Gå til innhold

Hva skal til for at du bryter dine egne prinsipper?


Gjest medlem-82119

Anbefalte innlegg

Gjest medlem-82119

Har sett mange dokumentarer hvor helt vanlige folk gjør etisk og moralsk forkastelige ting enten fordi de blir presset til det eller fordi situasjonen ble sånn.

Det bare skjedde, er vel en velbrukt unnskyldning.

Man vet endel fra f.eks holocaust at "vanlige familiefedre" begikk de grusomste ting mot jødene.

Kjent er også flykrasjen hvor de overlevende ble kannibaler for å overleve:

 

http://www.leserglede.com/zett-utenfra/gam...alisme-i-andes/

 

og det har vel også hendt at søsken som har strandet på øde steder har tuklet med hverandre og startet familie.

Ulike tester og eksperiment som har blitt gjort viser også at mennesker er latente til å begå grusomheter.

Man har også sider som om en pasifist ville skutt en angriper som truet familien osv.

 

Jeg har tenkt hvis jeg ble født på feil sted til feil tid, f.eks i tyskland under nazitiden, ville jeg vært istand til å begå grusomheter mot jøder fordi jeg ble beordret til det?

Ville jeg klart å bli kannibal for å overleve, slik de gjorde i andes?

 

Så, hva skulle til for at dere skulle gjøre utenkelige ting, begå de ultimate forbrytelser osv.?

Og dernest, er de moralske og etiske sperrene man har kun kjekke å ha til man kommer til et punkt de krasjer med overlevelsesbehovet, da kaster man de langt pokker i vold?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

OK, enkle brudd på egne prinsipper kan jeg være tilbøyelig til å gjøre for penger. Beløpet varierer litt utifra hva jeg må gjøre.

 

Kan si det slik at jeg hadde gjort veldig VELDIG mye rare greier for å berge mitt eget liv. Mao om du holdt en pistol mot hodet mitt og tvang meg til å gjøre ting så hadde jeg MEST SANNSYNLIG gjort det, så fremst jeg var sikker på at du mente alvor.

 

For å forhindre deg i å skade sønnen min hadde jeg gjort alt du ba meg om. Og da mener jeg ALT, uansett hva, det spiller ingen rolle. Det inkluderer å skade meg selv.

Endret av nicoloco
Lenke til kommentar
siden det ligger i menneskenes natur å være egoistisk hadde egentlig alle gjort hva som helst for å overleve. man har også et eksempel som nevnt ovenfor familiemedlemmer og meget nære venner. men det ligger som sagt i menneskets natur å overleve

 

Snakk for deg selv. Overlevelsesinstinktet overstyrer ikke automatisk alt annet. Til alle tider har mange mennesker vært villige til og aktivt gått inn for å ofre seg selv for ting de tror på og for andre mennesker. Det er endel ting jeg heller hadde dødd enn å gjøre.

Lenke til kommentar

Fullt så enkelt er det heldigvis ikke ole_marius, når de fleste gjerne ville gitt livene sine for dem de er glad i. Egoisme er bare en del av menneskets natur.

 

Hva er den største grunnen til at folk bryter sine prinsipper? Idéen om at man er mer verdt enn andre (eventuellt at enkelte er mindre verdt enn folk flest), og at man dermed er rettferdigjort i å ta seg friheter som andre ikke kan.

Endret av Rata101
Lenke til kommentar

Anbefaler å lese litt om Milgram-eksperimentet, og se den etterhvert gamle filmen The wave.

 

Å tro at man er immun mot å bryte egne prinsipper, er skummelt - man må faktisk være observant på konsekvenser av egne handlinger (også når disse springer ut fra begeistring for et budskap), og kritisk til de som ønsker handlinger fra en selv. Selvstendighet er en dyd :thumbup:

Lenke til kommentar

Jeg kan umulig svare på hva som skal til for at jeg skal bryte mine egne prinsipper, ettersom at jeg aldri har vært utsatt for en situasjon der jeg er blitt tvunget til å bryte noen av dem. Om jeg ville tydd til kanibalisme eller familiemord for å redde meg selv kan jeg bare gjette meg til, for når du fatisk blir i stand til å bryte med dine egne regler er du ganske lost, så det er vel vanskelig å forutsi når du egentlig ville gjordt det.

