Håpløse anmeldelser fra Norges største aviser

[grovetussen]

Jeg kan fortelle om den eneste jeg synes er brukbar. Den eneste norske anmelderen jeg gidder å høre på er P3s Birger Vestmo, har gitt opp VG og de andre tabloid/blogg "avisene" sine anmeldelser for lenge siden, rett og slett fordi de ikke har samme filmsmak som meg. Birger liker både popcorn-action, gladvold, prompehumor og drama, så lenge det er kvalitet og/eller underholdningsverdi. Han tar filmen som den er, og sammenligner ikke amerikansk highschool-komedie med et fransk/spansk samtidsdrama..

 

Her for eksempel, hans anmeldelse av Fast & Furious.

 

 

”Fast & Furious” er den fjerde filmen i serien, men første gang Vin Diesel og Paul Walker spiller sammen siden eneren.

Begge skuespillerne har opplevd dalende karrierekurver siden da, så jeg skjønner at de kommer løpende tilbake til serien de hadde suksess med for 8 år siden. ”Fast & Furious” legger ikke skjul på at dette er bilporno, og det finner jeg overhodet ingenting i veien med. Filmen gir oss en passende dose tøffe karer, fine damer, heftig musikk og fete biler!

 

Søker hevn

Dominic Toretto (Vin Diesel) søker hevn etter at noen knerter noen som står ham nær. Samtidig er politimannen Brian O’Conner (Paul Walker) på jakt etter en narkobaron i Los Angeles. Det viser seg at de to gamle vennene, som nå er alt annet enn venner, har samme mål. Motvillig må de slå seg sammen for å knuse den mystiske Braga.

 

Fartsfylte sekvenser

Filmen sparker løs med en veldig stilig introsekvens som kunne vært en Bond-film verdig. Det kjøres fort og krasjes hardt, akkurat slik jeg liker det. Filmen har flusst med hestekrefter, nitroboosting og forkrommet stål. Noen av scenene er åpenbart skapt med datagrafikk, blant annet et par fartsfylte sekvenser i en smuglertunell. Men de er godt utførte, så mange vil kanskje ikke tenke over det. Jeg foretrekker likevel virkelige biler og ordentlige stunts. Filmen har det, også!

 

Flatt og uinteressant

”Fast & Furious” har ikke tid til særlig delikat skildring av menneskers indre følelsesliv. Når Toretto mister noen som står ham nær, felles ikke en eneste tåre. Vin Diesel formidler sorg ved å rynke på nesen. Og Paul Walker er utvilsomt en av Hollywoods svakeste skuespillere. Han tar seg godt ut i actionscener, men så snart han begynner å snakke, er det åpenbart at han ikke har noe mer å tilby. Han spiller flatt og uinteressant. Heldigvis trenger han ikke snakke så mye.

 

Filmfest for bilfrelste

Regissør Justin Lin sto også bak den overraskende potente treeren, ”The Fast and the Furious: Tokyo Drift”, som gikk rett på DVD i Norge. Han har igjen greid å lage god underholdning basert på nokså primitive elementer. ”Fast & Furious” er en fartsfylt filmfest for bilfrelste, og for alle oss andre som liker glatte filmer som ikke tar seg selv spesielt seriøst.

 

Terningkast 4

 

[Exclusive]

Filmpolitiet hører jeg på hvær fredag ja

[Hudrin]

uten og lese alt her må jeg bare si at mitt inntrykk er at stort sett alle sender heeelt feil person til og anmelde film av div slag, man ender opp med og lese en artikkel om terminator gjort av en realistik/drama/norskfilm ala hud elsker osv..nei jeg screener ut det jeg vil se selv

[Bruktbilen]

De er ikke bedre når det gjelder spill heller.

[magnusbe]

uten og lese alt her må jeg bare si at mitt inntrykk er at stort sett alle sender heeelt feil person til og anmelde film av div slag, man ender opp med og lese en artikkel om terminator gjort av en realistik/drama/norskfilm ala hud elsker osv..nei jeg screener ut det jeg vil se selv

 

Vel, det er ein del av oss som kan lika ulike typar film. Dei filmmeldarane eg kjenner har veldig variert smak, og er interesserte i all slags film.

[Snurreleif]

Det kommer an på hvor gammel du er, Janne. Men "Swiming Pool" har premiere mange steder i Norge i dag. Den er bra - i alle fall hvis du er i alle fall litt voksen...

 

Sier vel bare litt ang. "Modenheten" til Jon Selås.

Dette var svaret på et spørsmål, fra ei dame som lurte på hvilken morsom kino-film han kunne anbefale.

Det vitner for min del om et slags "liker-du-den-ikke-er-du-barnslig" mentalitet fra Selås sin side, noe som jeg ikke synes passer en som skal anmelde alle slags filmer.

