdig med 1. året på VGS og har begynt å se på hvilke muligheter jeg har etter vidregående!" Endret 22. juni 2009 av Mandibula Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Ikke ferdig nei Ferdig på VG1 Haha, ja du snakker generelt, men om et tilfelle med flere betingelser enn det jeg gjør! : p Sorry, gikk litt fort i svingene. Jeg snakker om det tilfellet hvor diskusjonen starter, som jeg har skrevet mange ganger før. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå