Sammenheng mellom klær og bosted

[Duffo]

Heisann

Driver en forskning på skolen og lurer på om deres meninger om dette.

 

F.eks

 

Synes dere det er galt at en fra bygda og som har blitt oppvokst i en bondegård i underklassen går med fullt ut skreddersydd Armani dress eller bare klær fra Gucci til vanlig?

 

I områder som oslo vest og andre byer er dette mer "vanlig" og akseptert til en viss grad av de fleste.

 

De fra bygda vil sikkert se rart på han med bare dyre designer klær, han tilhører ikke en sånn klasse men i andres øyne prøver hardt å bli en i overklassen. Hva er deres synspunkter? Bør han få lov til det eller blir det galt?

Endret 9. juni 2009 av Duffo

[MCLoViN-ULTRA]

Folk bør vel få gå med klærne de vil.

[HOHOHOHO222]

Syns dette var dårlige og tullete spørsmål.

 

Det er ikke galt å gå med dyre klær uansett av hvor man bor.

Klær har forsåvidt veldig lite å gjøre med bosted og.

 

Klær og klesstil går mer på interesser. Det har selvfølgelig noe med penger å gjøre og,

ettersom at de som har mye penger har råd til dyrere klær.

 

Selv om man går i dyre klær og er fra bygden betyr det ikke at man prøver å bli en fra "overklassen"

Alle har rett til å kle seg slik de ønsker og har lyst til.

[TheMartine]

Eh. Folk må da få gå i akkurat hva de vil for min del.

 

Er selv oppvokst på gård og kjøper så å si aldri klær til over 600-800,- per plagg, men det har nok fint lite med min bakgrunn å gjøre, og heller mer med mine prioriteringer og mitt verdisyn å gjøre. Gikk jo i like billige klær de årene jeg bodde på vestkanten i Oslo, også.

[Bruktbilen]

Synes dere det er galt at en fra bygda og som har blitt oppvokst i en bondegård i underklassen går med fullt ut skreddersydd Armani dress eller bare klær fra Gucci til vanlig?

Uh, kunne ikke brydd meg mindre hva folk går med.

[ehs5]

Skjønner ikke hvorfor folk rabler om klasser i Norge i 2009.

 

 

Men ja, det er en viss sammenheng på hvor man bor og hva slags klær folk flest har.

Endret 9. juni 2009 av ehs5

[thrice]

Skjønner ikke hvorfor folk rabler om klasser i Norge i 2009.

 

 

Men ja, det er en viss sammenheng på hvor man bor og hva slags klær folk flest har.

 

Ja, men dette går mer på mote, trender og subkulturer for det tettstedet, ikke at man nødvendigvis prøver å fremstå som man tilhører en annen samfunnsklasse, ikke det at ikke de finnes heller.

[esppm]

Synes dere det er galt at en fra bygda og som har blitt oppvokst i en bondegård i underklassen går med fullt ut skreddersydd Armani dress eller bare klær fra Gucci til vanlig?

 

I områder som oslo vest og andre byer er dette mer "vanlig" og akseptert til en viss grad av de fleste.

 

De fra bygda vil sikkert se rart på han med bare dyre designer klær, han tilhører ikke en sånn klasse men i andres øyne prøver hardt å bli en i overklassen. Hva er deres synspunkter? Bør han få lov til det eller blir det galt?

 

Over- og underklasse? Seriøst? Kanskje du bør reise litt mer..

 

Om jeg tolker hypotesen din riktig:

"En person fra bygda går rundt i Gucci, og har derfor i andres øyne et ønske om å framstå som velstående.

Mens en person fra Oslo vest kan gjøre dette uten videre ettertanke."

 

 

Du vil nok ikke få et klart svar uten relevant statistikk.

Uansett, om en person skiller seg merkbart ut i klesstil, sier dette mindre om hans "ønske til å være i overklassen" enn om hans pengeforbruk og interesser, IMHO.

[fkm]

Jeg tror du legger litt for stor vekt på klasseskillet. I dagens samfunn er så og si alle middelklasse.

 

Det er jo antagelig sånn at jo høyere inntekt man har, jo dyrere klær har man, sånn jevnt over. Dette er jo egentlig helt naturlig. En med høy inntekt vil jo antagelig ha finere bil, hus, hytte osv, enn en med lav inntekt, og det gjelder nok som sagt til en viss grad klær og. Men det er jo selvfølgelig unntak fra dette i begge ender av skalaen.

 

Jeg tror nok det er en viss sammenheng mellom bosted og klær. Selv bor jeg i Asker, og de fleste vennene mine kommer fra Asker/Bærum-området. Kjæresten min er fra Lillehammer, så jeg har hvertfall et sammenligningsgrunnlag. Her hvor jeg bor er det helt vanlig å bruke mye penger på klær. Jeg drar ofte på shopping med kamerater, og de aller fleste jeg kjenner er det jeg vil kalle over gjennomsnittet interessert i utseende.

