kbsb Skrevet 11. juni 2009 Del Skrevet 11. juni 2009 Så på House (tv-serien) og der var det en episode hvor en var blitt voldtatt og da blitt gravid. Hun ønsket da ikke å ta abort da hun av prinsipp var imot abort. Det jeg da kom til å tenke på var hva hvis barnets far (voldtektsmannen) etter fødselen ønsker foreldrerett. Rent bortsett fra de moralske og filosofiske sidene ved dette - hvordan stiller det seg juridisk? Er det mulig at han vil bli tilkjent dette? Og hvordan ser retten på barnets eventuelle rett til samvær og bli kjent med sin biologiske far? Lenke til kommentar
V-by Skrevet 11. juni 2009 Del Skrevet 11. juni 2009 Faren må jo da tilstå voldtekt for å kunne bli "far". Men han stiller vel med det på rullebladet ikke akkurat så veldig sterkt. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 11. juni 2009 Del Skrevet 11. juni 2009 (endret) V-bys bemerkninger medfører ikke akkurat riktighet. Spørsmålet reguleres av barnelova. Faren kan "vedgå farskap" etter § 4 ved å avgi skriftlig erklæring eller ved personlig fremmøte for offentlige myndigheter. Dette krever imidlertid samtykke fra mor. Han kan ellers kreve å få farskapen fastsatt ved dom. Han har altså krav på å bli anerkjent som far. Samværsrett kan derimot nektes hvis det vil være til skade for barnet. Endret 11. juni 2009 av krikkert Lenke til kommentar
Nagel Skrevet 12. juni 2009 Del Skrevet 12. juni 2009 V-bys bemerkninger medfører ikke akkurat riktighet. Spørsmålet reguleres av barnelova. Faren kan "vedgå farskap" etter § 4 ved å avgi skriftlig erklæring eller ved personlig fremmøte for offentlige myndigheter. Dette krever imidlertid samtykke fra mor. Han kan ellers kreve å få farskapen fastsatt ved dom. Han har altså krav på å bli anerkjent som far. Samværsrett kan derimot nektes hvis det vil være til skade for barnet. Og samværsrett vil han vel normalt få problemer med å få: "Hei, jeg er pappaen din. Jeg ble pappaen din ved å voldta moren din." Lykke til med den videre oppdragelsen. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 15. juni 2009 Del Skrevet 15. juni 2009 Samværsrett kan derimot nektes hvis det vil være til skade for barnet. Er det noken automatikk i at samvær med biologisk far og voldtektsmann er til skade for barnet? Sjølv om det er ein fæl mann som har vært aldrig så stygg med mor så kan han vel i utganspunktet være ein god far? Korleis vil sjangsane være for ein voldektsmann å få samværsrett i ein slik situasjon. Om mannen er dømd og straffa for voldtekta vil det då kunne gå som fars vedgåelse av farskap og dermed lette eit krav om samværsrett? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 15. juni 2009 Del Skrevet 15. juni 2009 Samværsrett kan derimot nektes hvis det vil være til skade for barnet. Er det noken automatikk i at samvær med biologisk far og voldtektsmann er til skade for barnet? Sjølv om det er ein fæl mann som har vært aldrig så stygg med mor så kan han vel i utganspunktet være ein god far? Det kommer litt an på om vi snakker den klassiske overfallsvoldtekten eller "fyllavoldtekten". Jeg forutsetter den første. Problematikken ligger i stor grad i at et nyfødt barn ikke har noen forutsetninger for å gi uttrykk for sine egne ønsker, og "barnets beste" blir da litt vanskelig å etterprøve. Det er helt klart at man kan ta hensyn til forutgående adferd i en slik sak. Og jeg vil tro at det er en ganske sterk presumsjon for at en person som begår overgrep mot mor ikke er skikket til å være forelder. Korleis vil sjangsane være for ein voldektsmann å få samværsrett i ein slik situasjon. Om mannen er dømd og straffa for voldtekta vil det då kunne gå som fars vedgåelse av farskap og dermed lette eit krav om samværsrett? Nei, vedgåelse av farskap kan ikke fastsettes på den måten. Det må følge den formen som er foreskrevet i barnelova, altså erklæring til offentlig myndighet eller farskapsdom. Nå får jo pedofile samværsrett (dog under tilsyn) med egne barn, så dersom han er en angrende synder kan nok retten se lysere på det. Derimot skal det nevnes at en simpel samleievoldtekt har en strafferamme på 2 til 10 år, så et mer interessant spørsmål ville for min del vært om han kunne krevd samvær i fengsel... Lenke til kommentar
toazty Skrevet 15. juni 2009 Del Skrevet 15. juni 2009 (endret) kan vær det var et engangstilfelle, og barnefaren faktisk er en av de snilleste mannfolka som finnes på denne jord, men han hadde seg et lite uhell med alkohol og andre stoffer da han voldtok ei dame ... men, se på den andre sidne, tenk om Fritzl var litt yngre nå og kom ut av fengsel når han er 60år, kan han da kreve å få til en rettsak om å få samvær med ungene, og ville han klart å fått samværsrett til ungene han er far\bestefar etter at han har voldtatt dattera si i over 20 år ? det skulle jeg faen meg likt å sett , er det noen som hadde funnet på et sånnt stunt hadde det vært fritzl Endret 15. juni 2009 av toazty Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 15. juni 2009 Del Skrevet 15. juni 2009 Ja, la oss holde fokuset på den klassiske overfallsvoldtekta sidan det er mykje lettare å diskutere jussen rundt den når partane ikkje kjenner kvarandre frå før. Er da en forskjell på "barnets beste" og "være til skade for barnet", barnet har nok kanskje ikkje det store forbildet og farsfigur i ein voldtektsbarn, men med mindre voldtektsmannen også er pedofil så skal det vel litt til for at barnet dirkekte tar skade av å være sammen med biologisk far som også er voldtektsmann. Moralsk sett så er det nok mange som ikkje liker tanken på at voldtektsmannen får samværsrett med barnet, men viktigheita av å kunne ha kontakt med biologisk far har stått sterkt i det siste. Som f.eks ved sæddonasjon så har nå barnet lov til å oppsøke biologisk far når barnet har fyllt 18 år. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 15. juni 2009 Del Skrevet 15. juni 2009 Kriminalitet og samværsrett er et ganske omstridt tema -- sist i en avisartikkel kom det frem sterke ønsker om at barnevernet burde kunne frata omsorgen fra foreldre som tok med barna på hasjkjøp. "være til skade for barnet" må ses i sammenheng med kravet i barnelova § 43 -- "Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær." Det er ikke noe rom for skjønn i regelen -- hvis retten konstaterer at samvær ikke er til det beste for barnet, *må* retten erklære at det ikke skal være samvær. Moralsk sett bør barnet få mulighet til å kjenne sine foreldre, men det bør ikke gå ut over barnets livskvalitet. Det er for øvrig ingen som hindrer barn av voldtektsmenn å oppsøke far når de fyller 18. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå