Dyp ensomhetsfølelse (26år)

[Gjest ensom kar]

hei

 

noen ganger så får jeg en sikkelig DYP ensomhetsfølelse; slik at jeg får en klump i halsen og nesten tårer i øyene!!

 

Jeg har egentlig over lengere tid slitt litt med dette(veldig opp og ned), siden jeg ikke har så veldig storT sosialt nettverk, selv om jeg har et par meget gode venner. Problemet derimot er at de bor i andre byer en meg og har et helt annet liv(har dame, fast jobb osv)

 

Jeg er derimot en student i trondheim, noe som egentlig betyr at jeg har stor muligheter for å skaffe meg nye gode venner, men dessverre så sliter jeg en del med det!!!Jeg er kanskje ikke den karen som er så lett å like og jeg er vell kanskje ikke den beste menneske kjenneren heller...jeg føler meg ganske misforstått egentlig.Føler at ingen vill skape et vennskap med meg!=( Har nesten aldri blitt bedt på fest eller noe som helst, så er det alltid jeg som må ta intiativet for å bryte en stillhet osv.

 

Jeg har heller aldri hatt dame, så tror det ligger bak en god del av ensomhetsfølelsen

Den har spesielt vært veldig sterk nå i det siste, siden jeg har blitt godt kjent med min spanske hybel kompis og hans spanske "crew"..men de så jeg muligens for siste gang på mandagen etter et hyggelig vår semester med masse tull og kulturell prat.På grunn av dette så kommer denne ensomhetsfølelsen utrolig frem....er helt jævli må jeg si!!!

 

Jeg har også forstått at nordmenn kan være meget vanskelig å bli kjent med og er langt ifra så åpene og hyggelige som feks spanjoler er.....veldig trist at det skal være slik i Norge syntes jeg!! (jeg er vell kanskje noen ganger slik litt selv, uten å være helt klar over det)

 

Jeg ser lissom ikke noe håp for meg i fremitden, er så redd for å bli sittende alene dag etter dag i min hybel etter at jeg har kommet hjem fra min kjedelige/normale jobb!!

[Smurstafa]

Det eneste du kan gjøre for å ikke sitte alene dag etter dag i hybelen din, er rett og slett å ikke gjøre det..

 

Kom deg ut, og møt mennesker. Finn deg en aktivitet du liker å drive med/har lyst til å lære, og meld deg inn i en forening/et lag som bedriver dette på et organisert nivå. Ikke bare vil du bli i bedre humør av å drive med noe du liker, men du vil også møte haugevis av mennesker med samme interesse som deg.

 

Jobb med deg selv, og lær deg å ta de sjangsene i livet som byr seg. Ser du en mulighet til å møte en ny person, ikke nøl, men gjør det! Ikke vær redd for å drite seg ut, ikke vær redd for å få avslag. Det er ikke veldig mye her i livet som skjer av seg selv, og som regel må man risikere nederlag av en form for å kunne vinne noe.

 

Stå på, og kom deg ut! Finnes altfor mange folk i Trondheim som verker etter å møte nye mennesker. Hjelp dem med å møte akkurat deg!

[Minamo]

Er enig i det meste Smurstafa sier, du må prøve å engasjere deg, og ikke falle inn i en ond sirkel hvor du bare tenker negative tanker. Fokusér på det positive du har, og bruk dette til å være en positiv og gla person når du møter andre Ikke tenk på at du er nervøs, at du sier noe dumt eller lignende, men bare prøv å være deg selv når du snakker med andre.

 

Du kommer ingen vei om du sitter inne og synes synd på deg selv, ta noen sjanser, kom deg ut og lev livet! Du kan eventuelt prøve å innlede en samtale med noen på bussen (i starten kan du øve deg på eldre mennesker, de er ofte glade for å ha noen å snakke med, ikke så ofte de får besøk og sånt), og bruk det senere på kafé, i parken, og lignende

[Partlow]

Du bor i Trondheim og du er student. Da har du noe av det beste utgangspunktet man kan ha for å bygge seg et nettverk og få venner, så det er ikke det det står på. Du må tørre å konfrontere deg selv og din frykt/utilpasshet med å møte nye mennesker og nye situasjoner. Det er den_eneste_måten du kan gjøre situasjonen din bedre.