Der kjæresten min bor er det ganske forskjellig fra det jeg er vant til. De fleste der kunne ikke brydd seg mindre om hva de går med, og hadde jeg spurt en gutt om han ville bli med på shopping hadde jeg blitt stemplet som homo. Selvfølgelig er det unntak også her, men sånn jevnt over stemmer det jeg har beskrevet her ganske godt.

Endret 9. juni 2009 av fkm

[thrice]

Heisann

Driver en forskning på skolen og lurer på om deres meninger om dette.

 

F.eks

 

Synes dere det er galt at en fra bygda og som har blitt oppvokst i en bondegård i underklassen går med fullt ut skreddersydd Armani dress eller bare klær fra Gucci til vanlig?

 

I områder som oslo vest og andre byer er dette mer "vanlig" og akseptert til en viss grad av de fleste.

 

De fra bygda vil sikkert se rart på han med bare dyre designer klær, han tilhører ikke en sånn klasse men i andres øyne prøver hardt å bli en i overklassen. Hva er deres synspunkter? Bør han få lov til det eller blir det galt?

 

Jeg ville forrestsen jobbet litt med problemstilling og spørsmål. Disse er forferdelig dårlig fomulert. Og du foretar en undersøkelse, du driver ikke med forskning.

 

*Er det greit at en person fra underklassen eller lavere middelklasse kun kler seg i dyre merkeklær som tradisjonelt sett er forbeholdt øvre middelklasse og overklassen?

 

*Hvordan ser du på dette; F. eks, vil denne personen fremstå som en med over middels interesse for klær og mote, eller vil denne personen fremstå som en som prøver å fremstå som noe personen ikke er i form av klassetilhørighet o.l?

 

*Er det andre ting som kan påvirke personens valg av klær og akksesorier?

[fkm]

Sier det igjen, dropp det med klasse. Det finnes i praksis ikke en underklasse i Norge i dag. Den er hvertfall forsvinnende liten. Det er snakk om en håndfull uteliggere, narkomane og prostituerte, plus noen få andre.

 

Du kan heller snakke om nedre middelklasse, men det er et alt for generelt begrep. Både en enslig tobarnsmor på trygd som bor i Oslo og en enslig hjemmepleier som bor i Ørsta vil falle inn i kategorien nedre middelklasse, men det sier seg selv at hjemmepleieren vil ha mye bedre råd enn tobarnsmoren.

 

Mitt tips er heller å ta utgangspunkt kun i bosted. Evt. kan du ha med en bit om det Thrice nevnte om en som prøver å framstå som noe han ikke er kontra en som faktisk er opptatt av mote.

[Ohhmyyyy]

Hva er galt med at en person fra bygda går i Gucci-dress? Folk fra bygda går jo ikke bare i fjøsen hele året så de har sikkert anledninger de kan bruke dyre dresser på de og.

 

Jeg er nå fra en plass som er mye mindre enn Oslo, men det har aldri gjort noe med stilen min. Jeg går selvsagt ikke i pumps og jumpsuits på skolen, men det får være grenser. Jeg handler klær på Zara, Gina Tricot, Bodymap og tusen andre butikker... Selv om at vi kanskje ikke har alle disse butikkene akkurat her hvor jeg bor, betyr ikke det at jeg reiser. Jeg reiser jo ofte og da shopper jeg...mye...!

 

Jada, det er sikkert sant at folk fra Oslo har lettere for å respektere at alle har sin egen stil. Det kan være et problem for mange på "bygda", men det handler jo ikke om bosted, det handler om person og meningene til den enkelte. Så å si at det er en sammenheng mellom bosted og klær vil jeg si er å putte alle i èn bås om du skjønner? Det er ikke så svart på hvitt liksom....

[fkm]

Selvfølgelig er det sammenheng mellom klær og bosted. Man putter ikke alle i en bås selv om man sier det. Det er jo selvfølgelig unntak, men det er faktisk sånn at det er forskjell fra sted til sted hva klær angår. Det er ikke til å komme unna. Som sagt tidligere, det er en høyere prosent som bryr seg om hva de kler seg i, i f. eks. Asker/Bærum, enn det er i Lillehammer.

[Din_Laban]

Heisann

Driver en forskning på skolen og lurer på om deres meninger om dette.

 

F.eks

 

Synes dere det er galt at en fra bygda og som har blitt oppvokst i en bondegård i underklassen går med fullt ut skreddersydd Armani dress eller bare klær fra Gucci til vanlig?

 

I områder som oslo vest og andre byer er dette mer "vanlig" og akseptert til en viss grad av de fleste.

 

De fra bygda vil sikkert se rart på han med bare dyre designer klær, han tilhører ikke en sånn klasse men i andres øyne prøver hardt å bli en i overklassen. Hva er deres synspunkter? Bør han få lov til det eller blir det galt?

