[Løst]En oppgave om lykke

[arildoaim]

Har fått i oppgave om å drøfte dette ordtaket fra et religiøst\filosofisk standpunkt. Har noen inspill på noe som kunne være verdt å ta med eller inspill på hvordan jeg skal angripe denne oppgaven? Skal ta fram definisjonen av lykke i kristendom, buddhisme og kanskje islam. Buddhismen er forsåvidt grei, da nirvana sees på som evig lykke, mens dagens kristendom virker mer subjektiv slik at individer kan ha forskjellige oppfatninger av hva som er lykke og hvordan oppnå den. Så er da himmelen i kristendommen av samme konsept som nirvana?

 

På forhånd takk

Endret 15. juni 2009 av ari_lg

[Timeo]

I bibelen står det vel at man høster som man sår. Altså om man ikke gidder å så noe, så får man heller ingen avling. Og dersom man sår ugressfrø, så får man en tilsvarende avling. Men dersom man sår gode frø, så blir det en god avling. En av Åndens frukter er jo nettop beskrevet å være lykke.

 

Problemet er bare at kristendommen mener at vi bærer på en slags arvesynd som gjør at vi sprer rundt oss med dårlige ugressfrø til stadighet. Og vi er ikke i stand til å få noen god avling på egenhånd. Derfor kom Jesus for å sørge for at det ble sådd gode frø i de som vil ha disse. Og av disse frøene høster man av Åndens frukter, som ikke bare er lykke, men også evig liv.

 

Det er klart i kristendommen (i motsetning til buddhismen) at frelsen er noe som er gitt av Guds nåde, altså noe man ikke får fordi man fortjener det, men bare fordi man tar imot det. Så på den måten kan vi si at Gud er lykkens smed. Men man må overlate seg til han for at han skal smi noe godt ut av oss.

[Vikingspeider]

Men her er det jo også snakk om at livet etter døden inkluderes. Jesus sa at den som ønsker å være stor må bli alles tjener, et annet interessant konsept som vi kan se på. Vi vet jo alle at Jesus er sett på som "tjener" for verden(dette kan du lese deg opp på eller få andre til å forklare) der han også er "konge".

 

Vi vet jo at en statsleder i et demokratisk samfunn er valgt av folket. Men hva er det han skal være? Leder? Nja, det er jo sant, men vi vet at han skal være tjener for folket, ikke sant? Å lede noen er det samme som å utføre en oppgave for dem(å lede og organisere etc.), altså å tjene dem.

 

Så kan du se hvordan Jesus beskrives som "den gode hyrde" som leder lammene(oss)(ikke bland dette med Lammet, som er en annen metafor fra en annen sammenheng) dit vi skal så vi ikke går oss vil. Igjen ser vi dette med tjeneren, som gjør oss en tjeneste og frelser oss, for å si det sånn. Du kan si at det at Jesus gjør et offer for oss, er noe av det som gjør at han også er konge. En konge skal være i stand til å beskytte folket sitt, og i dette tilfellet dø for dem. Så det er jo interessant.

 

Men nå skrev jeg meg litt vekk fra temaet tror jeg... vel, John-Petter mente at virkelige kristne mennesker er svært glade og i godt humør fordi Gud "arbeider i dem" eller hvordan han nå ordla seg. Dette kan trekkes til "å høste som man sår", altså om man ønsker å være Guds tjener(ikke forveksle med tjener som leder) og gjøre og lever etter Guds vilje, vil man få igjen i glede, eller da lykke. Dette stemmer jo også med frelse, ikke sant?

[isaac elric]

var jeg deg ville jeg tatt med litt om nietzsche siden det er hovedsakelig han sammen med kierkegaard som regnes som grunlegger av eksistensialismen.

 

og om du vil ha med en av de største pessimistene noensinne så kan du jo skrive litt om schopenhauer, en fyr som nærmest så på lykke som en illusjon. for han lå ikke fokuset på å oppnå lykke i livet, men heller å forminske mengden lidelse mest mulig. for schopenhauer var livet nesten utelukkende fælt og meningsløst. han har mye til felles med buddhismen. selv synes jeg schopenhauer er så pessmistisk til tider at det blir komisk.

