Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

nytt tilbud, eller forsøk på forhandling


Anbefalte innlegg

Jeg fikk i dag utdelt en oppgave som i mine øyne ser ganske enkel ut, men jeg regner med at det er ett eller annet jeg ikke ser som jeg tekte kanskje noen her kunne hjlpe meg med

 

oppgaven lyder som følger(for de som gidder å lese hele):

 

Selma Sivertsen drev butikk i Storbygd. Hun var etterhvert blitt nærmere 60 år og ønsket å legge ned butikken og selge forretningsgården.

 

Naboen hennes, kåre nilsen, hadde flere ganger uttrykt ønsket om å få kjøpe eiendommen. Derfor sendte hun dette skriftlige tilbudet til Kåre Nilsen:

 

 

 

selma Sivertsen

Storbygd, 20.01.96

 

Kåre Nilsen

Storbygd

 

Vedrørende salg av forretningseiendom

 

jeg kan med dette tilby deg min forretningseiendom for kr 500 000. kr 300 000 betales kontant. Tilbudet gjelder i 10 dager.

 

Selma Sivertsen

 

 

Kåre Nilsen ble svært begeistret for tilbudet. Han syntes heller ikke prisen var urimelig. Kåre hadde imidlertid problemer med å framskaffe kontantbeløpet på så kort varsel. 23. januar skrev han derfor til Selma Sivertsen:

 

 

 

Kåre Nilsen

Storbygd, 23.01.96

 

Selma Sivertsen

Storbygd

 

Vedrørende tilbud om kjøp av forretningseiendom

 

jeg er villig til å betale kr 500 000 dersom kontantbeløpet reduseres til 200 000. la meg få høre hva du har å si til dette, så kan vi komme tilbake til saken.

 

Kåre Nilsen

 

 

 

Selma mottok brevet 24. januar. Samme dag hadde direktøren i den raskt ekspanderende lavpriskjeden BEB (Billigere enn billigst) vært i kontakt med Selma Sivertsen. Han hadde tilfeldigvis fått høre at hun hadde planer om å selge forretningsbygget. Lavpriskjeden ønsket å etablere seg i Storbygd. Selma Sivertsen var svært interessert i å selge til lavpriskjeden. 25. januar inngikk hun avtalen om salg av forretningsgården for kr 600 000. kjøpssummen skulle betales kontant.

 

Etter at avtalen va inngått, underettet hun umiddelbart Kåre Nilsen om forhåldet. Kåre Nilsen ble meget forbauset og aksepterte straks Selma Sivertsens tilbud om kjøp av forretningseiendomen for kroner 500 000, hvorav kr 300 000 kontant. Kåre Nilsen hevdet at det var en bindende avtale mellom dem. Det var derfor Selma Sivertsens problem å ordne opp med lavpriskjeden. Selma Sivertsen hevdet på sin side at hennes tilbud til Nilsen var bortfalt på grunn av hans brev av 23.01.96

 

drøft konflikten mellom Selma Sivertsen og Kåre Nilsen.

 

noen synspunkter på hva jeg burde vektlegge?

takker på forhånd for svar

Endret av robotrond
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er en klassisk oppgave som kan løses ved hjelp av avtaleloven alene.

 

Det du bør se "straight off the bat" er at Kåres aksept ikke er en "ren" aksept. Det du må drøfte er hvorvidt hans brev skal regnes som avslag på tilbud og fremsettelse av nytt tilbud (som fritar Selma fra sin forpliktelse) eller som forsøk på å forhandle (som ikke fritar Selma).

 

Oppgaven begrenser seg til ren avtalerett. Å drøfte eventuelt erstatningsansvar for Selma i forhold til Kåre eller BEB går utenfor oppgaven.

Lenke til kommentar

som jeg ser det er det et forslag om forhandling, siden det ikke er et konkret motforslag. han er jo fortsatt villig til å betale samme pris som hun først fåreslo, bare med et mindre beløp kontant. han er i god tid i forhold til fristen og Kåres ønske er bare å høre med Sivertsen om det er greit at han betaler 200 000 i stedet for 300 000.

 

det som får meg til å vippe litt er avtl. § 6: framtreder svaret som aksept, men stemmer ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nytt tilbud.

i mine øyne framtrer svaret som aksept, men siden han sier: "la meg få høre hva du har å si til dette" så anses det for meg som et forslag om forhandling.

 

jeg lurer på en ting til. siden de i oppgaveteksten sier at BEB betaler 600 000 kontant. har det noe med saken å gjøre?

Lenke til kommentar

Du er heilt på rett spor, robotrond, men eg trur du oppfattar lovteksten feil.

 

§ 6. Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.

 

Etter lovteksten vil ein aksept som ikkje stemmer med tilbodet vere eit avslag som då framstår som eit nytt tilbod. For din del blir spørsmålet om Kåre kom med eit tilbod som ikkje stemte med tilbodet.

 

Hugs at modellen for å inngå avtale eller Avtalelova byggjer på tilbod -> aksept, så eitkvart tilbod må vere betinga av ein aksept. :) Om Kåre då kjem med eit nytt tilbod har han ikkje gjeve ein aksept til Selma.

Lenke til kommentar

Hva BEB tilbyr har ingenting med konflikten mellom Kåre og Selma å gjøre; husk alltid hva oppgaven spør om.

 

Jeg heller til at dette er et forhandlingsutspill, men oppgaven kan gå begge veier. Når jeg da mener det er et forhandlingsutspill har jeg lagt vekt på at det er oppnådd enighet på vesentlige punkter (i dette tilfellet prisen), mens stridsspørsmålet ligger i selve nedbetalingsvilkårene.

 

krikkert: Her er det vel heller ikkje naudsynt å ta opp god tru-vurderinga av den aktuelle føresegna, jf. uttrykksmåten han hadde i det første brevet sitt?

 

Godtrovurdering blir litt utenfor, synes jeg...

Lenke til kommentar

Lovteksten er her klår, ein aksept som ikkje stemmer med det opprinnelege tilbodet er eit nytt tilbod. Det er greit nok at ein verdimessig har kome fram til same resultat, men ein er ikkje samde med korleis prisen skal betalast, dette ser eg på som ei reforhandling av det opprinnelge tilbodet og er difor eit nytt tilbod.

Endret av Earendil
Lenke til kommentar
jeg finner ikke noen § som sier at hvis den som har fått tilbudet prøver å stelle i stand forhandlinger, er tilbudet fortsatt gjeldende.

Dette vil i stor grad vere basert på rettspraksis om når ein har inngått ein bindande avtale, men eg trur det er utanfor læringskrava om du tek rettslære.

Endret av Earendil
Lenke til kommentar
Lovteksten er her klår, ein aksept som ikkje stemmer med det opprinnelege tilbodet er eit nytt tilbod. Det er greit nok at ein verdimessig har kome fram til same resultat, men ein er ikkje samde med korleis prisen skal betalast, dette ser eg på som ei reforhandling av det opprinnelge tilbodet og er difor eit nytt tilbod.

 

Lovteksten er klar, men lovteksten er ikke alt -- SÆRLIG ikke i avtalerett. Forhandlingsutspill har lang sedvane for å ikke regnes som aksept i den forstand § 6 henviser til.

Lenke til kommentar

Det er eg samd i, og slike problemstillingar som dette vil ofte vere kjerna i § 6. Ein må likevel hugse på at i denne situasjonen vil tilbydaren vere einsidig bunden og det difor hans intersserer som må leggast størst vekt på. Sjekk Utkast 1914 s. 31 om "handelsforhold" på dette. Veslegutt-dommen (Rt. 1956 s. 224) har gått langt i samme retning som meg. I den saka hadde "aksepten" nye vilkår for vederlaget for frakta, og Høgsterett kom fram til at dette var ein open dissens som førte til at ein bindande avtale ikkje var inngått.

Endret av Earendil
Lenke til kommentar

Nettopp, og etter det eg har forstått setjer lærebøkene i rettslære ikkje særleg høgare krav enn nettopp det som står i lovtekst og ordlyden av det. Når du sjølv vel å sei at ein skal vektlegge sedvane vil eg absolutt tørre å påsta at ein i hvert fall først bør gå til høgsterettspraksis.

Lenke til kommentar
Det er så, men fokus i en oppgave som her vil alltid være kvaliteten på drøftelsen, i og med at dette antageligvis er en VGS-oppgave vil det nok heller ikke være noe særlig i å henvise til noe mer avansert enn læreboka. :)

 

jeg tror ikke det er dumt om jeg tar med en høyesterettsavgjørelse. Earendil, har du mulighet til å sende meg en link til denne høyesterettsdommen?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...