 

Jge vil ganske klart gjettet på at jeg ville vært i stand til å gjøre ganske mye sykt hvis alternativet var uholdbart, men igjen, jeg har ærlig talt ikke peiling :p

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Har sett de filmene det vises til, også en som het noe lignende med blåøyd og brunøyd (mulig fornorsket tittel).

Det som jeg synes er mest tankefullt er at mange tilsynelatende er istand til å gjøre de grusomste ting fordi de blir beordret til det.

Man kjenner for eksempel til hva "vanlige familiefedre" var istand til i konsentrasjonsleirene, og hva vokterne i abu grabi og lignende var istand til.

Man vet også at hvis sjefen ber en tekniker ta snarveier i f.eks kontrollen av fly så gjøres det, noe som har ført til flyulykker.

Det er også massevis av eksempler på at folk ikke hjelper ved f.eks mobbing, overfall, skader osv

 

Tanken da er jo om mennesker kun er etiske og moralske når det passer/ikke trenger å sloss for det, og om hvem som helst er i stand til hva som helst når situasjonen krever det.

 

Hva skal til for at man skal begynne å torturere fremmede, bli kannibal for å overleve, ta liv for å beskytte seg og sine osv.

 

En annen tankevekker i dette er de som går lenger og gjør dette for moro skyld.

Er det sånn at alle kan tortutere hvis de blir beordret til det, mens noen gjør akkurat det samme for moro skyld?

Er man uskyldig hvis man blir beordret til noe, mens man er skyldig hvis man gjør akkurat det samme av eget valg?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2813684.ece

 

vs

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/irak/art...hp?artid=553710

 

En annen ting er vel også spørsmålet om vi kan kalle oss etiske og moralske vesener hvis vi kan velge å ikke være det når det kreves???

Lenke til kommentar

Du går litt vel langt i å se etter fraværet av moral hos alle mennesker her Ankh. Eksempelet ditt med kannibalisme for eksempel. Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være galt å spise et annet menneske i en nødsituasjon. Selvfølgelig forutsatt at mennesket som spises døde en naturlig død.

 

Det finnes mange som nekter å delta i umenneskeligheter også. Samtidig finnes det mange som deltar, fordi de føler at de ikke har noe valg.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Jeg er vel mest ute etter å pirke litt i folks etikk og moral.

Jeg opplever så ofte folk som holder hodet høyt fordi de aldri har hatt behov for å få utfordret sine egne standpunkt.

Mange vemmes av at noen faktisk har blitt kannibaler for å overleve, uten å tenke over at de kanskje selv ville måtte tatt samme valg hvis de hadde vært i samme situasjon.

Mange er også redde for å få søkelyset mot seg og gjør derfor ting de egentlig er imot for å tekkes sjefen.

 

Spørsmålet er da om man kan si at man ALDRI under noen som helst omstendighet kunne begått grusomme ting, brudt moralske etiske lover, fordi situasjonen krevde det der og da.

Problemstillingen er også kjent fra når pasifister blir innkaldt til førstagangstjenesten, og får spørsmål om de ville forsvart seg og sine med våpen eller holdt seg til sin overbevisning.

Dernest blir jo spørsmålet om vi kan si at vi er moralske og etiske vesener, om vi har holdninger i det hele tatt, så lenge vi er villige til å hoppe bukk over dem i situasjoner det stilles krav til vår holdninger.

For å si det med et eksempel:

Er man imot tyveri når man ikke stjeler med mindre man må...?

Er man imot krig med mindre man kriger for å skape fred?

Osv

Lenke til kommentar

Å si at folk hopper bukk over sin moral og etikk hver gang det stilles krav til deres holdninger er ikke riktig. For de fleste er det snakk om unntaksvise tilfeller.

 

Det blir som å si at man må være mot fartsgrenser, fordi man noen ganger kjører for fort.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Blir vel litt som å si at man aldri bryter fartsgrensene med mindre man må.....?

Det er jo alltid enkelt å være prinsippfast så lenge man aldri blir utfordret og må kjempe for dem?

Det er de tynne som mobber de tykke, de heterofile som mobber de homofile osv...

Lenke til kommentar

I denne diskusjonen kan det være fruktbart å ta fram et begrep fra filosofien; naturtilstanden. I naturtilstanden eksisterer det ingen lover eller statsmakt, for å forsvare sin egen sikkerhet blir da alle midler legitime. I situasjoner der ens liv blir truet er det kanskje rasjonellt å gjøre ellers moralsk forkastelige handlinger som bryter egne prinsipper. Jeg tror ikke det går an å si at en ALDRI, i bestemte situasjoner, kunne begått grusomme (i normal kontekst) handlinger. Jeg tror også at det er store variasjoner i hvor lett egne prinsipper brytes, tenk på kriminelle, og at handlingens alvorlighetsgrad (om det går an å si) samvarierer med hvor alvorlig situasjonen er.

 

Desperate times call for drastic measures?

 

Når det gjelder hva som skal til for at jeg bryter mine prinsipper har jeg heldigvis ikke vært i slike alvorlige situasjoner. La oss tenke på indre alvorlige prinsipper som ikke er så nært knyttet til moral og etikk, det er et banalt eksempel med en kompis av meg sa lenge at han ikke skulle ordne seg facebook, og sto ganske fast på det. En annen i vennegjengen foreslo at han kunne barbere bort ett bryn, hvis han mekka seg facebook. Det ble facebook på han. Meget banalt eksemplen, men det er bare for å illustrere at det ikke alltid er snakk om alvorlige handlinger og prinsipper.

Endret av Veitafan
Lenke til kommentar

Jeg trenger ikke prinsipper for å overleve. Jeg velger hva jeg gjør ut ifra situasjonen. Å si "Nei jeg slår ikke jenter pga. de er jenter" er teit. Jeg sier heller "Hvis jenter er tøffe nok til å slå, er de tøffe nok til å bli slått".

 

Nå har jeg aldri kommet i noen situasjoner der jeg har trengt det jeg nettopp skrev (det er bare et eksempel)

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Det er to sider her, føler jeg:

På den ene siden så er man villig til å begå ekstreme ting for å beskytte seg og sine, og hvis man er utsatt for en trussel (f.eks strandet på et øde sted) eller blir utsatt for tortur.

På den annen side så er det jo også tydelig, av historiens gang, at mange også er villige bare de blir beordret eller det forventes av dem.

Her har man bl.a nazistene under 2. verdenskrig, fangevokterne på abu grabi, de ulike testene som er gjort (bl.a the wave) osv.

Mange/alle har tydeligvis en latent mulighet til å begå grusomheter fordi "det bare ble sånn" eller "bare skjedde".

Jeg tror ikke f.eks vaktene i abu grabi var ekstremt slemme eller hadde som personlig mål å begå de handlingene, men gradvis ble det sånn alikevel.

En annen interressant diskusjon rundt dette er den gamle teorien om hvis man er ute og kjører på et øde sted og kjører ned og dreper en person som ingen har sett skjedde, og det var heller ingen skader på bilen, ville man da fortalt om det med de konsekvenser det kan ha for familie, jobb, inntekt osv eller ville man holdt kjeft og tatt en nødløgn hvis det allikevel ble oppdaget?

Eller, om man finner en lommebok med penger i...tar man pengene i visshet om at ingen vet hvem som har tatt dem eller leverer man dem inn et sted (politiet, eier)?

Er man MER villig til å ta pengene selv hvis man trenger dem, og betyr det at man kun lar være å stjele fordi det kan bli oppdaget?

Er man moralsk hvis man ikke stjeler fordi man frykter det skal bli oppdaget, eller krever moral at man ikke gjør det uansett...selv om man trenger penger for å kjøpe brød til sine sultne barn.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Men kan man da kalle seg et moralsk og etisk vesen når moral og etikk er det første man kaster på dynga når man kommer i situasjoner som krever noe?

 

Blir liksom som å si at joda, jeg følger trafikkreglene med mindre jeg har vært på fest og tar bilen hjem, med mindre jeg har dårlig tid og tråkker litt ekstra på gassen, og er det ledig i krysset så kjører jeg om det er rødt eller grønt.

Men stort sett så følger jeg trafikkreglene, ihverfall når jeg har tid til det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...