 

og så er det jo selvfølgelig svært forskjellige syn på hva lykke er. epikur og buddhister f.eks. ser på lykke som fraværet av smerte. nietzsche stiller seg i opposisjon til dette og mener at lykke er vanskeligere å oppnå enn som så: det krever hardt arbeid, smerte, blod og tårer. fravær av smerte var ikke godt nok.

 

personlig synes jeg epikur er kulest av alle. er det en filosof jeg skulle ønske alle hadde kjennskap til, så er det epikur. det er forresten viktig at du er obs på at det er noen feiltolkninger av epikur der ute. epikurs filosofi var ikke hedonisme slik man vanligvis oppfatter det; for epikur var livets store formål å oppnå lykke og å forminske smerte. epikurs hedonisme er en slags klok hedonisme hvor man overveier eventuelle konsekvenser av sine handlinger. man kan se på det som en slags hangover theory: hvis man drikker for mye blir man fyllesjuk. slik er det med mange andre ting i livet. man kan få for mye av det gode. så trikset, i følge epikur, er altså å finne de tingene som gir mest nytelse og minst smerte. spiser man dårlig mat kan man bli feit og syk... driver man med dop kan det ha negative konsekvenser som utveier det positive.

 

måten man oppfatter vanlig hedonisme på er mer i stil med "live hard and die young" tankegangen - røyk, dop, alkohol og dårlig mat; alt for en midlertidig nytelse som kanskje kan få langt verre konsekvenser etterhvert som tiden går.

[arildoaim]

Tusen takk for gode svar!

[Sondring]

Problemet er bare at kristendommen mener at vi bærer på en slags arvesynd som gjør at vi sprer rundt oss med dårlige ugressfrø til stadighet. Og vi er ikke i stand til å få noen god avling på egenhånd. Derfor kom Jesus for å sørge for at det ble sådd gode frø i de som vil ha disse. Og av disse frøene høster man av Åndens frukter, som ikke bare er lykke, men også evig liv.

 

Nja - nå er jo Kristendommen veldig forskjellig da, avhengig av hvilken retning du tilber, men: En får jo tilgivelse for sine synder, og målet er vel (burde vel være?) å synde mindre. Nå er jeg ikke verdensmester i bibel-tolkning, og får vel innrømme at jeg ikke har lest den - men: synd i følge bibelteksten er vel definert gjennom de 10 bud. Men: Veldig få av de 10 budene hjelper deg til å leve bedre i dette livet - de bare garanterer lidelsens' slutt etter døden.

Skal en finne ut hvordan leve bedre i dette livet gjennom kristendom - så må en vel gå til definisjonene av synd som er kommet i etterkant av at bibelen ble skrevet; for eksempel dødssyndene.

 

Ser en bort ifra hva som får deg til å prøve å leve bedre, så er vel resultatet noe av det samme, om en følger buddhisme, kristendom eller filosofer. En blir et møysommelig og harmonisk menneske som prøver å gjøre det beste ut av en nokså råtten situasjon

[fuzzyboots]

Fra et filosofisk synspunkt ville jeg skrevet litt om Yin-Yang "konseptet", som bygger på hvordan kreftene utfyller hverandre. Ikke så overnaturlig som kineserne skal ha det til, men rett og slett hvordan lykke fungere i form av motgang/pågang. Synes det er veldig interessant hvordan du kan skape din egen lykke ved å først gjøre deg ulykkelig. Hvordan søken etter lykke gir deg større lykke enn lykken du søker. Hvordan det å se tilbake på noe gir deg mer lykke enn tidspunktet det hendte på, osv.

 

Lykke til! :!:

[Hrodebert]

Husk å være nøye med å plassere innlegg og tråder i korrekt kategori. Spør en moderator om du er i tvil. Denne tråden var feilpostet og er blitt flyttet til korrekt eller mer passende kategori.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".