 

Du driver "forskning" på skolen, og definerer en fra bondegård på bygda som "underklassen"? -da har du allerede gjort noe som kalles "økologisk feilslutning" -et begrep innen forskning som brukes for å vise en slutning tatt fra ett nivå til ett annet uten å ha grunnlag for dette. Samtidig forteller det noe om dine normative betraktninger om verden rundt deg. Underklasse er nemlig ikke et begrep som er noe man slenger rundt seg da det har både samfunnsvitenskapelig betydning, og en sosial betydning og kan virke stigmatiserende. Og hva som er overklasse, må man ha litt kunnskaper rundt før man kan "se" denne klassen. Skal man gjøre bruk av begreper, bør man også forstå innholdet og rekkevidden av dem.

 

Klær er ikke nødvendivis den koden som forteller noe om vellykkethet. Den er et uttrykk for mote, økonomi og at vi forsøker å fortelle noe om oss selv til andre om hvem og hva vi prøver være. Klær kan være et forsøk på å uttrykke vellykethet, men også prioriteringer, behov og vær og vind. Hvilke koder som er viktige, avhenger ikke nødvendigvis av et geografisk sted, men kanskje også i like stor grad hvor vi befinner oss sosialt. Er du sykkelfantast, så bærer prioriteringene dine økonomisk og klesmessig trolig preg av det, med mindre du har svært god økonomi. Har man Rolex og BMW, kan det hende man må la være å prioritere dyre italienske møbler og heller handle på IKEA. Men samtidig: jobber du som børsmekler, så forventes det nok at du har på deg klær som samsvarer litt med din status på arbeidsplassen.

 

Forventninger og krav er imidlertid ikke det samme, selv om forventninger kan føre til et press. F.eks. "motepress". Samtig er det noen praktiske forhold man ikke unngår når det kommer til bekledning, og det er vær og vind, det er hva som er forventede kleskoder og hva som er praktisk - og disse kodene kan være formelle eller uformelle. I noen land er kleskoder i mange sammenhenger sterkt formaliserte slik som skoleuniformer, og hva slags antrekk som tillates eller kreves på arbeidsplassen osv. Det finnes steder i dette samfunnet der det er strenge krav til antrekk, slik som på sykehus, i Forsvaret og i mange bedrifter.

 

Klasser er i dag er ikke like lette å definere slik man finner det under Karl Marx med sitt sterke skille mellom de to hovedgruppene i samfunnet "arbeiderklasse" og "kapitalister" (siden han på mange måter er "big daddy" til måten vi forstår klasser på gjennom hans studier). Marx tok over David Ricardos inndeling i tre ulike samfunnsklassar: "landeiere", "kapitaleiere" og "arbeidere", som han bygde videre på. Klasser er en mer moderne forståelse av økonomiske strukturer i samfunnet, siden klassebegrepet brukes til å identifisere ulikheter.

 

I følge Karl Marx er historien til mennesket en lang fortelling om kamp mellom klassene, altså makten i samfunnet kort fortalt. Før deres tid var det vanlig å betrakte samfunnet som bestående av stender, altså grupper i samfunnet slik som bønder, skomakere, smed, kjøpmenn, prest, adel osv. som hadde bestemte rettigheter og plikter i samfunnet. Her gjorde man ikke store skiller mellom gruppene i forhold til økonomiske evner, men i forhold til deres kunnskaper. Men noen stender var viktigere enn andre.

 

Det er vanlig i dag å operere med klasseinndelinger innen samfunnsforskning. Disse deles inn etter økonomisk evne, det er riktig. Grunnen til at man gjør dette, er for å operasjonalisere økonomiske og statusmessige forskjeller. Som oftest deles det inn i hovedgrupper som arbeiderklasse, middelklasse, og overklasse. Det vanlige er å dele disse inn i flere delkategorier for å skille bedre mellom ulike økonomiske skikt (de kalles gjerne "strata" innen forskning). Det er i dag vanskelig å kalle noen for "underklasse", som har vært brukt om de som befant seg aller lavest på rangstigen i samfunnet, fattige og arbeidsløse som drev uten fast tilholdssted. Mange av disse levde under permante tilstander med sult.

 

Om man skal definere noen som det i dag, så må man se nærmere på sosialklienter, narkomane og andre som sliter med å klare seg økonomisk her i livet, og som svært ofte trenger samfunnets hjelp til å klare seg på daglig basis. Mange som ikke er i stand til å vare på seg selv er personer som ofte sliter med psykiske problemer og av den grunn kanskje er narkomane, småkriminelle og annet. Begrepet "underklasse" har noen likhetstrekk med "paria" som finnes i hindu-samfunnet i India, i den for stand at det virker svært stigmatiserende (som betyr noe sånt som "brennmerking") og på mange måter fratar mennesker rettigheter og verdighet.

 

Hvem er da "overklasse" i dag? Tradisjonelt, er det "kapitalistene" til Ricardo og Marx som i klassesamfunnet er overklassen. Men det er også dem som er landeiere, dvs. bønder og dem med store landeiendommer. Storbønder og landeiere har på mange måter vært samfunnsbærende og sikret stabilitet opp gjennom tidene, men til gjengjeld også en konservativ gruppe.