 

Kast deg ut i nye situasjoner og snakk med nye mennesker; gutter og jenter, unge og gamle. Gi faen i resultatet, om det blir akward eller pinlig, bare kast deg uti det. Det er den eneste måten å bli bedre. Du må gi slipp på analyseringsbiten du foretar før du møter noen andre. Ikke tenk på situasjonen før du kaster deg uti den, bare gå ut og snakk og si akkurat det du vil og det som faller deg inn. (Da innenfor visse grenser som du sikkert skjønner )

 

Fokuser utover, på den faktiske situsajonen, samtalen eller interaksjonen med noen andre, IKKE fokuser innover på deg selv. Se ut, vær tilstede og ikke se situasjonen gjennom analyserings/frykt-brillene. Du må rett og slett bare begynne å snakke med folk, uansett hvor snodig eller skummelt det kan virke. Folk flest biter ikke når man snakker til dem.

 

Begynn på skolen din, snakk med dem som studerer det samme som deg, sleng deg ned ved siden av noen i auditoriet og snakk om faget eller en film eller alt annet som slår deg inn, og ikke analyser hva du gjør underveis. Ellers kan du melde deg inn i en studeforening på Samfundet, en fantastisk (!) plass for å treffe nye mennesker med samme interesser. Begynn å gjør noe på fritiden din istedet for å sitte på hybelen. Gå ut, begynn med no idrettgreier eller andre fritidsaktiviter du liker, og deretter snakk med menneskene der!

 

Husk at du er like spesiell, verdifull og bra person som alle andre ut der, faktisk litt bedre , og det MÅ du ha i hodet hele tiden. Glem følelsen du sitter med når du ikke tør gå bort til andre, eller ikke åpner munnen når du vil egentlig si noe. Den er din fiende, så bekjemp den.

 

Om du sliter med å ha noe å snakke om, så har du noen konversasjonstips her:

 

*Alle (det store flertall) liker å snakke om seg selv. Spør litt om personen, eller hva h*n har gjort i det siste og deretter snakker man videre ut i fra det som blir sagt. Prøv å faktisk høre på hva personen sier, istedet for å planlegge hva man skal si etterpå. Hør på det, fokuser utover og snakk videre.

 

*Dine omgivelser er alltid stapp fulle av samtaleemner. Fyren på lesesalen, arbeidskarene i Trondheim bydrift, hva befinner seg bak den døren osv. Samtaleemnet behøver ikke være gravalvorlig og seriøst. Tvert i mot. Hold det lett og casual. Kan godt gå dypere inn i emner når du først har fått en samtale på gli.

 

*Hva man liker og ikke liker. Hvilke filmer man liker, musikk, øl, hvilke typer jenter, biler, dyr, bøker osv. Fortell om hva du liker ved dem, og si hvor enormt uenig du er i at Ringenes liksom er bedre enn Dahls.

 

Stå på og ikke gi opp til tross for nedturer, for de vil komme. Dog er det de man lærer mest av. For hver dag du jobber med deg selv vil du gå et lite (noen gang et stort) skritt fremover.

[HeatSeeKinG]

Jeg har ett tips som kansje er noe utenom det vanlige;

 

-Flytt til USA.

 

USA er helt fantastisk, veldig imøtekommende, hyggelige og åpne mennesker. De har en helt annen kultur der borte, bare jeg gikk på nfl eller nhl kamp ble jeg kjent med sidemannen.

 

Selv er drømmen USA, men dette er nok ett tips som kansje er langt borte fra virkeligheten, men synes uansett at du burde kansje få en liten idee.

[FKL982]

Syns du skal ta deg en titt i sjekketråden, psyk deg virkelig opp og få selvølelse! Du er best, like mye verdt som alle andre. Mange fine tips i sjekketråden du kan bruke i andre situasjoner enn med damer, bruker de selv før eksamener osv. Før min forrige eksamen f. eks. satt jeg alene og brølsang i bilen, psyket meg opp som f og følte meg som kongen av verden. Nervøsiteten forsvant glatt. Du trenger ikke dra det så langt, men bygg opp selvfølelse. Bestem deg for at "I dag SKAL jeg bli kjent med noen", og bli det.

[Hammarhaus]

Jeg bor selv i Trondheim og er alene stort sett heletiden.

Når jeg føler meg utrolig ensom, bruker jeg av og til å dra ut å ta meg en øl en plass i sentrum.

Man blir fort kjent med nye folk på uteplasser.

 

Det kan jo være du fort finner deg en god kompis eller to, der. Eller kanskje ei dame?

Endret 11. juni 2009 av Hammarhaus

[Brusfantomet]

Er selv student i trondheim, du kan jo prøve å bli med i en av gejngene på samfundet, der er det masse hyggelige folk som svirer rundt.

