Er jødedom og buddhisme egentlig verdensreligioner?

[Tunky]

I løpet av en del år på skolebenken har jeg lært at det er 5 store verdensreligioner. Kristendom, Islam, Jødedom, Hinduisme og Buddhisme.

 

Men er det riktig å kalle alle disse for verdensreligioner?

 

- Jødedom. Jødedommen har veldig få tilhengere, kun 13-14 millioner. Det er ganske få og det er andre reilgioner med flere tilhengere som ikke er såkalte verdensreligioner. Jeg tror at jødedommen kun regnes som verdensreligion fordi den er gammel og opprinnelsen til Islam og Kristendom.

 

- Buddhisme. Buddhister tror ikke på en gud og ikke på frelse. Det er jo to hovedtrekk ved andre religioner. Etter min mening er buddhismen like mye et livssyn som en religion.

 

 

Hva mener dere?

[Gunfreak]

Busisme er ikke en ting, det finnes vel noen hundre større varianter av budissme, noen som kanskje er de som er mest likt det orignale har det som et livsyn og leve sett.

 

Andre blander budisme og folke tro og lager en budisme som er klar religiøs med fantasi figurer som alver og gudebilder.

 

Faktisk er en av de største religionene kinesisk folke religion som er en blanding av Taoism, Forfedrekult og divs versjoner av budisme. Er vel noe som 300 millioner kinesere som følger denne "religionen" budistiske templer i kina har ofte gudebilder og andre saker som ikke er rent budistisk.

 

Når det kommer til jødedommen har den fått en plass på lista fordi den avlet islam og kristendom og har en stor effekt politisk i verden selv om få mennesker følger den, den jødiske lobbyen i usa er en av de mektigste i landet.

 

Så 14 millioner jøder har mer inflytelse på verdens politiken enn 300 millioner kinesere som følger kinesisk folketro da den religion har veldig lite med politik og makt å gjøre, for de aller fleste er det en persjolig ting, pluss at de som følger denne religionen har relativt lite makt i kina og kinas regering er offisielt ateistisk.

[Thomaes]

Har selv vært av den oppfatningen at "Verdensreligionene" var såkalte åpne religioner. Altså, uansett hvor du bor, hvem du er, kjønn, yrke, hudfarge, etnisitet osv kan du adoptere de religionene. De er ikke bundet til et spesielt område, som en eller annen hellig regnskog, et fjell, osv. Du kan praktisere religionen hvor som helst, uansett hvem du er.

[Jann - Ove]

Thomaes: flere av de nevnte "verdensreligionene" må man være født inn i, evt. velge en uortodoks undergruppe for å få innpass.

[Thomaes]

Det er da fint mulig å konvertere til både Kristendommen, Islam, Jødedommen, Hinduismen og Buddhismen.

 

Men jeg skjønner nå at verdensreligioner ikke nødvendigvis er slike du kan konvertere til. Jeg tror jeg tenkte på noe annet. Derfor prøver jeg meg på nytt: Verdensreligioner er religioner som er store, og spredt rundt om i verden. Alle disse religionene har vel små og store grupper overalt i verden?

[Jann - Ove]

En iransk jøde ber i en synagoge i Shiraz i Iran. Den sjuarmede lysestaken (menoráen) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen.

Jøder ble lenge mistenkeliggjort og forfulgt av kristne. Det fjerde laterankonsil i 1215, middelalderens viktigste kirkemøte, bestemte blant annet at jøder i Europa måtte bære spisse «jødehatter». Den katolske kirke ønsket å skille jøder og kristne, og fra 1300-tallet] ble det også opprettet ghettoer i flere byer.

Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen jom kippur.

De tyske nazistene før andre verdenskrig påla alle jøder å bære davidstjerne. Jødene ble ellers trakassert, plyndret og internert i ghettoer av nazistene, særlig i det tyskokkuperte Polen, og seinere samlet i konsentrasjonsleire der de ble systematisk drept. Dette industrialisert folkemordet, også kalt Holocaust, utslettet 6 millioner jøder. Bildet er fra ghettoen i Łódź i Polen.

Israel ble opprettet som en egen stat for verdens jøder etter andre verdenskrig. Bildet viser landets første statsminister David Ben-Gurion som leser opprettelseserklæringen 14. mai 1948.

En ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.

Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem.

Fra et tradisjonelt jødisk bryllup i Wien i Østerrike i 2007.

 

Etter rabbanittisk-jødisk religiøs lov (se Halakhá) er en person definert som jøde dersom han eller hun

 

* er født av jødisk mor.

* har konvertert til jødedommen. I motsetning til kristendommen og islam, preges jødedommen i dag av en skeptisk innstilling til misjon. Konverteringsprosessen er derfor, særlig i askenasisk ortodoks jødedom ofte både krevende og komplisert.

 

Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningene reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom godtar mange rabbinere noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse.

Sakset fra wiki.

 

Ikke bare-bare, og går man litt tilbake var det nok også umulig.