 

Arbeiderne, er lønnstakere og gjerne proletarer (eiendomsløse), som Marx gjerne kalte dem. Poenget her er at de som besitter de store verdiene i samfunnet som produksjonsmidler, kapital og eiendom er dem som utgjør overklassen. Av den grunn besitter de også mest makt i samfunnet. Avstanden dit er for de fleste enorm, siden denne gruppen trolig sitter på mesteparten av samfunnets verdier. Og de utgjør i tillegg en forholdsvis liten gruppe mennesker i samfunnet. Vi ser noen av dem i mediabildet der beslutninger tas og hendelser av større betydning foregår. Skipsrederne har tradisjonelt vært Norges definitive overklasse, også kalt Norges adel, men andre slik som Rimi-Hagen og Kjell Inge Røkke inngår også.

 

Det er forsåvidt bare å se på TV og følge med så får man vite hvem som er de viktige personene i næringslivet, slik som Røkke, Rimi-Hagen m.fl. Disse besitter mer makt (altså det samme som det litt finere ordet "innflytelse") enn de fleste andre, siden de kan ta beslutninger og påvirke der andre ikke kan. De besitter gjerne økonomiske verdier hinsides det de fleste av oss er i nærheten av, noe forbruket deres også ofte vitner om. Og de evner også å presse staten i ulike saker der det er interessekonflikter. Skipsrederne har eksempelvis flagget sine flåter mer og mer ut av landet for å øke fortjenesten, når de ikke har oppnådd det de ønsket fra staten.

 

"Middelklasse" er også et sosiologisk begrep inne samfunnsforskningen. Hvem er det? -middelklassen er et slags mellombegrep mellom arbeidere og kapitalister, de er borgerskap, men har kanskje ikke så mye rikdom i form av økonomiske midler og formuer. De var gjerne kjøpmenn og folk med eiendommer. Men det kom også en ny middelklasse med fremveksten av det industrielle samfunnet. Disse var gjerne bedre utdannet enn arbeidere, kunne økonomi, jus (noen hadde høyere utdanning) og inngikk i administrasjon og ledelse i både bedrifter og det offentlige. Men de var også lønnstakere på lik linje med arbeiderne, selv om de hadde høyere lønn.

 

Gamle Akerselva i Oslo var faktisk et slags fysisk skille i gamle dager mellom arbeiderstrøkene i Oslo øst og de mer økonomisk velstående i Oslo vest, den gangen det var sterke økonomiske- og klassemessige skillelinjer der. Det var om å gjøre å komme så langt vest fra Akerselva som mulig for mange siden det var en klar indikasjon på hvor man stod i sosialt i samfunnet. Andre byer rundt om i Norge har hatt liknende skiller, alt etter som hvordan strukturene i byene ble lagt opp, så var det strøk som var bebodd av byens borgerskap, og av byens arbeidere. Noen steder kunne det å gå på feil side av gata for en "bonde", "fisker" eller "arbeider" eller "kårfolk" (fattige) kvalifisere til å bli banket opp midt på lyse dagen. Det var med andre ord forskjell på folk, noe man ble påminnet om dersom man "glemte" det.

 

I dag er middelklasse et begrep som gjerne deles opp i to til 3 grupper; "øvre middelklasse", "middelklasse" og "nedre middelklasse" som er ment å uttrykke de økonomiske forskjellene mellom disse. Her er økonomi fortsatt nøkkelordet, de er alle lønnstakere, men hva de besitter av "verdier" eller ressurser slik som sosial status, utdanning, formue, lønn osv. kan skille dem sterkt fra hverandre.

 

Her igjen: dette er skiller gjort innen samfunnsforskning for å identifisere ulikheter. Begrepet øvre middelklasse brukes gjerne om yrkesgrupper som leger, jurister, revisorer, sivilingiører og andre med høy utdanning som gir høy lønn og høy sosial status. Begrepet lavere middelklasse brukes gjerne om yrkesgrupper som lærere, sykepleiere, personer med 2-3 årig høyskole utdanning ol. f.eks. som funksjonærer (de kalles ofte konsulenter i dag) og selvstendig næringsdrivende slik som enkeltmannsforetak.

 

Hvem er da "arbeiderklasse"? -ja, her bør alle som er fagarbeidere som fabrikkarbeidere, byggningsarbeidere, hjelpepleiere, assistenter, sekretærer, sjåfører mm. inngå. De er i likhet med de fleste i middelklassen ansatte og lønnstakere. Men overgangen mellom klassene kan være flytende. Avhengig av hvordan man gjør denne inndelingen, vil modellen se ulik ut: legger man utdanning til grunn vil du få en klassifisering, vektlegger du lønn og formue får du en annen. Det man gjør innen samfunnsforskning er å korrigere for dette, slik at klassifiseringen blir adekvat (balansert, kort og godt). Da er hvilke muligheter man har sett ut fra ulike forutsetninger tatt med. På den måten forsøker forskere å klassifisere mulighetene for inntekt og status.