[:---{D]

Haha! Herlig mye aggresjon som tydelig har fått utløp her.

 

Både Jon Selås og Arild Abrahamsen er folk som tydelig er ansatt fordi de har en rævva filmsmak.

[Snurreleif]

Akkurat film-smaken deres bryr jeg meg ikke om, det er vel mer selve anmeldelsene deres som får meg til å sette spørsmålstegn ved hva det egentlig kreves av en anmelder disse dager.

[AlanPartridge]

Jeg mener det går an å kombinere et litt kreativt språk og samtidig begrunne sine synspunkter. Her min anmeldelse av The Hangover, hvor jeg har forsøkt å få til dette:

 

http://påplakaten.no/index.php?option=com_...:filmopplevelse

[Gjest member-101642]

http://www.dagbladet.no/anmeldelser/970321-anm-film8.html

 

En som ikke liker Lynch...

[athorb]

At han ikke liker Lynch er greit nok det, men han kunne strengt tatt kommet med et bedre argument for toer enn at plottet "interesserer ham rett i ryggen", ja.

[Speik]

Et interessant plot er jo ikke relevant i det hele tatt når man skal se Lynch heller.

[Coffey]

Som jeg nevnte i Filmer du ALDRI vil se igjen-tråden, så har jeg bestemt meg for å hate Morten Ståle Nilsen etter at han ga Into The Wild, min favorittfilm over alle filmer, 3'er med denne anmeldelsen:

 

 

Villmarkens fortapte sønn

HANDLER OM: Basert på historien om Christopher McCandless, som, etter å ha fullført college, brant kontantene, forsvant fra familien og la ut på loffen. Målet var å leve alene i naturen, avsondret fra sivilisasjonen. «Into The Wild» følger ham på reisen, helt frem til endestasjonen Alaska.

DOM: «Marlboro County»-duse bruntoner, kameraer i svermerisk karusell rundt Hirsch på toppen av fjell, alt akkompagnert av noen riktige banale tekster sunget, med sedvanlig forstyrret følelsesladet vibrato, av Pearl Jams Eddie Vedder. Denne filmen - med sitt pretensiøse jag etter «sannhet» og sin sentimentale omgang med «spiritualitet» og litterære sitater (åh Thoreau, Tolstoj o'hoi!) - kunne knapt vært laget av noen andre enn en amerikaner bosatt i Beverly Hills. I dette tilfellet Sean Penn, hvis filmer nesten alltid er velmente, verdige og ganske kjedelige.

Helt hvorfor unge McCandless valgte å vende verden ryggen, blir vi aldri helt kloke på. Men det letes etter forklaringer der filmer som dette alltid leter etter forklaringer: I familien og oppveksten. Ikke minst i det som tydeligvis er det verste av alle mulige mareritt - skilsmissen (her endog den potensielle skilsmisse).

«Into The Wild» nærer uansett minimal sympati med de etterlate. Penn kjæler med «rebellen»: Logikk og sivilisasjon er fy, «friheten og den enkle skjønnheten» er flott. Jaha. Bør vi ikke også se litt på hvor denne oppfatningen brakte vår helt? Var han kan hende sinnssyk? McCandless' valg blir i alle fall ikke utfordret av Penn. Regissøren virker bare blendet av «outsider»-mentalitetens romantikk.

I løpet av reisen treffer McCandless er modellvakker med-vagabondinne. Hun vil ha ham, men McCandless kan ikke strekke seg lenger enn til at de to kan fremføre John Prines «Angel From Montgomery» på orgel og gitar for de andre i leiren, for så å ta farvel. Sangen handler om noe McCandless aldri fikk oppleve, nemlig et liv som ble levd, men her blir bruken av den latterlig, fornærmende, et redskap for å gjøre McCandless prektig. Kjønnslige drifter er ikke noe for den som er på åndelig søken, må vite!

Mot slutten av filmen, og mot slutten av McCandless liv, skal vi liksom presenteres for «visdommen». Den føles som ti Oprah-finaler i én. Det er en verdiløs erkjennelse, og det har tatt fryktelig lang tid - to og en halv time - å kreke seg dit.

 

Hva faen?

 

Jeg forstår at folk har forskjellige smak, men det her er som å gi Gandhi kritikk fordi man ikke liker sulteprotester eller gi en rockeartist kritikk fordi man foretrekker jazz.

 

Og, for the record:

 

I løpet av reisen treffer McCandless er modellvakker med-vagabondinne. Hun vil ha ham, men McCandless kan ikke strekke seg lenger enn til at de to kan fremføre John Prines «Angel From Montgomery» på orgel og gitar for de andre i leiren, for så å ta farvel. Sangen handler om noe McCandless aldri fikk oppleve, nemlig et liv som ble levd, men her blir bruken av den latterlig, fornærmende, et redskap for å gjøre McCandless prektig. Kjønnslige drifter er ikke noe for den som er på åndelig søken, må vite!

Han ville ikke ha sex med hu av den grunn at hun var 16, og han 24.

 

 

Så Morten i det hele tatt på filmen?

Endret 20. juni 2009 av KoffeinKanin

[Cuneax]

Nilsen kjemper hardt mot Selås om å være den mest udugelige anmelderen, ja. Bare se på språket hans. Mange fjonge ord og småfrekke fraser, men fullstendig innholdsløst. Æsj, jeg blir kvalm.

[Dorian Gray]

Det er vel ingen bedre måte å skjule at man ikke forstod det man så på enn å bruke masse flotte ord og formuleringer, slik at ingen mistenker at du er fullstendig tom i topplokket? ^^

[blob saget]

*wall of text*

 

*Anmeldelse av Into the Wild*

 

Hvorfor han bruker litterære sitater fra Thoreau, Tolstoy og London som et negativt argument rettet mot filmen skjønner jeg ikke. Filmen prøver faktisk å beskrive McCandless sine meninger, tanker og inspirasjoner og det var slik han var. Han leste veldig mange bøker fra disse forfatterne, og i bussen fant man mange bøker hvor slike sitater enten var ringet rundt eller skrevet i margen. Dette var slik han var, og da er det jo bare et pluss at disse blir flettet inn i filmen på den måten. Jeg er også sikker på at han sa mange av disse "visdomsordene" til folk han møtte på veien.

 

Han klager på at filmen handler om "jakten på sannhet" o.l. Dette blir bare tull. Dette er jo først og fremst en av de grunnene til at han stakk hjemmeifra.

 

Dette er ingen objektiv dokumentarfilm, og da er det vel bare logisk at man vinkler filmen på en eller annen måte. Filmen handler om Christopher McCandless sine eventyr, og det er vel da best at man ser mest fra hans synspunkt.

"Ingen sympati med de etterlatte"... Hva? Moren våkner etter å ha hørt sønnen sin i drømmene og deretter gråter hun. Man ser faren som setter seg ned i veien i full gråt, og man hører søsteren som hele tiden prøver å finne grunner til at han gjorde som han gjorde, men klarer ikke forstå seg på ham.

Jeg synes filmen har mye sympati med de etterlatte.

 

Han klager også på at McCandless ikke kaster seg over den 7 år yngre jenta.

Faktisk sjedde aldri dette i virkeligheten. Det er fullt mulig at han møtte denne jenta, men boka forteller aldri noe om at denne jenta ville ha sex med ham. Dette er en frihet Sean Penn har tatt seg og mener at hvis Chris hadde gjort det motsatte hadde han gått helt ut av karakteren. Kanskje ikke alle tenker eller er som Nilsen?

 

Slutten må jo være det beste med hele filmen. Den er fantastisk godt gjennomført, og visdomsordene som han kaller det er jo noe av poenget med hele filmen. Dette er konklusjonen til Chris, og det er også dette han kom fram til i virkeligheten.

Endret 20. juni 2009 av Levaiathan

[Coffey]

Nettopp, tydelig at hans egne syn på livet og annet vikler seg inn i hans inntrykk av filmen, noe som er meget uprofesjonelt. Hva han syns som McCandless er en helt annen sak, greit nok at han er uenig der, men det er tross alt filmen han skal anmelde.

 

Også så forferdelig overlegen og nedsettende måte å skrive på.

 

"Kjønnslige drifter er ikke noe for den som er på åndelig søken, må vite!"

 

Arrrg.

Endret 20. juni 2009 av KoffeinKanin

[Dorian Gray]

Jeg er helt enig, KK. Det er noe gjennomført provoserende med å lese en middelmådig norsk anmelder skrive nedlatende om en velregissert adapsjon av en knallgod bok fordi han ikke forstod den.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Arild Abrahamsen har alltid vært den ubestridte kongen av vrøvl i min bok.

 

«Doom» ålreit actionfilm (terningkast 5)

 

Dataspillet «Doom» handler ikke om pensjonistsjapping like før danskeferjeavgang, og man bør ikke bli forskrekka om det skvetter litt her.

[Coffey]

Jeg lurer litt på redaksjonens filmssmak og fornuft når de faktisk ansetter disse folkene. De kan ikke skrive, de eier ikke en fornuftig filmsmak, de verdsetter ikke de delene av filmene man burde verdsette, men derimot bevisst går inn for å rakke ned på hva de mislikte med alt annet enn filmens kvaliteter.

 

Hadde jeg vært i en av de redaksjonene hadde jeg bannlyst disse mennene fra alt som innebar avisen min. Abonnement? FUUUU.