3 måneder uten kjæresten - Noen råd?

[Gjest Trådstarter]

Hei. Jeg er en gutt på 18 år, og er ferdig med videregående om 1 uke. Det har seg slik at jeg ble sammen med en jente for 1 mnd tilbake og vi har det utrolig fint sammen. Men det hele er egentlig ganske kjipt, for til høsten reiser jeg 3 mnd til Bali og både jeg og hun tviler på at vi greier å holde ut så lenge fra hverandre. Men det slutter ikke der, for bare 2 mnd etter at jeg har kommet hjem igjen drar jeg til millitæret i Kirkenes. Det betyr enda mer tid uten kjæresten min. Hun har luftet ideen om å kanksje slå opp fordi hun ikke på noen måte kunne klart 1.5 år uten meg, men det er det siste jeg vil. Jeg elsker henne alt for mye til å gi slipp på henne så enkelt.

 

I utgangspunktet hadde jeg aldri lyst til å dra til millitæret, og har enda mindre lyst nå. Det hele ville vært ganske mye enklere om jeg kunne komme meg unna, og jeg har lagt en liten plan for å bli dimmet ganske tidlig.

Men allikevel er usikkerheten der, og begge er enige om at det ville vært veldig bortkastet å vente i nesten et halvt år uten hverandre for så å måtte vente enda ett år.

 

Men som sagt, millitæret regner jeg med å klare å komme meg unna. Men jeg har aldri vært borte fra kjæresten min i hele 3 månder før, og jeg er redd for at hun vil glemme meg eller at mine følelser for henne vil forsvinne, eller omvendt. Er det noen som har noen råd eller lignende for hvordan man skal takle så lang tid uten den man elsker uten at det går utover forholdet i noen særlig stor grad? Jeg har foreslått for henne at hun kan komme å besøke meg i høstferien, men dette koster rundt 10 000 kr, og hverken hun eller jeg har egentlig råd til det, men det er en pris jeg er villig til å betale for å se henne igjen og jobbe litt ekstra i sommerferien.

 

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil ha svar på, men om noen har erfaringer fra lignende situasjoner eller bare noen gode råd til hvordan man skal takle det hadde jeg satt stor pris på det.

[InToRv]

TRor du nesten bare kan innse at det der ikke kommer til å gå. Jeg var borte fra nåværende exen i 3 uker, og det var mer enn nok. Move on...

[Smurstafa]

Her tror jeg du rett og slett bare må bite i det sure eplet, og innse at 1,5 år uten hverandre er veldig mye når dere har vært sammen i så kort tid som dere har.

Jeg tror det sundeste for dere vil være å skilles som gode venner i det du drar, og heller ta opp tråden igjen når du er tilbake igjen.

 

Det at hun har foreslått at dere skal slå opp tyder på at hun tviler på at det kommer til å holde, og hvis du da "overbeviser" henne til å ikke gjøre det slutt vil hun gå inn i det med feil innstilling og det lover ikke bra.

 

Mitt råd er at dere nyter hverandre frem til du drar, skilles som venner, og ser hva som skjer når du er tilbake igjen.

Avstandsforhold når forholdet er såpass ungt kommer bare til å gjøre at du ikke klarer å glede deg skikkelig over Bali-turen din uansett..

 

Har ingen erfaring med så lang tid fra hverandre, men var borte fra eksen i 5 uker en sommer, noe som holdt i massevis, og ødela en del av italia-ferien min.. Så det skal ikke være lett

[Minamo]

Jeg skal være borte fra kjæresten i en måned i sommer, er så hjemme i to uker, før jeg flytter til varmen for ett år på grunn av helse. Føler meg egoistisk, men må tenke på meg selv og helsen min Har planer om å komme hjem til jul, og at han kommer på besøk, men det er likevel absolutt ikke noen optimal løsning for et forhold. Man må nesten ta det som det kommer og se hvordan det går, men tror det er viktig å ikke fokusere for mye på at man reiser fra hverandre. Håper på det beste hvertfall

[Mats1988]

Null stress, liker hun deg godt, så går det. Vi klarte 6mnd'er ifra hverandre med KUN msn og telefonkontakt. På den tiden hadde vi også bare vært ilag i noen få mnd'er. Så, der det er håp er det liv. Lykke til.

[InToRv]

Null stress, liker hun deg godt, så går det. Vi klarte 6mnd'er ifra hverandre med KUN msn og telefonkontakt. På den tiden hadde vi også bare vært ilag i noen få mnd'er. Så, der det er håp er det liv. Lykke til.

 

Det der virker både ensomt og kjedelig, tror ikke jeg ville gått for en slik løsning

[Mats1988]

Var da heller ikke poenget at det skulle være morsomt, men at vi klarte det til tross for "oddsene".

[Gjest Trådstarter]

Jeg har pratet mere med henne, og hun har sagt at hun er villig til å vente på meg de 3 måndene. Og det uten at jeg overtalte henne på noen som helst måte. Vi har begge vært i forhold før, men ingen av oss har følt det på samme måten for den andre. Hun sier at hun er helt betatt av meg, og at hun aldri kunne klart å glemme meg og det vi har sammen nå på bare 3 mnd. Det går ikke en dag uten at vi skulle ønske vi var sammen og det har gått så langt som at vi har droppet andre (viktige) planer bare for å se hverandre, en trang ingen av oss har hatt for noen andre tidligere.

 

Så utifra hvordan vi har det nå kunne føler jeg at ingen annen jente er mer perfekt, og at jeg aldri kunne funnet meg noen andre mens jeg var borte. Det kan hende dere synes jeg virker blind av kjærlighet, men jeg har aldri følt det sånn for noen andre. Det må da bety noe?! hehe

 

Så for meg virker det nå som at dette kommer til å ordne seg, bortsett fra at jeg kommer til å savne henne helt sinnsykt mye. Men jeg velger å se positivt på det; Hvis vi kommer oss gjennom dette, beviser det bare at forholdet vårt er veldig sterkt og at vi virkelig elsker hverandre. Samtidig som det vil bli helt fantastisk deilig å se henne igjen når jeg kommer tilbake! Det er virkelig værdt å vente 3 mnd på denne fantastikse jenta...

[Smurstafa]

Godt å høre. Så lenge begge to er 100% villige til å prøve et avstandsforhold, så er det verdt å prøve.

 

Lykke til!

[Demantios]

jeg ble sammen med en jente for 1 mnd tilbake (...) Jeg elsker henne alt for mye

Hmm, har ikke helt troa. Uansett er det langt tid, og i forkant av førstegangstjenesten er ikke noen bra tid å få seg kjæreste på egentlig. Men som du merker, man vil da aldri gi slipp på dem man er glad i. Så prøv, men ikke forvent deg at det går så lett

[Bonna86]

Liker man hverandre godt nok, så går det, men det krever at man faktisk går inn for det, og at man jobber for det. Har selv vært i avstandsforhold, noe vi begge måtte jobbe med det. Vi kom styrket ut av det, heldigvis, men det har noe med viljen å gjøre også.