 

I tillegg varierer også oppfatningene rundt "klasse" mellom ulike land, og ikke minst fra sted til sted. Ofte så vil "økonomi", "penger" og "formue" vektlegges mer enn f.eks. utdanning fordi noen yrkesgrupper tjener bedre enn mange med en lengre utdanning. Kapital og eiendom er kort og godt en av de viktigste kriterier for hvor man er i samfunnet. Klasse er rett og slett en inndeling som er kunstig og konstruert, men samtidig gjeldende fordi det er ulikheter som gir ulike muligheter. Forskjellene er der, man kanskje ikke så skarpt og tydelig som man tror.

 

Så har vi dette med klær og koder. Klær brukes ofte som en indikator på hvor man står i samfunnet, om man følger med moter, om man har god smak, ulik smak, hvilken aldersgruppe man er i, om identifiserer seg med ulike grupper i samfunnet og subgrupper. Klær forteller mye om folk. De forteller om hvem man er, vil være, hvilke prioriteringer man gjør. De forteller også noe om hvem man ikke er, eller ikke vil identifiseres med. Inne sosiologien kalles dette gjerne "referanse grupper".

 

Bunader, eller folkedrakter forteller jo noe om tilhørighet eksempelvis, men er også et uttrykk for status. Det går noen konfliktlinjer innen hvordan "rettigheter" til bunad betraktes i dag -det er noen som velger bunad ut fra hva de syns er penest, mens normen er at man "skal" ha en stedslig eller regional tilknytning til området bunaden representerer.

 

Tidligere var det svært vanlig å se på hvor nøye og flink man var til å ta vare på ting gjennom å se på skoene til folk. Var man flink til å ta vare på disse og skoene var velholdte kunne det fortelle noe om hvor pertentlig og nøye med å ta vare på tingene sine, og sko var en gang kostbart! Det ga gjerne gode referanser blant folk, og anerkjennelsen man fikk kunne kanskje omsettes i noe annet slik som mer ansvar. Gode sko er fortsatt dyre i dag.

 

Som nevnt er klær og koder en indikator på hvem man er, hvem man forsøker å være og hva man prioriterer. Sosiologen Pierre Bourdieu har gjort bruk av Karl Marx begrep om "kapital", men videreutviklet det fra å gjelde "økonomiske kapital" til også omfatte "kulturell kapital" og "sosial kapital". Kulturell kapital er noe man får opp gjennom oppveksten, og gjennom utdannelse man tar og gjennom sitt arbeidsliv og den sosiale omgangen med andre. Her får man sin dannelse, sin smak og sine normer og verdier. Og dette er vesentlig, for hva man vektlegger og oppnår i livet.

 

La meg ta et eksepempel. En person vokser opp i en familie der foreldrene er har relativt bra økonomi, en fagutdannelse som gjør dem til middelklasse. Kunst og estetikk har høy "verdi" hos dem. Datteren tar en utdanning som fører fram til lege, jobber seg opp og oppnår høy sosial status gjennom jobb og gjennom sin familie og sosiale nettverk. Vedkommende begynner etter hvert også å tjene godt.

 

Ut fra sin oppdragelse og de nye sosiale nettverkene, sin gode økonomi og nokså høye sosiale posisjon vil hun kanskje begynne å anskaffe kunst og designerobjekter som hun omgir seg med. Hun har også utviklet et språk og en adferd som forteller mye om hennes poisjon i samfunnet. Motorsykkel, terrengkjøring og gjørmebryting er ikke akkurat det hun kanskje oppfatter som relevant, verdifult og fornuftig. Poenget at hun har fått en mer "kostbar" smak enn andre, noe hun konsummerer i stedet for noe annet. Hun skiller seg med "vilje" fra andre. Dette er noe Bourdieu vil kalle "distinksjon".

 

Hos Bourdieu handler "distinksjon" om å skille seg bevisst ut fra "den gemene hop", og det å skille ut det som er fornemt og eksklusivt. Dette brukes som koder for å fremvise noe ved oss selv, en bestemt "god" smak. Det er gjennom disse symbolene at vi uttrykker vår smak, tilhørighet til bestemte samfunnsgrupper, eller "referanse grupper" og et skille fra andre. Den vi er eller ønsker å framstå som er kort og godt avhengig av vår sosiale bakgrunn, vår økonomi og vår utdanning i følge ham. Det er gjennom dette vi forhandler med samfunnet til en hver tid om vår posisjon og innflytelse.

 

Med andre ord: det finnes et sosialt hierarki innen hva som er god smak og hva som ikke er det. Symbolene på dette brukes aktivt, slik som Operaen i Bjørvika. Dette er på mange måter et symbolsk uttrykk er et uttrykk for god smak og finkultur. Ulike grupper i samfunnet vil nok alltid strides om hva som er god smak og høyverdig kultur, men det finnes noen identifiserbare rangordninger på hva som er sett på som mer fint enn et annet symbolsk uttrykk.

