Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Problemer me følelser


Gjest erannonymidag

Anbefalte innlegg

Gjest erannonymidag

Tror jeg har føere syke problemer

 

Tror seriøst jeg ikke greier å føle noe særlig av følelser når det kommer til andre mennesker jeg kjenner.

Vet ikke helt hvor jeg ska begynne, så tar litt ut i fra fortid og hvordan ting er no

 

Er 20 år no og har aldri hatt et forhold. Har i mange år blitt plaget me utseenede, og ofte blitt utstøtt pga det og den jeg er, så jeg har egentlig alltid vært for meg sjøl.

Er alltid redd for å bli utstøtt, tør aldri å gå bort til noen jeg kjenner uten å bli faktisk invitert, i frykt for at jeg skal være uønsket, samme gjelder fest å sånt. Vant at det er alltid meg.

Er skeptisk til folk generelt, tror alltid de har en agenda om å gjøre meg noe, eller jeg gjør noe dumt som vil ødelegge.

E du flink å gjette skjønner du vell og sjøltilliten er intet eksisterende

 

 

Men det som jeg hater mest, er at jeg ikke greier å føle noe for noen personer.

Ta f.eks hun jeg katagoriserer som min bestevennine, har kjent hun døds lenge, men jeg greier uten å problemer å bare kvitte meg hun, såre hun uten å føle noe for det. Det skjer ingenting i hode, og all logikk tilsier at det skal skje.

Jeg greier ikke å få følelser for jenter. Har 1 no jeg burde ha hatt følelser for, for vi er jo lik å Logisk sett er vi god match og jeg vil ha det, men det skjer ingenting. Som me bestevennina mi, kan jeg uten problemer igjen bare såre hun uten å føle noe. Og jeg nekter å gå videre me noe forhold, for det blir feil for den andre personen siden jeg ikke greier å føle noen form for følelser, selv om jeg aldri ville såra vedkommende.

 

Det jeg greier å føle er vanlige ting, sinne, glede(sjeldent, men skjer engang i blant), trist, medlidenhet etc. Men dette skjer pga mine humørsvininger og mine tanker(tenker hele tiden over noe). Det som skjer mellom meg å andre mennsker, da er følelser intet eksisterende.

 

Virker på noen måter jeg er mer maskin enn menneske.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kan virke som om du har så dårlig selvtillitt at du distanserer deg fra mennesker, og at du derfor ikke føler noe for de.

 

Det finnes mange måter å bygge selvtillitt på, men jeg husker ikke så mange for øyeblikket. Mitt tips er at du skriver en lapp med et visst antall positive ting om deg selv. Les på lappen flere ganger om dagen, helt til du skjønner at det faktisk stemmer. Så kan du finne flere positive ting som du legger til lista.

Lenke til kommentar

Grunnen til at du ikke føler noe er på grunn av denne frykten for avvisning. Det føles så vanvittig mye lettere å stenge av følelsene når de som regel oppleves negative, ikke sant?

 

Mitt tips til deg er å begynn med å prøve å føle glede over enkle ting som ikke føles vanskelig. Hvis du klarer å få en litt mer postiv tankegang vil dette utstråles ved personligheten din, og folk flest er ikke dårlige mennesker. Det er bare dèt at det er så mye lettere å stille seg positiv til et menneske som er lykkelig enn en som virker følelseskald/deppa.

 

Det kan jo virke som du fremstår litt arrogant for noen fordi du ikke viser følelser. Jeg tror ikke du er det, men mange kan kanskje oppleve deg sånn? Hvis du ikke evner å føle glede, har du antagligvis problemer med å vise sympati, glede når andre gleder seg og lignende. Dette er ting folk reagerer på og gjør at du ikke er ønsket.

 

Mitt tips til deg er å gjøre et virkelig forsøk for å fremstå mer positiv og glad. Du trenger ikke nødvendigvis være det, men gjør et solid forsøk. Jeg er sikker på at du vil se at dette fungerer.

 

Du er tydeligvis så langt nede at et par avvisninger ikke kan være så spesielt farlig. Nok en gang oppfordrer jeg deg til å ta deg selv i nakken og prøve å endre adferden din.

 

Lykke til. Synd du har det på denne måten. :)

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Chlaktarar: Jeg har ikke ord for mennesker som deg.

 

Topic starter: Det virker som du har oppnådd likegyldighet når det kommer til andre mennesker. Jeg lider av mye hat, men likegyldighet er vel noe det kommer til å utvikle seg til om mange år (hvis det noengang går over, noe jeg tviler). Hvordan har du klart å oppnå denne sinnstilstanden? Jeg vil gjerne føle det, istedenfor det jeg føler nå. Lagde nettopp en tråd her https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1120572 kanskje du kan kjenne deg igjen, eller har innspill?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...