Den kalde krigen - prøveeksamen

[Bedhead]

Hei! Vi har prøveeksamen nå, og jeg kom opp i samfunnsfag med tema den kalde krigen.

Dette er oppgaven: Gjør rede for den politiske utviklingen i verden etter 2.verdenskrig med vekt på spenningsforholdet mellom øst og vest.

Jeg vil ikke at noen her skal gjøre den eller noe, men om noen kanskje kunne forklare hva oppgaven spør etter (siden JEG ikke skjønner det helt, og siden temaet er så svært), og om noen har forslag til hvordan jeg kan gå frem?

[Bedhead]

Vær så snill?

[MathiasN1]

kan anbefale deg å legge vekt på dannelsen av NATO og Warszawapakten. cubakrisen. berlinblokaden. kommunistiske stater. norges forhold til stormaktene. vest tysklands medlemskap i NATO. konfliktene mellom josep stalin og harry truman

for å ta med noe aktuelt kan du ta med obamas syn på å starte samtaler med cuba igjen.

Endret 13. juni 2009 av ct93

[CorporalClegg]

Under WW2 var USA og Sovjet allierte, men etter 20-30 år var det erkefiender. Hvorfor?

Stikkord: Kommunisme og kapitalisme.

 

 

EDIT; Flere stikkord:

Situasjonen i 1945 - Delingen av landområder etter krigen (Jaltakonferansen). Her begynte man å merke at, ifølge Stalin, så dannet de øvrige allierte en felles front mot Sovjet.

 

Fra wikipedia

 

"Da freden kom med den tyske og japanske overgivelsen i mai og september 1945 var USA og Sovjet allierte. USA hadde et ønske om å fortsette samarbeidet med Sovjet og de andre allierte i å bygge opp en ny internasjonal verdensorden. Sentralt i den amerikanske politikken var ønsket om å skape internasjonal stabilitet og fred gjennom FN og frihandel.

 

I årene fra 1946-1948 oppstod det uenighet og gnisninger mellom USA og Vest-Europa på den ene siden og Sovjet på den andre. Det viste seg gradvis at de ulike partene hadde ulike ønsker for den nye internasjonale ordenen. Alle var med i FN, men synet på frihandel og demokrati var ulikt. Sovjet begynte gradvis å stramme sitt grep om de østeuropeiske statene under sin kontroll. Gradvis begynte man i Vest-Europa og USA å innse at man sto ovenfor en grunnleggende interessekonflikt i forholdet til Sovjet."

 

 

Jernteppet legger seg over Øst-Europa

 

"Sovjet veltet alle forsøk på å ha demokratiske regjeringer i Øst-Europa og motarbeidet frihandelen. Samtidig hadde Sovjet den største hæren i Europa, og de vesteuropeiske statene arbeidet hard for å knytte USA til et formelt militært samarbeid. Spenningen mellom Sovjet og USA økte fordi myntreformen i de vestlige deler av Tyskland førte landet nærmere en deling. Sovjet startet blokaden av Berlin i mai 1948. Spenningen økte ytterligere med Truman-doktrinen:

 

«USAs plikt til å hjelpe/støtte frie folk som gjør motstand mot væpnede mindretalls forsøk på å ta makten, eller press utenfra.»

 

Denne ble retningsgivende for USA overfor Sovjets ekspansjon. Med opprettelsen av NATO 4. april 1949 ble USA formelt knyttet til et militært forsvar av Vest-Europa."

 

 

Etter at NATO ble dannet ble det satt stor fokus på å stoppe kommunismen fra å spre seg til flere land. (Oppdemming)

 

Truman godkjente NSC-68, og dermed gikk USA over fra en vag ideologisk oppdemning til en total ideologisk, politisk, økonomisk og militær oppdemningspolitikk. Slik formet NSC-68 USAs utenrikspolitikk de neste 20 årene.

 

 

Stalins død betød avspenning frem til Cubakrisen:

USA hadde utplasert bakke til bakkerakketer i vesteuropa, og kunne nå Sovjet med Atommissiler på kort tid. Mens Sovjet måtte sette sin lit til langdistanseraketter som brukte flere timer på å nå USA. Dette endret seg drastisk i 1962 da USA oppdaget at Sovjet hadde plassert ut raketter på Cuba.

 

 

Vietnamkrigen

 

Avspenningstiåret (1970)

 

Ny spenning på begynnelsen av 80- tallet. (Les: Afghanistan)

 

Mikhail Gorbatsjov og Glasnost- Politikken

 

 

1989 - Jernteppet revner.

 

 

Den kalde krigens dimensjoner

* Stormaktsmotsetning (maktbalanse), en rivalisering mellom dominerende militærmakter. Det internasjonale anarkiets vilkår, hvor gjensidig mistenksomhet er drivstoff i konflikten.

 

* Motstridende samfunnssystemer/ideologi. Forskjellig økonomiske og politiske prinsipper. Førte til kulturkamp, propagandakrig og folkelig mobilisering.

 

* Våpenkappløp mellom maktene.

 

* Innflytelse i den tredje verden i kjølvannet av avkoloniseringen. Aliansebygging, våpenhjelp og støttetiltak fra begge sider.

 

* En side som vendte innover i de to supermaktene. Kamp mellom en ytre fiende skapte nasjonal enhet innad.

 

 

 

 

Merk; Mye av dette er hentet fra wikipedia.

 

 

Håper det hjelper

Endret 13. juni 2009 av ravii

[Bedhead]

Tusen takk! Det hjalp litt i hvert fall