 

La meg ta et eksempel - i telemarksgruppa er Norrøna bra, men kanskje så folkelig at noen går for andre merker for å skille seg mer ut fra den gemene hop. I en Am-Car klubb vil store motorer og gromme kjøretøy ha høyere status enn japsebiler. Noen forfattere er sett på som "viktigere" enn andre, og det er derfor mer status i å ha lest og ha kjennskap til dem enn andre. Innen kunstmiljøer vil noen kunstnere være mer dyktigere, ha mer anerkjennelse enn andre og derfor vil det være mer stas å eie deres verk. Det er ikke uten grunn at mange oppfatter at noe blir sett på som mer finkultur her enn det andre, og det er nettopp pga. av den sosiale rangeringen som gjøres i samfunnet.

 

"Sosial kapital", er våre nettverk av personer vi kjenner og kan nyttegjøre oss av. Det varierer fra person til person, hvem vi kjenner fra oppveksten, fra utdanningen, fra arbeidet og fritiden. Vår evne til å nyttegjøre oss den sosiale kapitalen vil fortelle noe om hvilken posisjon man har og hvor mye man selv bidrar. I finansverdenen vil kontaktnettet kunne være veldig viktig for hva man kan få til, hvilken opplysninger man handler ut fra osv. I en familie vil f.eks. utgifter kunne holdes nede ved å bytte tjenester, la oss si at man bidrar til å hjelpe hverandre. Dette vil også være verdifullt, kostnadsbesparende men også øke den sosiale omgangen og øke integrasjonen eller felleskapsfølelsen.

 

Hvem kjenner ikke en elektriker eller snekker som har hjulpet litt til uten å ta noe for det..? Eller ga bort noe eller hjalp noen vi kjenner? Dette, økonomisk kapital, sosial kapital og økonomisk kapital er en del av de vaner vi har, altså våre adferdsmønstre, måter å tenke på og våre smaksmønstre (Bourdieu kaller dette for "habitus"). Det er også verdifullt, og en type "kapital" som kan utveksles på en solidarisk og venskapelig måte uten det tallfestes på noen måter. Den sosiale kapitalen er kort og godt styrken på våre relasjoner til andre.

 

Men det er også en tendens til at jo mer penger og verdier en gruppe innehar, desto større er behovet for å skille seg fra andre, slik som i telemarksgruppa, som jeg nevnte noen avsnitt lengre opp -når "alle" har Norrøna så kjøper man Arcteryx i stedet. En måte å gjøre dette på er jo å gjøre adgangen til det sosiale nettverket vanskelig, og ha et forbruk som mange andre ikke kan holde tritt med. Og gjennom forbruk. Man handler dyrere ting og har sosial omgang på steder der andre ikke lett slipper inn, f.eks. i en golf-klubb som har lang venteliste og i tilleg er kostbar å være medlem av.

 

Man kan kjøpe seg inn i dyre bostedsområder, kjøpe enda dyrere biler, større båter, eget fly og man kan handle sine klær hos en anerkjent og dyr skredder i London der man oppfatter Armani og Gucci som "banalt" og lavstatus. Dit sender man også skjortene sine for å få påsydd nye snipper. Det kan være mange symbolske uttrykk her, der noe blir "avvik" i forhold til det som er tradisjonelt innen rikmannskulturen: noe er jålete der også, og oppfattes som dårlig smak selv om det er kostbart. I mange tradisjonelle velstående familier utvises ofte en viss diskresjon i måten symboler fremvises: man har dem på en diskre måte, man flasher ikke. Det blir utrykk for vulgaritet. På samme måte som når folk er veldig opptatt av å demonstrere for andre hva ting kostet.

 

For de som har giddet å lese alt dette og fortsatt følger med, så kanskje de begynner å skjønne dette med klasser, eller sosial lagdeling, hvem vi er og hvem vi prøver å være. Det er mange måter å gjøre "karriere" på i samfunnet, om man skal tolke begrepet vidt. Karriere betyr "løpebane", og trenger ikke være "yrkeskarriere". Mange har nok fulgt med på TV på "reality" serier som paradise hotel, luksusfellen, hells kitchen osv. Men felles for dem alle er den underliggende sosiale konkurransen. Alle vil opp og frem. Man kan bruke utseende med kropp og klær og "pynt", man kan forsøke å utdanne seg og å skaffe seg posisjon gjennom utvelgelse, og man kan prøve å fremvise en status man til slutt ikke klarer å følge opp i mangelen på penger. Noen er født inn i familier som er bemidlet, noe som kan være med på å gi dem en "flying start" her i livet. En stor del av økonomiske verdier folk får, er f.eks. gjennom arv, og ikke bare gjennom arbeid og inntekt.