 

At nordmen er så mye mer innesluttet enn andre mener jeg er helt feil, men spessielt spanjoler syntes i hvertfall jeg bare er høylytte.

 

Noe annet du kan gjører er å sjekke med linjeforeninga di (hvis du har en) eventuelt lage en egen.

[Tesso]

Kan PMe viss du vil snakke^^,

[chris300]

Synd at det er forbudt med prostitusjon.. Hadde det vært lovlig kunne du jo gått å kjøpt deg litt mus...

 

Man får aldri mer morro enn det man lager selv..

 

Hva med hund? Liten hund er damemagnet delux btw...

[Kloever]

Synd at det er forbudt med prostitusjon.. Hadde det vært lovlig kunne du jo gått å kjøpt deg litt mus...

 

Det gir nok selvtilliten en boost.

 

Hva med hund? Liten hund er damemagnet delux btw...

 

Kjør på med veskehund, ingen setter spørsmålstegn ved legningen hans da.

[Gjest pery]

hei

 

noen ganger så får jeg en sikkelig DYP ensomhetsfølelse; slik at jeg får en klump i halsen og nesten tårer i øyene!!

 

Jeg har egentlig over lengere tid slitt litt med dette(veldig opp og ned), siden jeg ikke har så veldig storT sosialt nettverk, selv om jeg har et par meget gode venner. Problemet derimot er at de bor i andre byer en meg og har et helt annet liv(har dame, fast jobb osv)

 

Jeg er derimot en student i trondheim, noe som egentlig betyr at jeg har stor muligheter for å skaffe meg nye gode venner, men dessverre så sliter jeg en del med det!!!Jeg er kanskje ikke den karen som er så lett å like og jeg er vell kanskje ikke den beste menneske kjenneren heller...jeg føler meg ganske misforstått egentlig.Føler at ingen vill skape et vennskap med meg!=( Har nesten aldri blitt bedt på fest eller noe som helst, så er det alltid jeg som må ta intiativet for å bryte en stillhet osv.

 

Jeg har heller aldri hatt dame, så tror det ligger bak en god del av ensomhetsfølelsen

Den har spesielt vært veldig sterk nå i det siste, siden jeg har blitt godt kjent med min spanske hybel kompis og hans spanske "crew"..men de så jeg muligens for siste gang på mandagen etter et hyggelig vår semester med masse tull og kulturell prat.På grunn av dette så kommer denne ensomhetsfølelsen utrolig frem....er helt jævli må jeg si!!!

 

Jeg har også forstått at nordmenn kan være meget vanskelig å bli kjent med og er langt ifra så åpene og hyggelige som feks spanjoler er.....veldig trist at det skal være slik i Norge syntes jeg!! (jeg er vell kanskje noen ganger slik litt selv, uten å være helt klar over det)

 

Jeg ser lissom ikke noe håp for meg i fremitden, er så redd for å bli sittende alene dag etter dag i min hybel etter at jeg har kommet hjem fra min kjedelige/normale jobb!!

[Gjest pery]

Hei

 

Vil du si ensomhetsfølelsen er like sterk nå etter at det har gått en stund?

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver og kunne kanskje gitt deg noen tips..

Ser på svarene du har fått at det er mye god tankegang her, samtidig som det kanskje desverre er noen som ser det humoristiske i situasjonen..

[stigfjel]

Er selv student i trondheim, du kan jo prøve å bli med i en av gejngene på samfundet, der er det masse hyggelige folk som svirer rundt.

Det er kanskje en av de aller beste tingene du kan gjøre hvis du er student i Trondheim, om ikke den beste. Jeg har vært i samme situasjon som deg i løpet av den tiden jeg studerte i Trondheim. Satt mye hjemme, som regel ufrivillig. Men så søkte jeg meg inn på Samfundet, og ble tatt opp i en av gjengene. Det var som om jeg fikk en ny start, en ny giv. Og det er mange som finner kjærligheten der. Jeg gjorde ikke det, men det gjør overhodet ingenting.

[Gjest Anon]

Snedig at så mange er ensomme i trondheim, spesielt folk i midten av 20 åra som er studenter

 

Er selv i midten av 20 åra, fra trheim, ingen venner (nei, ikke ett eneste menneske jeg kan kalle venn) var student i trheim i 5 år uten å få ett eneste bekjentskap

 

Men om man f.eks sjekker på slike nettdatingssider er det veldig få damer fra trheim der, langt færre enn antallet mennesker i byen skulle tilsi

 

Det er med andre ord noe feil med trønderske menn ?