 

På sett og vis finner man de samme tendensene i skoleklassene rundt om med gruppe inndeling der litt av det samme gjør seg gjeldende. Penger, gir gjerne statusmesige uttrykk gjennom klær og dingser. Det er et uttrykk som sier at den som har mest når han eller hun dør, vinner..! Hva gjør dem som ikke klarer å henge med på det, da? Jo, i følge sosiologer slik som Bourdieu kan man ta noen grep gjennom sin sosiale- og kulturelle kaptital. Man kan bli venner med noen man mener har høy status, og kvitte seg med dem som ikke har det. Man blir opptatt av å ha en bestemt type oppførsel, og opptrer kanskje korrigerende på andre for å markere avstand.

 

Man kan begynne å gå i dyre klær, og kjøpe iPhone... Poenget er at i mangelen på å ha masse penger til å forbruke, så forsterker man sin posisjon gjennom å passe på hva man konsumerer. OK, så har jeg ikke råd til kjøpe ni Armani bukser, men jeg har i hvert fall to! -og iPhone måtte jeg spare til i flere månder, men jeg har en, og det har ikke du! Og vi har hus på Holmenkollen (men nesten ikke råd til møbler, for det må vi spare oss til). Man forsterker holdningene sine og hvordan man opptrer, og passer på å kjøpe de "riktige" tingene.

 

Der befinner nok de fleste av oss egentlig seg. Hvis det er pappas og mammas lommebok som virker å være bunnløse, så er det neppe fordi de er uuttømmelige for penger, men heller for de har eller tar seg råd til å la barna sine å ha et høyt forbruk. For mange blir dette et problem senere når de skal klare seg selv økonomisk, og det er også noe man kan se på TV i f.eks. luksusfellen. Det er lett å dra et kredittkort når man ikke har penger, men vil ha iPhone...

 

Og når det er snakk om hva som aksepteres av adferd, holdninger, klær og forbruk, så finnes det som nevnt gjerne klær og koder til det meste hos de fleste. Når en skoleklasse skal på tur i fjell og utmark, får man ofte se hvem som er godt bekostet og utstyrt. Barn fra bygder og friluftsfamilier har gjerne tingene mer eller mindre i orden og er vant å bruke det -noe som ofte får de andre til å se ut som de er en fisk på land. De mangler denne formen for "kapital" og kunnskap.

 

Man ser også i jaktmiljøer og innen ulike friluftsmiljøer at det er utstyr som er mer status enn annet, og det henger også litt sammen med pris og kvalitet. Eller blant de som er opptatt av sykler. Gå på et skikkelig treningsstudio, der man finner personer med ambisjoner innen kropp og fysikk. Er man dårlig trent, eller jålete på en feil måte, blir man raskt sett rart på. Begynn i en kampsportklubb, og du får et belte som forteller deg hvor du er i systemet, og du må kvalifisere deg for en ny status gjennom trening. Er du grafittikunstner med talent, får du positiv oppmerksomhet, er du kun tagger så er du ikke så anerkjent utenfor gruppa og kan få mye negativ kritikk.

 

I noen systemer er ulikheter mer formaliserte enn andre med bestemte muligheter og kontrakter, mens i noen miljøer må du opparbeide deg "stjerner" i andres øyne for å bevise din verdi, mens i andre så holder det kanskje å "kjenne de rette folka" og ha penger til å ha tilsvarende forbruk. Noen ganger kan noe så enkelt som å ha moped, eller tilgang på en fet hjemmekino være det som gjør en populær. Eller at "alle" guttene synes du er den peneste i klassen... Det gir gjerne noen fordeler, som andre igjen kan mislike avhengig av hvordan nyttegjør seg akkurat det.

 

Men tilbake til bygd og by, og underklassen der vi har bønder... Litt historisk: bønder har tradisjonelt tilhørt de landeiende. De hadde høy sosial posisjon, og leide gjerne ut jord til andre (leiebønder som gjerne kalles leiglendinger ol.) og lokalt var de innflytelsesrike. I dag hører man gjerne om subsidier og kan få en oppfatning av at de nesten ikke klarer seg økonomisk. Det er nok ganske feil. De som ikke klarer seg legger ned. De som klarer seg øker gjerne størelsen på driften. Og mange bønder har investert i gårdene sine for mange millioner i traktorer, bygg, materiell og annet. De har gjerne ordentlige biler, kraftige snøskutere, flotte hus, ofte hytter, de råeste mobiltelefonene og skikkelige sko..!

 

Om klærne, så kan vel si at de kler seg etter det som er mest praktisk i arbeidshverdagen, eller i finstas når de må. De er ikke noe i veien med Gucci, men høyhælte sko er ikke så praktisk i fjøsen..! Her er kanskje toppmodellen til Norrøna i Gore Tex til over 5000,- pr. plagg og Felleskjøpets kjeledresser meget godt egnet. Og bønder har definitivt ofte en del penger mellom fingrene, siden mange av dem har inntekter gjennom ulike deler av driften. Det som er problemet, er at det er en tidkrevende jobb, der man må være tilgjengelig og følge rutinene i løpet av dagen og året. Det er ikke gode muligheter for hverken egenmelding eller sykemelding.

 

Det finnes ingen lov som sier at man ikke kan gå kledt som man vil. Men det finnes lover som bestemmer at du skal ha klær på..! Du kan gå med hijab om du vil, eller skaut som det ble kalt her i landet for noen år tilbake. Det finnes mange som bruker akkurat de klærne de vil, uten å ha noe ønske om å bli oppfattet som noe spesielt annet enn at de følger med i moten og vil være moderne. Eller av frykt for å ikke gli inn. Eller kort og godt de kler seg som "de andre". På bygda, så vel som i byen.

 

Hvis man blir sett på som rar i Gucci klær på bygda, blir man da sett på som rar i Gore-Tex jakke fra Norrøna i byen? Det vil alltid være sammenhenger der kleskoden og akseptert oppførsel vil gjøre seg gjeldende, slik som i bryllupp, til fest, på treningsstudioet, eller i skogen. Eller på stranda. Og det vil alltid være dem som behersker dette bedre enn andre. Tenåringer er f.eks. i sterke forhandlinger om å beherske klær og koder, og dette er en fase av oppveksten der mye prøves ut før man blir voksen og mer etablert. Og det vil også være steder der rekkevidden av mange statussymboler ikke gjør seg spesielt gjeldende, selv om det finnes en bevissthet rundt dem og at de finnes. Hva som er status er både avhengig av økonomi, og ikke minst hvilke referanserammer man har, jamførende eksempelet med Am-Car klubben og kunstmiljøet. Uansett om det å gå på operaen er "finere" enn å gå på Am-Car klubbens utstilling, er det på mange måter at interesse og referanse gruppe med på å styre hva man foretrekker.

 

Om verden slik vi kjenner den opphører og eksistere av en eller annen grunn, så vil pengene våre raskt kunne bli verdiløse, bankkortet et meningsløst symbol i plast, og strømmen og internett borte. Mange vil ikke en gang ha muligheten til å varme opp boligene sine. Men bøndene vil fortsatt ha jorda si, med dyr og vekster. De vil trolig havne på topp igjen statusmessig fordi vi alle er avhengige av maten de produserer, og fyringsveden de tar ut av skogen sin til oppvarming. Det høres kanskje merkelig ut, men da det Roma medsitt romerske imperium i sin tid brøt sammen, opphørte pengenes verdi (kun sølvet kunne være ettertraktet) ble det å ha land og jord den viktigste verdien -bare gjennom den og gjennom fiske kunne man skaffe seg mat. Og over tid oppstod middelalderen, med sin jordeiende adel som dominerte samfunnet i rundt 1000 år og mesteparten av handelen gikk gjennom å bytte varer og produkter, ikke gjennom en ting kalt penger...

 

 

Mvh. Bjørn

 

 

 

EDIT: skrivefeil, mindre tekstendringer og bedre avsnitt

Endret 12. juni 2009 av bjornh

[gjgjgjtytyty]

.

Endret 6. mars 2013 av Espennt

[fkm]

Et meget godt skrevet innlegg Bjørn! Det er alltid hyggelig med noen som har god kunnskap på et område, og ikke er uvillige til å dele det med andre. Jeg har dog en mistanke om at mesteparten av posten din kommer til å gå trådstarter hus forbi.

[Din_Laban]

Takk! Det tror jeg nok også at det gjør. Men noen leser det nok, og oppdager at det går an å se ting fra ulike vinkler.

[toy_man]

Heisann

Driver en forskning på skolen og lurer på om deres meninger om dette.

 

F.eks

 

Synes dere det er galt at en fra bygda og som har blitt oppvokst i en bondegård i underklassen går med fullt ut skreddersydd Armani dress eller bare klær fra Gucci til vanlig?

 

I områder som oslo vest og andre byer er dette mer "vanlig" og akseptert til en viss grad av de fleste.

 

De fra bygda vil sikkert se rart på han med bare dyre designer klær, han tilhører ikke en sånn klasse men i andres øyne prøver hardt å bli en i overklassen. Hva er deres synspunkter? Bør han få lov til det eller blir det galt?

 

Nå vil jeg bare si at bjornh har skrevet det veldig bra og du bør lese det."thumps up bjornh"

 

Men mener du virkelig at en fra "bygda" er underklasse? Det er så utrolig teit å si. For alt du vet kan en familie fra "bygda" ha mer velstand enn en familie fra storbyen.

 

Folk ser forskjellig på penge bruken. Noen synes det er greit å bruke mye penger på klær mens andre synes det er greit å bruke mye på bil (eller andre hobbyer)

 

Så nei jeg synes ikke det er galt. Folk kan selv bestemme hva de vil gå med. Det henger mye sammen med hva slags folk du har rundt deg.

 

Og dropp ordet klasse, vi lever i 2009.